Innholdstype

Publikasjonstype

Publikasjonsserie

Nedlastbar

Publiseringsår

Fylke

728 resultater
Denne rapport er første presentasjon av geokjemiske kart i 1:250 000-serien. Undersøkelsen ble utført som et ledd i den generelle geokjemiske kartlegging av Norge. Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:500 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0.18mm og analysert på HNO3-løselig Al,Ba,Ca,Co,Cu,Fe,K,Li,Mg,Mn,Ni,Sr,Ti,U,V og Zn.
Oppdraget gikk ut på å undersøke bergartene i nærheten av Raudalsdammen og Vassenden i forbindelse med masseuttak til fyllingsdammene ved Raudalsvann og Høydalsvann. Videre skulle det finnes brukbare filtermasser i dalen nedenfor Raudalsdammen. Tilslutt skulle det foretas en kort befaring til Sprangdalen for å vurdere noen elveavsetninger og morenerygger i forbindelse med filter- og tetningsmasser til en fyllingsdam ved Styggevann.
Jørstadmoen har blitt tilknyttet det kommunale vannverket på Hovemoen. Lillehammer kommune ønsker å sikre det gamle grunnvannsanlegget på Jørstadmoen som reservevannkilde for bebyggelsen på vestsiden av Lågen. Rapporten omhandler undersøkelser og forslag til sikringssoner.
Temakartene og beskrivelsen er i første rekke rettet mot den kommunale og fylkeskommunale oversiktsplanleggingen, og gir bl.a. informasjon om: brønner i berggrunn og løsmasser, større grunnvannsforekomster i løsmasser, sprekker og forkastninger i berggrunn og vanngiverevnen (kapasiteten) til berggrunnen. Vann i løsmasser: Det er registrert en større foreomst ved Biri, men denne har høyt jerninnhold. Vann i berggrunn: Grunnfjellsgneiser (500-2000 l/t) opptrer lengst i syd.
Hensikten med målingene var å kartlegge de kjente malmforekomster og å finne evnetuelle nye. Målingene har gitt 3 hovedanomalier: 1. Gruveanomalien. 2. En anomali beliggende 100 - 150 meter nord for gruveanomalien. Antagelig skyldes anomalien samme type mineralisering som i gruben, men er trolig fattigere. 3. En nordlig anomali som neppe skyldes økonomisk interessant mineralisering.
Rapporten er en redigert og oppdatert versjon av NGU-rapporten 1807/5, "Grusregisteret i Oppland fylke" fra 1982.
Som en del av arbeidet med Flerbrukerplanen for vassdrag i Gudbrandsdalen har NGU kartlagt og sammenstillet data vedrørende grunnvannsforekomster i løsmasser. Kartleggingen er i første rekke rettet mot den fylkeskommunale og kommunale oversiktsplanleggingen. Informasjonen på kartene kan deles i tre hovedtyper: 1) Klassifisering av løsmassenes vanngiverevne basert på geologiske kriterier. 2) Lokalisering med ref.nr.
Som en del av arbeidet med Flerbruksplanen for vassdrag i Gudbrandsdalen har NGU kartlagt og sammenstillet data vedrørende grunnvannsforekomster i løsmasser. Kartleggingen er i første rekke rettet mot den fylkeskommunale og kommunale oversiktsplanleggingen. Informasjonen på kartene kan deles i tre hovedtyper: 1) Klassifisering av løsmassenes vanngiverevne basert på geologiske kriterier. 2) Lokalisering med ref. nr.
Målingene er et ledd i regional uranprospektering. Ved målingene ble brukt et tysk scintillometer fra Gewerkscaft Brunhild GB-H, serie 1300 G, krystallstørrelse 75 x 35 mm. På banestrekningen Oslo-Bergen ble det registrert 51 radioaktive anomalier, 20 anomalier bør undersøkes nærmere. I sept. 1980 ble et sammenhengende anomaliområde mellom Finse og Hallingskeid befart. Anomaliene er knyttet til en granitt med aktivitet 200-600 i/s; gjennomsnitt 10 ppm U og 59 ppm Th.
Uttak av borplass i kambro - siluriske skiferbergarter, gjennomsatt av permiske intrusivganger, for vannforsyning til nybygg med bl.a. staller for 25 hester.
Anvisning av borplass for en bolig i vekslende mørk skifer og kalk.
Anvisning av boreplasser for grunnvannsforsyning.
Uttak av borplassering i kambriske skifre for vannforsyning. Tvilsomt om en boring vil dekke behovet.
Anvisning av boreplasser i fjell for grunnvannsforsyning til Blåkorshjemmet.
Rapporten gir en oppsummering av argumentene for å opprette det EDB-baserte Grusregisteret. Det behandler kort hvordan registeret er oppbygd og hvordan det er tenkt å virke. Deretter gis det en innføring i det metodiske arbeidsopplegget som er brukt i Oppland, og hvordan de registrerte data vil bli presentert. Bruken av Grusregisteret omtales i et eget kapittel. Til slutt er det tatt med en kort oppsummering av byggeråstoffsituasjonen i de enkelte kommunene i fylket.
Rapporten inneholder tabeller over gjennomsnittsverdier for jordkjemiske parametre i humusprøver fra skogsjord i Oppland og Buskerud fylker. Prøvene er innsamlet under Landsskogtakseringens markarbeid i periodene 1962-72 og 1984, og analysene er utført ved Landbrukets analysesenter, Ås.
Vurdering av grunnvannsforsyning til 1. Bybrua, 2. Området ved Brenna gård, 3. Ringsjøen, Snertingdal og 4. Biristrand.
Arbeidet i marken ble utført av Rolf Ingdahl, men det er ikke skrevet noen rapport over målingene. Kleberstein og serpentin fører litt magnetitt, og man ville undersøke muligheten for å påvise kleberstein ved hjelp av magnetisk kartlegging. I NGU's rapportarkiv finnes et hefte hvor det er samlet det viktigste materialet fra målingene, bl.a. en geologisk rapport av Egil Sæther.
Eksisterende borebrønn er forurenset av tarmbakterier. Ny boreplass ble tatt ut rett øst for eiendommen.
Rapporten gir generell informasjon om naturlig radioaktiv stråling og hvordan denne måles. Videre gir rapporten en forenklet informasjon om radon i bomiljø. Det praktiske opplegget for NGUs målinger av naturlig gammastråling langs vei og til hvilken tid målingene i kommunen er gjort. Tolkningskart over naturlig stråling innenfor kommunen bygger på målingene og berggrunns- geologiske kart. En vurdering av eventuelle tiltak er gjort.
Temakartene og beskrivelsen er i første rekke rettet mot den kommunale og fylkeskokmmunale oversiktsplanleggingen, og gir bl.a. informasjon om; brønner i berggrunn og løsmasser, større grunnvannsforekomster i løsmasser, sprekker og forkastninger i berggrunnen og vanngiverevnen (kapasiteten) til berg- grunnen. Vann i løsmasser: Det er ikke registrert noen større forekomster. Vann i berggrunn: Grunnfjellsgneiser og perm-intrusiver (500-2000 l/t) opptrer i syd.
Temakartene og beskrivelsen er i første rekke rettet mot den komkmunale og fylkeskommunale oversiktsplanleggingen, og gir bl.a. iinformasjon om: brønner i berggrunn og løsmasser, større grunnvannsforekomster i løsmasser, sprekker og forkastninger i berggrunn og vanngiverevnen (kapasiteten) til berggrunnen. Vann i løsmasser: Det er registrert tre større forekomster, hhv. ved Dokka, Kverndalen og Øyom. Vannkvaliteten er god.
I forbindelse med oppgradering av Galdesand vannverk, utførte NGU i september -96 georadarmålinger langs to profiler innenfor det inngjerdete området ved dagens produksjonsbrønn. Hensikten med målingene var å finne et gunstig mulig punkt for plassering av ny produksjonbrønn, samt å gi et bedre grunnlag for å beregne sikringssoner rundt vannverket. Innenfor det undersøkte området viser opptakene liten lateral variasjon. Dypet til fjell ligger jevnt på 10 - 11 m.
Som meddelt i brev av 5/3-1974 til Regionplanrådet for Valdres, påtok NGU seg å foreta en befaring av kalk-glimmerskifer ved Jevne sommeren 1974. Den undersøkte forekomst av kalk-glimmerskifer ved Jevne i Vang kommune, er tilsynelatende av liten dimensjon, og vil neppe ha råstoff nok for noen industriell virksomhet. Materialet er kleberlignende og lett å knuse, men det nedmalte produkt er for sterkt gråfarget til normalt bruk som fyllstoff.
I forbindelse med prosjektering av diverse byggeobjekter i Bægnavassdraget var det ønskelig å få bestemt overdekkets mektighet på en rekke steder. Målingene ble overalt utført etter vanlig seismisk refraksjonsmetode.
Beskrivelsen er en tematisk behandling av kvartærgeologien innen blad Slidre, som sammen med 27 tilsvarende kartblad danner grunnlaget for beskrivelsen til oversiktskart Jotunheimen, NGU nr. 374. Hovedvekten er lagt på dreneringen under siste del av avsmeltningstiden og jordartenes smeltevannsbetingede former, men det må henvises til innholdsfortegnelsen. Teksten er lagt opp slik at den skal kunne oppfattes av lesere uten særlig geologiske forkunnskaper.
En tankbil som veltet forårsaket forurensning av en brønn.
Formålet var å bestemme fjelloverflatens forløp under løsmasse i et område ved Lillehammer i forbindelse med planlegging av jernbanetunnel for NSB. Seismiske refraksjonsmålinger ble utført langs 8 profiler og resultatene er gjengitt som profiler og som et kotekart over fjelloverflaten.
Rapporten gir generell informasjon om naturlig radioaktiv stråling og hvordan denne måles. Videre gir rapporten en forenklet informasjon om radon i bomiljø. Det praktiske opplegget for NGUs målinger av naturlig gammastråling langs vei og til hvilken tid målingene i kommunen er gjort. Tolkningskart over naturlig stråling innenfor kommunen bygger på målingene og berggrunns- geologiske kart. En vurdering av eventuelle tiltak er gjort.
Vurdering av mulighetene for grunnvannsforsyning.
Vurdering av grunnvannsmuligheter og resipientforhold for utslipp av avløpsvann til grunnen i 13 planområder for turistnæringsmessig utbygging langs RV 250. Foreslått fortsatte arbeider M/ kartlegging av kildehorisonter og forsøk med infiltrasjon av avløpsvann ved Spåtind Høyfjellshotell.
This paper deals with some preliminary results concerning the chemical com- position of stream sediments in central southern Norway and the correlation to the prevalence of multiple sclerosis within the same area.
Rapporten gir generell informasjon om naturlig radioaktiv stråling og hvordan denne måles. Videre gir rapporten en forenklet informasjon om radon i bomiljø, og det praktiske opplegget for NGUs målinger av naturlig gammastråling langs vie og til hvilken tid målingene i kommunen er gjort. Tolkningskart over naturlig stråling innenfor kommunen bygger på målingene og berggrunns- geologiske kart. En vurdering av eventuelle tiltak er gjort.
I forbindelse med en undersøkelse av hvor egnet bark er som prøvetakingsmedium i geokjemisk prospektering (NGU-rapport 86.013) ble det samlet inn bakgrunnsprøver langs riksveien på vestsiden av Mjøsa. Disse inneholder mere bly enn bark samler inn over en blyglansførende kvartsitt i Nøssmarka, Snertingdal. Dette kan tyde på forurensning av barkeprøvene fra bileksos. I så fall er bark et egnet prøvemedium for å påvise blyforurensning fra bileksos.
Anvisning av tre borelokaliteter i Flågranitt, Hedalen. Ved ett av stedene er det mislykket boring til 130 m.
Det er tatt ut en serie områder hvor det kan være aktuelt med nærmere undersøkelser for å vurdere muligheter for å deponere slam fra Gran kommune. Det er aktuelt å lete etter tette løsmasser med betydelig mektighet. I de fleste deler av kommunen har en bare ubetydelige løsmasser over fjell. Undersøkelsen har omfattet største deler av kartblad Gran, og tilgrensende deler av Eina og Sperillen.
Rapporten gir en beskrivelse av boring med tidsstudier med NGUs nyanskaffede løsmasseborrigg (BORRO'S POLHYDRILL) på den sydligste delen av Hovemoen nord for Lillehammer. Det ble boret tilsammen 101 meter vesentlig i grusførende sand, men også i silt/leire og morene, fordelt på 16 m. ren sondering (krysskjærkrone) og 85 meter med moreneprøvetaker. Resultatet av boringen er tilfredsstillende og den munner ut i et tid-bordypdiagram hvor prøvetettheten er lagt inn som en variabel.
Rapport vedrørende geologiske hydrogeologiske forhold i Korgen-Hovemoen området, herunder forslag til klausuleringsområder og nedsettelse av nye grunnvannsbrønner.
For prosjektering av en brønn for Ødegården skulle fjellets beliggenhet søkes bestemt ved seismiske refraksjonsmålinger på to lokaliteter. Profilene 1 og 2 ligger omtrent rett nedenfor husene på Ødegården, mens profilene 3 og 4 ligger like nedenfor hengebru på Aksel Blekastads eiendom. Koordinatangivelsen er usikker.
Befaringen ble foretatt i oppdrag for A/S Valdres skiferbrudd. Selskapet ønsket en redegjørelse for reservene av drivverdig skifer innen sitt område. Skiferen er en fyllittskifer. I det nordvestlige området av forekomsten, der hoveddriften har pågått, vil det på grunn av nedkroting av forekomsten og manglende gruvekart være vanske- lig å komme igang med rasjonell drift.

Sider