Innholdstype

Publikasjonstype

Publikasjonsserie

Nedlastbar

Publiseringsår

Fylke

728 resultater
In June, 1997 and July, 2000, two separate helicopter geophysical surveys were carried out - one over an area in the vicinity of Gran, and the second over an area immediately west of Hurdalsjøen. The purpose of the surveys was to provide geophysical information for improved geological mapping.
Undersøkelsene er foretatt for å gi et grunnlag for fastsettelse av erstatning til grunneierne i forbindelse med fredningen av Dokkadeltaet. Undersøkelsene viser at grusørene langs elveløpene har en kornstørrelse og kvalitet som er egnet for knusing til vegformål. Til sammen åtte elveører med et samlet volum på 280.000 m3 er kvalitetsmessig egnet til vegformål. Mulighetene for å starte uttak i dette området er imidlertid usikre.
Bekkesedimenter er samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvene er analysert på HNO3-løselig V, MN, Fe, Co, Ni, Cu, Zn, Mo, Ag, Cd og Pb. Resultatene presenteres som tabeller, frekvensfordel- inger og reduserte fotostatkopier av EDB-tegnede kart. Variasjonskoeffisi- enten for to paralellprøver på hvert prøvested presenteres som kart og diagrammer. EDB-tegnede resultatkart i ønsket målestokk kan fås ved hen- vendelse til NGU.
Undersøkelsen ble utført som et ledd i den generelle geokjemiske kartlegging av Norge. Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0.18 mm og analysert på HNO3-løselig Ag, Cd, Co, Cu, Fe, Mn, Mo, Ni, Pb, V og Zn. Analyseresultatene presenteres som tabeller, frekvensfordelinger og EDB- tegnede kart, redusert inn på A4-format.
På oppdrag fra Vågå kommune gjennomførte NGU grunnvannsundersøkelser ved Vågåmo grunnvannsanlegg høsten 1997. Hensikten var å finne egnete lokaliteter for nedsetting av nye grunnvannsbrønner til erstatning for dagens brønner som ikke er utført i rustfritt stål, og derfor har begrenset levetid. Rapporten beskriver tre prøvelokaliteter, og gir forslag til spesifikasjoner for en produksjonsbrønn ved hver av disse lokalitetene. Forventet samlet kapasitet fra de tre brønnene er ca.
Rapporten omhandler en del foreløpige resultater av korrelasjonsanalyser mellom aldersjusterte dødlighetsrater 1971 - 75 for 8 ulike hovedtyper av kreft i 43 kommuner i Buskerud og Oppland fylker og de korresponderende konsentrasjoner av HNO3-løselig Cu, Pb, Zn, Cd, Ag, Ni, Co, Fe, Mn, C, Cr, Mo og Ca i prøver av humus aske. Mellom kreft i fordøyelsesorganene og Ca er det oppnådd en korrelasjons- koeffisient på -0.48. kreft i urin- og kjønnsorganer mot Cr gir 0.44.
Etter oppdrag fra Vegkontoret i Oppland utførte NGU i jul/august 1987 under- søkelse av potensielle uttaksområder for pukk i kommunene Lillehammer, Øyer, Gausdal og Ringebu. Målsettingen var å finne bergarter egnet som tilslag i slitedekker på E6. På grunn av løsmassemektigheter i hoveddalene er det vanskelig å finne gode uttakssteder nær hovedveiene. Det er tatt 5 typeprøver, og analysene viser at kvartsittene i området har de beste mekaniske egenskaper til veiformål.
Lesja kommune ønsker å vurdere mulighetene for grunnvannsuttak fra elveviftene ved Lora og Grøna, og NGU er derfor blitt forespurt om å utføre noen rekognoserende georadarmålinger i de to områdene for å få indikasjoner på variasjoner i sammensetning og mektighet av løsmasseavsetningene. Ut fra dette ønskes anbefalinger om hvor oppfølgende grunnvannsundersøkelser bør konsentreres.
Etter anmodning fra firmaet A/S Smedstad & Sætre, Kvam i Gudbrandsdalen, ble det foretatt en befaring i Klefstadlykkja talkgruver torsdag 7/11-1968. Hensikten med befaringen var å stikke ut retningen til en ny skråsynk. Ifølge tidligere undersøkelser er serpentinkroppen ved Klefstadlykkja fiskeformet med den minste aksen NØ-SV og den største aksen NV-SØ med et svakt fall mot NV.
Aktive og overveiende uorganiske bekkesedimenter, innsamlet fra 1356 lokali- teter i Oppland, Hedmark og Østfold er analysert på V, Mn, Fe, Co, Ni, Cu, Zn og Pb. Prøvetakings- og analysefeil er bestemt. Aritmetisk gjennomsnitt for de nu- meriske verdier for den relative prøvetakingsfeil er: V 20,8 %, Mn 25,0 %, Fe 13,5 %, Co 16,0 %, Ni 19,8 %, Cu 18,0 %, Zn 14,3 % og Pb 16,3 %.
Temakartene og beskrivelsen er i første rekke rettet mot den kommunale og fylkeskommunale oversiktsplanleggingen, og gir bl.a. informasjon om : Brønner i berggrunn og løsmasse, større grunnvannsforekomster i løsmasser, sprekker og forkastninger i berggrunnen og berggrunnens vanngiverevne. Vann i løsmasser: En sonderboring antyder muligheter for større grunnvannsuttak ved Elvetangen, Grymyr. Vann i berggrunn: Grunnfjellsgneiser (500-2.000 l/t) opptrer i vest og nord.
I forbindelse med helikoptermålinger over Nord-Gudbrandsdalen i 1979 ble to områder i Dovre kommune prøvemålt med helikopter EM og -mag. Områdene er tidligere delvis dekket med bakkegeofysikk og flymålinger, og formålet med prøvemålinger fra helikopter var å sammenlikne resultatene fra de forskjellige geofysiske måletyper. Det ble målt svært grovt med ca.
I brev av 24 mars 1977 fra Søndre Land kommune, Oppland, ble NGU anmodet om å befare diverse kalkområder ved Lien. Hensikten med befaringen var å vurdere mulighetene for uttak av jordbrukskalk. Kalksteinen ligger i et sterkt overdekket område med få og spredte blot- ninger. Kalksteinen (ortocerkalk) stikker opp som lave Ø-V-gående koller, fyllitt. Analysene viser at anvendelsen i dag er begrenset til jordbruks- formål.
Rapporten omfatter en kvantitativ og kvalitativ undersøkelse av en del talk- forekomster i de ovenfornevnte fylker. Kvantitativ bestemmelse er foretatt ved hjelp av røntgendiffraktometri (XRD) og modalanalyse. I tillegg er det utført mikrosondeanalyser og kjemiske analyser på en del prøver.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har fått i oppdrag å vurdere mengde og kvalitet på sand- og grusforekomsten innenfor Smådalen naturreservat i Vang kommune. Morenemateriale er den dominerende jordarten innfenfor reservatet, men det finnes også breelvavsetninger i form av eskere og terrasser. Berggrunnen gjør at spesielt morenematerialet har et høyt innhold av svake, skifrige bergarter. I breelvavsetningene er bergartssammensetningen gunstigere med tanke på bruk til vegformål.
Vurdering av mulige brønnskader i forbindelse med veiarbeider.
Som en del av undersøkelsene under Nord-Gudbrandalsprogrammet utførte under- tegnede geofysisk, geokjemisk og geologisk kartlegging av anomalier framkommet ved regional bekkesedimentprøvetaking og ved geofysiske målinger fra heli- kopter. I denne rapporten beskrives oppfølgingsundersøkelsene og resultatene av disse. Videre presenteres endel mulige tolkninger av anomalier som ikke er definitivt oppklart.
Utgangspunktet for undersøkelsen var en jernhattdannelse synlig i en grop i morenedekket, og et tykt lag av forvitringsmaterialer (jernoker) som dekker en del av terrenget nedenfor gropen. Da det ikke kunne ses bort fra muligheten av at jernhattdannelsen og jernokeren har tilknytning til større kisfore- komster, var oppgaven i første omgang å undersøke et ca. 800 x 1 200 meter stort område over og omkring utgangspunktet. Det ble utført el.magn.kond. målinger (Turam) ut fra to kabelanlegg.
På oppdrag fra Nord-Gudbrandsdalsprogrammet utførte NGU i 1981 og 1982 geo- logiske og geofysiske undersøkelser ved Dragå skjerp, Dovre kommune i Oppland. Hensikten med undersøkelsene var å kartlegge størrelsen av en kjent kisfore- komst samt kartlegge mulighetene for funn av nye forekomster. Kissonen som er blottet i Dragå skjerp har begrenset størrelse og anses ikke økonomisk interessant.
Målingene er en fortsettelse av undersøkelsene i 1970, kfr. NGU Rapport nr. 965 A/Del 2. Det ble utført kombinerte potensialmålinger på vanlig måte. Målingene i 1970 hadde vist at disse målemetodene var egnet til å påvise blymineraliserte soner. Ved målingene ble det påvist flere interessante anomalier.
Vurdering av grunnvannsmuligheter til vannforsyning for Borden Kjemi.
Det ble utført IP- , ledningsevne- og selvpotensialmålinger. Målearbeidet kan deles i 3 deler: a. Bakkemålinger i et ca. 3 x 1 km stort område. b. Borhullsmålinger i diamantborhull nr. 3 i det samme område. c. Laboratoriemålinger av IP-effekt, ledningsevne, porøsitet og egenvekt av kjernen fra borhullene i Ringsjøområdet. Hensikten med målingene var å undersøke om disse målemetodene er egnet for å påvise blymineraliseringene i Snertingdal.
Rapporten gir forslag til hydrogeologiske undersøkelser for opprusting og klausulering av grunnvannsanleggene på Fossbergom, Leirmo, Galdesand, Hamrom og Garmo. Rapporten skisserer også fremdrift og økonomi for undersøkelsene. Forut for rapporten ble det avholdt møter og foretatt befaringer av vannverk- ene. Videre ble andre mulige lokaliseringer for vannverket på Fossbergom vurdert.
Rapporten bygger på en tidligere undersøkelse (NGU-rapport 863) der hen- sikten var å stikke ut retningen til en ny skråsynk. Etterfølgende diamant- boringer gav bedre informasjon om feltets geologi. Dette resulterte i at A/S Smedstad & Sætre nå vil forskyve hele skråsynken noe lenger mot sydøst og samtidig gjøre mindre forandringer på skråsynkens fall. Skråsynkens dagåpning skal ligge ved koordinatene X=3979, Y=950, 841m.o.h. Fallet skal være 33 grader på de første 40m.
Undersøkelsen ble utført som et ledd i den generelle geokjemiske kartlegging av Norge. Bekkesedimentene ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 00 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0,18 mm og analysert på HN=3-løselig Ag, Cd, Co, Cu, Fe, Mn, Ni, Pb, V og Zn. Analyse- resultatene presenteres som tabeller, frekvensfordelinger og EDB-tegnede kart, redusert inn på A4-format.
Nord - Aurdal kommune har utarbeidet reguleringsplan for grusforekomster beliggende i Vestringsbygd øst. I forbindelse med etablering av grusregisteret ble deler av området detaljert kartlagt. Det er laget et mektighetskart over sand -og grusforekomsten på grunnlag av kartleggingen og foreliggende seismiske undersøkelser. Av totalt anslått volum 2,3 mill. m3 er det ca. 1,2 mill. m3 uttagbart. Kvaliteten er vekslende men relativt god, sammenlignet med øvrige forekomster i Valdresregionen.
I samarbeid med Vegkontoret i Oppland utførte NGU i 1989 undersøkelser av mulige pukkforekomster i kommunene Østre- og Vestre Toten, Søndre Land, Gran, Lunner og Jevnaker. Målet var å finne bergarter som tilfredstiller de gitte krav til vegmaterialer med hovedvekt på slitesterke bergarter. 7 lokaliteter er prøvetatt og analysert (tynnslip, sprøhet, flisighet og abrasjon) for bedømmelse av de mekaniske egenskapene. En av lokalitetene anbefales nærmere undersøkt.
I forbindelse med grunnvannsundersøkelser på Høvringen er det utført en rekke geofysiske målinger på bakken og i brønner. Målingene var et ledd i NGUs kompetanseoppbygging på grunnvann i fjell. VLF- og refraksjonsseismisk profilering ga ikke anomalier som kunne tilskrives noen oppsprekking. Elektriske målinger (profilering og sondering) viste imidlertid anomalier som kunne tilskrives en generell oppsprekking av berg- grunnen. Bakkemålingene ble bekreftet av elektriske målinger i brønner.
Gravity studies have previously indicated a deep root zone (16 kmthick) below the outcropping pyroxene-granulites of the Jotun Nappe Complex in Norway. Combined interpretation of gravity and aeromagnetic data give re- sults that contradict these earlier gravity interpretations. The Jotun Nappe Complex is inferred to be less than 6 km thick at the deepests part, and the thickness changes abruptly across the Lærdal-Gjende fault which is clearly reflected in the magnetic and gravity maps.
Temakartene og beskrivelsen er i første rekke rettet mot den kommunale og fylkeskommunale oversiktsplanleggingen, og gir bl.a. informasjon om: - brønner i berggrunn og løsmasser, større grunnvannsforekomster i løsmasser, sprekker og forkastninger i berggrunn og vanngiverevnen (kapasiteten) til berggrunnen. Vann i løsmasser: Det er påvist to større forekomster, hhv. ved Begna Bruk/ Buvasselva og Ospholt i Hedalen.
Temakartene og beskrivelsen er i første rekke rettet mot den kommunale og fylkeskommunale oversiktsplanleggingen, og gir bl.a. informasjon om: brønner i berggrunn og løsmasser, større grunnvannsforekomster i løsmasser, sprekker og forkastninger i berggrunnen og vanngiverevnen (kapasiteten) til berggrunnen. Vann i løsmasser: Det er ikke registrert noen større forekomster. Vann i berggrunn: Grunnfjellsgneiser (500-2000 l/t) opptrer i syd og vest.
Med det store vannbehovet frarådes boring i skiferen. Boreplass tatt ut i rombeporfyrgang, alternativt diabasgang.
Temakartene og beskrivelsen er i første rekke rettet mot den kommunale og fylkeskommunale oversiktsplanleggingen, og gir bl.a. informasjon om: brønner i berggrunn og løsmasser, større grunnvannsforekomster i løsmasser, sprekker og forkastninger i berggrunnen og vanngiverevnen (kapasiteten) til berg- grunnen. Vann i løsmasser: Det er påvist en større forekomst ved Lundmoen. Vann- kvaliteten er god. Vann i berggrunn: Grunnfjellsgneiser (500-2000 l/t) opptrer i sydøst, og nordover forbi Bruflat.
Dette arbeid er et resultat av det samarbeid som ble inngått i 1970 mellom Veglaboratoriet og Oppland vegkontor som den ene part, og Geologisk institutt, avd.B ved Universitetet i Bergen som den andre. Prosjektet har vært en del av de kvartærgeologiske undersøkelser som Geologisk institutt, avd.B, ved Ole Fr. Bergersen, har drevet i Gudbrandsdalen i årene 1970 - 76.
Som en del av arbeidet med Flerbruksplanen for vassdrag i Gudbrandsdalen har NGU kartlagt og sammenstillet data vedrørende grunnvannsforekomster i løsmasser. Kartleggingen er i første rekke rettet mot den fylkeskommunale og kommunale oversiktsplanleggingen. Informasjonen på kartene kan deles i tre hovedtyper: 1) Klassifisering av løsmassenes vanngiverende basert på geologiske kriterier. 2) Lokalisering med ref.nr.
Radiometriske bilmålinger er utført på 7 kartblad. Av disse er 2 kartblad ferdigmålt. Det ble registrert 85 anomalier, hvorav 14 sterke. De fleste anomaliene (80) ligger på kartbladene Dokka og Bruflot. Samtlige radioaktive anomalier ligger i alunskifre. Prøve fra en av ano- maliene, Kjinset, inneholder 325 ppm U. På kartbladene Gjøvik, Dokka og Bruflat ble geokjemiske anomalier på uran fulgt opp. Bekkesedimentanomaliene på uran kan tilbakeføres til alunskifre nær prøve- takingsstedet.
Rapporten omhandler resultatene fra geofysiske målinger fra helikopter over et område i Nord-Gudbrandsdalen begrenset av tettstedene Dombås - Vågå - Sjoa. Det ble utført både magnetiske- , elektromagnetiske og radiometriske målinger. Området som ble målt dekker ca. 1 100 km2, og det ble fløyet 2 200 km profil. Flyhøyde og profilavstand var henholdsvis 200 fot og 500 meter.
De seismiske målingene er utført i forbindelse med undersøkelse av kleber- forekomster i Nord-Gudbrandsdalen. Hovedformålet var å bestemme løsmasse- tykkelsen, men seismiske hastighetsvariasjoner i fjellgrunnen var også av interesse. Målingene som omfatter 10 profiler på i alt 3.84 km, er fordelt på tre lokaliteter. Ved Klefstadlykkja i Fron er løsmassetykkelsen for det meste mindre enn 3 m med største tykkelse på 8 m.

Sider