Innholdstype

Publikasjonstype

Publikasjonsserie

Nedlastbar

Publiseringsår

Fylke

729 resultater
Geokjemiske data fra NGU's blyprosjekt korreleres med prevalense data for multiple sclerose. Denne forberedende undersøkelsen synes å indikere at: -kompleks geologi gjør det nødvendig å inndele de geokjemiske data i små homogene underområder -de medisinske data må inndeles i mindre enheter enn herreder -metallinnhold i de ulike geologiske formasjoner bør bedømmes -det kan være ønskelig med supplerende prøvetaking.
Det ble i 1980 og -81 tatt i alt 814 tyngdeobservasjoner på Hjerkinn og 104 observasjoner ved Sivilvangen. Undersøkelsen ble utført i forbindelse med malmleting og kartlegging av geologiske strukturer. Bougueranomalikart er tegnet for Hjerkinn-området. Flere interessante anomalidrag er påvist. Videre tolking av materialet vil skje etter den geologiske feltsesongen i 1982. Ved Sivilvangen ga mineralisert sone ingen tyngdeanomali.
NGU har i samarbeid med Oppland fylkeskommune startet et prosjekt med kommune- vis oppdatering og ajourføring av Grus- og Pukkdatabasen i fylket. For å imøte- komme et økende behov for grunnlagsdata innen planlegging og forvaltning, er det samtidig fortsatt en vurdering av hvor viktig de enkelte forekomstene er for bruk som byggeråstoff. I rapporten og tilhørende kart er dataene lagt til rette for bruk i kommuneplanens arealdel.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har på oppdrag fra Statens Forurensnings- tilsyn (SFT) foretatt en kartlegging av deponert spesialavfall i avfalls- fyllinger og av områder med forurenset grunn. Kartleggingen er gjennomført fylkesvis med NGU som prosjektansvarlig. I Oppland fylke er kartleggingen utført av Berdal Strømme a.s. De registrerte lokalitetene er klassifisert i fem rangeringsgrupper etter behov for videre undersøkelser og tiltak.
Vurdering av grunnvannsforhold/grunnvannsforsyning og avløpsforhold for planlagte turistsentra/hytteutbygging i Fåberg Vestfjell.
Rapporten presenterer tilgjengelige geologiske data i Ringebu kommune for bruk i kommuneplanens arealdel. Rapporten omhandler temaene byggeråstoff, grunnvann i løsmasser, verneverdige kvartærgeologiske forekomster og geologisk interessante lokaliteter. Hvert tema er presentert på temakart, og konklusjonene fra disse er sammenstilt på kart i målestokk 1:50 000. Innenfor de ulike temaer er detaljer skilt ut og vist i stor målestokk.
I Skrukkelia området er det, med utgangspunkt i bekkesedimentanomalier påvist to større områder med molybdenglans-mineraliseringer av porphyry type. Aurtjern mineraliseringen ligger i gneiser nær kontakten til Aurtjern granitten som er en uavhenging permisk intrusjon inne i de prekambriske gneisene. Mineraliseringen er undersøkt med 7 borhull, men analyseresultatene foreligger ikke ennå. Osttjern mineraliseringen ligger 500 m sør for granitten i prekambriske bergarter.
Som et ledd i NGUs satsning på geologi i Oslo-regionen (GEOS) er det arbeidet med påvisning av dypforvitring. Arbeidet er støttet økonomisk av Statens vegvesen, Vegdirektoratet. Undersøkelsen har vist at dypforvitring finnes i Norge, og at denne kan skape store problemer vedanlegg i fjell. Studier foretatt av den svenske geografen Lidmar-Bergström viser at denne dypforvitringen finnes på Østlandet, langs Sørlandskysten opp til Jæren og i deler av Trøndelag.
Undersøkelsesboringer utført i forbindelse med plassering av en ny rørbrønn i løsavsetningene ved Mjøsa, for mulig å unngå jerninnholdet som gjør seg gjeldende ved nåværende brønn.
Undersøkelsen ble utført som et ledd i den generelle geokjemiske kartlegging av Norge. Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 00 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0,18 mm og analysert på HNO3-løselig Pb, Zn, Ni, Co, Cu, Mn, Fe, Ag, V og Cd. Analyse- resultatene presenteres som tabeller, frekvensfordelinger og EDB-tegnede kart, redusert inn på A4-format.
Undersøkelsen ble utført som et ledd i den generelle geokjemiske kartlegging av Norge. Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 00 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0,18 mm og analysert på HNO3-løselig Pb, Zn, Ni, Co, Cu, Mn, Fe, Ag, V og Cd. Analyse- resultatene presenteres som tabeller, frekvensfordelinger og EDb-tegnede kart, redusert inn på A4-format.
Antall profilkilometer 14100. Profilavstand 1000 meter. Flyhøyde 1000 fot over terrenget. Oppdraget inngår som del av den flymagnetiske kartplan for Norge. Målingene utført 1974. Prosjektleder H. Håbrekke.
En rekke bekkesedimentanomalier på bl.a molybden på Romeriksåsene var grunnlag for oppfølging. 6 områder fra Nittedal til Grua er undersøkt. Av seks undersøkte anomale områder førte to til funn av molybdenmineraliseringer, de fire andre må trolig tilskrives andre kjemisk/fysiske årsaker. Ingen av de to mineraliseringene som er funnet har økonomisk interesse. I tillegg er bergarter og omvandlingsfenomener i og rundt Øyungengranitten beskrevet.
Overdekkets tykkelse skulle bestemmes i et område på sydsiden av elven Skamåni. Målingene ble utført etter vanlig seismisk refraksjonsmetode.
De undersøkte områdene består vesentlig av eokambriske og kambrosiluriske bergarter. I enkelte områder er det grunnfjellsbergarter. De eneste stedene med aktivitet av betydning er områdene med alunskifer. Høyeste analyseresultat på uran og thorium er henholdsvis 182 ppm og 32 ppm. Undersøkelsene er et ledd i oppfølging av de geokjemiske undersøkelsene langs fjellkjederanden.
Flere undersøkelser har vist høye gullverdier i nærheten av fyllitter under Jotundekket. Av den grunn ble det i 1991 og 1992 tatt tilsammen 287 prøver av jord, flomsedimenter og berggrunn i Oppland fylke og Aurland i Sogn og Fjordane fylke. Prøvene ble analysert på Au, As, Sb, Bi, Ge, Se, Te og S. Det ble også undersøkt hvordan analyseverdiene påvirkes av ulik prøvepreparing.
I slutten av uke 15 1996 ble NGU Rapport 95.161 utgangspunkt for medieoppslag ang. radon i grunnvann. Medieforkuseringen toppet seg med innslag i både radio og tv fredag 12.april. Flere av medieoppslagene hadde en litt uheldig vinkling i og med at det ikke ble skilt mellom grunnvann i løsmasser og i fjell. NGU har tidligere anslått at ca 550 000 nordmenn, eller 13 prosent av befolkningen har grunnvann som drikkevannskilde.
Undersøkelsesboringer som ble utført på Gautåas grusvifte mot Folla i forbindelse med en eventuell grunnvannsforsyning til et utbyggingsområde for forsvaret ved Hageseter på Hjerkinn viste gode resultater. Det er anbefalt anlagt en prøvebrønn som pumpes over en periode på ca. 6 måneder som dekker tidsrommet mars - august, for avklaring av vannkvalitet, kapasitet og sikring av forekomsten. Oppgitt vannbehov er ca. 15m3/time.
Radiometriske bilmålinger er utført i kyststrøkene mellom Fosen i Trøndelag og Nordfjord i sogn og Fjordane fylke. Det ble målt på 65 kartblad, hvorav 28 kartblad ble ferdigmålt. Det ble registrert 79 anomalier, hvorav en meget sterk anomali. Det er ingen grunn til nærmere oppfølging av anomaliene.
Lom vannverk forsyner kommunesenteret Fossbergom fra to grunnvannsbrønner ved Grov. Det har lenge hersket en viss usikkerhet mht. vannverkets beliggenhet nær kirkegården. Etter møte og befaring med deltakere fra Lom kommune, Berdal Strømme og NGU i juli '96, ble det enighet om at NGU under "Program for vann- forsyning" skulle bidra med hydrogeologiske undersøkelser og rådgivning i forbindelse med evt.
Undersøkelsen ble utført som et ledd i den generelle geokjemiske kartlegging av Norge. Bekkesedimentene ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0,18 mm og analysert på HNO3-løselig Ag, Cd, Co, Cu, Fe, Mn, Ni, Pb, V og Zn. Analyse- resultatene presenteres som tabeller, frekvensfordelinger og EDB-tegnede kart, redusert inn på A4-format.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har i perioden 6. - 17.august 1997 foretatt georadarmålinger og undersøkelsesboringer i løsmasser for Uppnose vannverk. Vannbehovet er beregnet til 11,1 l/s da det er ønskelig å ha til- gang på vann til eventuell brannslukking. Det er foretatt georadarmålinger innenfor 4 områder, mens sonderboringer og testpumpinger kun er foretatt i tre av disse områdene. Sonderboringene viser at det i samtlige undersøkte områder er sand, stein og blokk med noe grus.
Materialet til denne undersøkelsen består av aktive og uorganiske bekkesedi- menter, innsamlet fra 1356 lokaliteter i Oppland, Hedmark og Østfold. Prøvene er analysert på V, Mn, Fe, Co, Ni, Cu, Zn og Pb. Resultatkartene, fremstilt i målestokk 1:500 000, viser klare regionale mønstre. Prøvene fra Nordre Gudbrandsdal, Østerdalen og Østfold viser lavere metallinnhold enn prøvene fra Valdresdistriktet og Midtre Gudbrandsdal. Forskjellene er mest fremtredende for metallene Pb, Mn og V.
Mineralogi, hovedelementkjemi og tungmetallkonsentrasjon (Pb,Zn, Ni, Co, Cu og Ag) er bestemt i 7 subfraksjoner (-180+100, -100+80, -80+60, -60+40, -40+20 -20+10 og -10 mikron) fra en bekkesedimentprøve. Kornfordelingen har tydelig innflyteles på mineralogi og kjemi i prøven.
Tunnelen går i fylittiske bergarter med liten vanngjennomgang. Det kan ventes få brønnskader langs tunnelen, men vannstander og bakteriologiske prøver bør tas før tunnelen drives.
Vannforsyning Klokkergården boligfelt.
Det er blitt prospektert etter dagnære sulfidforekomster og kleberstein. I mindre grad har det vært lett etter nikkelmalm, krommalm, molybdenmalm og edelmetall. En rekke lokaliteter er undersøkt, og det gjenstår 8 lokali- teter der det kan gjøres videre undersøkelser. Disse medfører boringer og/eller avdekking av løsmasser. Fire av disse lokalitetene er malmindika- sjoner, fire er klebersteinsområder.
I alt 115 dagsverk ble nedlagt i felt på tungmineralvasking og blokkleting sommeren 1980. Et betydelig antall dagsverk ble deretter nedlagt på labora- torieseparering av vaskekonsentratene og den påfølgende identifikasjon av separasjonsproduktene. Totalt ble 321 prøver vasket i felten, og av disse ble 215 laboratorieseparert. Resultatet av arbeidet ble overveiende negativt i prospekteringsøyemed.
Etter oppdrag fra Folldal Verk A/S utførte NGU sommeren 1966 en geokjemisk bekkesedimentundersøkelse i et område mellom Dombås og Hjerkinn. Gjennom- føringen av undersøkelsen og de geokjemiske resultatene fra den sydvestre delen av området behandles i NGU-rapport nr. 685 A. Resultatene fra den nord- østre delen av området behandles i denne rapporten.
Sand- og grusforekomstene i Gausdal kommune er vurdert til bruk for veg- og betongformål. Forekomstene er vurdert i tre kategorier; I, II og III etter antatt viktighet som byggeråstoffressurs. Her er materialets kvalitet samt forekomstenes arealbruk, mektighet og volum tatt med. Enkelte forekomster er inndelt i God, Middels og Dårlig egnet. 46 sand- og grusforekomster og fire fjellforekomster er registrert og vurdert. De viktigste av disse er nr.
I rapporten diskuteres hvorvidt drensvann fra en veigrøft kan ha forurenset vannet i en brønn 200-300 m nedenfor veien. Konklusjonen er at slik forurensning sannsynligvis har funnet sted, men at også planeringsarbeider rundt brønnen må ta sin del av skylden for at problemene fortsatt er tilstede.
Temakartene og beskrivelsen er i første rekke rettet mot den kommunale og fylkeskommunale oversiktsplanleggingen, og gir bl.a. informasjon om: Brønner i berggrunn og løsmasse, større grunnvannsforekomster i løsmasser, sprekker og forkastninger i berggrunnen og berggrunnens vanngiverevne. Vann i løsmasser: Det kan være muligheter for å anlegge et større grunnvannsanlegg ved Harestua selv om to boringer har gitt negative indikasjoner. Videre undersøkelser anbefales.
For A/S Hafslund har NGU boret tre hull i løsmasser og fjell med Borros borrigg. Boringene ble utført i forbindelse med lokalisering av mulig tunelltrase mellom Kistefoss - Bergerfoss. Ved borhull 1 nådde en ikke ned til fjell, mens ved borhull 2 og 3 ble fjell lokalisert.
Sommeren 1982 ble det utført detaljundersøkelser på Bergermoen/Samsmoen for Jevnaker kommune. Undersøkelsene ble utført for å kartlegge om løsmassene i området kunne anvendes til byggetekniske formål. Hovedkonklusjon for disse undersøkelser er at avsetningen for en stor del består av ensgradert sand. Detaljresultatene presenteres i NGU rapport nr. 1807/11. NGU utførte samtidig, på eget initiativ, seismiske målinger på Mosmoen, øst for Randselva.
Over 80 ultramafiske bergartskropper og lokaliteter innenfor serpentin- konglomerat er undersøkt og kartlagt vesentlig med hensyn på krommalm, kobber- og nikkelsulfider, talk/kleber og olivinstein. Talk/kleber-forekomstene behandles separat i rapportene 1709 C, -H og -O. Innhold og opptreden av hovedmineraler og malmmineraler i ultramafittene ble bestemt på grunnlag av mikroskopering av over 200 slip, mikrosondeana- lyser samt kjemiske analyser på hoved- og sporelementer i 122 bergartsprøv- er.
Skiferdriften i Østre Slidre har foregått i undre del av en 40 - 50 meter mektig fyllittskifersone. Formålet med boringene var å undersøke denne sone videre. Det ble boret 3 hull av samlet lengde 276,00 meter. Borhullenes plassering fremgår av et profil som er vedlagt raporten. Det ligger flere skiferbrudd i Slidre og en har ikke fastlagt nøyere hvor det ble boret.
Det ble tatt ut 2 alternativer for plassering av en dypbrønnsboring. Bergarten i området består av en veksling mellom kvartssandslim og skifer (alunskifer).
Rapporten meddeler resultater fra geofysiske, geokjemiske og geologiske opp- følgingsundersøkelser på Sognefjellet somrene 1980 og 1981, utført i regi av Nord-Gudbrandsdalsprogrammet. Hensikten med undersøkelsene var å finne for- klaringen til Cu-anrikning i bekkesedimentprøver i randen av Jotundekket, og til Pb-anrikning i bekkesedimentprøver i metasedimenter.
Prøver av kleberstein fra Pillarguribruddet til A/S Granit på Otta er undersøkt kjemisk og mineralogisk. Analyser av 11 hoved- og 31 spor-elementer er analysert med XRF, det er analysert syreløselig CaO og MgO, karbon og svovel med forbrenningsmetode og det er målt hvithet. Det er utført mineralseparasjon med tunge vesker på en prøve. Konklusjonen er at mineralinnholdet i de tilsendte prøver er: 54-58% talk, 19-23% dolomitt, magnesitt 10-12%, magnetitt ca. 7% og kloritt ca. 3%.
In June, 1997 and July, 2000, two separate helicopter geophysical surveys were carried out - one over an area in the vicinity of Gran, and the second over an area immediately west of Hurdalsjøen. The purpose of the surveys was to provide geophysical information for improved geological mapping.

Sider