Innholdstype

Publikasjonstype

Publikasjonsserie

Nedlastbar

Publiseringsår

Fylke

725 resultater
Kalkstein med en tynn gjennomskjærende gang av rombeporfyr. 3 alternative plasseringer av et borhull ble tatt ut.
Grunnvannsforsyning til bolig Redalen. Erstatningsbrønn pga. veiarbeid.
NGU har kartlagt grunnvannsforekomster i Vang kommune. Kartleggingen er i første rekke rettet mot den kommunale og fylkeskommunale oversiktsplanlegging- en, særlig innen vannforsyningssektoren. Informasjonen på kartene kan deles inn i: 1) Avgrensning av grunnvannsforekomster i løsmasser og en klassifisering av løsmassenes vanngiverevne i GOD-MIDDELS-DÅRLIG. 2) Forekomstenes egnethet som drikkevannskilde; klassifisering ut fra dagens arealbruk, evt. arealkonflikter og forurensingsfare.
Rapporten er en beskrivelse til det kvartærgeologiske kart Otta, M 1:50 000. Kartet foreligger som håndtegnet original i farger i NGUs arkiv. Kartet er utarbeidet som grunnlag for kvartærgeologisk oversiktskart Jotunheimen, M 1:250 000, trykt som NGU nr. 374 (1982). Det foreligger i alt 28 kvartærgeologiske kart 1:50 000, som tilsammen dekker oversiktskartet i serien 1501. Feltundersøkelsene ble påbegynt i 1959 ved medarbeider Arne Tollan.
Vannforsyning til Rondablikk Høyfjellshotell.
The KONTIKI final report summarises the results from the three-year KONTIKI project (CONTInental Crust and Heat Generation In 3D) established by NGU and StatoilHydro to improve the understanding of heat flow along the Norwegian continental margin. A compilation of c. 4000 new and old geochemical data is used to produce the first map of radiogenic heat production in bedrock, covering large tracts of Norway. In general granitic rocks have higher heat production than intermediate and mafic rocks.
Flere vannutslag fra fjell i området antyder at det kan være en medvirkende årsak til meget høyt vanninnhold i en morene. Morenen er tenkt benyttet til tetningskjerne i en dam. En senking av grunnvannet i fjellet under morenen vil kunne utføres ved pumping fra borebrønner i overkant av morenen.
Et skiferbrudd på S-siden av Vågå-vatnet ble befart etter en henvendelse til NGU. Forekomsten er tidligere befart og beskrevet av bergmester Geir Strand. Som følge av for sterk oppsprekning, utilstrekkelig spaltbarhet, redusert planhet og steil lagstilling, vil en regulær drift av noen størrelse trolig bli ulønnsom i dette bruddområdet.
"Landsomfattende kartlegging av kjemisk kvalitet av grunnvann i fast fjell " er et samarbeid mellom Statens strålevern (NRPA) og Norges geologiske under- søkelse (NGU). Næringsmiddeltilsynene har stått for prøvetakingen i vannverk og hos private brønneiere og utfylling av prøvetakingsskjema.
Rapporten meddeler resultater fra magnetiske totalfeltmålinger ved Klefstad- lykkja talkgruve utført i 1979, 1980, 1982. Hensikten var å kartlegge mulig- hetene for eventuelle nye klebersteinfunn. Petrofysiske målinger på prøver fra området viser ingen klar forskjell i susceptibilitet mellom kleberstein og sideberg. Dette gjør det vanskelig å påvise områder som en med sikkerhet kan si inneholder kleberstein.
NGU Rapport nr. 817 B beskriver resultater av befaringer i Bråtådalen, ved Ottavatn og ved Heillstuguvatn. Det var tidligere utført seismiske undersøkelser i disse områdene. Forut for de seismiske målinger ved Ottavatn var det gjort fototolkninger av terrenget, jfr. NGU Rapport nr. 777 A. Se ellers rapportene nr. 817, 817 A og 817 C.
Anvisning av boreplasser for grunnvannsforsyning til skole og boligfelt.
Rapporten er en beskrivelse til de to kvartærkart M 1:50 000 Glittertinden (Veodalen) og Visdalen. Det topografiske grunnlag er de eldre gradteigskarter Veodalen og Visdalen. Beskrivelsen er en tematisk behandling av de kvartærgeologiske forhold, med vekt på de alpine storformer, og på de geologiske prosesser i høyfjellet, som frostforvitrngen og solifuksjon, samt perafrost. Et avsnitt omhandler forholdet mellom floraelementene og fjellgrunnen.
Undersøkelsene har vært av orienterende art. Man har derfor i første rekke konsentrert aktiviteten rundt de områder som etter det geologiske Norges- kartet er potensielle skiferområder, og studert bergartene i veiskjæringer. Videre er tre gamle bruddsteder undersøkt (se over). Resultater: Fyllittskiferen er sterkt foldet og uegnet for drift langs veien fra Lom til Krossbu. Kvartsittskiferen innen området er tykt- og tungtspalt- ende og ikke drivverdig der den er observert.
Grunnundersøkelser i forbindelse med grunnvannsutnyttelse til Hundorp og Vinstra fra løsmasser.
Distribution of rock fragments, grain size and chemical elements of tills in the Lake Mjøsa area, eastern NorwayBjørn A.
Rapporten behandler kleberforekomster i Nord-Gudbrandsdalen utenom områdene Åsårlia-Nysetri-Fredheimbruddet og Råsdalsfjell (rapp. 1709H) og omr. NV for Vågåmo (rapp. 1709/C). De undersøkte klebersteinforekomstene er stort sett små og av ingen eller marginal økonomisk betydning med unntak av forekomstene i Lesjehorrungane som er på flere millioner tonn. Rapporten inneholder for de fleste forekomstene detaljerte opplysninger om klebersteinens mineralsammensetning og kjemi.
Som et ledd i blyprosjektets undersøkelser 1969 er det foretatt: - Geologisk kartlegging på kartbladene Gjøvik og Dokka med beskrivelse av generelle geologiske trekk. - Undersøkelse og beskrivelse av blymineraliserte skjerp og 13 bekkesediment- anomalier. For hver anomali er det gitt en konklusjon med anbefaling om videre undersøkelser. Til slutt er det lagt fram synspunktet på de prospektetingsmetoder som er nyttet.
Deponering av septikslam ved Beitingstjernbekken anbefales forsøkt til tross for at stedets moreneavsetninger er noe grunne og har lite finstoffinnhold. Drenering av vanntilsig og kontroll av eventuelt sigevann fra fyllplassen bør utføres.
Anvisning av borested for vannforsyning til skole.
Uttalelse i forbindelse med utvidelse av idrettsplass og grusuttak som kan innvirke på grunnvannsuttaket i området, som forsyner Tretten tettsted og A/S Felleskjerningen.
De refraksjonsseismiske målingene er utført i forbindelse med undersøkelser av grunnvann i løsmasser i Oppland.Målingene omfatter 6 profiler med samlet lengde ca. 2.5 km. Løsmassemektigheten langs profilene varierer mellom 25 og 50 m vest for Lågen ved Vinstra, mellom 30 og 90 m på sydlige del av Selsmyrene nord for Otta og mellom 12 og 20 m vest for Lågen syd for Dombås. Det nordligste profilet på Selsmyrene indikerer at det kommer opp en fjellrygg sentralt i dalen.
Borested er tatt ut i middelskornet syenitt (nordmarkitt), for vannforsyning til tre husholdninger, Harestua. Mulighetene for å oppnå tilstrekkelig vann anses gode.
I forbindelse med nytt vanninntak til Skreia, var grunnvann et alternativ. Under befaring i området ble det foreslått undersøkelsesboringer i Ytre del av Lenaelvens delta i Mjøsa, og i løpet mot Skjæpsjøen fra syd.
Vurdering av skade på borebrønn p.g.a. sprengningsarbeid på RV 216.
Denne rapporten er blitt til som en del av NGUs bidrag til Berdal Strømmes prosjekt "Korgen vannverk"; en del av ENSIS -94 prosjektet i forbindelse med de Olympiske Vinterleker 1994 på Lillehammer. Rapporten lister opp all litter- aturen og datamaterialet som NGU har på Korgenområdet og det nærliggende Hove- moen-området. Et sammendrag av innholdet i hver rapport er også gitt, samt en beskrivelse av geologien og hydrogeologien i området.
Vurdering av grunnvannsforhold/grunnvannsfors. og avløpsforhold for 5 planlagte hyttesentre i Nordseterområdet, Lillehammer.
Vurdering av grunnvannsforsyning boligfelt Fluberg.
Grunnvannsanlegget som forsyner Vågåmo renses og supleres med Ytterligere to grunnvannsbrønner. Spesifikasjon gitt. Total dybde 12 m.
Det er utført georadarmålinger i 13 områder i Sel kommune, Oppland i for- bindelse med MGU-prosjektet "Kartlegging og undersøkelser av løsmassene som grunnlag for vurdering av mulighetene for grunnvannsforsyning og infiltrasjon av slam og avløpsvann i Sel kommune". Formålet med georadarmålingene var å kartlegge løsmassene for uttak av grunnvann. For området Myrmoen var hensikten med målingene å kartlegge løsmassene for å vurdere avrenningsforløp for sige- vann fra et deponi.
Rapporten beskriver pumpeforsøk og resultater i forbindelse med godkjenning og beskyttelse av Vågåmo Vannverk.
Etter forespørsel fra Teknisk etat i Lillehammer kommune har NGU undersøkt løsmassene i Sannheim - Bælaområdet på Hovemoen ved Lillehammer i forbindelse med planene om ny riksvei - E6 gjennom området. Den undersøkte delen av forekomsten inneholder ca. 1 240 000 fm3 med overveiende sand. Massene er lite egnet til veiformål dels p.g.a. lavt innhold av grove masser (grus), dels p.g.a. at sanden stedvis er noe ensgradert (åpen gradering).
I forbindelse med ny vannforsyning til Harestuaområdet, ble det sommeren 1992 anlagt en rørbrønn i løsmassene på vestsiden av Strykenvannet ved Stryken stasjon. Det har pågått prøvepumping fra september 1992 til september 1993. Uttak ca 1000 l/min. Vannanalysene er gode og stabile, og temperaturmålingene viser at det ikke skjer noen direkte "kortslutning" til avsetningen fra vass- draget.
Frie emneord: Jordforbedringsmiddel Etter anmodning fra A. Haugen, Lillehammer, har NGU utført en rekognoserende befaring av uren dolomitt i Kolodokka øst for Sjoa stasjon. Draget, som ligger i et større kompleks av sandsteiner og glimmerskifre (tilhørende Kvivoladekke), har en mektighet som i enkelte partier kan nå opp i ca. 8. Hensikten med befaringen var å lokalisere partier av dolomitten som kan egne seg for et begrenset uttak til jordbruksformål.
Omfatter vannforsyning for borebrønner i fjell til endel enkeltvannforsyning og flyplassområdet. Forholdene ikke gode. Vesentlig fyllitter med gjennomgående vannføring 0-100 1/timen.
The conglomerates of the Sel Group, Otta-Vågå area, Central Norway: an example of a terrrane-linking successionR. Bøe, B.A. Sturt, D.M.

Sider