Innholdstype

Publikasjonstype

Publikasjonsserie

Nedlastbar

Publiseringsår

Fylke

556 resultater
Undrsøkelser i forbindelse med grunnvannsforsyning på løsmasser.
Omfatter vannforsyning for borebrønner i fjell til endel enkeltvannforsyning og flyplassområdet. Forholdene ikke gode. Vesentlig fyllitter med gjennomgående vannføring 0-100 1/timen.
The KONTIKI final report summarises the results from the three-year KONTIKI project (CONTInental Crust and Heat Generation In 3D) established by NGU and StatoilHydro to improve the understanding of heat flow along the Norwegian continental margin. A compilation of c. 4000 new and old geochemical data is used to produce the first map of radiogenic heat production in bedrock, covering large tracts of Norway. In general granitic rocks have higher heat production than intermediate and mafic rocks.
Boreplasser er tatt ut i Vangsåsformasjonen. Imbrikerte lag av Vemdalssandstein med kiler av kambrisk skifer imellom. Muligheter for tilstrekkelig vann ved 2-3 boringer. Alunskifer kan gi dårlig vannkvalitet.
Et skiferbrudd på S-siden av Vågå-vatnet ble befart etter en henvendelse til NGU. Forekomsten er tidligere befart og beskrevet av bergmester Geir Strand. Som følge av for sterk oppsprekning, utilstrekkelig spaltbarhet, redusert planhet og steil lagstilling, vil en regulær drift av noen størrelse trolig bli ulønnsom i dette bruddområdet.
"Landsomfattende kartlegging av kjemisk kvalitet av grunnvann i fast fjell " er et samarbeid mellom Statens strålevern (NRPA) og Norges geologiske under- søkelse (NGU). Næringsmiddeltilsynene har stått for prøvetakingen i vannverk og hos private brønneiere og utfylling av prøvetakingsskjema.
Rapporten meddeler resultater fra magnetiske totalfeltmålinger ved Klefstad- lykkja talkgruve utført i 1979, 1980, 1982. Hensikten var å kartlegge mulig- hetene for eventuelle nye klebersteinfunn. Petrofysiske målinger på prøver fra området viser ingen klar forskjell i susceptibilitet mellom kleberstein og sideberg. Dette gjør det vanskelig å påvise områder som en med sikkerhet kan si inneholder kleberstein.
NGU Rapport nr. 817 B beskriver resultater av befaringer i Bråtådalen, ved Ottavatn og ved Heillstuguvatn. Det var tidligere utført seismiske undersøkelser i disse områdene. Forut for de seismiske målinger ved Ottavatn var det gjort fototolkninger av terrenget, jfr. NGU Rapport nr. 777 A. Se ellers rapportene nr. 817, 817 A og 817 C.
Som en del av arbeidet med Flerbruksplanen for vassdrag i Gudbrandsdalen har NGU kartlagt og sammenstillet data vedrørende grunnvannsforekomster i løsmasser. Kartleggingen er i første rekke rettet mot den fylkeskommunale og kommunale oversiktsplanleggingen. Informasjonen på kartene kan deles i tre hovedtyper: 1) Klassifisering av løsmassenes vanngiverevne basert på geologiske kriterier. 2) Lokalisering med ref.nr.
Som ledd i NGU's blyprosjekt ble bekkesedimenter samlet inn i alle bekker som lett nås fra vei. Bly inneholdet i prøvene viste anomalier på kjente fore- komster ved Kastad. I tillegg ble det funnet flere nye anomalier blant annet i Snertingdalen og ved Akksjøen vest for Randsfjorden.
På oppdrag fra Ringebu kommune har NGU utført VLF-målinger over mulige grunn- vannsførende sprekkesoner på Ringebufjellet. Hensikten med dette var å eksakt lokalisere eventuelle sprekker, og derved finne fram til best egnede lokali- teter for brønner. Aktuelle soner var på forhånd tatt ut av geolog. Det er i alt målt 11 profiler hvorav 4 ga klare anomalier som kunne tilskrives oppsprukket fjell. På grunnlag av de geofysiske målingene anbefales tre boringer.
NGU har registrert, kartlagt og sammenstilt data vedrørende grunnvanns- ressurser i fjell innen Lågens nedbørfelt i Oppland. Kartleggingen er i første rekke rettet mot kommunal og fylkeskommunal oversiktsplanlegging. I tillegg til beskrivelsen presenteres informasjonen på følgende måte: 1) Faktakart M 1:50 000 inneholder registrerte borebrønner med dyp, vannføring og løpenummer samt større sprekker og forkastninger tatt fra satelittfotografier. 2) Tolkningskart M ca.
Dokka vannverk forsyner 2500 personer og får grunnvann fra to rørbrønner i løsmasser nær Dokka elv. Torpa vannverk (på Elverum) forsyner 180 personer og får grunnvann fra tre borebrønner i fjell. De to vannverkene er ikke endelig godkjent i henhold til drikkevannsforskriften. Beskyttelse av brønnene mot forurensning er av de ting som gjenstår. Kommunen har anmodet NGU om å komme med forslag til hvordan dette kan gjøres.
Bekkesedimenter ble prøvetatt med en tetthet på 1 prøve pr. 25 km2 innenfor et område på 110.000 km2 i Trøndelag og på Østlandet (dvs. 4 390 lokaliteter). Området dekker 159 kommuner. For hver kommune ble det laget en samleprøve av alle underprøvene innenfor kommunen. Disse 159 samleprøvene ble analysert på 23 syreløselige elementer: Al, Ba, Be, Ca, Ce, Co, Cr, Cu, Fe, K, La, Li, Mg, Mn, Ni, P, Pb, Sc, Sr, Ti, V, Zn og Zr.
Avløpsinfiltrasjon i morenemasser med varierende sammensetning og sortering vurderes tillatt. Det er fare for overflateutsig av urenset kloakkvann, spesielt nedenfor en steinfylling som skjæres av infiltrasjonsgrøftene. Befaring ble foretatt på frossen mark. Videre undersøkelser bør gjøres i sommerhalvåret.
Brev: 3037/69G Boligfelt med 60 leiligheter trenger 2000 l/t. Dette anses det mulig å oppnå ved fjellboringer i åssiden ovenfor "Prestegårdsteigen", som kommunen har planlagt til formålet. Men det er vanskelig å finne optimale borestadier p.g.a. stor overdekning av morene, så sjansen for vannboring er større enn vanlig.
Rapporten omfatter grunnvannsforholdene i Vålaas deltaflater ut mot Gudbrandsdalslågen i forbindelse med klausulering/ sikring av de anlagte rørbrønnene.
Rapporten gir generell informasjon om naturlig radioaktiv stråling og hvordan denne måles. Videre gir rapporten en forenklet informasjon om radon i bomiljø. Det praktiske opplegget for NGUs målinger av naturlig gammastråling langs vei og til hvilken tid målingene i kommunen er gjort. Tolkningskart over naturlig stråling innenfor kommunen bygger på målingene og berggrunns- geologiske kart. En vurdering av eventuelle tiltak er gjort.
Det er utført georadarmålinger ved fire lokaliteter i Dovre kommune, Oppland. Formålet med undersøkelsene var å finne egnede lokaliteter for uttak av grunnvann. Ved Jora indikerer georadaropptakene 8-10 m med grovkornige avsetninger i det antatt mest gunstige området for uttak av grunnvann. I området rundt Dovre vannverk (Vigerustmoen) er det foreslått alternative brønnplasseringer nord og sør for eksisterende brønn for om mulig å opppnå bløtere grunnvann nær elva.
Radiometriske bilmålinger er utført på 18 kartblad i Nord-Oppland. Av disse er 10 kartblad ferdigmålt. Det ble registrert 46 anomalier på kartbladene, ingen sterke. I prekambriske områder ble det registrert 12 anomalier. De øvrige 34 anomalier ligger i senperkambriske og i kambrosiluriske sedimenter. I Jotunheimen eruptivbergarter ble det ikke registrert noen anomalier. Området virker lite interessant for uranprospektering.
De refraksjonsseismiske målingene er utført i forbindelse med undersøkelser av grunnvann i løsmasser i Oppland.Målingene omfatter 6 profiler med samlet lengde ca. 2.5 km. Løsmassemektigheten langs profilene varierer mellom 25 og 50 m vest for Lågen ved Vinstra, mellom 30 og 90 m på sydlige del av Selsmyrene nord for Otta og mellom 12 og 20 m vest for Lågen syd for Dombås. Det nordligste profilet på Selsmyrene indikerer at det kommer opp en fjellrygg sentralt i dalen.
Borested er tatt ut i middelskornet syenitt (nordmarkitt), for vannforsyning til tre husholdninger, Harestua. Mulighetene for å oppnå tilstrekkelig vann anses gode.
I forbindelse med nytt vanninntak til Skreia, var grunnvann et alternativ. Under befaring i området ble det foreslått undersøkelsesboringer i Ytre del av Lenaelvens delta i Mjøsa, og i løpet mot Skjæpsjøen fra syd.
Anvisning av borested for vannforsyning til skole.
Uttalelse i forbindelse med utvidelse av idrettsplass og grusuttak som kan innvirke på grunnvannsuttaket i området, som forsyner Tretten tettsted og A/S Felleskjerningen.
Rapporten omtaler innlednningsvis den vanskelige situasjonen Litra A/S og dens kunder har kommet i ved at myndighetene vil stanse grusuttak fra Lågen- deltaet. Grusens spesielle kvalitet gjør at den ikke uten videre kan erstat- tes ved åpning av andre masseuttak i distriktene. Rappporten presenterer 3 forskjellige forslag til masseuttak i Lågendeltaet vest for Storvollen og analyserer disse med tanke på konsekvenser for hydrau- liske forhold, fugleliv, botanikk, fisk og fiske samt friluftsliv.
Rapporten er en beskrivelse til de kvartærgeologiske kart Polfoss, Skjåk, Lom og Vågå, M 1:50 000. Beskrivelsen er felles til de fire karter fordi de bør sees i nøye sammenheng. Kartene er utarbeidet som grunnlag for kvartærgeologiske oversiktskart Jotunheimen M 1:250 000, trykt som NGU 374 (1982). I alt foreligger 28 slike kvartærkart i 1:50 000, som tilsammen dekker oversiktskartet i serien 1501. Feltundersøkelsen ble utført dels av Tollan, dels av Per Holmsen. I Vågå også av Per Jørgensen.
Undersøkelsesboringer i forbindelse med plassering av tre nye Ø 400 mm. rørbrønner som sammen med den første prøvebrønnen skal dekke grunnvanns- forsyningen til Lillehammer fra løsavsetningene ved Lågen.
Kartlegginga bygger på overflatevurdering av avsetningene der det ikke finnes andre data. Det er samlet inn 63 løsmasseprøver i området.
Som en del av arbeidet med Flerbruksplanen for vassdrag i Gudbrandsdalen har NGU kartlagt og sammenstillet data vedrørende grunnvannsforekomster i løsmasser. Kartleggingen er i første rekke rettet mot den fylkeskommunale og kommunale oversiktsplanleggingen. Informasjonen på kartene kan deles i tre hovedtyper: 1) Klassifisering av løsmassenes vanngiverevne basert på geologiske kriterier. 2) Lokalisering med ref.nr.
Rapporten beskriver vannstandsforholdene ved Vinstra vannverk. Vannverket har fire rørbrønner som er anlagt i Vinstraelvens delta mot hoveddalen. Rapporten gir grunnlag for sikringssonene for anlegget.
Husholdningsvann til 4-5 familier kan trolig skaffes ved en eller to brønn- boringer i ordoviciske kalk/skifer-bergarter. Mest vann vil en trolig få ved boring mot permiske gangbergarter, men gangenes beliggenhet gir fare for forurensning fra kloakk og fjøs.
Rapporten gir generell informasjon om naturlig radioaktiv stråling og hvordan denne måles. Videre gir rapporten en forenklet informasjon om radon i bomiljø. Det praktiske opplegget for NGUs målinger av naturlig gammastråling langs vei og til hvilken tid målingene i kommunen er gjort. Tolkningskart over naturlig stråling innenfor kommunen bygger på målingene og berggrunns- geologiske kart. En vurdering av eventuelle tiltak er gjort.
Rapporten behandler kleberforekomster i Nord-Gudbrandsdalen utenom områdene Åsårlia-Nysetri-Fredheimbruddet og Råsdalsfjell (rapp. 1709H) og omr. NV for Vågåmo (rapp. 1709/C). De undersøkte klebersteinforekomstene er stort sett små og av ingen eller marginal økonomisk betydning med unntak av forekomstene i Lesjehorrungane som er på flere millioner tonn. Rapporten inneholder for de fleste forekomstene detaljerte opplysninger om klebersteinens mineralsammensetning og kjemi.
Som et ledd i blyprosjektets undersøkelser 1969 er det foretatt: - Geologisk kartlegging på kartbladene Gjøvik og Dokka med beskrivelse av generelle geologiske trekk. - Undersøkelse og beskrivelse av blymineraliserte skjerp og 13 bekkesediment- anomalier. For hver anomali er det gitt en konklusjon med anbefaling om videre undersøkelser. Til slutt er det lagt fram synspunktet på de prospektetingsmetoder som er nyttet.
Deponering av septikslam ved Beitingstjernbekken anbefales forsøkt til tross for at stedets moreneavsetninger er noe grunne og har lite finstoffinnhold. Drenering av vanntilsig og kontroll av eventuelt sigevann fra fyllplassen bør utføres.
Materialet til denne undersøkelsen består av aktive og uorganiske bekkesedi- menter, innsamlet fra 1319 lokaliteter i Oppland, Hedmark og Østfold. Prøvene er analysert på Mo, Cr, Ba og Cr. Resultatkartene, fremstilt i målestokk 1:500 000, viser klare regionale mønstre, bekkesedimentene fra Valdresdistriktet viser høyere Mo-innhold enn prøvene fra Østerdalen.
Rapporten er en beskrivelse til de to kvartærkart Sikkilsdalen og Gjende. Det topografiske grunnlag for Sikkilsdalen er gradteigkartet (det eldre) Vinstri, og for Gjende det nye AMS serie M 711. Beskrivelsen er en tematisk behandling av de kvartærgeologiske forhold foretatt på en måte som ikke krever spesiell faggeologiske innsikt. Vekten er lagt på glasiasjonshistorien og avsmeltingen, samt på jordartene.
Beskrivelse av de hydrogeologiske forhold rundt brønnområdet på Langvik. Vannstandsobservasjonen og pumpeforsøk gir grunnlaget for vurdering av hvilke områder rundt brønnen som er influert når brønnen er belastet. E-6 ble lagt gjennom området. Disse undersøkelser ble gjennomført for å vurdere eventuell forurensingsfare fra E-6.
Rapporten beskriver resultatene fra undersøkelsene av geologiske forhold ved : 1. Damsted ved Rauddalsvatn. 2. Inntakssted ved Heilstuguvatn. 3. Overdekningsforholdene ved stasjonsområdet Lom. 4. Overdekningsforholdene i Murudalen.

Sider