Innholdstype

Publikasjonstype

Publikasjonsserie

Nedlastbar

Publiseringsår

Fylke

556 resultater
Trondhjemitt ved Dombås ble undersøkt med tanke på dens kvalitet som natursteinsråstoff. Bergarten er svært variabel i farge/struktur, sprekketetthet og kvalitet, og det antas at det neppe er grunnlag for videre under- søkelser/tiltak for etablering av industrielt blokksteinsuttak. Bergarten er derimot egnet for småskala uttak av grovenatursteins- produkter (murstein/kantstein) og har relativt gode pukkegenskaper.
I forbindelse med Landsskogtakseringens markarbeid i Oppland og Buskerud 1962-64 ble det systematisk innsamlet 2 065 humusprøver. Prøvene ble analysert ved Norges landbrukshøgskole på plantenyttbare næringsstoffer og ved NGU på tungmetaller og andre sporeelementer. Rapporten skisser metodene for prøve- taking, prøvebehandling og databearbeidelse, og omtaler de tidligere publi- serte resultater av undersøkelsen.
NGU har i et samarbeid med Oppland fylkeskommune startet et prosjekt med en kommunevis oppdatering og ajourføring av Grus. og Pukkdatabasen i fylket. For å imøtekomme et økende behov for grunnlagsdata innen planlegging og forvaltning, er det samtidig foretatt en vurdering av hvor viktige de enkelte forekomstene er for bruk som byggeråstoff. I rapporten og tilhørende kart er dataene lagt til rette for bruk i kommuneplanens arealdel.
Undersøkelsen ble utført som et ledd i den generelle geokjemiske kartlegging av Norge. Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter det bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0,18 mm og analysert på HNO 3- løselig Pb, Zr, Ni, Co, Cu, Mn, Fe og Ag. Analyse- resultatene presenteres som tabeller og EDB-tegnede kart med frekvensfor- delinger redusert inn på A4-format.
"Forbedrede forundersøkelser for tunneler" (ForForUT) er et samarbeidsprosjekt mellom Statens vegvesen Vegdirektoratet og Norges geologiske undersøkelse. Målet med samarbeidsprosjektet er å videreutvikle forundersøkelser slik at en med større sikkerhet kan forutsi problemer en kan møte ved tunneldriving i forskjellige geologiske miljø. Prosjektet har følgende definerte delmål: 1.
Rapporten forsøker å belyse raviner og ravinedannelse i morene og glasifluvialt materiale i Uladalen, Otta, Oppland fylke. Dette gjøres ved bruk av tidligere litteratur om emnet og resultater fra første års feltsesong. Disse resultatene er få, p.g.a. liten datamengde. De presenteres kun som et eksempel på hvordan datapresentasjon vil bli i en hovedfagrapport. Resultatene som er vist her er vage antydninger og ikke bastante konklusjoner.
Totalt 734 jordprøver ble tatt i et 100 m rutenett i 3 forskjellige områder i Skrukkelia. Prøvene er analysert på Mo, Zn, Pb og Cu og plottet på kart. Jordprøvene rundt de påviste molybdenmineraliseringer i Skrukkelia gir ano- malier for Mo og delvis for Zn. Pb og Cu gir ikke utslag. Områdene Fjellhammerbekken og Svarttjernsbekken gir anomalier som foreløpig ikke kan forklares.
Det ble tatt ut to alternativer for plassering av et borhull for supplering av grunnvannsforsyningen til Feriehjemmet.
740 bekkesedimenter ble prøvetatt med 250 meters avstand i alle bekker. Prøvene ble analysert på Cu, V, Ni, Co, Mn og Fe. Resultatkartene viser ano- malier for Cu, V, Co og Ni.
Som en del av et kartleggingsprosjekt på grunnvann i løsmasser ble det utført seismiske målinger, georadarmålinger og elektriske målinger på Selsmyra, Sel kommune, Oppland. Formålet med undersøkelsen var å kartlegge grunn og dyp stratigrafi i løsmassene for å vurdere muligheter for uttak av grunnvann. Tolkning av det refraksjonsseismiske profilet indikerer at dyp til fjell er større enn 200 m sentralt over Selsmyra. Flere refleksjoner kunne også sees på de refraksjonsseismiske opptak.
I forbindelse med omlegging av veien fikk en gammel gravet brønn redusert kapasitet. En vurdering av årsakssammenheng blir gitt.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til 6 eiendommer. Boreplasser ble tatt ut. Bergart er gneis.
Uttak av borplass for vannforsyning til enebolig. Massive gneisbergarter gjør forholdene vanskelige. Tidligere boring har vært misslykket.
Arbeid med ny vei aantas å ha forårsaket skade på 2 gravde brønner i løsmasse som stort sett består av sand og silt med enkelte grovere partier. Forslag til erstatningsboring i fjell.
I forbindelse med veiomlegging ble det klaget over at en brønn mistet vannet. Eventuell sammenheng ble vurdert.
In October 2004, a helicopter geophysical survey was carried out over Espedalen, Oppland county. This survey was an extention in both ends of a survey flown in 2003. The purpose of the surveys was to provide geophysical information for mineral exploraion.
Anvisning av rørbrønnsplassering for jordbruksvanning.
Det var ønsket å få vurdert eventuell sammenheng mellom 2 brønner, som tok vann fra samme magasin.
Vurdering av grunnvannsforhold/grunnvannsforsyning og avløpsforhold for 13 planlagte turistsentra/hyttesentra.
I forbindelse med flytting av grunnvannsinntaket for tettbebyggelsen på Kvam, er nye undersøkelser gjennomført med anbefaling om framtidig plassering på en øy i Lågen like nord for Kvam sentrum. Anlegget er bygd og tatt i bruk.
Vurdering av skade på borebrønn pga. vegsprengningsarbeid.
Grunnvannsforsyning til bolig Redalen. Erstatningsbrønn pga. veiarbeid.
Plass for dypbrønnsboring ble anvist i steiltstående kvartsitt.
Uttak av borplassering i fjell for to boliger.
Vurdering av grunnvannsmuligheter i fjell for div. steder i Søndre Land.
En tankbil som veltet forårsaket forurensning av en brønn.
Grunnvannsforekomst Otta ligger i løsmasser i en elvevifte under Otta sentrum og utgjør deler av et større grunnvannsmagasin i Gudbrandsdalen, som elvene Gudbrandsdalslågen og Ottaelva har bygd ut.
Kalkstein med en tynn gjennomskjærende gang av rombeporfyr. 3 alternative plasseringer av et borhull ble tatt ut.
Fortsatt boring i diamantborhull påbegynt juli 1964. Borhullet er påsatt på V-siden av Lågen like over brua i Fåberg og er planlagt å gi et strategrafisk snitt gjennom den eokambriske sparagmittformasjonen ned til grunnfjellsspeneplanet. Dette ble fra først av antatt å ligge på ca. 200 m.'s dyp. Boringen var planlagt av professor Steinar Skjeseth og den geologiske ledelsen og bearbeidelsen av kjernemateriale skulle utføres av geolog J. O. Englund.
Plass for dypbrønnsboring i kvartssandslim anvist.
Vurdering av vannforsyning til Buvollen, Gausdal. 4 alternativer ble vurdert. Se også brev av 12/6-78. 1. Dypbrønnsboring i fjell 2. Uttak av grunnvann i løsavsetningen ved Gausa. 3. Utbedring av eksisterende vannverk. 4. Tilknytning til Follebu vannverk.
Uttak av borplassering i kambriske skifre for vannforsyning. Tvilsomt om en boring vil dekke behovet.
Vurdering av mulighetene for grunnvannsforsyning.
To alternativer for plassering av borhull i fjell ble tatt ut.
Plass for dypbrønnsboring i gneisgranitt ble anvist.

Sider