21 resultater
Undersøkelsen ble utført som et ledd i den generelle geokjemiske kartlegging av Norge. Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 00 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0,18 mm og analysert på HNO3-løslelig Pb, Zn, Ni, Co, Cu, Mn, Fe, Ag, V og Cd. Analyseresultatene presenteres som tabeller, frekvensfordelinger og EDB- tegnede kart, redusert inn på A4-format.
Undersøkelsen ble utført som et ledd i den generelle geokjemiske kartlegging av Norge. Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0,18 mm og analysert på HNO3-løselig Pb, Zn, Ni, Co, Cu, Mn, Ag, V og Cd. Analyse- resultatene presenteres som tabeller, frekvensfordelinger og EDB-tegnede kart, redusert inn på A4-format.
Undersøkelsen ble utført som et ledd i den generelle geokjemiske kartlegging av Norge. Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei.Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0,18 mm og analysert på HNO3-løselig Pb, Zn, Ni, Co, Cu, Mn, Fe, Ag, V og Cd. Analyse- resultatene presenteres som tabeller, frekvensfordelinger og EDB-tegnede kart, redusert inn på A4-format.
Undersøkelsen ble utført som et ledd i den generelle geokjemiske kartlegging av Norge. Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 00 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0,18 mm og analysert på HNO3-løselig Pb, Zn, Ni, Co, Cu, Mn, Fe, Ag, V og Cd. Analyse- resultatene presenteres som tabeller, frekvensfordelinger og EDB-tegnede kart, redusert inn på A4-format.
Undersøkelsen ble utført som et ledd i den generelle geokjemiske kartlegging av Norge. Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 00 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0,18 mm og analysert på HNO3-løselig Pb, Zn, Ni, Co, Cu, Mn, Fe, Ag, V og Cd. Analyse- resultatene presenteres som tabeller, frekvensfordelinger og EDb-tegnede kart, redusert inn på A4-format.
I alt 115 dagsverk ble nedlagt i felt på tungmineralvasking og blokkleting sommeren 1980. Et betydelig antall dagsverk ble deretter nedlagt på labora- torieseparering av vaskekonsentratene og den påfølgende identifikasjon av separasjonsproduktene. Totalt ble 321 prøver vasket i felten, og av disse ble 215 laboratorieseparert. Resultatet av arbeidet ble overveiende negativt i prospekteringsøyemed.
Det er tatt ut en serie områder hvor det kan være aktuelt med nærmere undersøkelser for å vurdere muligheter for å deponere slam fra Gran kommune. Det er aktuelt å lete etter tette løsmasser med betydelig mektighet. I de fleste deler av kommunen har en bare ubetydelige løsmasser over fjell. Undersøkelsen har omfattet største deler av kartblad Gran, og tilgrensende deler av Eina og Sperillen.
Rapporten gir en beskrivelse av boring med tidsstudier med NGUs nyanskaffede løsmasseborrigg (BORRO'S POLHYDRILL) på den sydligste delen av Hovemoen nord for Lillehammer. Det ble boret tilsammen 101 meter vesentlig i grusførende sand, men også i silt/leire og morene, fordelt på 16 m. ren sondering (krysskjærkrone) og 85 meter med moreneprøvetaker. Resultatet av boringen er tilfredsstillende og den munner ut i et tid-bordypdiagram hvor prøvetettheten er lagt inn som en variabel.
I rapporten presenteres resultater fra 58 kornfordelingsanalyser utført på bekkesedimentprøver fra 3 regioner i Sør-Norge. Resultatene fra undersøkelsen antyder at kornfordelings mønstre synes også å influere på metallinnholdet i prøvene.
Ved Feragen, Røros ble det totalt boret 622m fordelt på 6 hull. I Skrukkelia, Hurdal/Østre Toten ble det totalt boret 606 m fordelt på 7 hull.
Vurdering av skade på borebrønn p.g.a. sprengningsarbeid på RV 216.
Etter forespørsel fra Teknisk etat i Lillehammer kommune har NGU undersøkt løsmassene i Sannheim - Bælaområdet på Hovemoen ved Lillehammer i forbindelse med planene om ny riksvei - E6 gjennom området. Den undersøkte delen av forekomsten inneholder ca. 1 240 000 fm3 med overveiende sand. Massene er lite egnet til veiformål dels p.g.a. lavt innhold av grove masser (grus), dels p.g.a. at sanden stedvis er noe ensgradert (åpen gradering).
Avløpsinfiltrasjon i morenemasser med varierende sammensetning og sortering vurderes tillatt. Det er fare for overflateutsig av urenset kloakkvann, spesielt nedenfor en steinfylling som skjæres av infiltrasjonsgrøftene. Befaring ble foretatt på frossen mark. Videre undersøkelser bør gjøres i sommerhalvåret.
Husholdningsvann til 4-5 familier kan trolig skaffes ved en eller to brønn- boringer i ordoviciske kalk/skifer-bergarter. Mest vann vil en trolig få ved boring mot permiske gangbergarter, men gangenes beliggenhet gir fare for forurensning fra kloakk og fjøs.
Deponering av septikslam ved Beitingstjernbekken anbefales forsøkt til tross for at stedets moreneavsetninger er noe grunne og har lite finstoffinnhold. Drenering av vanntilsig og kontroll av eventuelt sigevann fra fyllplassen bør utføres.
Målingene ble utført for å finne egnet sted for plassering av borpunkt. Det ble målt 3 profiler med samlet lengde 430 m. Langs sørvestsiden av elva ble ikke fjelldyp bestemt, men det må være større enn 35 m. Nordøstover fra elva avtar løsmassetykkelsen fra vel 40 m til 20 m i løpet av 150 m og 10 m ca. 200 m fra elva. Seismiske hastigheter tyder på at avsetningen vesentlig består av morenematriale.
Bakgrunnsstrålingen på Dovrebanen mellom Trondheim og Oslo varierer stort sett mellom 10 og 25 i/s på den måleskala som brukes av NGU. Syv radioaktive anomalier med styrke 115-155 i/s ble registrert på denne banestrekningen. Omlag 10 km syd for Oppdal ble det registrert en anomali på 115 i/s. Den er sannsynligvis knyttet til skyveplanet for Trondheimsdekket. Denne anomali bør undersøkes nærmere. I Øvre Drivdal og ved Kongsvoll ble det funnet fire anomalier på 125-155 i/s.
Rapporten viser resultatene av lettseismiske sonderinger og elektriske motstandsmålinger som ble utført i tilknytning til taksering av sand -og grusforekomstene på Hovemoen.
Undersøkelsen ble utført som et ledd i den generelle geokjemiske kartlegging av Norge. Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0.18 mm og analysert på HNO3-løselig Ag,Cd,Co,Cu,Fe,Mn,Mo,Ni,Pb,V og Zn. Analyse- resultatene presenteres som tabeller, frekvensfordelinger og EDB-tegnede kart, redusert til A4 - format.
Undersøkelsen ble utført som et ledd i den generelle geokjemiske kartlegging av Norge. Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0.18 mm og analysert på HNO3-løselig Ag, Cd,Co,Cu,Fe,Mn,Mo,Ni,Pb,V og Zn. Analyse- resultatene presenteres som tabeller, frekvensfordelinger og EDB-tegnede kart, redusert til A4 - format.
I tiden 31.03 - 06.04. 1981 ble det utført EM differansemålinger på Hjerkinn. Det ble lagt ut en energiseringskabel langs strøket med jording i begge ender. En jording lå fast langt øst for måleområdet. Jordingen vest for måleområdet ble variert. Jording I var plassert ca. 3 km vest for Tverrfjellet gruve, jording II ble satt i en kisstripe øst for stor-forkastningen på nivå 7 i gruva, og jording III ble satt i kompakt kismalm vest for samme forkastning på nivå 7.