12 resultater
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har foretatt forundersøkelser i forbindelse med plassering av borpunkter i fjell for Bruflat og Haugelia vannforsyningssystem. Forundersøkelsene har bestått av studier av flyfoto og geologiske kart samt befaring med måling av strøk og fall på enkeltsprekker. Ut fra forundersøkelsene er det plukket ut tre borpunkter (Bh1-3) prioritert i nummerrekkefølge der antatt største mulighet for å finne vann er i Bh.1.
Ved Frya industrifelt er det ønsket en ny grunnvannsbrønn. Undersøkelsene som ble utført høsten 1996 viser at det er mulig å anlegge en rørbrønn med en ønsket vannkapasitet på ca. 1 500 l/min (25 l/s).
Lom vannverk forsyner kommunesenteret Fossbergom fra to grunnvannsbrønner ved Grov. Det har lenge hersket en viss usikkerhet mht. vannverkets beliggenhet nær kirkegården. Etter møte og befaring med deltakere fra Lom kommune, Berdal Strømme og NGU i juli '96, ble det enighet om at NGU under "Program for vann- forsyning" skulle bidra med hydrogeologiske undersøkelser og rådgivning i forbindelse med evt.
"Landsomfattende kartlegging av kjemisk kvalitet av grunnvann i fast fjell " er et samarbeid mellom Statens strålevern (NRPA) og Norges geologiske under- søkelse (NGU). Næringsmiddeltilsynene har stått for prøvetakingen i vannverk og hos private brønneiere og utfylling av prøvetakingsskjema.
Det er utført georadarmålinger ved fire lokaliteter i Dovre kommune, Oppland. Formålet med undersøkelsene var å finne egnede lokaliteter for uttak av grunnvann. Ved Jora indikerer georadaropptakene 8-10 m med grovkornige avsetninger i det antatt mest gunstige området for uttak av grunnvann. I området rundt Dovre vannverk (Vigerustmoen) er det foreslått alternative brønnplasseringer nord og sør for eksisterende brønn for om mulig å opppnå bløtere grunnvann nær elva.
From Archaean to Proterozoic on Hardangervidda, south NorwayAnne Birkeland, Ellen M.O. Sigmond, Martin J.
NGU utførte i perioden 1995-97 grunnvannsundersøkelser i området ved Otta vannverk for å undersøke grunnvannsstrømningen i magasinet. På grunnlag av de hydrogeologiske undersøkelsene ble det for magasinet konstruert en matematisk grunnvannsstrømningsmodell. Modellen og feltdataene ble brukt til å fremstille et forslag til beskyttelses- soner (soneinndeling) rundt vannverket.
NGU har foretatt oppfølgende undersøkelser i et område ved Storula, Mysuseter. Undersøkelsene har bestått av sonderboring og rørdriving (32mm) i åtte borehull samt testpumping og innsamling av masseprøver og vannprøver til analyse ved NGU Løsmassemektigheten er begrenset og varierer fra 5,4 m i borehull 1 til 1,3 m i borehull 5. Testpumpingene viser generelt sett middels til dårlig vann- gjennomgang. Pumping gir fra 0,2 l/s tl 1,0 l/s.
Klebersteinsbruddet ved Nyseter i Sel kommune ble åpnet av AS Granitt i 1995. I denne rapporten foretas en vurdering og karakteriseing av klebersteinens kvalitet og fordeling av undertyper i bruddet. Det er spesielt lagt vekt på karakterisering basert på bergartens struktur og tekstur.
Etter flommen 1995 ønsker Sør-Fron kommune å bygge et nytt hovedvannverk med uttak av grunnvann. De tre vannverkene som nå er i drift skal opprettholdes som reservevannforsyning. Etter undersøkelsene høsten 1996 viser forholdene på Kviksøya at det er muligheter for anlegg av et vannverk her. I første omgang er det foreslått anlagt en prøvebrønn for langtidspumping.
Trondhjemitt ved Dombås ble undersøkt med tanke på dens kvalitet som natursteinsråstoff. Bergarten er svært variabel i farge/struktur, sprekketetthet og kvalitet, og det antas at det neppe er grunnlag for videre under- søkelser/tiltak for etablering av industrielt blokksteinsuttak. Bergarten er derimot egnet for småskala uttak av grovenatursteins- produkter (murstein/kantstein) og har relativt gode pukkegenskaper.