20 resultater
Flere undersøkelser har vist høye gullverdier i nærheten av fyllitter under Jotundekket. Av den grunn ble det i 1991 og 1992 tatt tilsammen 287 prøver av jord, flomsedimenter og berggrunn i Oppland fylke og Aurland i Sogn og Fjordane fylke. Prøvene ble analysert på Au, As, Sb, Bi, Ge, Se, Te og S. Det ble også undersøkt hvordan analyseverdiene påvirkes av ulik prøvepreparing.
Sand- og grusforekomstene i Gausdal kommune er vurdert til bruk for veg- og betongformål. Forekomstene er vurdert i tre kategorier; I, II og III etter antatt viktighet som byggeråstoffressurs. Her er materialets kvalitet samt forekomstenes arealbruk, mektighet og volum tatt med. Enkelte forekomster er inndelt i God, Middels og Dårlig egnet. 46 sand- og grusforekomster og fire fjellforekomster er registrert og vurdert. De viktigste av disse er nr.
Temakartene og beskrivelsen er i første rekke rettet mot den kommunale og fylkeskommunale oversiktsplanleggingen, og gir bl.a. informasjon om: Brønner i berggrunn og løsmasse, større grunnvannsforekomster i løsmasser, sprekker og forkastninger i berggrunnen og berggrunnens vanngiverevne. Vann i løsmasser: Det kan være muligheter for å anlegge et større grunnvannsanlegg ved Harestua selv om to boringer har gitt negative indikasjoner. Videre undersøkelser anbefales.
Prøver av kleberstein fra Pillarguribruddet til A/S Granit på Otta er undersøkt kjemisk og mineralogisk. Analyser av 11 hoved- og 31 spor-elementer er analysert med XRF, det er analysert syreløselig CaO og MgO, karbon og svovel med forbrenningsmetode og det er målt hvithet. Det er utført mineralseparasjon med tunge vesker på en prøve. Konklusjonen er at mineralinnholdet i de tilsendte prøver er: 54-58% talk, 19-23% dolomitt, magnesitt 10-12%, magnetitt ca. 7% og kloritt ca. 3%.
Undersøkelsene er foretatt for å gi et grunnlag for fastsettelse av erstatning til grunneierne i forbindelse med fredningen av Dokkadeltaet. Undersøkelsene viser at grusørene langs elveløpene har en kornstørrelse og kvalitet som er egnet for knusing til vegformål. Til sammen åtte elveører med et samlet volum på 280.000 m3 er kvalitetsmessig egnet til vegformål. Mulighetene for å starte uttak i dette området er imidlertid usikre.
Temakartene og beskrivelsen er i første rekke rettet mot den kommunale og fylkeskommunale oversiktsplanleggingen, og gir bl.a. informasjon om : Brønner i berggrunn og løsmasse, større grunnvannsforekomster i løsmasser, sprekker og forkastninger i berggrunnen og berggrunnens vanngiverevne. Vann i løsmasser: En sonderboring antyder muligheter for større grunnvannsuttak ved Elvetangen, Grymyr. Vann i berggrunn: Grunnfjellsgneiser (500-2.000 l/t) opptrer i vest og nord.
Undersøkelsene er utført for å gi et grunnlag for fastsettelse av erstatning til grunneierne i forbindelse med opprettelse av Totenvika naturvernområde. Innen reservatgrensen finnes det sand og grus som styrkemessig tilfredstiller kravene for bruk til vegnettet i området. De egnede massene ligger som en hud med grus og stein over mer finkornig materiale. Et volumoverslag gir ca. 132.000 m3 egnet til dette formål.
Denne rapporten er blitt til som en del av NGUs bidrag til Berdal Strømmes prosjekt "Korgen vannverk"; en del av ENSIS -94 prosjektet i forbindelse med de Olympiske Vinterleker 1994 på Lillehammer. Rapporten lister opp all litter- aturen og datamaterialet som NGU har på Korgenområdet og det nærliggende Hove- moen-området. Et sammendrag av innholdet i hver rapport er også gitt, samt en beskrivelse av geologien og hydrogeologien i området.
I forbindelse med ny vannforsyning til Harestuaområdet, ble det sommeren 1992 anlagt en rørbrønn i løsmassene på vestsiden av Strykenvannet ved Stryken stasjon. Det har pågått prøvepumping fra september 1992 til september 1993. Uttak ca 1000 l/min. Vannanalysene er gode og stabile, og temperaturmålingene viser at det ikke skjer noen direkte "kortslutning" til avsetningen fra vass- draget.
The conglomerates of the Sel Group, Otta-Vågå area, Central Norway: an example of a terrrane-linking successionR. Bøe, B.A. Sturt, D.M.
Rapporten er ment å gi et grunnlag for grunneiererstatning i forbindelse med fredningen av Lomendeltaet. Sand- og grusressursene ligger i og langs elveløpet. det er antatt et volum på 257.000 m3 grusig sand. Kvalitetsmessig er ikke massene gode nok for høyverdi- ge veg- og betongformål. Massene er tidligere brukt til seterveger og mindre, lokale veger med godt resultat. Årlig uttak fra området har vært 1000-2000 m3, med en pris til grunneieren på ca. kr 10,- pr. løse m3.
Temakartene og beskrivelsen er i første rekke rettet mot den kommunale og fylkeskommunale oversiktsplanleggingen, og gir bl.a. informasjon om: Brønner i berggrunn og løsmasse, større grunnvannsforekomster i løsmasser, spreker og forkastninger i berggrunnen og berggrunnens vanngiverevne. Vann i løsmasser: Dødisgroper på Masmoen antas best egnet for store grunnvannsuttak. Også på Brørbyodden er det relativt gunstige forhold. Elveviften ved Sløvika kan muligens benyttes til et fellesanlegg her.
Hensikten med undersøkelsen har vært å klarlegge faktorer som påvirker kjemisk forvitring av malm og sidebergarter ved norske kisforekomster. Undersøkelsen omfatter 6 norske kisgruver med 20 representative prøver fra hver forekomst. Prøvene består av tilnærmet ren kis, impregnasjoner og tilnærmet ren sidebergart. En har bestemt totalinnhold av ulike grunnstoffer, og forsøkt å simulere forvitring over kort og lang tid ved kjemiske angrep med syrer av forskjellig art og styrke.
I forbindelse med en eventuell drikkevannsproduksjon ved Heidal ysteri, har prøvepumping blitt gjennomført fra mars 1993. Pumpingen ble foretatt i en tidligere anlagt rørbrønn i elveavsetningen på Bjølstadmo, på sørsiden av Sjoa. Vannanalysene er meget gode.