31 resultater
Det er blitt prospektert etter dagnære sulfidforekomster og kleberstein. I mindre grad har det vært lett etter nikkelmalm, krommalm, molybdenmalm og edelmetall. En rekke lokaliteter er undersøkt, og det gjenstår 8 lokali- teter der det kan gjøres videre undersøkelser. Disse medfører boringer og/eller avdekking av løsmasser. Fire av disse lokalitetene er malmindika- sjoner, fire er klebersteinsområder.
Målingene er et ledd i regional uranprospektering. Ved målingene ble brukt et tysk scintillometer fra Gewerkscaft Brunhild GB-H, serie 1300 G, krystallstørrelse 75 x 35 mm. På banestrekningen Oslo-Bergen ble det registrert 51 radioaktive anomalier, 20 anomalier bør undersøkes nærmere. I sept. 1980 ble et sammenhengende anomaliområde mellom Finse og Hallingskeid befart. Anomaliene er knyttet til en granitt med aktivitet 200-600 i/s; gjennomsnitt 10 ppm U og 59 ppm Th.
Tunnel fra ca. 950 850 til ca. 938 777 Anbefalinger for å avgjøre hvorvidt tre borebrønner dreneres mot kraftverkstunnel. Videre anbefalinger for å avgjøre hvorvidt en boring til trykksjakt medfører vannutslag i terrenget, og isproblemer på gårdstun.
Rapporten er en beskrivelse til det kvartærgeologiske kart Sjodalen M 1:50 000. Kartet foreligger som fargekopi av håndtegnet original. Det er utarbeidet som grunnlag for kvartærgeologisk oversiktskart Jotunheimen M1:250 000, trykt som NGU nr. 374. Beskrivelsen er en tematisk behandling av de kvartærgeologiske forhold med hovedvekt på jordartene og isavsmeltningens deneringshistorie. I tillegg behandles den fluviale dannelsesprosess av elvegjel med jettegrytedannelsen.
Prøvemateriale til denne kartleggingen består av aktive og uorganiske bekkesedimenter, innsamlet fra 693 lokaliteter i Oppland fylke. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet (sone 32). Anlyseresultetene presenteres som edb-tegnede kart i A4-format (målestok ca. 1:1,84 mill). Alle data er lagret på magnetbånd ved NGU.
Rapporten er en beskrivelse til de to kvartærkart M 1:50 000 Glittertinden (Veodalen) og Visdalen. Det topografiske grunnlag er de eldre gradteigskarter Veodalen og Visdalen. Beskrivelsen er en tematisk behandling av de kvartærgeologiske forhold, med vekt på de alpine storformer, og på de geologiske prosesser i høyfjellet, som frostforvitrngen og solifuksjon, samt perafrost. Et avsnitt omhandler forholdet mellom floraelementene og fjellgrunnen.
Rapporten er en beskrivelse til det kvartærgeologiske kart Otta, M 1:50 000. Kartet foreligger som håndtegnet original i farger i NGUs arkiv. Kartet er utarbeidet som grunnlag for kvartærgeologisk oversiktskart Jotunheimen, M 1:250 000, trykt som NGU nr. 374 (1982). Det foreligger i alt 28 kvartærgeologiske kart 1:50 000, som tilsammen dekker oversiktskartet i serien 1501. Feltundersøkelsene ble påbegynt i 1959 ved medarbeider Arne Tollan.
En undersøkelse av grunnvann i to områder med naturlig forgiftning av bly er gjennomført i perioden 1981-1983. Blyet mobiliseres under vitring av en blyglansførende kvartsitt som er dekket med 1-2 meter tykk morene. Spørsmål vedrørende blyets konsentrasjonsnivå, kjemiske form og graden av metning m.h.p. faste blyforbindelser er drøftet basert på felt- og laboratoriedata samt teoretiske beregninger. Resultatene viser at bly-konsentrasjonen i vannprøvene varierer fra 4 til 6280 ug/L (+-10%).
Rapporten er en tematisk beskrivelse til de kvartærgeologiske kart Svatsum og Espedalen, M 1:50 000. Det topografiske grunnlag er de eldre gradteigkart, da de nye M 711-kartene ikke forelå da kartene ble rentegnet. Kvartærkartene foreligger som rentegnede originaler, utført som grunnlag for det kvartærgeologiske oversiktskart Jotunheimen M 250 000, trykt NGU nr. 374, 1982-83. Hovedvekten er lagt på dreneringshistorie og jordartene, men også andre tema er omtalt, se innholdsfortegnelsen.
Rapporten er en beskrivelse til de kvartærgeologiske kart Polfoss, Skjåk, Lom og Vågå, M 1:50 000. Beskrivelsen er felles til de fire karter fordi de bør sees i nøye sammenheng. Kartene er utarbeidet som grunnlag for kvartærgeologiske oversiktskart Jotunheimen M 1:250 000, trykt som NGU 374 (1982). I alt foreligger 28 slike kvartærkart i 1:50 000, som tilsammen dekker oversiktskartet i serien 1501. Feltundersøkelsen ble utført dels av Tollan, dels av Per Holmsen. I Vågå også av Per Jørgensen.
Rapporten meddeler resultater fra oppfølginger av tidligere undersøkelser (magnetiske totalfeltmålinger og geologiske undersøkelser rapportert i NGU rapport nr. 1709/H). Hensikten med undersøkelsene var å få bedre kjennskap til geologien og petrofysikken i området for derved å kunne anbefale aktuelle områder for boring etter kleberstein. Petrofysiske målinger har påvist en klar kontrast i susceptibilitet mellom kleberstein/serpentinkonglomerat og sideberg.
Rapporten er en beskrivelse til det kvartægeologiske kart Sygnefjell, som ble utarbeidet sammen med 27 tilsvarende kart 1:50 000 som grunnlag for kvartægeologisk oversiktskart Jotunheiemen M 1:250 000, trykt som NGU nr. 374 (1983). Beskrivelsen er en tematisk behandling av de kvartærgeologiske forhold, med særlig vekt på glasiasjonshistorien. Både kartet og beskrivelsen bygger i stor grad på T.O. Vorrens arbeider av 1970 og 1973 (se litteraturlisten). Det henvises til innholdsfortegnelsen.
Ny boreplass er tatt ut etter mislykket boring til bolig.
En undersøkelse av suspensjonstransport og sedimentasjonsprosesser i Øvre Otta. Suspendert materiale i Bøvra- og Ottavassdraget blir analysert m.h.p. konsentrasjon, kornfordeling og geokjemi. Sedimentert materiale i Ottavatn blir analysert m.h.p. kornfordeling og geokjemi. Av analyseresultatene er hittil bare konsentrasjonen av det suspenderte materiale kjent. I rapporten blir suspensjonstransporten diskutert som en funksjon av sesong, vannføring og type kilde.
Lower Ordovician graptolites from Gausdal, central Southern Norway: a reassessment of the fauna.S.
Forekomstnavn og -koordinater: Gausdal pkt. 1 656 889 Forseth pkt. 1 609 858 Rapporten omfatter grunnvannsundersøkelser ved Segalstad bru og Forseth. Beskrivelse av de enkelte områder, analyseresultater og anbefalinger med hensyn på grunnvannsforsyning.
Rapporten er en beskrivelse til de kvartærgeologiske kart Rondane og Atnsjøen M 1:50 000. Beskrivelsen er felles for disse to karter fordi de bør sees i sammenheng. Kartene er utarbeidet som grunnlag for kvartærgeologiske oversiktskart Jotunheimen, M 1:250 000 trykt som kart 1:50 000, som tilsammen dekker oversiktskart i serien 1501. Feltundersøkelsen ble hovedsaklig utført i 1975-76 og 78, men det forelå på forhånd så meget kartmateriale, særlig av J.
Kvartærkartene Øye og Vangsmjøsi (gradteig Vang) ble utarbeidet som grunnlag for kvartærgeologisk oversiktskart Jotunheimen, trykt som NGU nr. 374 i 1982. I alt 28 kartblad i 1:50 000 inngår i oversiktskartet. Kvartærkartene i M 1:50 000 foreligger bare i håndtegnet original (+fargekopier) i farger. Beskrivelsen av nærværende to blad er meget kortfattet, og sikter mot en populær fremstilling beregnet for ikke-fagfolk med interesse for mer lokale forhold enn oversiktsarbeidet kan gjengi.
Denne rapporten omfatter en undersøkelse av sedimentasjonsforløpet på deltaet i Vågåvatn. Tidligere undersøkelser tyder på at mesteparten av deltaet er bygt opp av materiale fraktet i suspensjon. Et suspensjonsdelta vil morfologisk og sedimentologisk skille seg fra andre typer delta. Det er benyttet sedimentfeller, målt strømhastighet, temperaturer og konsentrasjon av suspendert materiale for å belyse prosessene som virker inn på sedimentasjonsforløpet.
Rapporten er en kvartærgeologisk beskrivelse til de tre kartblad Ringebu, Vinstra og Skåbu, felles for disse fordi de kvartærgeologiske forhold bør ses i nøye sammenheng. Den er en tematisk behandling av de kvartærgeologiske dannelser med størst vekt på jordartene og deres egenskaper og anvendelse.
Rapporten forsøker å belyse raviner og ravinedannelse i morene og glasifluvialt materiale i Uladalen, Otta, Oppland fylke. Dette gjøres ved bruk av tidligere litteratur om emnet og resultater fra første års feltsesong. Disse resultatene er få, p.g.a. liten datamengde. De presenteres kun som et eksempel på hvordan datapresentasjon vil bli i en hovedfagrapport. Resultatene som er vist her er vage antydninger og ikke bastante konklusjoner.