27 resultater
Det ble i 1980 og -81 tatt i alt 814 tyngdeobservasjoner på Hjerkinn og 104 observasjoner ved Sivilvangen. Undersøkelsen ble utført i forbindelse med malmleting og kartlegging av geologiske strukturer. Bougueranomalikart er tegnet for Hjerkinn-området. Flere interessante anomalidrag er påvist. Videre tolking av materialet vil skje etter den geologiske feltsesongen i 1982. Ved Sivilvangen ga mineralisert sone ingen tyngdeanomali.
Tunnelen går i fylittiske bergarter med liten vanngjennomgang. Det kan ventes få brønnskader langs tunnelen, men vannstander og bakteriologiske prøver bør tas før tunnelen drives.
Vannforsyning Klokkergården boligfelt.
I rapporten diskuteres hvorvidt drensvann fra en veigrøft kan ha forurenset vannet i en brønn 200-300 m nedenfor veien. Konklusjonen er at slik forurensning sannsynligvis har funnet sted, men at også planeringsarbeider rundt brønnen må ta sin del av skylden for at problemene fortsatt er tilstede.
For A/S Hafslund har NGU boret tre hull i løsmasser og fjell med Borros borrigg. Boringene ble utført i forbindelse med lokalisering av mulig tunelltrase mellom Kistefoss - Bergerfoss. Ved borhull 1 nådde en ikke ned til fjell, mens ved borhull 2 og 3 ble fjell lokalisert.
Sommeren 1982 ble det utført detaljundersøkelser på Bergermoen/Samsmoen for Jevnaker kommune. Undersøkelsene ble utført for å kartlegge om løsmassene i området kunne anvendes til byggetekniske formål. Hovedkonklusjon for disse undersøkelser er at avsetningen for en stor del består av ensgradert sand. Detaljresultatene presenteres i NGU rapport nr. 1807/11. NGU utførte samtidig, på eget initiativ, seismiske målinger på Mosmoen, øst for Randselva.
Rapporten omfatter en kvantitativ og kvalitativ undersøkelse av en del talk- forekomster i de ovenfornevnte fylker. Kvantitativ bestemmelse er foretatt ved hjelp av røntgendiffraktometri (XRD) og modalanalyse. I tillegg er det utført mikrosondeanalyser og kjemiske analyser på en del prøver.
Nord - Aurdal kommune har utarbeidet reguleringsplan for grusforekomster beliggende i Vestringsbygd øst. I forbindelse med etablering av grusregisteret ble deler av området detaljert kartlagt. Det er laget et mektighetskart over sand -og grusforekomsten på grunnlag av kartleggingen og foreliggende seismiske undersøkelser. Av totalt anslått volum 2,3 mill. m3 er det ca. 1,2 mill. m3 uttagbart. Kvaliteten er vekslende men relativt god, sammenlignet med øvrige forekomster i Valdresregionen.
Med det store vannbehovet frarådes boring i skiferen. Boreplass tatt ut i rombeporfyrgang, alternativt diabasgang.
De seismiske målingene er utført i forbindelse med undersøkelse av kleber- forekomster i Nord-Gudbrandsdalen. Hovedformålet var å bestemme løsmasse- tykkelsen, men seismiske hastighetsvariasjoner i fjellgrunnen var også av interesse. Målingene som omfatter 10 profiler på i alt 3.84 km, er fordelt på tre lokaliteter. Ved Klefstadlykkja i Fron er løsmassetykkelsen for det meste mindre enn 3 m med største tykkelse på 8 m.
Denne rapport er første presentasjon av geokjemiske kart i 1:250 000-serien. Undersøkelsen ble utført som et ledd i den generelle geokjemiske kartlegging av Norge. Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:500 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0.18mm og analysert på HNO3-løselig Al,Ba,Ca,Co,Cu,Fe,K,Li,Mg,Mn,Ni,Sr,Ti,U,V og Zn.
Anvisning av borplass for en bolig i vekslende mørk skifer og kalk.
Rapporten gir en oppsummering av argumentene for å opprette det EDB-baserte Grusregisteret. Det behandler kort hvordan registeret er oppbygd og hvordan det er tenkt å virke. Deretter gis det en innføring i det metodiske arbeidsopplegget som er brukt i Oppland, og hvordan de registrerte data vil bli presentert. Bruken av Grusregisteret omtales i et eget kapittel. Til slutt er det tatt med en kort oppsummering av byggeråstoffsituasjonen i de enkelte kommunene i fylket.
Eksisterende borebrønn er forurenset av tarmbakterier. Ny boreplass ble tatt ut rett øst for eiendommen.
Anvisning av tre borelokaliteter i Flågranitt, Hedalen. Ved ett av stedene er det mislykket boring til 130 m.
Bygging av ny veiparasell har ødelagt gravde brønner på grensen mellom bre- elvavsetninger og moreneterreng. Forsøk på å grave nye brønner har til dels vært mislykkede. To borebrønner med grunne vanninnslag kan også være påvirket. Nye grunnvannskilder er vanskelig å finne. Tilknytning til offentlig vannverk kan vise seg å være den eneste løsningen.
Rapporten meddeler resultater fra magnetiske totalfeltmålinger ved Klefstad- lykkja talkgruve utført i 1979, 1980, 1982. Hensikten var å kartlegge mulig- hetene for eventuelle nye klebersteinfunn. Petrofysiske målinger på prøver fra området viser ingen klar forskjell i susceptibilitet mellom kleberstein og sideberg. Dette gjør det vanskelig å påvise områder som en med sikkerhet kan si inneholder kleberstein.
Bekkesedimenter ble prøvetatt med en tetthet på 1 prøve pr. 25 km2 innenfor et område på 110.000 km2 i Trøndelag og på Østlandet (dvs. 4 390 lokaliteter). Området dekker 159 kommuner. For hver kommune ble det laget en samleprøve av alle underprøvene innenfor kommunen. Disse 159 samleprøvene ble analysert på 23 syreløselige elementer: Al, Ba, Be, Ca, Ce, Co, Cr, Cu, Fe, K, La, Li, Mg, Mn, Ni, P, Pb, Sc, Sr, Ti, V, Zn og Zr.
Rapporten omfatter grunnvannsforholdene i Vålaas deltaflater ut mot Gudbrandsdalslågen i forbindelse med klausulering/ sikring av de anlagte rørbrønnene.
Eksisterende loddboring i helleskifer gir vann av dårlig kvalitet. Problemene kan helt eller delvis skyldes pumpeinstallasjonene og lite bruk av borhullet. Rensetiltak og eventuelle nye boringer er foreslått.
I forbindelse blantannet med ny trase for avløpstunnel, er de mest utsatte borebrønner langs traseen befart, og fare for ødeleggelse vurdert.
614 lokaliteter i Oppland er prøvetatt med bekkesedimenter og humus. Innholdet av HNO3-løselig Cu, Zn, Pb, Ni, Co, Fe, Mn og V i de to media er studert med hensyn på korrelasjon mellom media og i lys av høyde over havet og nordlig bredde. Den lineære korrelasjonskoeffisienten for et metall i bekkesediment og samme metall i humus varierer fra 0.19 for Co til 0.67 for Ni.
Beskrivelsen finnes på kartet.