34 resultater
I Skrukkelia området er det, med utgangspunkt i bekkesedimentanomalier påvist to større områder med molybdenglans-mineraliseringer av porphyry type. Aurtjern mineraliseringen ligger i gneiser nær kontakten til Aurtjern granitten som er en uavhenging permisk intrusjon inne i de prekambriske gneisene. Mineraliseringen er undersøkt med 7 borhull, men analyseresultatene foreligger ikke ennå. Osttjern mineraliseringen ligger 500 m sør for granitten i prekambriske bergarter.
Undersøkelsesboringer utført i forbindelse med plassering av en ny rørbrønn i løsavsetningene ved Mjøsa, for mulig å unngå jerninnholdet som gjør seg gjeldende ved nåværende brønn.
En rekke bekkesedimentanomalier på bl.a molybden på Romeriksåsene var grunnlag for oppfølging. 6 områder fra Nittedal til Grua er undersøkt. Av seks undersøkte anomale områder førte to til funn av molybdenmineraliseringer, de fire andre må trolig tilskrives andre kjemisk/fysiske årsaker. Ingen av de to mineraliseringene som er funnet har økonomisk interesse. I tillegg er bergarter og omvandlingsfenomener i og rundt Øyungengranitten beskrevet.
Undersøkelsen ble utført som et ledd i den generelle geokjemiske kartlegging av Norge. Bekkesedimentene ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0,18 mm og analysert på HNO3-løselig Ag, Cd, Co, Cu, Fe, Mn, Ni, Pb, V og Zn. Analyse- resultatene presenteres som tabeller, frekvensfordelinger og EDB-tegnede kart, redusert inn på A4-format.
I forbindelse med helikoptermålinger over Nord-Gudbrandsdalen i 1979 ble to områder i Dovre kommune prøvemålt med helikopter EM og -mag. Områdene er tidligere delvis dekket med bakkegeofysikk og flymålinger, og formålet med prøvemålinger fra helikopter var å sammenlikne resultatene fra de forskjellige geofysiske måletyper. Det ble målt svært grovt med ca.
Undersøkelsen ble utført som et ledd i den generelle geokjemiske kartlegging av Norge. Bekkesedimentene ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 00 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0,18 mm og analysert på HN=3-løselig Ag, Cd, Co, Cu, Fe, Mn, Ni, Pb, V og Zn. Analyse- resultatene presenteres som tabeller, frekvensfordelinger og EDB-tegnede kart, redusert inn på A4-format.
Rapporten omhandler resultatene fra geofysiske målinger fra helikopter over et område i Nord-Gudbrandsdalen begrenset av tettstedene Dombås - Vågå - Sjoa. Det ble utført både magnetiske- , elektromagnetiske og radiometriske målinger. Området som ble målt dekker ca. 1 100 km2, og det ble fløyet 2 200 km profil. Flyhøyde og profilavstand var henholdsvis 200 fot og 500 meter.
Uttak av borplass i kambro - siluriske skiferbergarter, gjennomsatt av permiske intrusivganger, for vannforsyning til nybygg med bl.a. staller for 25 hester.
I Skrukkelia-området ble det påvist molybdenforekomster av porphyry typen i 1978. Høsten 1979 ble det boret 7 hull på tilsammen 606,4 m i Aurtjern-området, som er den nordligste delen av mineraliseringen. I alle hull kan det påvises molybdenglans, men Mo-innholdet når maksimalt opp i 0,088%. Gjennomsnittsgehaltene for hele kjernlengden i et hull ligger alle under 0,037% Mo. Gehaltene i det undersøkte området er idag for lave til å være økonomisk interessante.
Vurdering av naturlig drenering i boligfelt. ca. 70 boliger.
Vannforsyning Biristrand skole og Smedmoen boligfelt.
Sammenfatning av tidligere undersøkelser og anlegg. Videre er angitt forslag til videre undersøkelser i forbindelse med grunnvannsforsyning fra løsavsetninger.
Sammenfatning av tidligere undersøkelser og anlegg. Videre er angitt forslag til videre undersøkelse i forbindelse med grunnvannsforsyning fra løsavsetningen.
Borebrønn for enebolig i kambro - ordoviciske bergarter gir vann med H2S- smak og -lukt. Enkle kullfiltre som monteres på vannkranene er ikke effek- tive for rensing. Alternativ borplass ble tatt ut. En må her bore mot perniske gangbergart like ved eiendommen. Det er her godt håp om å slippe kvalitetsproblemer.
Undersøkelsesboringer utført i forbindelse med plassering av en ny rør- brønn i løsavsetningene ved Mjøsa, for om mulig å unngå jernholdinnholdet som gjør seg gjeldene ved nåverende brønn.
Grunnvannsforsyning til ca. 100 pe. Det er anbefalt to alternativer. Boring eller graving.
Etter avtale med Oppland fylkeskartkontor og Oppland fylkeskommune har NGU i 1980 startet med massetaksregistreringer i Oppland. Registreringsarbeidet skal være ferdig i løpet av 1981/82. Det er tatt prøver i åpne snitt til sprøhet og flisighet og til mineralogiske og petrografiske tellinger. Det er foretatt avgrensing og mektighetsvurdering av forekomstene. Det er utført registreringer i kommunene Nordre Land, Søndre Land, Gjøvik, Vestre og Østre Toten, Gran, Jevnaker og Lunner.
Rapporten omhandler en del foreløpige resultater av korrelasjonsanalyser mellom epidemiologiske og geokjemiske data fra 60 kommuner i det sydøstlige Norge.
Vannforsyning til skolen ved boring i fjell. Boring utført med meget godt resultat.
Tverrfjellforekomsten er begrenset mot øst av en forkastning som har skåret av malmen i 350 - 400 m dyp. Det er antatt at østsiden er falt ned i forhold til vestsiden. Som ledd i arbeidet for å finne igjen malmen på østsiden, er det på gruvenivå 7 drevet en ort igjennom forkastningen. Ca. 50 m innenfor for -kastningen er det diamantboret to horisontale hull, det første 250 m i sør- sørøstlig retning, det andre 250 m i nord-nordøstlig retning. Det ble ikke påtruffet malmsoner i hullene.
Uttak av borplass i gneisbergarter for supplering av vannforsyning til boligfelt.
Vurdering av mulighetene for brønnboring i kambro - siluriske skiferberg- arter for grunnvannsforsyning til enebolig. Forholdene er dårlig egnet, og en boring ville være risikofylt.
Undersøkelsesboringer og pumpeforsøk i forbindelse med grunnvannsforsyning til Grindaheim fra løsmassene i Bergåas delta i Vangsmjøsa. Vannet er tatt i bruk, men må luftes noe p.g.a. hydrogensulfid. Enkel lufting.
Denne oversikten vil behandle løsmassene, deres dannelsesmåte og alder. Berggrunn og berggrunnsmorfologiske forhold vil bli holdt utenfor. Over- sikten vil mest befatte seg med isavsmeltningsforløpet.
Rapporten omhandler resultatene fra prøvepumpingen av grunnvannsbrønnene for det nye anlegget for tettbebyggelsen på Kvam.
Bekkesedimenter fra 1 850 lokaliteter i 60 kommuner i Sørøst-Norge er ana- lysert for 31 elementer. Resultatene er bearbeidet og korrelert med dødlig- hetstall for hjerte-karsykdommer i den enkelte kommune eller samling av nabo- kommuner. Signifikante negative korrelasjoner opptrer for dødlighet og Sr, Fe, Ti og Mg. Noe usikre negative korrelasjoner er påvist for dødlighet og Zn, Ni, P og F.
For A/S Valdres skiferbrudd er et område ved Mellene blitt geologisk kart- lagt med tanke på å finne egnete steder for start av ny skiferdrift. På grunn av liten blotningsgrad gav den geologiske undersøkelse ikke sikkert svar på graden av oppsprekking, mektighet og forurensing slik som kvartsårer o.l. Det anbefales derfor at utvalgte områder på strekningen mellom Søndre gruve og Klavadn avdekkes og etterfølges av en skånsom utsprengning og prøve- spalting.
Undersøkelsen ble utført som et ledd i den generelle geokjemiske kartlegging av Norge. Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter det bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0,18 mm og analysert på HNO3-løselig Pb, Zn, Ni, Co, Cu, Mn, Fe, Ag, V og Cd. Analyse- resultatene presenteres som tabeller og EDB-tegnede kart med frekvensfordel- inger redusert inn på A4-format.
I denne rapporten gis det resultater fra et utlutingsforsøk utført på 38 bekkesedimentprøver. Prosentandelen av det totale elementinnholdet i prøvene som går i løsning når salpetersyre benyttes som ekstraksjonsmiddel er bestemt. Salpetersyre trekker ut fra 1,2 % til 100 % av Cu-, Zn-, Pb-, Ni-, Co-, V-, Mo-, Cr-, Ba- og Sr-innholdet i de undersøkte prøvene. Forskjellene skyldes elementenes ulike opptredelsesform. 80-100% av det totale Mn-innhold går i løsning.
Undersøkelsen ble utført som et ledd i den generelle geokjemiske kartlegging av Norge. Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter det bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0,18 mm og analysert på HNO 3- løselig Pb, Zr, Ni, Co, Cu, Mn, Fe og Ag. Analyse- resultatene presenteres som tabeller og EDB-tegnede kart med frekvensfor- delinger redusert inn på A4-format.
Totalt 734 jordprøver ble tatt i et 100 m rutenett i 3 forskjellige områder i Skrukkelia. Prøvene er analysert på Mo, Zn, Pb og Cu og plottet på kart. Jordprøvene rundt de påviste molybdenmineraliseringer i Skrukkelia gir ano- malier for Mo og delvis for Zn. Pb og Cu gir ikke utslag. Områdene Fjellhammerbekken og Svarttjernsbekken gir anomalier som foreløpig ikke kan forklares.
Beskrivelsen finnes på kartet.