16 resultater
Brev: 50/71G Rapport etter befaring av mulighetene for grunnvannsforsyning til Dombås. og seismiske undersøkelser av øvre og nedre del av Joras delta.Det anbefales å undersøke nedre del av deltaet med sonderboring og testpumping.
Brev: 2311/71G Anbefaling av grunnvann fra Joradeltaet sim hovedvannkilde til Dombås, etter grunnundersøkelser og analyser v/Tidemann Klemetsrud.
Maskin nr. I kom i gang med boring 27. februar og maskinen var plassert på etasje 6. Boringen ble utført på 2 skift og mannskapet ble innkvartert i Moelvbrakker. Maskin II kom igang 25. mars og den ble også plassert på etasje 6 og senere flyttet opp på etasje 5. Boringen på denne maskinen gikk også på to skift og bormannskap ble innkvartert i NGU's Moelvbrakker som ble kjørt opp og plassert i gruveområdet. Begge maskinene var Longyear Junior med elektrisk motor og simplex vannpumper.
Det ble utført IP- , ledningsevne- og selvpotensialmålinger. Målearbeidet kan deles i 3 deler: a. Bakkemålinger i et ca. 3 x 1 km stort område. b. Borhullsmålinger i diamantborhull nr. 3 i det samme område. c. Laboratoriemålinger av IP-effekt, ledningsevne, porøsitet og egenvekt av kjernen fra borhullene i Ringsjøområdet. Hensikten med målingene var å undersøke om disse målemetodene er egnet for å påvise blymineraliseringene i Snertingdal.
Anvisning av boreplasser i fjell for grunnvannsforsyning til Blåkorshjemmet.
Vurdering av syredestruksjon på Bradalsmyra.
Vurdering av grunnvannsmuligheter i Land-Etnedal regionen.
Undersøkelsene var et ledd i Blyprosjektet. Området er sterkt overdekket og formålet med målingene var først og fremst å kartlegge ledende skifere, i håp om å bidra til bedre forståelse av de geologiske forhold i feltet. Det ble foretatt Turammålinger innen et område på 10-12 km2. Ved målingene ble det påvist ledende soner som klart angir den fremherskende strøkretning i feltet. Sonene er dels gruntliggende, dels dyptliggende.
Som ledd i NGU's blyprosjekt ble bekkesedimenter samlet inn i alle bekker som lett nås fra vei. Bly inneholdet i prøvene viste anomalier på kjente fore- komster ved Kastad. I tillegg ble det funnet flere nye anomalier blant annet i Snertingdalen og ved Akksjøen vest for Randsfjorden.
Som et ledd i Blyprosjektets undersSom et ledd i Blyprosjektets undersøkelser 1970 er det utført følgende i Ringsjøfeltet: - Geologisk kartlegging med systematisk registrering av blottninger. - Tolkning av flyfoto over Snertingdalen for å fastlegge de viktigste svak- hetssonene og gi en oversikt over løsmassefordelingen. - Diamantboring, fire hull opp til 267 m lange. - Logging av borekjerner med petrografiske undersøkelser og fastfjellgeokjemi.
Som ledd i NGU's blyprosjekt ble jordprøver innsamlet fra humuslaget og B- horisonten i stikningsnett over blymineraliseringene i Nøssmarka. Bly inn- holdet i jordprøvene gir klare anomalier nedenfor bly-mineraliseringene. Sammen med IP-resultater gir geokjemien gode holdepunkter for plassering av borhull.
I Ringsjøfeltet ble undersøkelsene sommeren 1970 lagt opp som et "team-work" mellom geologer, geofysikere og geokjemikere. Arbeidet hadde som formål både å teste forskjellige prospekteringsmetoder i felt og å undersøke mulighetene for en drivbar forekomst.
Denne kvartærgeologiske oversikt vedlagt forenklete jordartskart over Sør- Gudbrandsdalsregionen er utarbeidet for Regionalplanrådet i Sør-Gudbrands- dalen til bruk i vurderingen av den fremtidige arealdisponering.
Skiferundersøkelser på Otta, Oppland fylke
Som et ledd i Blyprosjektets undersøkelser av bly i fjellranden ble tre om- råder valgt ut for metodestudier. Et av disse var sparagmitt-området i den nordlige del av kartblad Lillehammer 1817 II. De elektromagnetiske flymålinger, utført i 1969, viste her et eiendomlig ano- malibilde med en rekke EM-anomalier på den sydlige del av kartbladet. Innenfor dette område er det foretatt følgende undersøkelser som er beskrevet i denne rapporten: - Fotogeologisk tolkning av flybilder (NGU-rapport nr.