11 resultater
Etter anmodning fra firmaet A/S Smedstad & Sætre, Kvam i Gudbrandsdalen, ble det foretatt en befaring i Klefstadlykkja talkgruver torsdag 7/11-1968. Hensikten med befaringen var å stikke ut retningen til en ny skråsynk. Ifølge tidligere undersøkelser er serpentinkroppen ved Klefstadlykkja fiskeformet med den minste aksen NØ-SV og den største aksen NV-SØ med et svakt fall mot NV.
Etter oppdrag fra A/S Folldal Verk utførte NGU sommeren 1967 geokjemiske bekkesedimentundersøkelser i ett område ved Grimsdalen og ett ved Savalen, tilsammen ca. 450 km2. Prøvene ble analysert på syreløselig cu, Ni, Zn, Pb og lettløselig Cu. Rapporten beskriver gjennomføringen og de geokjemiske resul- tatene av undersøkelsene.
Anvisning av boreplass i fjell for grunnvannsforsyning.
Undersøkelsene omfattet deler av kartbladene 1617 I, II, III, IV og 1618 I, II, III, IV. Flere kommuner er berørt. Oppgaven gikk ut på å undersøke de ingeniørgeologiske forholdene for overføringene Gjende- Øvre Sjodalsvatn, Øvre Sjodalsvatn- Sjoa og Sjoa-Tesse-Vågåvatn. I tillegg ble det utført en rekke befaringer i forbindelse med fastlegging av profiler for seismiske målinger.
Antall profilkilometer 1700. Profilavstand 500 meter. Oppdraget inngår som del av den flymagnetiske kartplan for Norge. Det ble dessuten utført elektromagnetiske og radiometriske målinger. Målingene utført 1968. Prosjektleder H. Håbrekke.
Vurdering av grunnvannsforsyning til Egstad, Skarpsno, Bybrua og Ringsjøen i Gjøvik kommune.
Elvesæter: Det ble her bare funnet enkelte lag av sterkt småfoldet kloritt- fyllittskifer. Rauhøgda: Kleberstein opptrer i tre mindre partier. Klebersteinen inneholder for mye magnesitt til at den kan brukes til produksjon av talkum. Dens variable hardhet gjør det vanskelig å peke ut større partier hvor bergartens spesifikke egenskaper er av en slik art at den kan benyttes til bygningsstein, peismateriale o.l.
Oppdraget gikk ut på å systematisere tidligere geologiske arbeider og å kompilere et geologisk kart over Jotunheimen. Arbeidet ble innledet med litteraturstudium av de hittil publiserte geologiske undersøkelser i området. Dette ble supplert med systematisk gjennomgåing av geologiske kartskisser, dagbøker og rapporter som er arkivert ved NGU, Oslo Universitet og andre steder. Resultatet av dette arbeid er plottet på oversiktkart i målestokk 1:250 000. Rapporten har en rekke bilag.
Det var en rekke brønner (gravete og borebrønner) innen et begrenset areal, og det ble for lite vann. Det var ønsket å få vurdert eventuell hydrologisk sammenheng mellom brønnene.
Oppgaven besto i å tolke flyfotos og terrenget på sydsiden av Ottavann mellom Formo bro og Lom. Hensikten med tolkningen var å finne hvor morendekket var minst på denne strekningen.
Vurdering av grunnvannsmulighetene for vannforsyning til skole, jfr. også rapport av 30.06.1970.