Innholdstype
Publikasjonstype
Publikasjonsserie
Nedlastbar
Publiseringsår
- 2021 (5) Apply 2021 filter
- 2020 (5) Apply 2020 filter
- 2019 (16) Apply 2019 filter
- 2018 (11) Apply 2018 filter
- 2017 (7) Apply 2017 filter
- 2016 (9) Apply 2016 filter
- 2015 (21) Apply 2015 filter
- 2014 (6) Apply 2014 filter
- 2013 (11) Apply 2013 filter
- 2012 (16) Apply 2012 filter
- 2011 (8) Apply 2011 filter
- 2010 (4) Apply 2010 filter
- 2009 (11) Apply 2009 filter
- 2008 (9) Apply 2008 filter
- 2007 (4) Apply 2007 filter
- 2006 (8) Apply 2006 filter
- 2005 (13) Apply 2005 filter
- 2004 (8) Apply 2004 filter
- 2003 (20) Apply 2003 filter
- 2002 (8) Apply 2002 filter
- 2001 (20) Apply 2001 filter
- 2000 (17) Apply 2000 filter
- 1999 (25) Apply 1999 filter
- 1998 (32) Apply 1998 filter
- 1997 (20) Apply 1997 filter
- 1996 (26) Apply 1996 filter
- 1995 (28) Apply 1995 filter
- 1994 (22) Apply 1994 filter
- 1993 (14) Apply 1993 filter
- 1992 (52) Apply 1992 filter
- 1991 (31) Apply 1991 filter
- 1990 (18) Apply 1990 filter
- 1989 (24) Apply 1989 filter
- 1988 (76) Apply 1988 filter
- 1987 (69) Apply 1987 filter
- 1986 (49) Apply 1986 filter
- 1985 (26) Apply 1985 filter
- 1984 (21) Apply 1984 filter
- 1983 (17) Apply 1983 filter
- 1982 (19) Apply 1982 filter
- 1981 (18) Apply 1981 filter
- 1980 (21) Apply 1980 filter
- 1979 (39) Apply 1979 filter
- 1978 (32) Apply 1978 filter
- 1977 (33) Apply 1977 filter
- 1976 (29) Apply 1976 filter
- 1975 (25) Apply 1975 filter
- 1974 (21) Apply 1974 filter
- 1973 (16) Apply 1973 filter
- 1972 (14) Apply 1972 filter
- 1971 (11) Apply 1971 filter
- 1970 (15) Apply 1970 filter
- 1969 (6) Apply 1969 filter
- 1968 (2) Apply 1968 filter
- 1967 (10) Apply 1967 filter
- 1966 (4) Apply 1966 filter
- 1965 (4) Apply 1965 filter
- 1964 (7) Apply 1964 filter
- 1963 (2) Apply 1963 filter
- 1962 (2) Apply 1962 filter
- 1961 (1) Apply 1961 filter
- 1959 (2) Apply 1959 filter
- 1958 (3) Apply 1958 filter
- 1957 (2) Apply 1957 filter
- 1955 (3) Apply 1955 filter
- 1954 (2) Apply 1954 filter
- 1952 (2) Apply 1952 filter
- 1951 (1) Apply 1951 filter
- 1948 (2) Apply 1948 filter
- 1947 (3) Apply 1947 filter
- 1945 (1) Apply 1945 filter
- 1936 (2) Apply 1936 filter
- 1929 (1) Apply 1929 filter
- 1925 (1) Apply 1925 filter
- 1924 (1) Apply 1924 filter
- 1923 (1) Apply 1923 filter
- 1915 (1) Apply 1915 filter
- 1910 (1) Apply 1910 filter
Fylke
- TRØNDELAG (7) Apply TRØNDELAG filter
- Akershus (5) Apply Akershus filter
- Aust-Agder (3) Apply Aust-Agder filter
- Buskerud (3) Apply Buskerud filter
- Finnmark (27) Apply Finnmark filter
- Hedmark (7) Apply Hedmark filter
- Hordaland (2) Apply Hordaland filter
- INNLANDET (1) Apply INNLANDET filter
- Møre og Romsdal (14) Apply Møre og Romsdal filter
- Nord-Trøndelag (35) Apply Nord-Trøndelag filter
- (-) Remove Nordland filter Nordland
- Oppland (7) Apply Oppland filter
- Oslo (1) Apply Oslo filter
- Rogaland (6) Apply Rogaland filter
- Sogn og Fjordane (12) Apply Sogn og Fjordane filter
- Sør-Trøndelag (24) Apply Sør-Trøndelag filter
- Telemark (8) Apply Telemark filter
- Troms (84) Apply Troms filter
- TRØNDELAG (16) Apply TRØNDELAG filter
- Vest-Agder (7) Apply Vest-Agder filter
- Vestfold (2) Apply Vestfold filter
- Østfold (4) Apply Østfold filter
1147 resultater
Tidligere rapporter fra forekomsten er gjennomgått og sammenstilt. Fore- komstene ble undersøkt med UV-lampe med henblikk på Wolframmineralisering. Det ble ikke funnet spor av fluoriserende mineraler i forekomsten. Det foreslås at kvartsgangen ved Rundhaugen prøvetas systematisk for edel metallanalyser.
Denne undersøkelsen ble gjort for å se om gravimetri kunne bidra til å løse problemene med å kartlegge de store strukturene i området. Det ble målt langs alle veiene mellom Narvik og Æfjorden. Det viste seg at Rånamassivet gir en kraftig tyngdeanomali. Egenvekta for alle bergartstypene ble målt og geologiske modeller ble prøvd. En modell som gir samme anomali som den målte blir presentert.
Det 5-årige ressursprogrammet for Nordland omfatter de mineralske råstoffene Malm, Industrimineraler, buggråstoffene Sand, Grus, Pukk, Skjellsand og Naturstein. For de enkelte produktene er det gitt en oversikt over de eksisterende ressursene og produksjon, marked/bruk/utvikling og de under- søkelsene som bør gjøres. Hver faggruppe har så prioritert et lite utvalg av objekter som er beskrevet og hvor det er gitt kostnadsoverslag for det første trinn i en undersøkelse.
En befaring/kartlegging av kleberstenspotensialet i Skjerstad kommune viser flere sonerte peridotittkopper med stedvis klebermineralisering. Overdekningsgraden er ganske betydelig. Det foreslås derfor at utvalgte områder må detaljkartlegges og at forekomsten ved Stolpelia oppbores.
Ip-, ledningsevne- og SP-målinger er utført i et 2,8 km langt belte nord og Vest for Laksådalsvannet i tiden 20.6 - 1.7 1977. Hensikten med målingene var for å forfølge en kjent Mo-Cu forekomst. Resultatene viser at en har mineral- isering, høyst sannsynlig av malmtypen, langs hele det målte området. Ut- strekningen mot dypet synes stor.
Vega kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingen er basert på studier av eksisterende geologiske kart og gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. Kommunen har prioritert to steder hvor muligheter for grunnvannsforsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter antatt personforbruk på 350 liter/døgn. Muligheten for grunnvannsforsyning til de prioriterte stedene klassifiseres i god, mulig og dårlig.
I forbindelse med planer om etablering av Stasjonært pukkverk på Dønna er det utført orienterende undersøkelse av innsendte prøvestuffer. Resultatene tyder på at gneissgranitten fra Gleisfjellet kan brukes til pukkproduksjon for lokale behov.
Vurdering av muligheter for grunnvannsuttak fra boringer i fjell på 6 steder mellom Bodø og Ballangen.
Datagrunnlaget for tolkninga har vært: 1) Geologiske observasjoner 2) Petrofysikk: 1250 prøver målt på tetthet og magnetiserbarhet, 4200 in situ susceptibilitetsmålinger, 560 in situ radiometriske målinger 3) Magnetiske-, VLF- og radiometriske helikoptermålinger 4) Gravimetri.
En generell geologisk oversikt over Saltfjell-Svartisenområdet og en kort beskrivelse av 1:50 000 kartbladene Beiardal og Bjøllådal gis. Videre red- gjøres det for undersøkelser av geokjemiske anomalier i bekkesedimenter fra området. Forekomster av malmer, mineralske råstoffer og industrielle bergarter beskrives.
Feltsesongen 1988 ble det funnet flere nye Be-mineraliseringer, spesielt på Tverrbekkfjellet. Det er utført geologisk kartlegging, beryllometer- og scintillometer-målinger over mineraliseringene. Dette omtales i denne rapporten Stikningsnettet som dekker den mineraliserte gneisen (MG) fra Trolldalsaksla til Tverrbekkfjellet er beryllometermålt uten funn av usynlige Be-mineraliser- inger.
I denne rapporten er det samlet forskjellig ikke tidligere rapportert materiale fra undersøkelser i Høgtuva-prosjektet. 1) Sporelementanalyse av borkjerner er foretatt for å undersøke malmsonderingen mot dypet. Analysene viser at forholdene har endret seg fra den dagnære delen hvor U, Th, Zr, Nb, Sn, Mo, Ba og Cu er anriket i Be-sonene. I det dypere nivået er det bare Sn som er anriket sammen med Be. 2) Parallellanalyser på Be ved NGU og eksterne laboratorier viser at nivået ligger ca.
Det er utført radiometriske og geologiske undersøkelser av urananomalier i bekkesedimenter i Bjøllådals-området, Saltfjellet. Målingene er gjort med bærbare scintillometre som registrerer totalstråling. Geologisk sett er området delt i to: Prekambriske gneiser i øst og antatt kambro-siluriske bergarter i vest. Uraninnholdet i bekkesedimentene er klart høyest innenfor gneis-området. Radiometriske målinger viser det samme.
Det er totalt boret 20 brønner på Røstlandet, men en rekke uheldige faktorer har ført til at bare 7 av hullene synes drivverdige. Resultatene fra kort-tids prøvepumping med bl.a. vannanalyser legges til grunn for programmet for lang-tids prøvepumping, og anbefalinger for evt. fremtidig grunnvannsanlegg.
Grusregisteret, et landsomfattende, EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til disse. Ved visuelle metoder vurderes materialets egenskaper både til vei- og betongformål. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller.
Ved to marmorforekomster like nord og nordvest for Ljøsenhammer Sæter, er det av firma Terje Holmen boret ialt 300 m. Loggingen i forbindelse med dette oppdraget er utført av NGU. En sammenstilling og tolkning av forekomstenes geologi er utført på bakgrunn av disse boringene og geologisk kart.
I forbindelse med grunnvannsmodellering er det utført refraksjonsseismiske målinger langs fire profiler ved Misvær, Skjerstad kommune i Nordland. Samtlige profiler gir et detaljert bilde av plassering av grunnvannsspeil og fjell. Lengst i vest er dyp til fjell i størrelsesorden 20-30 m, mens det øker til 60-90 m mot øst-nordøst. Ett av profilene indikerer tilstedeværelsen av en fjellterskel.
Rapporten omhandler de dolomittundersøkelsene som ble foretatt i 1970 og opplegget for feltarbeidene i 1971. Stakkvik; på bakgrunn av undersøkelse i 1960 mente NGU at ytterligere under- søkelser var påkrevet. Analyseresultatene viser at forekomsten er meget inhomogen med lag av kalkstein og jernholdig tremolitt. Stakkvik-dolomitten tilfredsstiller ikke kvalitetskravene for noen kjente anvendelsesområder, og ytterligere undersøkelser anbefales ikke.
Det gis en oversikt over 19 grus- og sandforekomster innen Nordland og Troms, særlig med henblikk på avsetningens størrelse og kornfordeling. Det er også tatt med enkelte opplysninger om bergarts-/mineralinnhold.
- Ønsket utført sand og grusundersøkelser for Jordskiftedommeren i
Troms og Finnmark for framtidig fordelig av sand og
fyllmasseforekomster.
- Sand og grusforekomstene ved Kanstadbotn viser dårlige mekaniske
egenskaper, og de inneholder forurensninger av organisk materiale.
Tilfredstiller derfor ikke kravene til fast veidekke. Kan benyttes
til forsterkninger i vei.
Til betongformål kan materialet benyttes dersom det organiske
materialet ikke er skadelig.
Det er utført et diamantboringsprogram i hovedbruddet ved Håkonhals pegmatitt. Ialt er det boret 142 m fordelt på 9 korte hull. Det er påvist 9000 tonn kalifeltspat som tilfredstiller kravet til elektro- porselen. Feltspaten ligger på en dybde av 10-15 m, og dette vil medføre svære brytnings- og oppfaringskostnader.
NGU utførte sommeren 1982 en registrering og prøvetaking av leirforekomster mellom Mosjøen og Bodø i Nordland fylke, med tanke på å finne forekomster egnet til produksjon av lettklinker til byggeråstoff. Det ble innsamlet i alt 48 prøver fra 28 beskrevne delområder. På grunnlag av analysene av prøvene og feltregistreringene er følgende fore- komster plukket ut som de mest aktuelle. Områdene er skrevet i prioritert rekkefølge: Nr. 10 Valnesfjord, nr. 11 Fauskemyrene, nr.
I 1976 ble det gjort seismiske undersøkelser i sjøen ved Gullsmedvik. Senere er det utført en serie boringer som vi har fått resultatene av. Denne rapporten presenterer en ny tolkning av de profilene som ligger nær borpunktene.
På forespørsel fra Fauske kommune har NGU utført undersøkelser og vurderinger av mulighetene for grunnvannsuttak til vannforsyning for Dajavatn Camping. Camplingplassen har i dag et inntak i Dajavatn. Vannverket kan i følge kommunen ikke godkjennes uten omfattende vannbehandling. Vannbehovet er angitt til 1800 l/time (0,5l/s). Undersøkelsene har omfattet feltbefaring og måling med georadar. Under feltbefaringen ble det gjort vurderinger av grunnvannsuttak både fra fjell og løsmasser.
Fortrolig til 20.02.2005: Oppfølgende undersøkelser av kvartsforekomstene på sørsiden av Saltfjellet erutført.De store kvartsgangene på Nasafjell er prøvetatt i profiler og utbredelsen idagen er nærmere klarlagt. Kjemiske analyser av kvartsgitteret i prøvene viserat kvaliteten er relativt stabil i ulike partier av gangene.Forekomsten har et samlet dagareal på omkring 145 dekar, tilsvarende hele 20fotballbaner. Dette gir et kvantum på 3-4 millioner tonn for hver 10-meteravsenkning.
Stavanger Staals undersøkelse av Bruvannsfeltet 1971-75 omfattet diamant- boring av 91 hull, tilsammen 24.743 m. Rapporten fremlegger en geologisk beskrivelse av kjernen fra disse boringer samt en nybeskrivelse av fra tre hull boret i 1960.
Rapporten inneholder en geologisk beskrivelse av kabeltunnelen ved Glomfjord Kraftanlegg og en vurdering av forholdene ved en planlagt vegtunnel som skal gå i de samme områdene og delvis krysse kabeltunnelen.
Forek.navn og koord: Valnesfjord 069 626, Fauske 163 625 NGU foretok i 1982 en registrering av leirforekomster mellom Mosjøen og Bodø (NGU rapport nr. 1805/14). På grunnlag av disse undersøkelsene ble to områder plukket ut for videre undersøkelse, et ved Fauske og et i Valnesfjord. På område ved Fauske ble det boret 16 hull og tatt 46 prøver, i Valnesfjord 13 hull og 37 prøver.
I samarbeid med firma Sivilingeniør Trond Refseth AS har NGU gjennomført undersøkelse av en kvartsittforekomst ved Melkfjelltjønnan sør for Kallvatnet i Rana kommune. Undersøkelsene omfattet geologisk kartlegging og prøvetaking fra utsprengt materiale i profiler.
Kvartsittenheten er av lignende type som den kvartsitten som tidligere er undersøkt av Rana Metall ved Sauaksla lengre vest.
I alt ble 95 bergartsprøver innsamlet under feltarbeidet i 2008; av disse 81 prøver for geokjemi og 26 prøver for mineralseparasjon og aldersbestesmmelse (de fleste av disse også for geokjemi). Geokjemi av både amfibolitter og felsiske metavulkanitter i Mofjellgruppen viser øybuesignatur. Resultatene er således i stor grad i overensstemmelse med det som tidligere er publisert.
Rapporten omhandler ingeniørgeologisk kartlegging av fundamenteringsforholdene ved: A Kletkavfjell TV-sender, Nordland B Prillarguripiggen TV-omformer, Oppland C Langvatn TV-omformer, Møre og Romsdal D Høyås TV-sender, Østfold Undersøkelsene gjelder enten plassering av bardunfestefundamentene eller plassering av antennen.
Brev: 3439/70G Dalselv: Vannforsyning til noen husstander blir anbefalt løst ved fjellboring på anvist sted. Brennåsen: Det anses mulig å skaffe betydelige mengder vann ved boring i fjell her, 500-3000 l/t til hvert hull. Røsvold/Skonseng/Reinforshei: Store grusavsetninger langs Langvassåga nord for utløpet av Storforsdalsbekken, og Langvassheia-Røsvold på østsiden av elva, virker lovende mht. muligheter for større grunnvannsuttak. Grunnundersøkelser anbefales for verifisering.