Innholdstype
Publikasjonstype
Publikasjonsserie
Nedlastbar
Publiseringsår
- 2019 (8) Apply 2019 filter
- 2018 (11) Apply 2018 filter
- 2017 (7) Apply 2017 filter
- 2016 (9) Apply 2016 filter
- 2015 (21) Apply 2015 filter
- 2014 (6) Apply 2014 filter
- 2013 (11) Apply 2013 filter
- 2012 (16) Apply 2012 filter
- 2011 (8) Apply 2011 filter
- 2010 (5) Apply 2010 filter
- 2009 (11) Apply 2009 filter
- 2008 (9) Apply 2008 filter
- 2007 (4) Apply 2007 filter
- 2006 (8) Apply 2006 filter
- 2005 (13) Apply 2005 filter
- 2004 (8) Apply 2004 filter
- 2003 (20) Apply 2003 filter
- 2002 (8) Apply 2002 filter
- 2001 (20) Apply 2001 filter
- 2000 (18) Apply 2000 filter
- 1999 (25) Apply 1999 filter
- 1998 (32) Apply 1998 filter
- 1997 (20) Apply 1997 filter
- 1996 (26) Apply 1996 filter
- 1995 (28) Apply 1995 filter
- 1994 (22) Apply 1994 filter
- 1993 (14) Apply 1993 filter
- 1992 (52) Apply 1992 filter
- 1991 (31) Apply 1991 filter
- 1990 (18) Apply 1990 filter
- 1989 (24) Apply 1989 filter
- 1988 (76) Apply 1988 filter
- 1987 (69) Apply 1987 filter
- 1986 (49) Apply 1986 filter
- 1985 (26) Apply 1985 filter
- 1984 (21) Apply 1984 filter
- 1983 (17) Apply 1983 filter
- 1982 (19) Apply 1982 filter
- 1981 (18) Apply 1981 filter
- 1980 (21) Apply 1980 filter
- 1979 (39) Apply 1979 filter
- 1978 (32) Apply 1978 filter
- 1977 (33) Apply 1977 filter
- 1976 (29) Apply 1976 filter
- 1975 (25) Apply 1975 filter
- 1974 (21) Apply 1974 filter
- 1973 (16) Apply 1973 filter
- 1972 (14) Apply 1972 filter
- 1971 (11) Apply 1971 filter
- 1970 (15) Apply 1970 filter
- 1969 (6) Apply 1969 filter
- 1968 (2) Apply 1968 filter
- 1967 (10) Apply 1967 filter
- 1966 (4) Apply 1966 filter
- 1965 (4) Apply 1965 filter
- 1964 (7) Apply 1964 filter
- 1963 (2) Apply 1963 filter
- 1962 (2) Apply 1962 filter
- 1961 (1) Apply 1961 filter
- 1959 (2) Apply 1959 filter
- 1958 (3) Apply 1958 filter
- 1957 (2) Apply 1957 filter
- 1955 (3) Apply 1955 filter
- 1954 (2) Apply 1954 filter
- 1952 (2) Apply 1952 filter
- 1951 (1) Apply 1951 filter
- 1948 (2) Apply 1948 filter
- 1947 (3) Apply 1947 filter
- 1945 (1) Apply 1945 filter
- 1936 (2) Apply 1936 filter
- 1929 (1) Apply 1929 filter
- 1925 (1) Apply 1925 filter
- 1924 (1) Apply 1924 filter
- 1923 (1) Apply 1923 filter
- 1915 (1) Apply 1915 filter
- 1910 (1) Apply 1910 filter
Fylke
- TRØNDELAG (6) Apply TRØNDELAG filter
- Akershus (5) Apply Akershus filter
- Aust-Agder (4) Apply Aust-Agder filter
- Buskerud (3) Apply Buskerud filter
- Finnmark (28) Apply Finnmark filter
- Hedmark (7) Apply Hedmark filter
- Hordaland (2) Apply Hordaland filter
- Møre og Romsdal (14) Apply Møre og Romsdal filter
- Nord-Trøndelag (36) Apply Nord-Trøndelag filter
- (-) Remove Nordland filter Nordland
- Oppland (8) Apply Oppland filter
- Oslo (1) Apply Oslo filter
- Rogaland (7) Apply Rogaland filter
- Sogn og Fjordane (13) Apply Sogn og Fjordane filter
- Sør-Trøndelag (25) Apply Sør-Trøndelag filter
- Telemark (8) Apply Telemark filter
- Troms (84) Apply Troms filter
- TRØNDELAG (15) Apply TRØNDELAG filter
- Vest-Agder (7) Apply Vest-Agder filter
- Vestfold (2) Apply Vestfold filter
- Østfold (4) Apply Østfold filter
1131 resultater
Rana-distriktet har fra gammelt av vært kjent som et geologisk meget interessant område med mineralske ressurser av mange slag. Bergverksdriften har lange tradisjoner her og har gitt levebrød til mange opp igjennom tidene.
Beiarn kommune forspurte i 2013 NGU om hydrogeologisk bistand i forbindelse med kommunens pågående arbeid med å sikre vannforsyningen i kommunen. Deler av kommunen forsynes i dag fra Ågleinåga vannverk som har elva Ågleinåga som sin primærkilde. Denne kilden har i perioder usikker vannkvalitet og kapasitet og kommunen ønsket å få utredet muligheter for grunnvannsuttak i forsyningsområdet til vannverket.
The report presents the results of diamond drilling carried out by MoMin AS in the Mofjellet Mine in 2005, and also some reinterpretation of older data.
I januar 1988 søkte NGU økonomisk støtte fra Nordland Fylkeskommune for etablering av en database for malm- og mineralforekomster i fylket. Begrunnelse for søknaden: - Ønske om en omfattende test og videreutvikling av databasen DAMAMI, ved koding og registrering av forekomster. - Innhente erfaringer om hvordan data bør kodes, og hva slags type data som bør kodes for de enkelte forekomster. - Nordland fylke har et bredt spektrum av ulike typer økonomisk utnyttbare malm- og mineralforekomster.
Rapporten gir en beskrivelse av arbeidet som er nedlagt i Nordland Mineral (NM) og resultatene av dette. NM var formelt aktivt i perioden 2003-2010 og ble finansiert av Nordland fylkeskommune (Nfk) og NGU på 50:50 basis. Hensikten med arbeidet var å øke informasjonen om mineralforekomster fylket som kunne skape idéer om mulig opptreden av mineralforekomster med potensial for industrialisering.
Aeromagnetic data from the Røst Basin (RAS-03) were acquired in 2003 and compiled with neighbouring data-sets. The new Ra 3 compilation (Røst Aeromagnetics 2003 consisting of LAS-89, NAS-94, VAS-98 and RAS-3) has been reprocessed and subsequently merged with the SPT-93, NGU-69, NGU-73 and NRL-73 surveys in addition to the mainland of Norway aeromagnetic grid data. A compilation of the existing gravity data in the area has also been carried out.
Etter ønske fra Nærøy kommune har NGU undersøkt og vurdert pukkpotensialet i kommunen. Arbeidet er basert på geologisk kartlegging, prøveuttak og mekaniske tester med tanke på egenskaper til byggetekniske formål.
Berggrunnen i Nærøy kommune domineres av grunnfjellsbergart som primært består av ulike gneisvarianter (granittisk til granodiorittisk gneis og øyegneis). I tillegg er det mindre mengder av mørke (mafiske) bergarter (amfibolitt, gabbro), sandstein, marmor samt kalkholdige skifre.
Midt-Nordenekskursjonen 1994 er, i likhet med i 1993 i Finland, en kombinert kvartærgeologisk/miljøgeologisk ekskursjon, med deltakere fra de geologiske undersøkelsene i Finland, Sverige og Norge. I Trondheim får vi en orientering om kommunalt miljøvern og forurenset grunn i byområder. Videre besøkes tre lokaliteter i Inderøy kommune, Nord-Trøndelag der løsmasser benyttes til rensing av avløpsvann.
I forbindelse med prosjektet Verdisetting og arealforvaltning av mineraler i Nordland har det blitt foretatt utvidete undersøkelser i Fauske kommune. Formålet har vært å undersøke om det finnes egnede bergarter til pukkproduksjon. Og vurdere om det finnes andre egnede ressurser i kommunen. Rapporten tar for seg innhentede prøver til mekanisk testing.
Det er tatt fem prøver til mekanisk testing og bergartsbestemmelse.
NGU conducted an airborne geophysical survey in Hattfjelldal area in July-August 2014 as part of the MINN project. This report describes and documents the acquisition, processing and visualization of recorded datasets. The geophysical survey results reported herein are 7313 line km, covering an area of 1462 km2.
Vinteren 1998 ble det boret to borhull gjennom kroppen av mikroklingneiss i Bleikvassli. Fem prøver fra Bh. 17-98 er analysert med XRF for hoved- og sporelement geokjemi og mineralogi-undersøkelser. Disse analysene ble utført på NGU i februar-mars 1999. Både mineralogi og geokjemi av borkjerneprøvene er helt i samsvar med tidligere studier av mikroklingneissen i dagen og antyder at gneissen er relativt homogen i sammensetning.
Nesnahalvøya, Nesnaøyene (Handnesøya, Tomma, Hugla) og Løkta ligger i kommunene Nesna og Dønna på Helgelandskysten i Nordland. I de siste årene er det utført kvartærgeologisk kartlegging i disse områdene (fem kart i kombinert 1:15 000 og 1:50 000). Kartleggingen er beskrevet i denne rapporten.
Kvartærgeologisk kart (løsmassekart) er grunnlagskart som gir oversikt over løsmassenes utbredelse i landskapet og deres dannelse. Slike kart kan brukes i flere sammenhenger som omhandler naturgrunnlaget.
Denne rapporten inneholder resultater fra geofysiske helikoptermålinger over et område rundt Høgtuva, Nordland fylke. Målingene ble utført i 1987 og 1988. Oppdraget var et samarbeidsprosjekt mellom Folldal Verk A/S, Nordland fylkeskommune og NGU. Det ble målt totalt ca. 3500 profilkilometer (2900 i 1987 og 600 i 1988). Av dette ble målt ca. 1500 profilkilometer med elektromagnetiske målinger. Flyhøyde og profilavstand var henholdsvis 200 fot og 250 meter. Data er prosessert ved NGUs dataanlegg.
Kvartærgeologien innenfor kartbladet er i stor grad preget av siste istid, og særlig av isavsmeltningen i slutten av siste istid for rundt 10 000 år siden. De største løsmassemektighetene er konsentrert til det store dalføret, Fauskeeidet, mellom Fauske og Seljeåsen (UTM 235715) i nordøst. Her finner man mektige akkumulasjoner av silt og leire og noen små sorterte sand- og grusavsetninger.
Gildeskål kommune er en A-kommune. Det vil si at vurderingen er basert på oversiktsbefaringer og gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. Kommunen har prioritert fire steder hvor muligheter for grunnvannsforsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter antatt personforbruk på 350 liter/døgn. Muligheten for grunnvannsforsyning til de prioriterte stedene klassifiseres i god, mulig og dårlig.
(Forkortet) NGU has carried out new test measurements using av borehole gamma-ray spectrometer from IFG Corporation at different sites inthe North Charlotte Region. Improved calbrations of the instruments were made doing long term measurements on calibration pads at NGU. In situ calculations of K, U and Th content gave promising results as long as only one radionucleide was present. Calculating the K content in a situation where higher energy radiating elements were present, proved difficult.
Rapporten omhandler berggrunnskartlegging i målestokk 1:5000 og 1:10 000 utført sommeren 1998 og sammenstilt med eldre kartlegging. Hovedformålet har vært å kartlegge formasjoner som har et økonomisk potensiale. Det er kartlagt betydelige forekomster av både hvit kalkspatmarmor og hvit dolomittmarmor. Undersøkelsene tyder på at disse bergartene er anvendelig som mineralsk råstoff.
Rapporten omhandler innholdet av anioner i bekkevann fra Nordland og Troms (1298 prøver).
I forbindelse med prosperktering etter talk/kleberstein i Linnajavri-området i
Indre Hamarøy i Nordland ble det sommeren 2002 gjort en kort rekognosering for
å se om de ulike glimmerskifrene i området kunne ha noe økonomisk potensiale.
Begrunnelsen for dette var blant annet at Foslie har beskrevet en garbenskifer
fra Hurre som uvanlig vakker.
Skiferområdet på Hurre (Sørområdet) ble besøkt og skiferen prøvetatt.
Fortrolig til 20.02.2005: Oppfølgende undersøkelser av kvartsforekomstene på sørsiden av Saltfjellet erutført.De store kvartsgangene på Nasafjell er prøvetatt i profiler og utbredelsen idagen er nærmere klarlagt. Kjemiske analyser av kvartsgitteret i prøvene viserat kvaliteten er relativt stabil i ulike partier av gangene.Forekomsten har et samlet dagareal på omkring 145 dekar, tilsvarende hele 20fotballbaner. Dette gir et kvantum på 3-4 millioner tonn for hver 10-meteravsenkning.
På oppdrag fra Elkem Salten har NGU utført TFEM-målinger over Kong Oscr-feltet i Sulitjelma. Kong Oscar-feltet ligger ca. 7 km SSØ for Sulitjelma og er tidligere kjent for flere små kisrike skjerp med bl.a. kobberkis, sinkblende og høye Ag- og Au-gehalter. Oppgaven var å kartlegge utgående av Kong Oscar-sonens bergarter, samt eventuelle dypliggende mineraliseringer i bergartenes forleng- else mot dypet.
A combined interpretation of new aeromagnetic data (NAS- 4), existing offshore and onland gravity and new petrophysical data between 64°30' and 68°N is repor- ted. Data from the Nordland Aeromagnetic Survey (NAS-94) has revealed several anomalies caused by magnetic sources within the sedimentary sequences.
På forespørsel fra Fauske kommune har NGU utført undersøkelser og vurderinger av mulighetene for grunnvannsuttak til vannforsyning for Dajavatn Camping. Camplingplassen har i dag et inntak i Dajavatn. Vannverket kan i følge kommunen ikke godkjennes uten omfattende vannbehandling. Vannbehovet er angitt til 1800 l/time (0,5l/s). Undersøkelsene har omfattet feltbefaring og måling med georadar. Under feltbefaringen ble det gjort vurderinger av grunnvannsuttak både fra fjell og løsmasser.
I forbindelse med grunnvannsmodellering er det utført refraksjonsseismiske målinger langs fire profiler ved Misvær, Skjerstad kommune i Nordland. Samtlige profiler gir et detaljert bilde av plassering av grunnvannsspeil og fjell. Lengst i vest er dyp til fjell i størrelsesorden 20-30 m, mens det øker til 60-90 m mot øst-nordøst. Ett av profilene indikerer tilstedeværelsen av en fjellterskel.
Rapporten omhandler de dolomittundersøkelsene som ble foretatt i 1970 og opplegget for feltarbeidene i 1971. Stakkvik; på bakgrunn av undersøkelse i 1960 mente NGU at ytterligere under- søkelser var påkrevet. Analyseresultatene viser at forekomsten er meget inhomogen med lag av kalkstein og jernholdig tremolitt. Stakkvik-dolomitten tilfredsstiller ikke kvalitetskravene for noen kjente anvendelsesområder, og ytterligere undersøkelser anbefales ikke.
Under the auspices of Nordlandsprogrammet, several initiatives have been taken to locate areas where natural conditions are present to establish large coastal aggregate plants. The investigations have been undertaken as a co-opertive project between industrial partners, the Nordland County Authority and NGU. This report is a compilation of investigations carried out previously.
Leirfjord ligger i kommunene Leirfjord og Alstadhaug på Helgelandskysten i Nordland. I de siste årene er det utført kvartærgeologisk kartlegging i disse områdene (5 kart i M 1:20 000 og 1:35 000) og kartleggingen er beskrevet i denne rapporten. Kvartærgeologiske kart (løsmassekart) er grunnlagskart som gir oversikt over løsmassenes utbredelse i landskapet og deres dannelse. Slike kart kan brukes i flere sammenhenger som vedrører naturgrunnlaget.
Rapporten oppsummerer den geologiske kartleggingen av et område med karbonatbergarter (kalkspat- og dolomittmarmor) i kommune Evenes og Skånland i Nordland og Troms fylker. Området er vurdert til å inneholde karbonatforekomster av økonomisk interesse. Kartleggingen har resultert i et digitalt kart over berggrunnsgeologi og strukturgeologi i området. Denne rapporten er lagt opp som en beskrivelse av geologien på dette kartet.
Forekomstene på Nonsfjellet og Vassheia har vært kjent i 125 år og har vært undersøkt i flere perioder. Det er drevet noen korte synker for å undersøke forekomstene. De er sink-bly (Zn-Pb) forekomster med et lavt kobberinnhold og lavt innhold av jernsulfider. Mineraliseringene som utgjør forekomstene sitter i opptil de-tykke bånd med massiv malm og i tillegg sulfidimpregnasjoner i tykkere bånd.
Leirfjord kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingen er basert på studier av eksisterende geologiske kart og gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. Kommunen har prioritert to steder hvor muligheter for grunnvannsforsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter antatt personforbruk på 350 liter/døgn. Muligheten for grunnvannsforsyning til de prioriterte stedene klassifiseres i god, mulig og dårlig.
Steinsøylene på Nesøya består av sammenkittet skjellsandsom ble dannet på en tid da havet sto høyere enn i dag. Under landhevingen ble skjellsanden tørrlagt, og bølgevaskingen fjernet det meste av materialet slik at kun enkelte søyler og løse blokker er igjen. Den største søylen er 160 cm høy og 90 cm i diameter ved roten. Alderen til skjellsanden varierer mellom 10.000 og ca. 2500 år, og sammenkittingen skjedde sist i denne perioden, altså for ca. 2500 år siden.
I 2008 ble det tatt sedimentprøver for miljøundersøkelser på 18 prøvetakingsstasjoner på to Mareano-tokt med F/F G.O. Sars; 11 prøvetakingsstasjoner på skråningen på havdyp fra 853 m til 1936 m, 3 prøvetakingsstasjoner på sokkelen på havdyp fra 181 m til 240 m og 4 stasjoner i Andfjorden og Hadselfjorden når det var for mye vind og bølger for prøvetaking i åpen sjø.
Innenfor Nordlandsprogrammet er det i Bleikvassliprosjektet gjort TFEM-målinger i et ca. 7 km² stort område sør for Grasvatnet i Hemnes kommune. Området ble prioritert innenfor prosjektet da de geologiske strukturene i området, som representerer kontakten mellom Kongsfjell og Lifjellgruppen, var vurdert til å kunne være malmførende. Det var og påvist Cu-mineralisering i tillegg til en sterk geokjemisk anomali og helikopter EM-anomalier innenfor måleområdet.
For vurdering av mulig gjenåpning av gruva ble det sommeren 1998 utført et omfattende borprogram i Bleikvassli for påvisning av eventuell ny malm langs hovedmalmens vestflanke. NGU fikk i oppgave å teste om en ved bruk av CP-målinger kunne følge mineraliserte nivåer og strukturer fra borhull til borhull, og dermed ha en bedre styring på boringene. I motsetning til tidligere CP-målinger i gruveområdet har årets målinger vist at bruk av CP-målinger gir nyttig tilleggsinformasjon.
Kalkspatmarmoren oppe på Fjelldalsheia, syd for tettstedet Fjelldal, dekker store arealer. Rekognoserende undersøkelser utført sommeren 1997 indikerte at marmoren er av en kvalitet som gjør den interessant for en industriell utnyttelse.
Nordland Fylkeskommune ønskjer ein oversikt over undersjøiske sand- og grus-
ressursar som basis for tildeling av opptakskonsesjonar. Det er gjennomført eit
skrivebordsstudium for å finne slike moglege undersjøiske kalksand-, sand- og
grus ressursar i Nordland fylke.
Det er gjort TFEM (Tids- og Frekvensdomenet ElektroMagnetiske målinger) i et 24 km² stort område i Bleikvassli. Målingene foregikk i Kongsfjellet, Hallvard- åsen - Stormyra og området sørvestover fra gruva mot sentrum. Hensikten med målingene var å påvise malm for å øke malmreservene til Bleikvassli Gruber. Pga. mange kraftlinjer ble en del av måledata beheftet med støy og tolkningen ble noe vanskelig.
Rapporten gir en oversikt over mineralske råstoffer i Nordland som potensielt vil kunne utnyttes på kort eller lengre sikt. Konklusjonen på vurderingene som er gjort av Nordland Mineral er framstilt på vedlagte kart. Råstoffene som er vurdert er industrimineraler, malm, bygningstein og større uttak for pukk og forbygningstein.