Innholdstype

Publikasjonstype

Publikasjonsserie

Nedlastbar

Publiseringsår

Fylke

686 resultater
To profiler ved Steine og fire ved sørenden av Leksdalsvatnet ble målt seismisk i forbindelse med kvartærgeologisk kartlegging. Løsmasser med ulike hastigheter ble påvist, og dyp til fjell på opptil 85 m. ble målt. Feltarbeidet ble utført av Ragnar Opdahl, Odd Petter Rønning og Atle Sindre.
Et nytt instrument for fluorescensmålinger (Scintrex LGII) er utprøvd på tilgjengelige stuffer og i felt. Hensikten var å vurdere om instrumentet skulle kjøpes inn av NGU. Utprøvingen påviser svakheter ved instrumentet, og det anbefales ikke kjøpt inn. Forekomster/koordinater: Annlifjell 4220 71949 Brattås 3848 72588 Sørskardvatnet 5116 74770 Misvær 5961 74532
Rapporten inneholder databilag til NGU Rapport 95.009A.
Det er gjennomført en berggrunnsgeologisk rekognosering av følgende fire områder: I Veiholmen (deler av Hitra, Frøya og Smøla), II Ytre Vikna, III Kyststrøket Aure-Tustna (med den sydlige delen av Smøla) og IV Hustad.
Sommeren 1985 ble det samlet inn 139 barkeprøver fra gran i tre utvalgte områder på kartblad JØA 1724-3. Formålet med innsamlingen var å undersøke om analyse av sporelementinnholdet i bark av gran er egnet til å avgrense forskjellige bergartssoner i områder med lite blotninger. Resultatene av undersøkelsen viser at selv vesentlige geografiske variasjoner i berggrunnen og løsmassenes grense ikke gir systematiske utslag i sporelementinnholdet i barkeprøver fra grantrær.
Tidligere undersøkelser har vist muligheter for grunnvannsuttak fra en grusavsetning (esker) ved Kastet like øst for Gudå. For å få en bedre kartlegging av avsetningen og for å finne en gunstig brønnplassering ble det foretatt flere sonderboringer, enkle testpumpinger og prøvetaking av grunnvannet og løsmassene. Resultatene fra disse undersøkelsene viste store variasjoner i vanngiverevne og kjemisk vannkvalitet.
Etter henvendelse fra Trøndergrus A/S ved Per Mikael Børseth er det utført sand- og grusundersøkelser i grusforekomsten i Ørsjødalen i Verran kommune. Områdene er valgt av Trøndergrus, og målsettingen har vært å kartlegge ressursenes anvendbarthet til betongformål. Forekomsten ved Ørsjødalen massetak peker seg ut som den mest aktuelle grus- reserven med tanke på langsiktig drift. NGU anslår den utnyttbare delen av ressursene til å ha en mektighet på 10 til 15 m.
"Det samlede geologiske undersøkelsesprogram for Nord-Trøndelag og Fosen" avsluttes i 1996. 10 år med geologiske undersøkelser har gitt en omfattende geologisk kunnskapsbase for Nord-Trøndelag og Fosen. Bruk av geologiske data kan ha store nytteverdier i kommunal sektor.
Namsskogan kommune er en A-kommune i GiN-sammenheng. Vurderingen av grunn- vannsmulighetene er basert på studier av eksisterende geologiske kart, gjennomgang av tilgjengelige rapporter og feltbefaring. Nesten 90 % av innbyggerne i kommunen forsynes med grunnvann. Det er i det siste tiåret bygd flere fellesvannverk basert på grunnvannsuttak både fra løsmasser og fjell, og i tillegg forsynes flere enkelthus med grunnvann fra fjellbrønner.
Det er gjennomført en analyse av miljøstatus i Borgenfjorden for å møte Vanndirektivets krav. Som støtte for analysen ble det gjennomført dybdekartlegging av 11,4 km2 av fjordens arealer, og kartlegging av sedimentforhold og strømforhold i fjorden.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har overført viktige deler av sin kunnskap om Namsskogan kommunes berggrunn,løsmasser og grunnvann fra papirform (analoge data) tl et elektronisk medium (digitale data) for bl.a.å øke anvendelsen av geologisk informasjon innen komunens areal-,ressurs- og miljøforvaltning. Den tematiske kartleggingen av naturgrunnlaget, som er basert på kartserier produsert med forskjellig detaljeringsgrad og målestokk, er sammenstilt til datasett for hver kommune.
"Det samlede geologiske undersøkelsesprogram for Nord-Trøndelag og Fosen" avsluttes i 1996. 10 år med geologiske undersøkelser har gitt en omfattende geologisk kunnskapsbase for Nord-Trøndelag og Fosen. Bruk av geologiske data kan ha store nytteverdier i kommunal sektor. Rapporten viser hvilke undersøkelser som er gjennomført både på fylkesnivå og i Stjørdal kommune, hvilken geologisk informason som foreligger og vil foreligge i nær fremtid og mulig bruk av denne informasjonen.
Norges geologiske undersøkelse har på forespørsel fra Stjørdal kommune utført grunnvannsundersøkelser på Høggåsmoen i Forradal for å vurdere ny vannkilde til Moen vannverk. Vannverket, som har et vannbehov på ca. 0,6l/s, tar i dag vann fra elva Forra. På østsiden av en stor sand- og grusavsetning på Høggåsmoen er det registrert flere kildeutslag. Formålet med grunnvannsundersøkelsene var i første omgang å utrede om disse kildeutslagene var egnet som vannkilde til Moen vannverk.
Rapporten beskriver kartlegging av en subglacial grusforekomst ved Mønes vestre i Vuku, der det ble benyttet 2D-resistivitetsmålinger for å fastslå tykkelse på finkornige overmasser. Tolkningen av resistivitetsprofilet er verifisert på to punkter ved sondering med håndholdt utstyr. Det konkluderes med at forekomsten kan inneholde over 1 mill. m3 sand og grus. Uttaket forutsetter imidlertid at det fjernes betydelige mengder finkornig overmasser.
Basert på tolkning av multistrålebatymetri, seismikk og korte sedimentkjerner fra Strindfjorden/Trondheimsfjorden, er det framstilt bunntypekart og kart over rasavsetninger i ulike stratigrafiske nivåer. Kartene gir bedre grunnlag for vurdering av en eventuell gass-grenrørtrasé inn til Trondheim. denne grenrørtraséen er tenkt fra et oppkoblingspunkt mot hovedgassrøret, som er planlagt fra Tjeldbergodden til Skogn og til et landfallsområde i Trondheim.
Bekkesedimenter ble prøvetatt med en tetthet på 1 prøve pr. 25 km2 innenfor et område på 110.000 km2 i Trøndelag og på Østlandet (dvs. 4 390 lokaliteter). Området dekker 159 kommuner. For hver kommune ble det laget en samleprøve av alle underprøvene innenfor kommunen. Disse 159 samleprøvene ble analysert på 23 syreløselige elementer: Al, Ba, Be, Ca, Ce, Co, Cr, Cu, Fe, K, La, Li, Mg, Mn, Ni, P, Pb, Sc, Sr, Ti, V, Zn og Zr.
Det er gjennomført en berggrunnsgeologisk rekognosering av føolgende fire områder: I Veiholmen (deler av Hitra, Frøya og Smøla), II Ytre Vikna, III Kyststrøket Aure-Tustna (med den sydlige delen av Smøla) og IV Hustad. Arbeidet har vært delt: et delprosjekt Fjernanalyse og et delprosjekt Berg- grunn.
Rapporten inneholder resultater fra geofysiske målinger fra helikopter over kartblad GRONG og sydlige halvpart av kartblad HARRAN, Nord-Trøndelag fylke. Oppdraget var finansiert av NGU/Nord-Trøndelagsprogrammet og det ble fløyet 4000 profilkilometer. Flyhøyde og profilavstand var henholdsvis 200 fot og 250 meter. Datainnsamlingen foregikk med flyplassen, Namsos som base, og data ble prosessert ved NGUs dataanlegg.
I 1958 ble det foretatt orienterende elektromagnetiske målinger over og om- kring forekomsten, GM Rapport nr. 232 B. Samtidig ble det også gjort forsøk med magnetiske målinger som viste at forekomsten gir anomalier. Det ble derfor besluttet å foreta videre magnetiske målinger i feltet. Alle profiler som var målt elektromagnetisk ble målt magnetisk. Målingene dekker et areal på 1,2 km2 I likhet med de elektromagnetiske målinger tyder de magnetiske målinger på at nikkelforekomsten er meget liten.
The project has documented the existence of several previously unknown platinum group element (PGE) mineralizations in Norwegian ophiolites, of a type previously not well-documented anywhere, i.e. stratiform platinum- palladium-gold mineralization in ultramafic cumulates in ophiolites. PGE- bearing podiform chromitite and high level Ni-Cu sulphide mineralizations have also been studied.
Det er gjort en sammenstilling av olivin- og serpentinittforekomster i de fire nordligste fylker i Norge som har et areal på utgående større enn 20.000m2. Til sammen inneholder denne sammenstillingen informasjon om 173 forekomster hvorav 30 i Finnmark, 29 i Troms, 90 i Nordland og 24 i Nord-Trøndelag.
Bakgrunnen for undersøkelsen var at det i området Rosset - Tømmeråsfjell ble påvist tre godt ledende soner ved helikoptermålingene over kartbladene Grong og sydlige deler av Harran i 1989. Det er bra samsvar mellom helikopter- og bakkemålingene i både Rosset- og Tømmeråsfeltet. Bakkemålingene gir i tillegg sonenes nøyaktige beliggenhet med mulige røskemuligheter og bedre oppløsning ved å angi flere parallelle soner.
From Archaean to Proterozoic on Hardangervidda, south NorwayAnne Birkeland, Ellen M.O. Sigmond, Martin J.
Som ledd i planleggingen av ny fløtningsdam i Storevann skulle overdekkets mektighet fastlegges i det aktuelle område i nærheten av den gamle dam. Målingene ble overalt utført etter vanlig seismisk refraksjonsmetode. Seismogrammenes kvalitet var ujevn, gjennomgående under middels. Det ble funnet mektigheter fra 0 til ca. 7 meter.
Formålet var å bestemme løsmassenes mektighet langs en planlagt avløpstunnel for Tunnsjødal Kraftverk. Det ble utført seismisk refraksjonsmåling langs 3 parallelle linjer langs traceens forløp og på 8 tverrprofiler. Resultatene er gjengitt som profiler. Endel supplerende måling ble utført i 1959 og er beskrevet i rapport 242.
I tilknytning til prosjektering av en sementfabrikk med sikte på utnyttelse av kalkforekomstene i Tromsdalen i Verdal fikk NGU i oppdrag å utrede de geoloogiske forhold langs en påtenkt transporttunnel mellom Tromsåsen og Borgsåsen, nær Levanger. Som et ledd i disse undersøkelsene skulle det gjøres seismiske refraksjonsmålinger på en rekke steder hvor en regnet med dårlig fjelloverdekning. De eksisterende løpetidsdiagrammer har ikke alltid gitt grunnlag for entydige tolkninger.
Rapporten gir status for arbeidet som er gjort innen grunnvannsprosjektet Sundby. Først gis en oversikt over bakgrunnen for prosjektet. Deretter beskrives feltarbeid, resultater og tolkninger. Resultatene fra alle tidligere undersøkelser er også tatt med i bearbeidingen. Det skisseres en modell for dannelse av breelvavsetningen ved Sundby-Eklo. Denne avsetningen er grunnlaget for grunnvannsmagasinet som beskrives i rapporten.
Geofysiske data innsamlet fra helikopter over kartbladene Grong og Andor- sjøen er tolket. Tolkning av elektromagnetiske data har påvist flere interessante EM-anomalier, som representerer gode elektriske ledere i berg- grunnen. Disse ligger innenfor avgrensede områder. Ut fra det geologiske miljøet er det grunn til å tro at noen av disse representerer sulfidminer- aliseringer (områdene er avmerket på kartene). Tolkning av aeromagnetiske data og digitale høydedata er foretatt.
Rapporten beskriver karteristiske trekk ved de enkelte malmprovinser i fylket, samt et utvalg av de malmforekomster som enten er i drift eller har vært gjenstand for mer eller mindre aktiv prospektering. Det er videre foretatt en vurdering av de foreliggende geokjemiske data, mulige prospekteringsmetoder og malmpotensialet i Nord-Trøndelag. Programmets filosofi mht malmundersøkeler er summert opp i konklusjonen.
Undersøkelse av Løkkrååsen kalksteinsforekomst på Kongsmoen.
Et tiprosentlig utvalg på 544 bekkesedimentprøver av en samling på 6664 prøver fra Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag er analysert på33 grunnstoffer ved nøytronaktivering. Den geografiske fordeling av de 33 grunnstoffene er fremstilt på kart i målestokk 1:1 million. En statistisk bearbeiding og prinsipal-komponent analyse er utført. Resultatene er presentert på kart i målestokk 1:1 million. Flere områder med anomale verdier er avgrenset. Blant disse er Kongsmoen, Foldereid, Verrabotn og Gressåmoen.
Rapporten omhandler det første måleoppdrag som NGU ledet med geofysiske målinger fra helikopter i Norge. Målingene ble utført over to større og to mindre områder i Grongfeltet med innleid utstyr og operatør fra Sander Geo- physics, Ltd., Canada. Det ble fløyet 4 000 km profil og tilsammen dekker områdene ca. 500 km2. Flyhøyde og profilavstand var henholdsvis 170 fot og 125 meter. Deler av området med dårligst topografi ble fløyet med 250 m profilavstand.
Rapporten gir de foreløpige resultatene fra løsmasseboring og oppfølgende malmgeologiske undersøkelser innen en tidligere registrert gullanomali ved Storliseter. Anbefaling til videre undersøkelse er gitt.
Geological setting of the Pb-Zn-Cu mineralization in the Mjønesfjell area Nordland, northern NorwayKent Grimm, Henrik StendalPage(s): 1-11
Ved helikoptermålinger i Grongfeltet i 1972 ble det i strøket Hausvik - Små- vatnan påvist et stort antall ledende soner. NGU fikk i oppdrag å kartlegge sonene noe nøyere ved Turammålinger. Målingene foregikk ut fra flere alternative kablopplegg. Det målte område er 23,5 km2 stort. I alt ble målt 72 profilkilometer med Turam. Det ble dessuten målt 13 profilkilometer med VLF. Feltet overlapper litt av det område som ble målt ved Hausvik i 1943 (Rapport nr. 38).
Rapporten beskriver resultatene fra geofysiske målinger innenfor et mindre område ved Tronvik Zn-Cu-Pb forekomst Hensikten med undersøkelsen var å undersøke forekomstens utstrekning lateralt og mot dypet. De geofysiske målingene indikerer at forekomsten har en strøklengde på maksimum 200 m og et dyptgående i størrelsesorden 100-150 m. Dette lave arealet sammen med lave analyseverdier fra boringene, gjør at malmsonen i skjerpet ikke lenger synes å være av økonomisk interesse.
Nedsetting av grunnvannsbrønner i forbindelse med vannforsyning til Bjørhusdal industrifelt.
Etter henvendelse fra Stjørdal kommune er det foretatt en undersøkelse av milighetene for grunnvannsuttak i nærheten av vannverkene i Mølska (Flornes) og ved Moen (Forradalen). Bakgrunnen var at overflatevannet som benyttes har dårlig kvalitet. Det er foretatt ialt 5 slagsonderinger i de aktuelle områder. Resultatene er negative, i det de undersøkte masser er tette (morene/silt/ leir).
Det er gjort TFEM bakkemålinger, CP bakke- og borhullsmålinger og lednings- evnemålinger i borhull ved Åkervoll gruver i Verdal. Hensikten var å kart- legge en eventuell utbredelse av mineraliseringen i hovedskjerpet som også var påtruffet i borhull 200 m sør for utgående. En vil også se om målingene kunne klargjøre de strukturgeologiske forhold i området. CP-målingene i borhull viste at den påtrufne mineraliseringen i borhullene er den samme sonen som i utgående i hovedskjerpet.
The Ordovician Grøndalsfjell Intrusive Complex: Central Scandinavian Caledonides: field relations, petrography and emplacementGurli B.

Sider