Innholdstype

Publikasjonstype

Publikasjonsserie

Nedlastbar

Publiseringsår

Fylke

685 resultater
Mulighetene for grunnvannsuttak er undersøkt i områdene Sæter/Hindrem, Fjølvikbotn, Dalsaunet, Breili, Omundvågen, Kråkmo og Rolia i Leksvik kommune. Det er ikke funnet løsmasser egnet for grunnvannsuttak i noen av områdene. I områdene Breili og Omundvåg er det boret fjellbrønner som gir nok vann til lokalt bruk. Grunnvannet i fjellbrønnen i Omundvåg har høye konsentrasjoner av jern og mangan og det anbefales prøvepumping for å kontrollere vannkvaliteten over tid.
Etter initiativ fra Sør-Trøndelag Fylkeskommune ble komunene på Fosen-halvøya oppfordret til å lokalisere egnede områder for etablerinmg av kystnære store pukkverk. Fire av kommunene fulgte oppfordringen og det videre arbeidet har vært Langstrandheia (Osen kommune), Skjørafjorden (Roan og Åfjord kommune og Sjertuliheia (Leksvik kommune). Prosjektet er gjennomført som en del av "samordnet geologiske undersøkelses- program for Nord-Trøndelag og Fosen".
Rapporten inneholder resultatene fra diamantboring av 8 borhull for supplerende undersøkelser ved Joma kismalm. Rapporten har følgende bilag: 1. Analyseresultater fra NGU kjemisk avdeling. 2. Geologiske borrapportskjemaer. 3. Skjemaer med data fra hullavviksmålingene. 4. Tekniske borrapportskjemaer. 5. Diverse profiler gjennom borhullene.
Rapporten viser en sammenstilling av eksisterende data fra Hegra forekomsten, en israndavsetning 12 km øst for Stjørdal. Forslag til avbygningsplan og videre undersøkelser diskuteres.
Regional geokjemisk kartlegging i Nord-Trøndelag og Fosenhalvøya er utført. Bekkesedimenter fra 6664 lokaliteter er samlet inn. Grovfraksjonene (-0,18 + 0,06 mm) av disse prøvene er sammenblandet, slik at 653 prøver representerer hele det undersøkte området. Bekkesedimentenes umagnetiske tungmineralfraksjon (-0,18 + 0,60 mm, spesifikk vekt > 2,96 g/cm3) er analysert ved røntgenfluorescense (XRF). Enkelte elementkart og faktoranalysekart for transformerte data viser flere interessante områder.
Rapporten beskriver resultatene fra en bekkesedimentundersøkelse i et ca. 90 km2 stort område på vestsiden av Torsbjørkdalen i Meråker kommune. Prøvene er analysert på salpetersyreløselig kobber, nikkel, sink og bisulfat- løselig bly.
Rapporten viser resultatene av 10 vertikale elektriske sonderinger utført med Metraterr 2 jordplatemåler. Målingene er tolket både ved hjelp av en direkte metode og ved kurvtilpasning. Modellkurvene er beregnet på lommekalkulator (HP-41 CV).
Antall profilkilometer 7400. Profilavstand 1000 meter. Flyhøyde 1000 fot o. terrenget. Oppdraget inngår som del av den flymagnetiske kartplan for Norge. Målingene utført 1971 og 1972. Prosjektleder H. Håbrekke.
Formålet med undersøkelsene var å få bestemt overdekkets mektighet i 2 områder av betydning for prosjektering av et kraftverk ved Aunfossen. Område 1: Damaksen på høyre bredd av Namsen. Område 2: Vestre bredd av Namsen ved Breifossen, hvor den prosjekterte avløpstunnelen bøyer av. Målingene ble utført etter vanlig seismisk refraksjonsseismikk. Overdekkets mektighet varierer fra 0 til 15 meter.
Prøvelokalitetskart i målestokk 1:50.000 (M711-serien fra Statens Kartverk) som viser hvor det er prøvetatt bekkesedimenter innen Nord-Trøndelag og Fosen. Prøvene er samlet inn i tilknytning til den regionale geokjemiske kartlegg- ingen innenfor det samordnede geologiske undersøkelsesprogrammet for Nord- Trøndelag og Fosenhalvøya.
Forekomstene av kalkspatmarmor i Geitfjellet-Bukkafjellet-området sørvest for Grong i Nord-Trøndelag representerer en sammenfoldet avsetning som hører til bergarter i Svedekket. Marmoren er en ren og grovkornet kalkspatmarmor med kvarts, muskovitt, flagopitt og tremolitt som de viktigste spormineralene. 14 av 29 prøver fra et område på 400 m x 400 m har CaO-innhold over 55 vekt%. Dette tilsvarer 98 % CaCO3 (kalkspat).
Etter Rissa-raset våren 1978 ble det gjennom Landbruksdepartementet tatt initiativ til et kartleggingsprosjekt for landets leirområder. Prosjektet gjennomføres som et samarbeid mellom Norges geotekniske institutt (NGI) og Norges geologiske undersøkelse (NGU). I dette samarbeidet utfører NGU kartleggingen av leirene mens NGI foretar stabilitetsvurdering. NGUs kart- legging foregikk i årene 1981-1987.
I to av de undersøkte bergartene er påvist følgende isokronaldere: 569 +/- 23 Ma for porfyrgranitten, som utgjør store deler av Bindalmassivet og 493 +/- 24 Ma for trondhjemittiske ganger i metasedimentene. Begge bergartene viser lave initial 87Sr/86Sr-forhold, hvilket tyder på en mantelopprinnelse med lite skorpeinnblanding. Dannelsesalderen til disse bergartene er i overensstemmelse med alderen til andre intrusiver, tidligere undersøkt i det samme området.
Rapporten er utarbeidet for Leksvik kommune, teknisk etat, med formål å vurdere bergartene i Sæterbukta mht. pukk-produksjon. En lokalitet er undersøkt, og det er utført fallprøve, abrasjonstest og tynnslipsanalyse. Resultatene er lovende, men det anbefales utfyllende undersøkelser.
Det er utført TFEM-målinger langs 5 profiler syd i Jomafeltet. Hensikten med dette var tredelt; en ønsket en langtidstest av det nye instrumentet, en ønsket å sammenligne ulike energiseringsformer og det var av interesse å se om en kunne påvise nye ledende soner i feltet. Instrumentet viste seg å være driftssikkert, og de parametre som måles synes å være relevante.
Rapporten er en guide til Trøndelagsdelen av en forskerekskursjon arrangert av Kvartargeologiska Institutionen ved Stockholms Universitet. Ekskursjonen går gjennom Verdal, Skaudalen, Rissa, Trondheim, Gauldalen og Røros. Rapporten inneholder en kort sammenfatning av kvartærgeologien og beskrivelse av 24 ekskursjonslokaliteter.
Steinkjer kommune er en A-kommune i GiN-sammenheng. Vurderingen av grunn- vannsmulighetene er basert på studier av eksisterende geologiske kart, gjennomgang av tilgjengelige rapporter, feltbefaring og sonderboringer med enkle prøvepumpinger på sju løsavsetninger. Kommunen har prioritert sju steder hvor muligheter for grunnvannsforsyning ønskes vurdert.
Som et ledd i kvartærgeologisk kartlegging ble det gjort seismiske refraksjonsmålinger langs 8 profiler med samlet lengde av 6340 m. Det ble beregnet betydelige løsmassemektigheter på alle fire lokaliteter, opp til 100 m på Rognsmoen. Opp til 40 m av dette kan være tørr sand og grus.
I 1982-1983 ble radioaktivitet målt fra bil langs det igjenstående vegnett i Nord-Trøndelag. Ialt 34 kartblad ble målt ferdig. Det er funnet 275 radioaktive anomalier; 2 meget sterke, 5 sterke, 43 middels og 225 svake anomalier. En av de 7 sterkeste anomaliene ligger i biotittgneis. De øvrige er knyttet til yngre kvartsbreskjer. Radioaktiviteten i disse er hovedsaklig knyttet til thorium. Thorium-mineraliseringen er ujevn.
Raudberget kvartsforekomst i Imsdalen i Snåsa er blitt befart. Forekomsten som ligger i den sørvendte fjellsiden til Raudberget består av melkehvit hydrotermal kvarts. Gangen strekker seg i omkring 500 m lengde øst-vestlig retning og er opptil 15 m bred. Kvartsen er lav i titan og litium, men for høy i aluminium, kalium og natrium til å kunne oppnå de mest høy-rene kvaliteter ved rensing. Omkring 250 000 tonn kvarts regnes å være tilstede.
Rapporten beskriver prøvetaking og analyser av grunnvann fra fjellbrønner i Nord-Trøndelag. Det erllagt vekt på å beskrive de ulike prosesser som bidrar til den observerte vannkvaliteten. Samtidig er vann fra brønner i forskjellige bergarter forsøkt klassifisert utfra vannets og bergartens kjemiske sammensetning. Vannkvaliteten er til slutt sammenlignet med Statens institutt for folkehelse (SIFF) sine krav til drikkevann. Et vedlagt kart viser prøvesteder og tilhørende vannkjemidata.
Etter forespørsel fra Nord-Trøndelag fylkeskommune ble det målt mektighet av overdekke i et område der det var planlagt uttak av skifer v/Dalbekken i Lierne. Rapporten viser resultatene av 5 vertikale elektriske sonderinger utført med metraterr 2 jordplatemåler. Målingene er tolket ved hjelp av kurvetilpasning. Modellkurvene er beregnet med programmet VESABS på NGUs Hp 3000-anlegg. Resultatet viser stor mektighet i østre del av området. I vest er det ubetydelige mektigheter.
Et geokjemisk studium er foretatt av endeledd tilknyttet mylonittiseringen av en granitt-protolitt tilhørende Bindalsbatolitten, like øst for Kongsmoen, Nord-Trøndelag.
Det er utarbeidet og beskrevet et grovt klassifikasjonssystem for berggrunnsgeologien i norske kommuner. Klassisfikasjonssystemet er basert på tre "akser"; alder, genese og mineralogi. Systemet er anvendbart på alle norske kommuner, men her er det gitt koder for 159 kommuner fra Østlandet og i Trøndelag som har inngått i en rekke studier i prosjektet "Sammenstilling av geokjemiske og medisinske data i Norge".
I det undersøkte området opptrer kobbermineraliserte rustsoner i grønnstein, og formålet med målingene var å kartlegge forløpet og utstrekningen av disse sonene og eventuelt legge frem forslag til videre undersøkelser, f.eks. diamantboringer.
Som en del av Nord-Trøndelagprogrammets undersøkelser i 1989, ble det foretatt geokjemiske undersøkelser i tilknytning til gullforekomsten ved Sibirien i Grong kommune. I et 3 x 9 km stort område rundt forekomsten ble det samlet inn bekkesedie- menter som er analysert på gull og 29 andre grunnstoffer. Resultatene må sees i sammenheng med de samtidig gjennomførte geologiske og geofysiske under- søkelser i området.
Brev: 1936/70G Vannforsyningen til gården anbefales løst ved fjellboring i grønnstein nord for grønnskiferen. Bergarten er her utviklet slik at det er håp om betydelige mengder vann til borebrønn.
Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk planlegger kraftutbygging i Meråker, og som et ledd i prosjekteringen fikk NGU i oppdrag å utføre seismiske refraksjonsmålinger på en rekke lokaliteter. Det ble målt 24 profiler med en samlet lengde av ca 3500 m. Løsmassemektigheten var de fleste steder meget liten og nådde maksimalt ca. 20 m. Lydhastigheten i fjell var de fleste steder 4300 m/s eller høyere, hvilket tyder på godt fjell.
Rapporten meddeler resultatene fra CP-målinger i Jomafeltets østlige del i perioden 20. til 30. juli 1981. CP-kotekart er tegnet sammen med tilsvarende kart fra CP-målingene i feltets vestlige del sommeren 1978.
Statens råstofflaboratorium foretok i 1961 geokjemiske undersøkelser i Sørli. Det ble funnet anomalier flere steder, bl.a. i tilknytning til en mineralisert kalkstensbenk ved Høgberget skjerp og ved Skåleseter skjerp som ligger ca. 2,5 km sørøst for Høgberget skjerp. Ertsmineralene i skjerpene er sinkblende, blyglans, kobberkis og svovelkis. Området er kartlagt geologisk av S. Foslie. H. Carstens har gjort en geologisk undersøkelse omkring skjerpene.
Exploration for sandstone lead deposits in the sparagmite region, Southern Norway - some case histories.Michael Krause, Olav BakkePage(s): 1-15A compilation of radiometric age determinations from the Wes
Rapporten inneholder tabeller over gjennomsnittsverdier for jordkjemiske parametre i humusprøver fra skogsjord i Nord-Trøndelag fylke. Prøvene er innsamlet under Landsskogtakseringens markarbeid i periodene 1960 og 1984, og analysene er utført ved Landbrukets analysesenter, Ås. Tabellene viser gjennomsnittsverdier for følgende parametre: pH, kation- byttekapasitet, basemetning, basiske kationer, utbyttbart magnesium, utbyttbart kalium, utbyttbart natrium, utbyttbart H+ og glødetap.
Undersøkelsen omfatter seismiske målinger langs 4 profiler ved Salsnes og 1 profil ved Otterøy, og var et ledd i NGUs generelle kvartærgeologiske kartlegging i området. Ved Salsnes tyder målingene på at det under et tynt topplag bestående av sand og grus er betydelige morene-mektigheter. Største mektighet er påvist over endemorenen i sørvestenden av Salsvatnet hvor mektigheten er minimum 180 m. Det ble her ikke registrert fjell.
Nord for Nesåvatnet faller VLF-anomaliene og anomaliene fra Turam-målingene i 1959 meget godt sammen. Målingene tyder på et østlig fall. Ved Nordre grubefjell gir målingene fortsatt lange positive VLF-anomalier (NGU Rapport nr. 1121). Det er mulig disse noe uvanlige anomalier skyldes et magnetisk legeme, og det foreslås derfor at profilene måles med magnetometer.
Caledonian structural geology and tectonics of East Hinnøy, North Norway.John M. BartleyPage(s): 1-24The gravity field of the Norwegian sector of the North Sea.J. Hospers, E.G.
This report has been modified from the 'NAS-94 Interpretation Report, Part II: Petrophysical data'. The revised report presents results from 428 magnetic susceptibility measurements on cores from the IKU shallow drilling programme in the Nordland IV, V, VI and VII areas in addition to susceptibility, remanence and density measurements on approximately 4100 bedrock samples from the coastal area of Nordland and North Trøndelag (crystalline basement).
Mineralinnholdet i trønderske leirer er bestemt ved hjelp av røntgendiffraksjon (XRD). Hovedmineralene er kloritt, illitt/ muskovitt, kvarts, plagioklas og amfibol. I tillegg kan K-feltspat og kalkspat opptre. Små mengder sepiolitt og/eller palygorskitt er funnet i enkelte prøver.
Oppdragsgiver ønsket å få utført undersøkelser med utgangspunkt i nylig på- trufne malmdannelser i høydedragene Korsklumpen og Løvsjøklumpen vest og nord- vest for Løvsjøligårdene i Nordli. Undersøkelsene skulle foretas som rekog- noseringer ved kryssringmålinger. Alle innsjøer og vann var islagte i den tiden målingene pågikk. I det undersøkte område - som har en utstrekning på ca. 20 km2 - ble det på- vist et stort antall ledende soner av vekslende utstrekning og ledningsevne.
Det gis en status over kvartærgeologisk kartlagte områder som omfattes av prosjektet "Kartlegging av kvikkleireområder 1981-87". Prosjektet omfatter 50 kartblad i M 1:50 000. Av disse er 37 kartblad rapportert. I M 1:20 000 er 36 kartblad kartlagt. I de to gjenværende år av prosjektperioden vil rapporteringen av de resterende 13 kartblad i M 1:50 000 bli fordelt med 7-8 kartblad i 1986 og 5-6 i 1987.

Sider