Innholdstype

Publikasjonstype

Publikasjonsserie

Nedlastbar

Publiseringsår

Fylke

686 resultater
I 1962 ble det utført geofysiske målinger ved Skåleseter Skjerp og ved Høg- berget Skjerp (NGU Rapport nr. 370). Sist nevnte Skjerp ligger ca. 2,5 km nordvest for først nevnte. Området som nå er undersøkt ligger i fortsettelsen mot nordvest av feltet ved Skåleseter Skjerp. Feltet ved Høgberget er målt på nytt. De nye målingene omfatter et areal på ca.
Rapporten omhandler det første oppdraget som ble utført med NGU's gamma- spektrometer fra helikopter. Både radiometriske og magnetiske målinger ble utført over et ca. 400 km2 stort område i Sørli i Lierne kommune, Nord- Trøndelag. Data ble samlet både digitalt og analogt, og resultatene ble presentert som profilkurvekart i målestokk 1:20 000 tegnet av NGU's calcomp- plotter.
Rapporten viser resultatene av elektriske dybdesonderinger med jordplate- måler (Metraterr 2) på 5 randavsetninger under marin grense. - Hensikten med målingene var å fremskaffe positive eller negative indikasjoner på friksjonsmateriale under silt/leirjordarter. Resultatene viser at både metoden og instrumenteringen er velegnet til denne type kartlegging.
Overdekkets mektighet skulle fastlegges en rekke steder langs en prosjektert tunneltrase` mellom Vekteren og Limingen. Målingene ble utført etter vanlig seismisk refraksjonsmetode. Det er tidligere utført seismiske målinger i området, se GM Rapport nr. 294 og 304
This report presents results from 1659 magnetic susceptibility measurements on cores from the IKU shallow drilling programme in Nordland IV, V, VI and VII areas in addition to susceptibility, remanence and density measurements on approximately 4100 bedrock samples from the coastal area of Nordland and North Trøndelag (crystalline basement). Together the measured cores represent a > 1900 m rock column through the Upper Permian, Triassic, Jurassic, Creta- ceous, and Lower Tertiary.
Forundersøkelser for grunnvannsforsyning fra løsavsetningene på Verdalsøra.
Det er ikke skrevet rapport over målingene, men det er utarbeidet oversiktskarter og grunnprofiler som viser hvor det ble målt og hvilke løsmassetykkelser som ble funnet. Grunnprofilene er påført lydhastigheter. Målingene ble utført etter vanlig seismisk refraksjonsmetode og var et ledd i kvartærgeologisk kartlegging. Det ble målt profiler av samlet lengde 3230 meter. Målingene blr utført i 1982. Kartbilag: 3
På bakgrunn av radiometriske bilmålinger og data fra NGUs Uranarkiv er det fremstilt et kart som viser fordelingen av naturlig radioaktiv stråling langs vegnettet i fylket. Man kjenner i dag til to hovedårsaker til anomalt høyt strålingsnivå fra berggrunnen. Det er smale, men utholdende, thoriumanrikende hydrotermalganger som gjennomsetter de kaledonske bergartene i Trondheimsfjordområdet og granitter/granittiske gneiser med et generelt noe forhøyet innhold av radioelementer.
Grong kommune er en A-kommune i GiN-sammenheng. Vurderingen av grunnvanns- mulighetene er basert på studier av eksisterende geologiske kart, gjennom- gang av tilgjengelige rapporter, feltbefaring og tre sonderboringer. Når det nye grunnvannsanlegget ved Farstøa settes i drift vil over 80 % av innbyggerne i kommunen forsynes med grunnvann.
"Det samlede geologiske undersøkelsesprogram for Nord-Trøndelag og Fosen" avsluttes i 1996. 10 år med geologiske undersøkelser har gitt en omfattende geologisk kunnskapsbase for Nord-Trøndelag og Fosen. Bruk av geologiske data kan ha store nytteverdier i kommunal sektor.
De refraksjonsseismiske målingene er utført i forbindelse med kvartærgeologisk kartlegging innenfor kartblad 1723 III Steinkjer. Målingene er lokalisert til ryggformer og omfatter 10 profiler med samlet lengde 2.2 km. I Beistad er ryggformene ved Sprova og Tørring morenedominerte avsetninger. Ved Skeid er det registrert 12-15 m sand/grus over grunnvannsmettet materiale sentralt under ryggen, men den østligste delen er morenedominert.
Befaringen ble foretatt i juni 1967 av statsgeolog Thor L. Sverdrup og tekn. ass. Erling Sørensen. Marmorfeltet ligger i en jaspisførende grønnskifer. Mektigheten på marmoren er usikker på grunn av overdekket. Marmoren virker uren. Marmoren er hvit, forholdsvis tett og finkornet, men samtidig såvidt oppsprukket at det er høyst tvilsomt om man kan ta ut større blokker. Det anbefales ikke igang- settelse av drift for blokkproduksjon på denne marmoren.
Den gravimetriske undersøkelsen er avgrenset til de nedre ca. 10 km av Stjør- dalen, dvs. fra fjorden og opp mot Hegra. Målingene omfatter 408 observa- sjonspunkter, hvorav 328 er fordelt langs 7 profiler på tvers av dalen. Bougueranomalier er beregnet og framstilt som farge/kotekart. Det er utført modellberegninger av løsmassemektighet og fjelloverflatens forløp langs profilene.
Rapporten er en formell sluttrapportering av "Samordnet geologisk fylkesprogram for Nord-Trøndelag og Fosen", som i tillegg til en innledende beskrivelse av mål, intensjoner og økonomi gir en kortfattet produkt- og nytteverdibeskrivelse for fagområdene berggrunn, løsmasser, sand/grus/pukk, geokjemi, geofysikk, grunnvann/infiltrasjon, maringeologi, malm, industrimineraler/naturstein og databaser/GIS.
I samarbeid med HASUT-prosjektet (Havbruk, areal, samordning og utvikling i Trøndelag) gjennomførte NGU feltarbeid med F/F "Seisma" i Flatanger og Fosnes i periodane 08.09.-19.09.2003 og 10.10.-19.10.2003. I første periode kartla vi djupner rundt Utvorda og Jøa med GeoSwath interferometrisk sonar. I tillegg til å samle inn djupnedata, måler også sonaren reflektiviteten frå havbotnen - såkalla backscatter.
Vurdering av grunnvannsmulighetene for vannforsyning til Henningområdet.
Rapporten beskriver status for berggrunnsgeologiske kart i målestokk 1:50 000 ved avslutningen av Fase 0 for det samordnede geologiske undersøkelsesprogram for Nord-Trøndelag og Fosen. En plan for berggrunnskartlegging i de første fire årene av selve programmet er fremlagt.
Humusprøver (217 stk.) med tetthet ca. 1 prøve pr 30 km2 er samlet inn i vestlige deler av Nord-Trøndelag, forasket og analysert på 29 elementer med HNO3/ICP. Resultatene presenteres i form av analyselister, korrelasjonsmatrise og symbolkart med frekvensfordelingskurve.
Forkortet The sedimentary sequence in the subsurface of the Beitstadfjord (Mid-Norway) has been assessed with regard to its suitablility for long-term storage of CO2. This study is part of the EU-funded CO2STORE project and was stimulated by the geographical proximity of the Beitstadfjord Basin to a planned power plant in Skogn where CO2 may be captured from the flue gas stream.
Bekkemoser (232 stk.) med tetthet ca. 1 prøve pr 30 km2 er samlet inn i vestlige deler av Nord-Trøndelag, forasket og analysert på 29 elementer med HNO3/ICP. Resultatene presenteres i form av analyselister, korrelasjonsmatrise og symbolkart med frekvensfordelingskurve.
NGU har utført refleksjonsseismiske undersøkelser i Seierstadfjorden som underlag for vurdering av fastlandsforbindelse til Jøa. Seierstadfjorden ligger langs en nord-syd-gående sprekke-/ forkastningssone i fjellgrunnen. Sedimentene består av et øvre silt-/ leir-dominert lag og et undre morenelag. Kvartærgeologiske forhold på land tyder på at større morenemasser er avsatt i fjorden.
Under kartlegging av berggrunnen på kartblad Nordli 1923 IV ble det sommeren 1991 funnet en forekomst av thulitt i den nordlige delen av austre Brannsfjellet. Ca. 400 kg prøvemateriale ble hentet i mai 1992. Det ble da benyttet snøscooter. Bergarten er blitt mikroskopert og sagede skiver 25x15 cm er blitt slipt og polert.
Rapporten er uten tekst. Den inneholder 10 kartbilag på syreløselig Ag, Cr, Fe, Mu, Mo, Ni, Pb, V, Zn, på kartblad 1823 I Andorsjøen, og 1 kartbilag fra syreløselig Zu på kartblad 1824 II Skorovatn.
Som et supplement til tidligere grunnundersøkelser (GM rapport 212) ble det foretatt seismiske refraksjonsmålinger. Resultatene er gjengitt som profiler.
Verran kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Mulighetene for å bruke grunnvann som vannforsyning til de prioriterte stedene er vurdert med følgende resultat: Follafoss; mulig i løsmasser, Malm; mulig i løsmasser, Verrabotn; mulig i løsmasser, Melan; mulig i både løsmasser og fjell, Vollset-Skjelstad; mulig i løsmasser, Vada; mulig i fjell. Det er størst behov for oppfølgende hydrogeologiske undersøkelser i Follafoss, Malm og Verrabotn.
Oppdraget er utført i forbindelse med kartlegging og vurdering av sand/grus- ressursene i Kolvereidområdet. For beregning av sand/grus-mektigheter i Storbjørkåsen ble det målt 2 seismiske profiler i kryss over åsen med samlet lengde 1 045m. En fjellkolle stikker opp midt under åsen og har en overdekning på 22 m. Nord og vest for fjellkollen øker løsmassemektigheten til henholdsvis 90 og 70 m. Sand/grus over grunnvannsnivå utgjør 30 -40 m av massene på nordsiden og 22- 30 m på vestsiden.
"Det samlede geologiske undersøkelsesprogram for Nord-Trøndelag og Fosen" avsluttes i 1996. 10 år med geologiske undersøkelser har gitt en omfattende geologisk kunnskapsbase for Nord-Trøndelag og Fosen. Bruk av geologiske data kan ha store nytteverdier i kommunal sektor.
Et tidligere kartleggingsarbeid (NGU-rapport 583 B) er forsøkt fulgt opp. Marmorsonen ved Deråsbrenna, som tidligere er beskrevet, lar seg kun i liten grad videreføre i vestlig retning der vekslingen marmor/skifer er for intens til at man kan tenke på drift. Det er tidligere foreslått røsking, men vekslingen marmor/skifer er så alminnelig og utbredt at man må spare seg dette arbeidet. Ytterligere leting etter denne marmorsonen er neppe formålstjenlig.
Magnetiske målinger er utført i borhull nr. G 970 i gruva i Malm. Målingene peker ut en magnetisk pol øst for borhullet i 60 m dyp.
Rapporten er først og fremst en syntese av berggrunnsgeologien i Nord-Trøndelag og nabo-områdene i Sør-Trøndelag på Fosenhalvøya. Korte beskrivelser er gitt over de geologiske hovedinndelingene, med en noe mer omfattende behandling av dekkeseriene innenfor den kaledonske fjellkjede. Hovedtrekkene av strukturgeologien og generell tektonikk er presentert, og til slutt er en redegjørelse over de viktigste problemstillinger innen berggrunnsgeologien tatt med.
Forslag til gjennomføring av undersøkelsesboring i forbindelse med grunnvannsforsyning fra løsmasser.
Oppgaven var i første rkke å bidra til bedømmelse av malmforrådene ved Skrattås grube. Dernest var det av interesse å få undersøkt Bjørnsås grube og Marken grube og området mellom disse. Bjørnsås gr. og Marken gr. ligger hen- holdsvis 300 meter sydvest og 1 000 meter øst for Skrattås gr. Malmen i Skrattås gr. fører overveiende sinkblende, med noe blyglans, svovel- og kobberkis. Malmens ledningsevne er lav. Det ble utført el.magn. målinger (Turam) og magnetometriske målinger.
EDB er forutsatt som en viktig brikke i Nord Trøndelagsprogrammet. NGU skal i hovedsak utføre datainnsamlingen og lagre dataene i NGUs databaser. For at dataene skal komme til full nytte utenfor NGU, er registrert et behov for å kunne kople seg til NGUs databaser med datautstyr via det offentlige datanettet. Denne rapporten beskriver en filosofi for utstyrsanskaffelser til dette formålet og konkret hva Nord-Trøndelag behøver.
Følgende rapport består af en renskreven feltdagbog og en oversigt over samtlige besøgte lokaliteter under feltarbejde udført for Grongprosjektet under Nord-Trøndelagsprogrammet i 1994. Prøvenumre og bjergartstype er angivet ved de prøvetagede lokaliteter. En generel beskrivelse af områdets intrusiv- bjergarter og en foreløpig stratigrafi over intrusionsfaser er givet i NGU rapport nr.95.063.
Etter oppdrag fra Birger Olafsen er det foretatt befaring og prøvetaking av 3 potensielle uttaksområder for pukk i Snåsa. 2 av lokalitetene omfatter produksjon av knust stein til veiformål samt generelle bruksformål (Moasetra v/E6 og Strindmoen syd for Snåsavatnet), mens den tredje lokalitet, Jørstad Industriområde, er tenkt til uttak og produksjon av jordbrukskalk. Med visse reservasjoner kan de undersøkte bergarter benyttes til de respektive formål.
Rapporten viser en sammenstilling av data fra N-Trøndelag som finnes i Grusregisteret ved utgangen av 1984. Lokalisering, volum og arealbruksfordeling er angitt i tabellform for alle registrerte forekomster i hver kommune. I tillegg er det gitt en kort kommentar til byggeråstoffsituasjonen i den enkelte kommune. De totale sand- og grusreserver i Nord-Trøndelag er foreløpig beregnet til ca. 800 mill. m3.
Lierne kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Mulighetene for å bruke grunnvann som vannforsyning til de prioriterte stedene er vurdert med følgende resultat: Kvelia og Nordli; mulig i løsmasser, Skjeldbrei og Mebygda; god i løsmasser. Det anbefales oppfølgende under- søkelser i Kvelia og Skjelbrei.
Undersøkelsen er utført for firmaet Norcem A/S.

Sider