Innholdstype

Publikasjonstype

Publikasjonsserie

Nedlastbar

Publiseringsår

Fylke

686 resultater
Som et ledd i avslutningen av "Det samlede geologiske undersøkelsesprogram for Nord-Trøndelag og Fosen" er det utarbeidet en monografi om områdets ressurser av industrimineraler. Rapporten er en sammenstilling av foreliggende informa- sjon og er avgrenset tl forekomster som er i drift og forekomster som er vurdert som potensielle, mulig utnyttbare ressurser.
Sammenhenger mellom geokjemiske anomalier i bekkesedimenter (umagnetisk tung- mineralfraksjon) i Nord-Trøndelag og Fosen og mineralogi er studert og beskrev et ved hjelp av mikroskopering og mikrosondeanalyser av pulverslip. I 9 utvalgte områder sees med få unntak klare sammenhenger.
Rapporten beskriver og sammenstiller borkjernedata fra 1977 og 1986 fra Dalbekken skiferbrudd. Det beskrives 5 hull fra 1977 og 7 hull fra 1986. Kjernematerialet fra 1977 er nå lagret på NGUs lager, Løkken, mens bor- kjernene fra 1986 er lagret i Liskifer A/S lokaler på Jule. Med forbehold om brukbar kløvbarhet så synes det som om det beste området for en evt. utvidelse av dagens brudd ligger langs veien NV over fra kontorbrakka.
Til NGUs laboratorium ble det sendt et utvalg på ialt 120 prøver fra 6 gruver i Norge. Prøvene skal testes med forskjellige syreangrep. Bakgrunnen for undersøkelsene er å få kunnskap om framtidig oppløsning (forvitring) av mineraler og sidebergarter fra gruvene. I dette forprosjektet er det gjort endel forsøk med prøvene merket JA 05 og JA 10 for å komme fram til en prosedyre som kan gi maksimale opplysninger. Vår konklusjon er som følger: Måling av pH i vannuttrekket. Innvekt 1g substans.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har overført viktige deler av sin kunnskap om Verran kommunes berggrunn,løsmasser og grunnvann fra papirform (analoge data) tl et elektronisk medium (digitale data) for bl.a.å øke anvendelsen av geologisk informasjon innen komunens areal-,ressurs- og miljøforvaltning. Den tematiske kartleggingen av naturgrunnlaget, som er basert på kartserier produsert med forskjellig detaljeringsgrad og målestokk, er sammenstilt til datasett for hver kommune.
Undersøkelsen omfatter kartlegging av sand- og grusforekomster og registrering av uttaksmengder langs Verdalselva. Blottlagt leire, områder med aktiv erosjon og beliggenhet av forbygninger er kartlagt. Fra 1950 til idag er det tatt ut ca. 1,3 mill m3 sand og grus fra 25 uttaks- steder i elva. Uttakene har foregått over en strekning på 26 km fra elve- munningen til Framnes. Over 70% av elvestrekningen er forbygd, noe som har redusert erosjonen og transporten av grus.
Rapporten beskriver resultatene fra geofysiske- og geologiske undersøkelser av Persgardshalla Cu-Au mineralisering ved Binde i Steinkjer kommune. Undersøkelsene har vist at mineraliseringene ved Persgardhalla er helt lokale kobber-gull-anrikninger uten noen økonomisk interesse. Det er ingen antydning til andre gullanrikninger i området. IP-målingene tyder ikke på noen ut- bredelse av sulfidmineraliseringer av betydning langs N-S strukturer.
Det er i dette arbeidet gjort gravimetriske modellberegninger langs 13 profiler over kaledonske dekkebergarter fra Hamarøy i Nordland til Grong i Nord- Trøndelag. Datagrunnlaget for undersøkelsen er NGUs databaser for gravimetri og petrofysikk og geologiske kart i målestokk 1:250 000. Dekkebergartenes tykkelse over grunnfjell er beregnet.
The previously defined Sandøla and østre Skorovas Cu, Pb and Zn provinces are united and enhanced by new high-metal samples in the Fremstfjellet and Neså- piggen districts, which also define a new Mo province. The Østre Skorovas province is extended up to Tunnsjøen. Mo, Cu and Zn mineralisation has been found in the Fremstfjellet area; these elements show a good correlation between high-metal concentration in stream sediment samples and the principal underlying bedrock type.
Røyrvik kommune er en A-kommune i GiN-sammenheng. Vurderingen er basert på studier av eksisterende geologiske kart, gjennomgang av tilgjengelige rap- porter og feltbefaring. Det finnes i dag ikke fellesvannverk basert på grunn- vann, men grunnvann fra gravde brønner/kilder og borede fjellbrønner forsyner mange enkelthusstander. Kommunen har prioritert fem steder hvor muligheter for grunnvannsforsyning ønskes vurdert.
Etter henvendelse fra Kolvereid kommune har NGU foretatt kvartærgeologisk kartlegging innen kommunens soneplanområde og vurdert sandressursene ved Storbjørkåsen masseuttak. Undersøkelsene er finansiert gjennom Vestlandsprogrammet NGU. Feltundersøkelsene har bestått i kartlegging, prøvetaking og seismisk profilering. Prøvestøping i betong er et oppdrag fra Statens Vegvesen Nord Trøndelag utført ved SINTEF og resultatet er vedlagt denne rapport.
Sommeren 1990 ble det utført kjerneboring med packsac av thulitt-forekomsten ved Hindrumseter, Leksvik kommune. I alt ble det boret 5 hull, med lengde tilsammen 32 m. Boringen påviste at de gjenværende thulitt-reserver er minimum 140 m3. Det kan være mulig å påvise mere thulitt ved fjerning av løsmasser rundt den nedre del av bruddstedet. For at fortsatt uttak skal være mulig er det nødvendig med fjerning av endel sidefjell.
Området rundt de gullførende kvartsårer ved Lifjell pukkverk i øvre Sanddøldalen ligger langs nordkanten av Grong-Olden kulminasjonen. Den moderat nordfallende kaledonske tektonostratigrafien omfatter nederst Olden- dekkets metagranittoider, overlagret av Formorfossdekkekomplekset med 5 delflak bestående av sterkt kaledoniserte metainstrusiver og suprakrustaler av overveiende proterozoisk alder (basement). Tynne soner med tidlig kaledonske metasedimenter (cover) opptrer langs skyvegrensene.
Rapporten består av to deler, en geologisk/mineralogisk/kjemisk del (Nissen) og et notat som behandler fallprøve- og abrasjonsresultater (Hugdahl). Alle undersøkelser viser at den myllonittiske granitten er av meget bra kvalitet, velegnet til veiformål. På grunn av bergartens lave blotningsgrad anbefales det å foreta røsking oppe på platået overfor bruddet. Fra et naturvernmessig synspunkt har pukkverket fått en meget gunstig plassering.
Norwegian Talk og NGU har i 1990 samarbeidet om å undersøke talk/magnesitt forekomstene ved Hundøyrån på Leka. Det ble kjerneboret 600 m, fordelt på 6 hull. Det er påvist to større flattliggende linser med mektigheter mellom 2.6 og 10.6 m. Øvre linse har en gjennomsnittlig mektighet på 6.6 m, og en sann- synlig tonnasje på 890.000 t. Talk-magnesitt bergarten er meget finkornig og består av talk, magnesitt, kloritt og erts.
Rapporten gir en enkel egnethetsvurdering av sand- og grusforekomster i kommunen med hensyn på grunnvannsuttak, byggråstoff og plassering av kommunal fyllplass. Vruderingene er hovedsaklig gjort ut fra kvartærgeologisk kommunekart, M 1:100.000, grunnvannsundersøkelser i forbindelse med NGU-programmet Grunnvann i Norge (GiN), J.E. Klefstads hovedoppgave i ingeniørgeologi ved NTH og NGUs Grusregister.
Rapporten omfatter en kvantitativ og kvalitativ undersøkelse av en del talk- forekomster i de ovenfornevnte fylker. Kvantitativ bestemmelse er foretatt ved hjelp av røntgendiffraktometri (XRD) og modalanalyse. I tillegg er det utført mikrosondeanalyser og kjemiske analyser på en del prøver.
Helicopter radiometric data collected over parts of Nord-Trøndelag between 1988 and 1991 have been reprocessed to produce maps of 137Cs fallout resulting from the reactor accident in Chernobyl. Backcalculated data indicate that some parts of Nord-Trøndelag received 137Cs levels in 1986 were one sixth of levels publi- shed for certain areas in the 30 mile exclusion zone around Chernobyl. Four maps at 1:100.000 scale have been produced.
Boringene ble foretatt som ledd i en større skiferundersøkelse som NGU foretar for Stenkontoret. Formålet med boringene var å finne ut om diamantboringer er en egnet metode for undersøkelser av skifer. Det ble boret i alt 57,75 meter fordelt på 7 hull. Resultatene av boringene er meddelt i NGU Rapport nr. 850. Det ligger flere skiferbrudd i Imsdalen. I ettertid har en ikke nøyere fastlagt hvor det ble boret.
Formålet med boringene var å undersøke en forekomst som inneholder sinkblende, blyglans, kobberkis og svovelkis. Det var tidligere boret 5 hull på geokjemiske anomalier samt utført geofysiske målinger i området, jfr. GM Rapport nr. 347 og GM Rapport nr. 370. Ved de nye boringene ble det satt ned 4 hull med samlet lengde 254,90 meter. Overdekket besto av sand og stein og hadde en mektighet på 8-9 meter.
Grusregisteret, et landsomfattende, EDB-basert register er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til disse. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk i målestokk 1:20 000 eller på 1:50 000 der ØK ikke finnes. Ved visuelle metoder vurderes materialets egenskaper både til vei- og betongformål. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller.
I samband med kartleggingen av de store grusforekomstene i Ørsjødalen ble det målt en del seismiske profiler. Dette for å finne ut lagdeling og mektigheter. Vanlig seismisk refraksjonsmetode ble brukt. Tildels store løsmassetykkelser ble påvist. Resultatene blir gitt i opptegnede profilsnitt.
Målingene er et ledd i uranprosjektets regionale undersøkelser og omfatter 17 1:50 000 kartblad i Nord-Trøndelag. Området består vesentlig av grunnfjellsbergarter, men i deler av området er det kambro-silurske bergarter. Det er totalt funnet 95 anomalier, men ingen anbefales nærmere undersøkt.
Som en oppfølging av prosjektet Grunnvann i Norge (GiN) er det foretatt grunnvannsundersøkelser i følgende lokaliteter: Sellæg og Gansmo i Overhalla kommune, Værem, Sem og Bergsmoen i Grong kommune samt Skistad/Brennmoen-området på grensen mellom de omtalte kommuner. For Overhalla kommune synes Gansmo-alternativet å peke seg ut som det mest positive og langtidsprøvepumping anbefales igangsatt i 1993.
De seismiske målingene er utført i forbindelse med kvartærgeologisk kart- legging innen kartblad 1722 IV Stiklestad. Målingene omfatter 14 profiler med samlet lengde 5,6 km. I Verdal kommune er det målt 2 profiler på tilsammen 0,66 km, i Inderøy 4 profiler på 1,9 km og i Steinkjer innenfor tidligere Sparbu kommune 9 profiler på vel 3,0 km. Målingene i Verdal viser løsmassemektigheter på opptil 20 m.
Det er tidligere utført undersøkelser i de to områder og de publikasjoner/rapporter i NGU's arkiv som er aktuelle er listet opp i nærværende rapport. De nye målingene foregikk på vanlig måte og på basis av stikningsnett brukt ved tidligere undersøkelser. Målingene viser at den kjente mineralisering ved Godejord har en utstrekning langs fallet på minst 130 - 150 meter. Ved Skiftesmyr har hovedmalmen en strøklengde på ca. 500 meter og en sannsynlig utstrekning mot dypet på 400 - 500 meter.
Tyngdemodellering er gjort langs en profil på tvers av Trondheimsfeltets dekkeenheter. Modelleringen viser at tykkelsen av Trondheimsdekket langs en profil fra vestranden til svenskegrensa er 3 til 4 km i de vestlige deler under Størendekket ved Byneset. Dypet er jevnt østover et stykke før dekkene blir tykkere i de sentrale deler av Trondheimsfeltet. I de sentrale deler (Stjørdal til Flora) er det to modeller som begge gir god tilpasning. 1. En "dyp" modell, dypere enn 12 km. 2.
Thulittforekomsten på Austre Brannsfjellet er blitt kartlagt i målestokk 1:5000 og skissert i målestokk 1:1000. Forekomstens kvalitet er meget god. Forekomstens volum blir antatt å være ca. 30 000 m3, denne antagelse er imidlertid noe usikker. Anbefaling: Boring med Pack Sac. Under boringen bør en leir etableres ved forekomsten. Det vil være mest praktisk og tidsbesparende å benytte heli- kopter for frakt av utstyr til leiren.
Etter henvendelse fra Atle Bardal A/S ble det foretatt en befaring av mulige sand- og grusforekomster i området ved Lauvsnes. Når det gjelder sand- og grusforekomster, synes det sentrale området ved Vassendmona, innenfor det stiplede området, område B på vedlegg 3, mest lovende. Området ved Fløaodden, område C på vedlegg 4, bør undersøkes nærmere (i første omgang bør snittet i det gamle massetaket renskes og undersøkes) før en helt kan forkaste denne forekomsten.
I forbindelse med planleggingen av vannverk for Verdal skulle fjellets beliggenhet under løsmassene søkes bestemt ved seismiske refraksjonsmålinger i det aktuelle området for en påtenkt tunelltrase. Sonderende boringer som tidligere var utført i et tilstøtende område, tydet på at fjellet kunne stikke mot dypet nord for det område som boringene dekket. Med få unntak ble seismogrammene gode, men de resulterende diagrammene gir ikke grunnlag for entydige tolkninger.
I forbindelse med gjennomføringen av Nord-Trøndelagsprogrammet var det et ønske om å få vurdert kalksteinsfeltet ved Derråsbrenna, Namdalseid kommune mtp et eventuelt uttak av jordbrukskalk for å dekke et lokalt behov. I det befarte området opptrer soner av kalkstein i veksellagning med glimmer- skifer. Flere av sonene har mektigheter på over 20 m. De mest fremtredende forurensningene i kalksteinen er uregelmessige skikt, anriket på kvarts, glimmer og feltspat.
NGUs Nord-Trøndelagsprogram befarte sommeren 1987 et kalksteinsfelt inne ved Dalavatnet, Flatanger kommune. Hensikten var å lokalisere et område som kunne egne seg for uttak av jordbrukskalk for å dekke et eventuelt lokalt behov. Det utvalgte området ligger på vestsiden av Dalavatnet ved gården med samme navn. Her er lokalisert partier som vil være vel egnet for en begrenset brudd- aktivitet. Kalksteinen opptrer som linser i en gneis.
Etter anmodning fra ordfører Tømmerås, Overhalla kommune, har NGUs Nord- Trøndelagsprogram befart en kalkspatmarmor-forekomst inne ved Foslandseter 4-5 km. nord for Ranemsletta (ca. 3 km. fra bilvei). Blokkstein fra denne fore- komsten ble brukt under byggingen av Ranem kirke og ved senere restaurering av denne. Kalkspatmarmoren er utpreget benket, grovkornet og overveiende blek grå til hvis av farge avhengig av tilblandingen av grafitt.
NGU er av utbyggingsavdelingen i Nord Trøndelag bedt om å bistå Verran kommune med geologisk hjelp i forbindelse med grusforekomsten i Ørsjødalen ved grensen til Sør Trøndelag. Kommunen ville ha en vurdering av forekomstens mengde og kvalitet med tanke på utnyttelse i relativt stor skala. Det ble anbefalt av NGU å foreta kvartærgeologisk kartlegging og seismiske målinger (NGU, oppdragsnr. 1396). Dette ble så gjort høsten 1976 av NGU. Ørsjødalsavsetningen innen Verran kommune, er ca.
På oppdrag fra Namdalseid kommune og Nord Trøndelag fylke er det utført kvartærgeologisk kartlegging av et avgrenset område ved Namdalseid tettsted i Namdalseid kommune. Det er foretatt vurdering av områder for plassering av boligfelt, industri og kirkegård med tanke på fundamentering og infiltrasjon for avløpsvann. Boringer og prøvetakinger er ikke utført. Fundamenteringsforholdene synes å være tilstrekkelig gode med tanke på mindre utbygginger.
Det er utført maringeologiske undersøkelser i Trondheimsleie og Trondheims- fjorden ved hjelp av multistråleekkolodd, grunnseismikk og prøvetaking. Hovedresultatene av undersøkelsen, som har vært kartlegging av skredfare mellom Tjeldbergodden i Møre og Romsdal og Skogn i Nord-Trøndelag, er rapportert tidligere (NGI 2000). I denne rapporten gir vi en sammenstilling og tolkning av bunnsedimentene og avsetningsmiljøet på denne strekningen.
Hensikten med de utførte undersøkelsene var å få et inntrykk av kvalitet og kvantitet på de mange kalksteinsforekomstene innerst i Follafjorden ved Kongsmoen. Undersøkelsene bestod i en grov geologisk kartlegging med etter- følgende prøvetaking av kalksteinsforekomstene. Analyseresultatene sammen med feltobservasjonene viser at kalksteinen er av ujevn og (i gjennomsnitt) dårlig kvalitet.
The prominent, ENE-WSW, Verran and Hitra-Snåsa Faults of the long-lived Møre-Trøndelag Fault Zone (MTFZ) have been investigated employing methods ranging from Landsat TM lineament analysis down to the scale of field mapping and detalied study of the fault rock products.
"Det samlede geologiske undersøkelsesprogram for Nord-Trøndelag og Fosen" avsluttes i 1996. 10 år med geologiske undersøkelser har gitt en omfattende geologisk kunnskapsbase for Nord-Trøndelag og Fosen. Bruk av geologiske data kan ha store nytteverdier i kommunal sektor.
I Nord-Trøndelag ble det i 1988 tatt ut tilsammen 938 000 m3 sand og grus (50 000 m3 lagret). Den totale pukkproduksjonen var på 557 000 m3. 45 000 m3 sand og grus ble eksportert ut av fylket, mens importen av sand, grus og pukk var på henholdsvis 17 000 m3 og 23 000 m3. Forbruket av sand og grus i fylket var på 862 000 m3. Pukkforbruket var totalt 576 000 m3.

Sider