32 resultater
Midt-Nordenekskursjonen 1994 er, i likhet med i 1993 i Finland, en kombinert kvartærgeologisk/miljøgeologisk ekskursjon, med deltakere fra de geologiske undersøkelsene i Finland, Sverige og Norge. I Trondheim får vi en orientering om kommunalt miljøvern og forurenset grunn i byområder. Videre besøkes tre lokaliteter i Inderøy kommune, Nord-Trøndelag der løsmasser benyttes til rensing av avløpsvann.
A combined interpretation of new aeromagnetic data (NAS- 4), existing offshore and onland gravity and new petrophysical data between 64°30' and 68°N is repor- ted. Data from the Nordland Aeromagnetic Survey (NAS-94) has revealed several anomalies caused by magnetic sources within the sedimentary sequences.
De fleste kjente kismalmer (lagbundne massive sulfider) i Nord-Trøndelag er befart og analysert på edelmetaller og en serie andre elementer for å peke ut eventuelle provinser/subprovinser hvor edelmetaller eller andre økonomiske bestanddeler kan ha stor betydning. De undersøkte provinsene er Stjørdal-Selbu- området, Meråkerfeltet, Levanger-Verdal-Snåsa-området og Grongfeltet.
Som en oppfølging av GiN-prosjektet er det foretatt grunnvannsundersøkelser for vurdering av ny vannkilde for Røyrvik sentrum, og for bebeyggelsen rundt Østgård-Myrmo. Grunnvannsmulighetene er vurdert ut fra løsmasseboringer i 3 ulike avsetninger, Bjørkmo, Husvika og Myrmo-Landingen. Totalt ble det foretatt 12 sonderboringer. I områdene Bjørkmo og Husvika er det også utført geofysiske undersøkelser med georadar og seismikk.
Geofysiske målinger fra helikopter er utført av NGU i nærheten av Joma gruver, Røyrvik kommune, Nord-Trøndelag. Målingene er utført som en del av et prosjekt for innsamling av geofysiske data fra helikopter i Grongfeltet. Data skal be- nyttes til samtolking med geologi og geokjemi for å identifisere områder som er gunstige for objektrettet malmleting.
This report presents results from 1659 magnetic susceptibility measurements on cores from the IKU shallow drilling programme in Nordland IV, V, VI and VII areas in addition to susceptibility, remanence and density measurements on approximately 4100 bedrock samples from the coastal area of Nordland and North Trøndelag (crystalline basement). Together the measured cores represent a > 1900 m rock column through the Upper Permian, Triassic, Jurassic, Creta- ceous, and Lower Tertiary.
Geofysiske målinger fra helikopter ble utført av Aerodat Ltd. i 1985 for Grong Gruber i Røyrvik kommune, Nord-Trøndelag. Hoveddelen av måleområdet ligger innenfor Grong Gruber sitt konsesjonsområde. Data ble presentert som kontur og profilkart i sort/hvitt. NGU ved Nord-Trøndelagsprogrammet har reprosessert og laget fargekart av helikopterdataene. Vedlagt rapporten foreligger fargekart av magntisk totalfelt, elektromagnet- iske data og VLF-EM data.
An interprtation of the Nordland Aeromagntic Survey (NAS-94) in the Norwegian Sea between from 64° 30' and 68°N is reported. The NAS-94 survey has revealed several sets of high frequency anomalies not discernible in the old NGU data sets. This is due to the use of more sensitive magnetometers, closer line spacing, more accurate navigation and improved processing.
Radiometriske målinger fra helikopter er utført av NGU i et måleområde over kartblad 1925 II - Børgefjell. Målingene ble foretatt etter oppdrag fra NINA (Norsk Institutt for Naturforskning) som var spesielt interessert i Cs-stråling fra bakken som et resultat av nedfall etter Tsjernobyl-ulykken.
På oppdrag fra Nord-Trøndelag fylkeskommune er det etter befaring i Verdal pukkverk anslått en mulig videre driftsretning og tonnasje av forekomsten. To ulike bergartsprøver fra steinbruddet er knust ned og analysert i labora- torium. I tillegg er produksjonsknust materiale fra tidligere virksomhet testet. Analysene består av fallprøve og abrasjon. Analyseresultatene viser at materialet godtas som bære- og forsterkningslag, men det innfrir ikke krav til vegdekker med ÅDT> 5.000.
Tidligere undersøkelser har vist muligheter for grunnvannsuttak fra en grusavsetning (esker) ved Kastet like øst for Gudå. For å få en bedre kartlegging av avsetningen og for å finne en gunstig brønnplassering ble det foretatt flere sonderboringer, enkle testpumpinger og prøvetaking av grunnvannet og løsmassene. Resultatene fra disse undersøkelsene viste store variasjoner i vanngiverevne og kjemisk vannkvalitet.
Marmorsonen østover fra Huddingsvatnet i Grongfeltet er ca. 150 m mektig og faller 20° mot NNV ved den østlige delen av Huddingsvatnet og 70-80° mot NNV i Marmorgrotta-Leipikdalen-området, 5-8 km lenger øst. Lagpakken er invertert og tilhører sålen i det lavmetamorfe (grønnskiferfacies) Leipikvattnet-dekket. Dette dekket er en del av Orklump dekkekompleks som igjen er en del av Grong-feltets Køli-sekvens. Kalkspatmarmoren ble prøvetatt med 19 prøver over en 11 km strøklengde.
Weichselian and Holocene geology of Sør-Trøndelag and adjacent parts of Nord-Trøndelag county, Central NorwayArne ReitePage(s): 1-30
Mulighetene for grunnvannsuttak er undersøkt i områdene Sæter/Hindrem, Fjølvikbotn, Dalsaunet, Breili, Omundvågen, Kråkmo og Rolia i Leksvik kommune. Det er ikke funnet løsmasser egnet for grunnvannsuttak i noen av områdene. I områdene Breili og Omundvåg er det boret fjellbrønner som gir nok vann til lokalt bruk. Grunnvannet i fjellbrønnen i Omundvåg har høye konsentrasjoner av jern og mangan og det anbefales prøvepumping for å kontrollere vannkvaliteten over tid.
I forbindelse med helikoptermålingene langs Møre-Trøndelag forkastningssone, ble to områder ved Skjelstad og Borgan prioritert for oppfølging med bakke- målinger. Bakkemålingene har i de to måleområdene gitt vesentlig tilleggsinformasjon for de påviste anomaliene fra helikoptermålingene. Målingene på bakken har gitt bedre oppløsning og de viste at for begge områdene representerte heli- kopteranomaliene flere parallelle soner.
Rapporten beskriver miljøtekniske grunnundersøkelser utført ved FBT-lokaliteten 1719 001 og 1719 002, i det følgende benevnt Tyskerfyllinga og Sjøfyllinga. Tyskerfyllinga ble benyttet i 1940-45 for deponering av avfall fra tysk mili- tærleir/verksted. Sjøfyllinga ble benyttet av forsvaret i tidsrommet 1945-52. Ved alle vurderinger av resultater fra analyser av sediment- og vannprøver er det valgt å benytte det nederlandske ABC-systemet som referanseverdier.
Formålet med prosjektet 'Samtolkning av geodata i Grongfeltet' er å påvise nye malmreserver som kan sikre videre gruvedrift i Grongfeltet gjennom sam- tolkning av geologiske, geofysiske og geokjemiske data. Rapporten beskriver arbeidet som er utført innenfor prosjektet i løpet av våren 1994.
Marmorforekomster opptrer på 3 tektonostratigrafiske nivåer i Midt-Norge: Seve- og Köli-ekvivalente dekker i Øvre allokton samt Helgeland dekkekompleks i Øverste allokton. Amfibolittfacies Sevedekke-bergarter opptrer først og fremst som tynne isoklinalt innfoldete soner i Vestranden og omfatter amfibolitter, kalksilikatbergarter og glimmerskifre. Baltiske kontinentranden som ble sub- dusert og metamorfosert i amfibolittfacies (og delvis eklogittfacies) for 500 Ma siden.
Rapporten er en oppsummering av resultater og erfaringer fra detaljert kart- legging for infiltrasjon av avløpsvann i områdene Bergselva, Åsabekken, Loråsbekken og Salbergelva i Inderøy kommune. Kartleggingen inngår i prosjek- tet: Inderøy - Modellkommune for avløpssanering i spredt bebyggelse, som er et samarbeidsprosjekt mellom Jordforsk, NGU, Landbrukskontoret i Inderøy og Inderøy kommune.
Som en oppfølging av GiN-prosjektet er det foretatt grunnvannsunderøkelser på 3 steder i Verran kommune. Grunnvannsmulighetene ble i første omgang vurdert ut fra geofysiske undersøkelser på elvedeltaene i Malm og Follafoss og av løs- massene i østenden av Follavatnet. I Malm ble det gått videre med undersøkelsene, og det ble gjort 2 sonderbor- inger på sørsida av Brattreitelva. Det ble foretatt langtids prøvepumping av 2 stk.
Undersøkelsene er gjort for å utrede mulighetene for grunnvannsforsyning til Hyllbrua. Tidligere undersøkelser i forbindelse med GiN-prosjektet viste muligheter for grunnvannsuttak fra en grusavsetning NØ for Skjålågrind. Ut fra flere sonderboringer med enkle testpumpinger og prøvetaking ble det satt ned en Ø2-brønn i rustfritt stål med 3 m Con Slot filter. Brønnens kapasitet ved en korttids pumpetest ble målt til ca 8 l/s. Dette er mye mer enn vannbehovet på maksimalt 3.0 l/s.
Verdal kommune arrangerte i 1993 en omfattende markering av 100-års minnet for Verdalsraset, Norges største kjente kvikkleireskred, der 116 mennesker omkom i 1893.
Vedlegget til rapport om vannkvalitet til overflatevannet i Nord-Trøndelag og Fosen inneholder spredningsdiagrammer, frekvensfordelingsdiagrammer, symbol- kart med elementkonsentrasjonene og analysetabeller som det er referert til i selve rapporten. Vedlegget representerer en utfyllende dokumentasjon av resultatene.
Uorganiske kjemiske parametre er målt/analysert i overflatevann fra 635 lokali- teter geografisk spredt i hele Nord-Trøndelag og Fosen. Innsamlingen ble fore- tatt i to perioder (1982/83) og 1989).
Det er gjort CP og Transient EM-målinger i et ca. 1km2 stort område vest for Gjersvikforekomsten i Røyrvik. Hensikten var å påvise tilleggsmalm i forekomstens nærområde for å forlenge den igangværende gruvedriften.
Rapporten inneholder en oversikt over natursteinsforekomster i Nord-Trøndelag. Både nedlagte brudd, brudd i drift og nye forekomster som har fremkommet gjennom geologiske undersøkelser de siste årene er representert. Hver forekomst er presentert med kortfattet beskrivelse og bilde. Oversiktskart og kart over forekomster er gitt i vedlegg.
Det er foretatt en befaring i områdene rundt eksisterende vanninntak og høyde- basseng for Harran vannverk i Grong kommune. Befaringen er utført med tanke på å lokalisere potensielle områder for etablering av nytt grunnvannsuttak for Harran vannverk.
Etter oppdrag fra Namsskogan kommune, har Norges geologiske undersøkelse undersøkt mulighetene for grunnvannsuttak til tettstedet Brekkvasselv. Det er utført undersøkelsesboringer på to lokaliteter; Fossmoen og Breifossmoan. Det er gode muligheter for grunnvannsuttak fra løsmasser i begge lokalitetene. Ved Fossmoen er det etablert 2" brønn for langtidsprøvepumping.
Som en videreføring av GiN-prosjektet er det foretatt oppfølgende grunnvannsundersøkelser i fen forskjellige områder i Levanger kommune.
Rapporten oppsummerer undersøkelsene som er utført innenfor prosjektet "Samtolkning av geodata i Grongfeltet" under feltsesongen 1994 og de fore- løpige resultatene fra disse er gitt. Oppfølgende undersøkelser var på bak- grunn av resultatene fra samtolkningen konsentrert i Gjersvik-området. Det besto av geologisk kartlegging og prøvetaking of bakkegeofysiske dypmålinger (transient-EM). I tillegg er kjerneboring gjennomført ved Godejord.
Det gis først, ut fra NGUs kartlegging, en generell oversikt over geologien med berggrunn, isbevegelser, israndtrinn og alder, landhevning, sedimenter, erosjon og landskapsformer. Ekskursjonen er lagt opp som en lang dagstur (ca.
Formålet med prosjektet 'Samtolkning av geodata i Grongfeltet' var i utgangs- punktet av regional karakter: Påvise områder med høyt potensiale for funn av malmforekomster i Grongfeltet gjennom samtolkning av geologiske, geofysiske og geokjemiske data. Rammebetingelsene for undersøkelsene er endret fra årsskiftet 1993/94 da Norsulfid trakk seg som samarbeidspartner. Dette medfører at prosjektet i sterkere grad vil gjennomføre objektrettede undersøkelser.