27 resultater
Formålet med undersøkelsene var å kartlegge løssmasser egnet for infiltrasjon av avløpsvann. Kartleggingen inngår i prosjektet: Inderøy - Modellkommune for aavløpssanering i spredt bebyggelse, som er et samarbeidsprosjekt mellom Jordforsk, NGU, Landbrukskontoret i Inderøy og Inderøy kommune. Georadar ble benyttet som den eneste geofysiske metoden. I alt ble det målt 27 georadar- profiler fordelt på 16 lokaliteter.
Forkortet: Rapporten er en gjennomgang av målsetning og strategi for malmundersøkelsene i Nord-Trøndelagsprogrammets regi, og det prosjektarbeid som er utført siden programmets start i 1987. Det legges til slutt frem et forslag til arbeidsplan frem til 1996.
I forbindelse med Nord-Trøndelagsprogrammets malmundersøkelser, har NGU utført kombinerte IP-målinger over et ca 2,5 km² stort område ved Flintheia i Leksvik kommune. IP-målingene i Flintheia-området viser at de kjente forekomstene av Cu-Pb-Zn ikke har vesentlig utbredelse utover det som er blottet i skjerpene, og forekomstene er meget små. Målingene har gitt bare en anomali som kan tenkes å være knyttet til hittil ukjent forekomst av samme type. Målingene indikerer en strøklengde på ca. 150 m.
Som en videreføring av GiN-prosjektet er det foretatt oppfølgende grunnvanns-undersøkelser med tanke på utredning av alternative vannkilder til Snåsa-, Øverbygda- og Sørbygda vassverk. Disse vannverkene forsynes i dag fra urensede overflatevannkilder med høyt humusinnhold og tidvis høye bakterietall.
Rapporten omhandler oppfølgende grunnvannsundersøkelser i områdene Svarva - Jådåren, Røsegg, Følling, Hyllbrua, Heistad - Hofstad og Stod - Kvam i Steinkjer kommune. Hensikten har vært å klarlegge muligheter for vannforsyning lokalt og evt. for større deler av kommunen. Det er foretatt langtidsprøve- pumping av grunnvannsmagasin i løsmasser ved Svarva og Røsegg. I de øvrige områdene er det gjort feltbefaringer og sonderboringer med enkle prøvepump- inger.
Rapporten er en oppsummering av resultater og erfaringer fra detaljert kart- legging for infiltrasjon av avløpsvann i Granaelvområdet, Inderøy kommune. Kartleggingen inngår i prosjektet: Inderøy - Modellkommune for avløpssanering i spredt bebyggelse, som er et samarbeidsprosjekt mellom Jordforsk, NGU, Landbrukskontoret i Inderøy og Inderøy kommune. Det er utført sammenhengende kartlegging av infiltrasjonsmuligheter, M 1:50.000 i to områder; Verdalsgrenda (NGU) og Ferstadområdet (Jordforsk).
Airborne and ground-based radiometry surveys in the Meråker region have revealed unusually high concentrations of 137Cs in a bog to the north of Meråker. These anomalies were originally identified in Airborne Total count data, where they could not be correlated with Uranium, Potassium or Thorium anomalies.
Forkortet: Den gravimetriske undersøkelsen er avgrenset til de nedre ca. 14 km av Verdalen dvs. fra Trondheimsfjorden og opp mot Vuku. Målingene omfatter 490 observasjons punkter, hvorav 452 er fordelt langs 6 profiler på tvers av dalen. Bouguerano- malier er beregnet og framstilt som farge/kotekart. Det er utført modell- beregninger av løssmassemektighet og fjelloverflatens forløp langs profilene.
Sammnedrag også på engelsk. 28 grunnvannsprøver fra borehull i fast fjell i tre norske berggrunnsprovinser er analysert for 222-radon, uran og thorium, samt en rekke hoved- og spor- elementer. Medianverdier var på 290 Bq/l, 7,6 ug/l og 0,02 ug/l for henholds- vis Rn, U og Th, med maksimumsverdier på 8500 Bq/l, 170 ug/l og 2,2 ug/l. Vanlig foreslåtte drikkevannsgrenser ligger i området 8-1000 Bq/l for radon, og 14-160 ug/l for uran.
I forbindelse med Grong Grubers boringer i sydfeltet, har NGU utført CP-mål- inger i tilsammen 8 borhull. Hensikten med målingene var å fastlegge de på- viste mineraliseringenes utstrekning. Målingene har vist at mineraliseringen på 350m dyp i borhull D162, tilhører et mineralisert nivå som strekker seg sørover til borhull D182. Dette borhull viste seg å være boret for kort, men måledata indikerer at det mineraliserte nivået vil nås etter maksimum 30 meters forlengelse.
Helicopter radiometric data collected over parts of Nord-Trøndelag between 1988 and 1991 have been reprocessed to produce maps of 137Cs fallout resulting from the reactor accident in Chernobyl. Backcalculated data indicate that some parts of Nord-Trøndelag received 137Cs levels in 1986 were one sixth of levels publi- shed for certain areas in the 30 mile exclusion zone around Chernobyl. Four maps at 1:100.000 scale have been produced.
Som en oppfølging av prosjektet Grunnvann i Norge (GiN) er det foretatt grunnvannsundersøkelser i følgende lokaliteter: Sellæg og Gansmo i Overhalla kommune, Værem, Sem og Bergsmoen i Grong kommune samt Skistad/Brennmoen-området på grensen mellom de omtalte kommuner. For Overhalla kommune synes Gansmo-alternativet å peke seg ut som det mest positive og langtidsprøvepumping anbefales igangsatt i 1993.
Thulittforekomsten på Austre Brannsfjellet er blitt kartlagt i målestokk 1:5000 og skissert i målestokk 1:1000. Forekomstens kvalitet er meget god. Forekomstens volum blir antatt å være ca. 30 000 m3, denne antagelse er imidlertid noe usikker. Anbefaling: Boring med Pack Sac. Under boringen bør en leir etableres ved forekomsten. Det vil være mest praktisk og tidsbesparende å benytte heli- kopter for frakt av utstyr til leiren.
NGU utførte i samarbeid med Nord-Trøndelag fylkeskommune helikoptermålinger (magnetometri, radiometri, VLF og EM) sommeren -91 over Meråkerfeltet, Nord- Trøndelag. Området strekker seg over kartbladene (1:50.000) 1721 II Essandsjø, 1721 III Tydal, 1721 IV Flornes, 1721 I Meråker, 1722 II Feren og 1722 III Levanger. Det ble målt ca. 4100 profilkilometer. Disse målingene var et ledd i kartleggingen av ressurspotensialet knyttet til massive sulfider i Meråker- feltet.
Frie emneord: VLF-måling NGU sine moderne helikoptermålinger inkluderer VLF-EM ("Very Low Frequency Electromagnetic") målinger. I tolkningsarbeid har flybårne VLF-målinger sjelden blitt brukt til annet enn leting etter sulfidforekomster. VLF-metoden er imid- lertid egnet til kartlegging av ledende objekter med stor strøklengde. Metoden burde derfor være egnet til å kartlegge sprekkesoner når overdekket er tynt og berggrunnen har stor motstand.
Ut fra sonderboringer, enkle testpumpinger og vannprøvetaking av et oppkomme, er det gitt en vurdering av mulighetene for grunnvannsforsyning til Bjørlia. Undersøkelsene bygger på kartleggingen i forbindelse med programmet "Grunnvann i Norge". Av de undersøkte lokalitetene er det beste alternativet for vann- forsyning til Bjørlia uttak av grunnvann fra et oppkomme ved Bjørlielva.
Gjennom GiN-prosjektet og oppfølgende undersøkelser 1991, påpekte NGU muligheter for grunnvannsuttak ved Eidshaugvatnet i Nærøy. NGU har på oppdrag fra Nærøy kommune satt ned to stk. Ø2" brønner, klargjort for prøvepumping og vurdert prøvepumpingsdata. Det er i tillegg foretatt en vurdering av eksisterende grunnvannskilde og av mulighetene for bruk av alternative kilder ved Foldereid.
Bakgrunnen for undersøkelsen var at det i området Rosset - Tømmeråsfjell ble påvist tre godt ledende soner ved helikoptermålingene over kartbladene Grong og sydlige deler av Harran i 1989. Det er bra samsvar mellom helikopter- og bakkemålingene i både Rosset- og Tømmeråsfeltet. Bakkemålingene gir i tillegg sonenes nøyaktige beliggenhet med mulige røskemuligheter og bedre oppløsning ved å angi flere parallelle soner.
Det er bra samsvar mellom helikopter- og bakkemålingene i de forskjellige måleområdene. Bakkemålingene har derimot gitt vesentlig bedre oppløsning, da det flere steder viste seg at en helikopteranomali representerte flere parall- elle soner. Bakkemålingene har i tillegg påvist sonenes nøyaktige beliggenhet med angivelse av røskemuligheter.
Forekomstene av kalkspatmarmor i Geitfjellet-Bukkafjellet-området sørvest for Grong i Nord-Trøndelag representerer en sammenfoldet avsetning som hører til bergarter i Svedekket. Marmoren er en ren og grovkornet kalkspatmarmor med kvarts, muskovitt, flagopitt og tremolitt som de viktigste spormineralene. 14 av 29 prøver fra et område på 400 m x 400 m har CaO-innhold over 55 vekt%. Dette tilsvarer 98 % CaCO3 (kalkspat).
Berggrunnsgeologisk kartlegging er utført i et ca. 60 kvkm stort område sørvest i Grongfeltet, nord for Sanddøldalen. Det meste av området er del av Gjersvikdekket som dannes av flere dekkeflak med varierende intern petrografi og struktur. Dominerende er grønnstenskomplekset med overliggende vulkanoklastiske/sedimentære bergarter samt i hovedsak trondhjemittiske til gabbroide, subvulkanske intrusjoner. De fleste dekkeflak har invertert stratigrafi.
28 grunnvannsprøver er hentet fra borebrønner i fast fjell i Trøndelag, Hvaler og andre deler av Oslofjord. En klar sammenheng mellom mange kjemiske parametre og litologi/geografisk lokalisering er påvist. Parametre som Rn, U, Th, Si, Al, Fe, Na, Cd, Cu, Zn, Cr, V, F, Cl, SO4=, Y, Be, Mo, Bi, La, ledningsevne, Rl, Zr, Pb og B har høyeste konsentrasoner i Iddefjordgranitten ved Hvaler, mens Ca, Mg, Sr, Rb, Cs, pH og alkalitet har høyeste verdier i Trøndelag.
Overflatekartlegging av marmorsonen som krysser den sørlige delen av Ytterøya i den indre delen av Trondheimsfjorden viser at marmoren er plateformet med en mektighet på 30-60 m og et fall på 20-30° mot nordøst. Det er allerede tatt ut henholdsvis 1 mill. tonn og 0.4 mill.
Kartleggingen omfatter 29 feltdager (1989 og 90) i området mellom Trondheims- fjorden i sørøst og Skaudalen i nordvest. De tektonostratigrafiske enhetene er ovenfra og nedover: A.
28 samples of groundwater from bedrock boreholes in three distinct Norwegian geological provinces have been taken and analysed for content of 222Rn, U and Th, together with a wide variety of minor and major species. Results are documented in NGU reports 93.121 and 93.126. This resport documents the locations and further details of the sampling points.
Hensikten med undersøkelsen har vært å klarlegge faktorer som påvirker kjemisk forvitring av malm og sidebergarter ved norske kisforekomster. Undersøkelsen omfatter 6 norske kisgruver med 20 representative prøver fra hver forekomst. Prøvene består av tilnærmet ren kis, impregnasjoner og tilnærmet ren sidebergart. En har bestemt totalinnhold av ulike grunnstoffer, og forsøkt å simulere forvitring over kort og lang tid ved kjemiske angrep med syrer av forskjellig art og styrke.
NGU har vurdert mulighetene for uttak av grunnvann som drikkevannsforsyning til Utvorda, Hasvåg og Småværet i Flatanger kommune. Ved Utvorda har 5 strandavsetninger blitt undersøkt. Avsetningene ved Breivoll, Innvorda og Utvorda-sentrum er lite egnet for større skala grunnvannsuttak. Bjørgan-avsetningen har bedre hydrauliske egenskaper, men tvilsom vannkvalitet. En strandavsetning ved Frøsendal er sannsynligvis den best egnete avsetning for grunnvannsforsyning til Utvorda.