38 resultater
Froste kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Mulighetene for å bruke grunnvann som vannforsyning til de prioriterte stedene er vurdert med følgende resultat: Lillevik, Feset og Gisetstaden; mulig i fjell. Det ble i tillegg vurdert muligheter for å supplere eksisterende vannkilde til Frosta vannverk med grunnvann fra fjellbrønner. Fjellboringer ved Berg, Hojemskammen og Risethøgda kan gi brukbare vannmengder (opptil 3 l/s).
Formålet med grunnvannsundersøkelsene i Tjelderdalen er å finne ny vannkilde til Aspåstjønna og Andølvatn vasslag. Rapporten er skrevet på grunnlag av Sonja Ekkers hovedoppgave i ingeniørgeologi, NTH. Det er i den forbindelse utført omfattende grunnundersøkelser (sonderboringer og enkle testpumpinger) av breelvavsetninger i Tjelderdalen.
De siste årene er det rapportert unge bevegelser i berggrunnen langs forkast- ninger i Finnmark og på Sørvestlandet. Størrelsen på disse bevegelsene er 0.5 - 1 mm pr. år. Det er av interesse å finne ut om aktive forkastninger er begrenset til disse sørlige og nordlige områder av Norge eller om de også opptrer i andre deler av landet.
Vikna kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Mulighetene for å bruke grunnvann som vannforsyning til de prioriterte stedene er vurdert med følgende resultat: Nordaunet, Drag, Setnøya og Borgan; mulig i både løsmasser og fjell, Lødding; mulig i løsmasser, Valaunet/Sundsvågen, Berg, Hunnestad og Tjønnsøya; mulig i fjell. Mange av de eksisterende fjellbrønner har gitt saltvann.
Sammenhenger mellom geokjemiske anomalier i bekkesedimenter (umagnetisk tung- mineralfraksjon) i Nord-Trøndelag og Fosen og mineralogi er studert og beskrev et ved hjelp av mikroskopering og mikrosondeanalyser av pulverslip. I 9 utvalgte områder sees med få unntak klare sammenhenger.
Undersøkelsen omfatter kartlegging av sand- og grusforekomster og registrering av uttaksmengder langs Verdalselva. Blottlagt leire, områder med aktiv erosjon og beliggenhet av forbygninger er kartlagt. Fra 1950 til idag er det tatt ut ca. 1,3 mill m3 sand og grus fra 25 uttaks- steder i elva. Uttakene har foregått over en strekning på 26 km fra elve- munningen til Framnes. Over 70% av elvestrekningen er forbygd, noe som har redusert erosjonen og transporten av grus.
Rapporten beskriver resultatene fra geofysiske- og geologiske undersøkelser av Persgardshalla Cu-Au mineralisering ved Binde i Steinkjer kommune. Undersøkelsene har vist at mineraliseringene ved Persgardhalla er helt lokale kobber-gull-anrikninger uten noen økonomisk interesse. Det er ingen antydning til andre gullanrikninger i området. IP-målingene tyder ikke på noen ut- bredelse av sulfidmineraliseringer av betydning langs N-S strukturer.
Rapporten gir en enkel egnethetsvurdering av sand- og grusforekomster i kommunen med hensyn på grunnvannsuttak, byggråstoff og plassering av kommunal fyllplass. Vruderingene er hovedsaklig gjort ut fra kvartærgeologisk kommunekart, M 1:100.000, grunnvannsundersøkelser i forbindelse med NGU-programmet Grunnvann i Norge (GiN), J.E. Klefstads hovedoppgave i ingeniørgeologi ved NTH og NGUs Grusregister.
Tyngdemodellering er gjort langs en profil på tvers av Trondheimsfeltets dekkeenheter. Modelleringen viser at tykkelsen av Trondheimsdekket langs en profil fra vestranden til svenskegrensa er 3 til 4 km i de vestlige deler under Størendekket ved Byneset. Dypet er jevnt østover et stykke før dekkene blir tykkere i de sentrale deler av Trondheimsfeltet. I de sentrale deler (Stjørdal til Flora) er det to modeller som begge gir god tilpasning. 1. En "dyp" modell, dypere enn 12 km. 2.
Verran kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Mulighetene for å bruke grunnvann som vannforsyning til de prioriterte stedene er vurdert med følgende resultat: Follafoss; mulig i løsmasser, Malm; mulig i løsmasser, Verrabotn; mulig i løsmasser, Melan; mulig i både løsmasser og fjell, Vollset-Skjelstad; mulig i løsmasser, Vada; mulig i fjell. Det er størst behov for oppfølgende hydrogeologiske undersøkelser i Follafoss, Malm og Verrabotn.
Lierne kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Mulighetene for å bruke grunnvann som vannforsyning til de prioriterte stedene er vurdert med følgende resultat: Kvelia og Nordli; mulig i løsmasser, Skjeldbrei og Mebygda; god i løsmasser. Det anbefales oppfølgende under- søkelser i Kvelia og Skjelbrei.
Ut fra sonderboringer og enkle testpumpinger med prøvetaking, er det gitt en vurdering av mulighetene for grunnvannsuttak fra løsavsetninger. Utvelgelsen av de undersøkte avsetningene er gjort på bakgrunn av kartleg- gingen i forbindelse med programmet "Grunnvann i Norge" og i samråd med de enkelte kommuner. Resultatene viser at det er gode muligheter til å dekke det oppgitte behovet med grunnvann i Malm i Verran, Eidshaug og Dalan-Torstad i Nærøy, Jøa i Fosnes og Hestvika i Namsos.
Midt-Nordenekskursjonen 1991, kvartærgeologisk del, har til nå vært avholdt hvert år med deltakere fra de geologiske undersøkelsene i Finland, Sverige og Norge. Geologer fra andre institusjoner i de tre land deltar også. Ekskursjonen i år starter på Røros, går videre til Hitra og Frøya, til Fosen- halvøya og avsluttes i indre Trondheimsfjordsområdet. Det vil bli demonstrert lokaliteter og diskutert både publiserte og upubliserte data, og rapporten tar for seg hovedtrekkene av dette.
De fleste befarte skjerp og mineraliseringer i området viser anrikninger av edelmetaller (gull og sølv). Den polymetalliske Fines gruve inneholder 0.7 ppm Au (en enkeltprøve viser 6.9 ppm) og 35 ppm Ag ujevnt fordelt i en kobber- kismalm i tilknytning til pressede suprakrustale bergarter. Molybden er anriket i Ørsjødalsforekomstene og i Skaudalen. Skaudalen inneholder 06. ppm Au og 3.3% Cu (snitt) i tillegg til flere uvanlige mineraler (thulitt, scheelitt, gedigen kobber og sink (?).
Nærøy kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Mulighetene for å bruke grunnvann som vannforsyning til de prioriterte stedene er vurdert med følgende resultat: Foldereid, Kalvika-Damlia; mulig i både fjell og løsmasser, Årfor, Kreklingen, Leirvika-Skjølstad og Søråa; mulig i fjell, Eidshaug og Dalan-Torstad; mulig i løsmasser. Det er foreslått områder for fjellboring ved Årfor, Kreklingan, Leivika- Skjølstad og Søråa.
Tectonostratigraphy in the Velfjord-Tosen region, southwestern part of the Helgeland Nappe Complex, Central Norwegian Caledonides.Terje Thorsnes, Helge LøsethSide(r): 1-18
Undersøkelse av Løkkrååsen kalksteinsforekomst på Kongsmoen.
Rapporten gir de foreløpige resultatene fra løsmasseboring og oppfølgende malmgeologiske undersøkelser innen en tidligere registrert gullanomali ved Storliseter. Anbefaling til videre undersøkelse er gitt.
Formålet med prosjektet var å finne leire innenfor Trøndelagsfylkene som kunne brukes til produksjon av keramikk. 25 lokaliteter ble prøvetatt. Det er tatt kornfordelingsanalyse av 36 prøver og dreieforsøk og prøvebrenning av 9. Resultatet av undersøkelsen ble at bare prøve nr.1 fra Flatås, Ørsjødal, ble funnet brukbar til fremstilling av keramikk.
Rapporten gir en kort oversikt over kvartærgeologen i Verdal. Isavsmelting, marin grense, landheving og landskapsutvikling gjennom de siste 10.000 år blir omtalt. Forholdene rundt Verdalsraset fra 1893 beskrives mer detaljert, bl.a. ved hjelp av eldre litteratur.
Som en del av Nord-Trøndelagprogrammets malmundersøkelser, er det foretatt oppfølgende bakkegeofysikk i form av VLF-, magnetometri- og slingrammålinger over utvalgte elektromagnetiske helikopteranomalier på kartbladene Steinkjer og Grong (1:50.000). De geofysiske anomaliene ble senere gjenstand for en geologisk vurdering etter boring (Rørvatn) og prøvetaking. Det ble ikke funnet mineralisering av økonomisk verdi på noen av områdene.
Som et ledd i kvartærgeologisk kartlegging ble det gjort seismiske refraksjonsmålinger langs 8 profiler med samlet lengde av 6340 m. Det ble beregnet betydelige løsmassemektigheter på alle fire lokaliteter, opp til 100 m på Rognsmoen. Opp til 40 m av dette kan være tørr sand og grus.
I tilknytning til kvartærgeologisk kartlegging ble det gjort seismiske refraksjonsmålinger langs 6 profiler med samlet lengde av 3420 meter. Den maksimale løsmassemektighet ble beregnet til ca. 80 m. Det var i profil 1 ved Alstadhaug, hvor det så ut til å være 4 lag i overdekket.
Denne rapporten inneholder resultater fra geofysiske helikoptermålinger over kartblad Andorsjøen utført september 1990. Totalt ble det målt 1700 profilkm med en profilavstand på 200 meter. Flyhøyde for slike målinger er 60 meter. Data er prosessert ved NGUs data-anlegg og resultatet er fremstilt i kartform. Vedlagt i rapporten er en beskrivelse av målesystemet og prosesseringen av data.
Verdal kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Mulighetene for å bruke grunnvann som vannforsyning til de prioriterte stedene er vurdert med følgende resultat: Garnes; mulig i løsmasser, Ulvilla- Bjørstadhøgda; mulig i både fjell og løsmasser, Gjermstad; mulig i både fjell og løsmasser. Det finnes i tillegg breelv- og elveavsetninger langs Verdalselva, Helgåa, Inna og øst for Leksdalsvatnet med muligheter for grunnvannsuttak.
Levanger kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Mulighetene for å bruke grunnvann som vannforsyning til de prioriterte stedene er vurdert med følgende resultat: Okkenhaug; god i løsmasser, Munkeby; mulig i løsmasser, Øvre Skogn; mulig i løsmasser, Halsen-Torsbustad; god i løs- masser. Det anbefales oppfølgende hydrogeologiske undersøkelser i alle prioriterte områder.
Leka kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Mulighetene for å bruk grunnvann som vannforsyning til de prioriterte stedene er vurdert med følgende resultat: Nord-Gutvik; mulig i løsmasser, Solsem; mulig i fjell og god i løsmasser. Det foreslås oppfølgende undersøkelser i form av boring/graving i strand- avsetningen nord for Nord- Gutvikvatnet. De gode mulighetene for grunnvannsuttak fra løsmasser ved Solsem er knyttet til en utbygging av eksisterende grunnvannsanlegg ved Haug.
Snåsa kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Mulighetene for å bruke grunnvann som vannforsyning til de prioriterte stedene er vurdert med følgende resultat: Snåsa sentrum; mulig i både fjell og løsmasser, Sørbygda; mulig i løsmasser, Øverbygda; god i løsmasser. Det anbefales oppfølgende hydrogeologiske undersøkelser ved bre- elvavsetningen ved Ålmo (Øverbygda) og på elvedeltaet ved Sandnes (Snåsa sentrum). Mulighetene for grunnvannsforsyning fra kildeutslagene ved Ålmo bør spesielt utredes.
Rapporten beskriver en del utvalgte forekomster som er vurdert med hensyn til bruk som naturstein. Følgende forekomster er kartlagt 1) Suulbrannan (nr.1723) trondhjemittfelt, Verdal kommune. 2) Trongsundet øyegneis (nr.522), Mosvik kommune. 3) Nesåa granodioritt (nr.520), Grong kommune. 4) Derråsbrenna marmorfelt (616), Verran kommune. For forekomstene 1, 3 og 4 må videre under- søkelser omfatte røsking og prøveblokk uttak. For forekomstene 2 og 5 er det ikke nødvendig med videre undersøkelser.
I sommer ble det kjerneboret ved forekomsten ved Urda i Namskogan. To hull ble boret, ett ned til 25 meter og ett ned til 15 meter. Bergarten det ble boret i var en kvartsdioritt med tynne lag av mylonittisk granitt. Hensikten var å vurdere om bergarten egnet seg til pukk
Namsos kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Mulighetene for å bruke grunnvann som vannforsyning til de prioriterte stedene er vurdert med følgende rresultat: Otterøya-Vindset/- Vindsetmo - Nordsiden vasslag, -Sørsiden vasslag og Bangsundbotn; mulig i fjell, Botnan-Hestvika; mulig i løsmasser. Det er foreslått områder for fjellboring i de prioriterte stedene på Otterøya og i Bangsundbotn, mens det er anbefales boring i randåsen ved Hestvika.
Stjørdal kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Mulighetene for å bruke grunnvann som vannforsyning til de prioriterte stedene er vurdert med følgende resultat: Vassbygda; mulig i fjell, Flornes, Moen i Forradal, Hegramo-Reppe og Sona; mulig i løsmasser, Øvre Elvran; god i løs- masser, Stjørdal; dårlig i løsmasser. Det anbefales oppfølgende hydrogeologiske undersøkelser i Øvre Elvran, Flornes og Moen i Forradal.
Formålet med prosjektet har vært å framstille et temakart som viser bygge- råstoffsituasjonen i Steinkjer kommune. 6 løsmasseforekomster og 40 fjellforekomster er på bakgrunn av informasjon fra Grus- og Pukkregisteret, topografiske-, kvartærgeologiske- og berggrunns- geologiske kart, valgt ut for nærmere oppfølgende undersøkelser. Forekomstene er vurdert med hensyn til utnyttbar mengde og kvalitet for bruksområdene veg- og betongformål.
Rapporten gir en oversikt over samtlige forekomster av Industrimineraler i Nord-Trøndelag og Fosen. Rapporten gir navn, forekomstnr. UTM koordinater samt en kortfattet beskrivelse av alle forekomstene. Rapporter fra NGUs arkiv og bergarkivet er også knyttet til forekomstene. Sammen med rapporten følger en diskett med et database program for PC der søk og utlisting av forekomstene kan gjøres.
For å belyse tilsigsforholdene mot et drikkevannsanlegg nær Dalåa ble det utført seismiske refraksjonsmålinger langs to profiler mellom gården Brenna og E75.
Fosnes kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Mulighetene for å bruke grunnvann som vannforsyning til de prioriterte stedene er vurdert med følgende resultat: Nufsfjord, Lettvika og Skjærvik- Holvik; mulig i fjell, Fosnesgrenda og Seierstad; mulig i løsmasser. Det er foreslått borpunkt for fjellboring ved Nufsfjord. Strandavsetningen nord for Fosnesgrenda bør undersøkes nærmere.
Gamle og nye forekomster av naturstein (fortrinnsvis bygningsstein) på Sør- Helgeland er undersøkt. Flere av forekomstene er av bra kvalitet og kan være av industriell interesse. Fra før av kjenner en større forekomster av hvit marmor i Velfjord- og Tjøtta-området hvor det tidligere har vært tatt ut større mengder råkalk til bruk som filler til maling- og papir-industri, til jordforbedreing og til kalking av vassdrag mm.. Det har også vært tatt ut en del blokkstein av hvit marmor.
Ved bruk av IP-, SP- og ledningsevnemålinger har en forsøkt å detektere mineraliserte soner i tilknytning til Finesgruva, Verran. IP-målingene har gitt flere svake anomalier som trolig skyldes lithologiske kontraster mellom grønn- skifere, med lokal magnetitt-anrikning, og granodioritter. Geologisk kartleg- ging har ikke kunnet påvise nye sulfidmineraliseringer som kan forklare IP- anomaliene. SP-målingene ga få anomalier som korresponderer med IP-anomaliene.