10 resultater
Etter forespørsel fra Nordenfjeldske Teglverk A/S, utførte NGU prøvetaking, analysering og volumberegning av en leirforekomst like ved teglverket, med tanke på råstoff til teglproduksjon. I prøvetakingen ble det brukt skovelbor og Pionær bormaskin med stempelprøvetaker. Observasjoner som innhold av sand og grensen mellom tørrskorpe og uforvitret leire ble notert. Det undersøkte området inneholder ca. 35.500m3 tørrskorpe/forvitret leire med et leir-innhold (kornstørrelse <0.002mm) på ca. 30%.
De seismiske målingene er et ledd i undersøkelsene om muligheten for grunnvannsuttak fra løsmasseryggen som skiller Fossemvatnet fra Reinsvatnet. Det er målt et seismisk profil langs hver side av ryggen, hvert rundt 400 m langt. Målingene viser at morenemateriale med seismisk hastighet rundt 1900 m/s. kommer nær opp til terrengoverflaten langs nordsiden av ryggen, mens samme materiale på sørsiden finnes på dyp fra 13 - 15 m under overflaten av Reinsvatnet.
Etter henvendelse fra Atle Bardal A/S ble det foretatt en befaring av mulige sand- og grusforekomster i området ved Lauvsnes. Når det gjelder sand- og grusforekomster, synes det sentrale området ved Vassendmona, innenfor det stiplede området, område B på vedlegg 3, mest lovende. Området ved Fløaodden, område C på vedlegg 4, bør undersøkes nærmere (i første omgang bør snittet i det gamle massetaket renskes og undersøkes) før en helt kan forkaste denne forekomsten.
På oppdrag fra Namdalseid kommune og Nord Trøndelag fylke er det utført kvartærgeologisk kartlegging av et avgrenset område ved Namdalseid tettsted i Namdalseid kommune. Det er foretatt vurdering av områder for plassering av boligfelt, industri og kirkegård med tanke på fundamentering og infiltrasjon for avløpsvann. Boringer og prøvetakinger er ikke utført. Fundamenteringsforholdene synes å være tilstrekkelig gode med tanke på mindre utbygginger.
Rapporten meddeler resultater fra geofysiske målinger på bakken og i borhull ved Borvasselv skjerp sommeren 1983. Videre meddeles resultatene fra laboratoriemålinger av ledningsevne, egenvekt, susceptibilitetm samt resultater fra AMT- og gravimetriske modellberegninger. Hensikten med undersøkelsene var å prøve å kartlegge en kissones forløp i felten. Undersøkelsene har mislyktes i sitt egentlige formål, men det har fremkommet detlajer som fremdeles gjør feltet økonomisk interessant.
Rapporten beskriver status for kvartærgeologiske kart i målestokk 1:50 000 og 1:20 000 ved begynnelsen av fase 0 for Nord-Trøndelagsprogrammet, samt forventet status ved årsskiftet -84/85. Offentliggjørelse av fargetrykte kart er omtalt. Rapporten skal danne utgangspunkt for planleggingen av kartleggingen under selve programmet. Rapporten blir revidert ved slutten av fase 0.
Humusprøve-materialet fra Landsskogtakseringen 1960 i Nord-Trøndelag er delt inn i undergrupper på grunnlag av de bergartsenheter som underligger de enkelte prøvelokaliteter. Det er beregnet statistiske parametre for prøvematerialet, og kumulative frekvensfordelingskurver for de tolv elementene Cu, Pb, Zn, Cd, Ag, Ni, Co, Fe, Mn, V, Cr, og Mo er tegnet opp. Elementfordelingen i humus er videre anskueliggjort ved hjelp av data- maskintegnede kotekart.
Rapporten inneholder resultater fra geofysiske målinger fra helikopter over et område nord for svenskegrensen mellom Blåfjell i øst og Reinhornfjell i vest. Området dekker ca. 350 km2 og er i denne rapporten kalt SØRLI 82. Det ble fløyet ca. 1 750 km profil og profilavstand og flyhøyde var henholdsvis 200 meter og 200 fot.
Hensikten med målingene var å undersøke om det i nærheten av Skorovas Gruber var mulighet for økonomisk interessant malm. Det ble benyttet turammålinger - delvis målt med flere frekvenser. Energiseringen var for det meste induktiv. Det framkom anomalier ved vestenden av Store Skorovatn som indikerte til- stedeværelsen av en leder på ca. 50-100 m dyp.
Som en del av geologisk ressurskartlegging i Nord-Trøndelagsprogrammet, ble det i 1983 samlet inn geokjemiske prøver med en prøvetakingstetthet på 1 prøve pr. 30 km2. På 205 lokaliteter ble det samlet inn seks prøver: bekkevann, bekkesedimenter, bekketorv, bekkemose, humus og løsmasse (forti morene). I denne rapporten beskrives den praktiske gjennomføringen av feltarbeidet.