15 resultater
Etter henvendelse fra Nærøy kommune har NGU foretatt oppfølgende sand og grus- undersøkelser i området ved Storbjørkåsen. En har spesielt vurdert sand- reservene i tilknytning til kommunens masseuttak med tanke på anvendelse til betongformål. Feltundersøkelsene har bestått i boring og orienterende befaring av alternative forekomster. Alle borprøveanalyser og all bear- beiding er utført ved NGU. Resultatene bygger delvis på tidligere resultater fra NGU-rapport 1674.
Rapporten omfatter en kvantitativ og kvalitativ undersøkelse av en del talk- forekomster i de ovenfornevnte fylker. Kvantitativ bestemmelse er foretatt ved hjelp av røntgendiffraktometri (XRD) og modalanalyse. I tillegg er det utført mikrosondeanalyser og kjemiske analyser på en del prøver.
De seismiske målingene er utført i forbindelse med kvartærgeologisk kart- legging innen kartblad 1722 IV Stiklestad. Målingene omfatter 14 profiler med samlet lengde 5,6 km. I Verdal kommune er det målt 2 profiler på tilsammen 0,66 km, i Inderøy 4 profiler på 1,9 km og i Steinkjer innenfor tidligere Sparbu kommune 9 profiler på vel 3,0 km. Målingene i Verdal viser løsmassemektigheter på opptil 20 m.
Rapporten viser resultatene av elektriske dybdesonderinger med jordplate- måler (Metraterr 2) på 5 randavsetninger under marin grense. - Hensikten med målingene var å fremskaffe positive eller negative indikasjoner på friksjonsmateriale under silt/leirjordarter. Resultatene viser at både metoden og instrumenteringen er velegnet til denne type kartlegging.
Det er ikke skrevet rapport over målingene, men det er utarbeidet oversiktskarter og grunnprofiler som viser hvor det ble målt og hvilke løsmassetykkelser som ble funnet. Grunnprofilene er påført lydhastigheter. Målingene ble utført etter vanlig seismisk refraksjonsmetode og var et ledd i kvartærgeologisk kartlegging. Det ble målt profiler av samlet lengde 3230 meter. Målingene blr utført i 1982. Kartbilag: 3
Bekkesedimenter ble prøvetatt med en tetthet på 1 prøve pr. 25 km2 innenfor et område på 110.000 km2 i Trøndelag og på Østlandet (dvs. 4 390 lokaliteter). Området dekker 159 kommuner. For hver kommune ble det laget en samleprøve av alle underprøvene innenfor kommunen. Disse 159 samleprøvene ble analysert på 23 syreløselige elementer: Al, Ba, Be, Ca, Ce, Co, Cr, Cu, Fe, K, La, Li, Mg, Mn, Ni, P, Pb, Sc, Sr, Ti, V, Zn og Zr.
Rapporten gir status for arbeidet som er gjort innen grunnvannsprosjektet Sundby. Først gis en oversikt over bakgrunnen for prosjektet. Deretter beskrives feltarbeid, resultater og tolkninger. Resultatene fra alle tidligere undersøkelser er også tatt med i bearbeidingen. Det skisseres en modell for dannelse av breelvavsetningen ved Sundby-Eklo. Denne avsetningen er grunnlaget for grunnvannsmagasinet som beskrives i rapporten.
Rapporten viser resultatene av 10 vertikale elektriske sonderinger utført med Metraterr 2 jordplatemåler. Målingene er tolket både ved hjelp av en direkte metode og ved kurvtilpasning. Modellkurvene er beregnet på lommekalkulator (HP-41 CV).
En samlet plan for kartlegging av naturressursene i Nord-Trøndelag er lagt fram. Programmets tidsramme er 10 år og skal omfatte arbeidsoppgaver som berggrunnskartlegging og løsmassekartlegging som skal være grunnlag for malmundersøkelser, industrimineralundersøkelser, undersøkelser av byggeråstoffer i løsmasser og fast fjell, samt grunnvannsunsersøkelser. undersøkelsene har en total budsjettramme på 64,8 mill. kr, eller 6,5 mill. kroner pr. åar.
The report combines colour photographs with existing notes on some fragmented ophiolite sequences in Norway. The notes are from the 1981 Uppsala Caledonian Symposium excursion guide to Trøndelag, and from theses on Lyngen by Munday (1970) and Minsaas (1981).
Rapporten er en sammenstilling av resultatene fra en visuell vurdering av tilsendt prøvemateriale med tanke på pukkproduksjon.
Rapporten meddeler resultater fra CP-målinger ved Annlifjellet i perioden 14.-22. juni 1982. Hensikten var å kartlegge størrelsen av en kjent kissone. Målingene viser at sonen er delt i minst 5 mindre soner. Lengden langs strøket for de to større sonene er tolket til 400 m, men lengden langs fallet er anslått til 250+50 og 200+50 meter. For to mindre soner er lenge\den langs strøket tolket til 75 og 150 meter, mens lengden langs fallet for begge er anslått til 60+20 meter.
Det er utført kvartærgeologisk kartlegging av et avgrenset område ved Jørstad i Snåsa kommune, Nord-Trøndelag fylke. På grunn av at Jørstadelva i sin nå- værende form eroderer kraftig langs elveskråningene, er elveløpet tenkt lagt i ny trase. Kartleggingen er ment å være et grunnlag for mer detaljerte under- søkelser med tanke på rasfare, elveerosjon og eventuell omlegging av elve- løpet. Under kartleggingen er det registrert 6 rasgroper fra tidligere kvikkleire- skred.
Det meste av Sanddøla-/Luruanleggets tunneler og bergrom er planlagt å ligge i grunnfjellsgneis. Eventuelle ingeniørgeologiske problemer forventes i første rekke å oppstå i forbindelse med Sanddølaforkastningen og da spesielt i Bergfoss- og Trangenområdet. Ut ifra stabilitets- og erosjonsforhold vurderes en regulering av Laksjøen alene å være beste alternativ for etablering av hovedmagasin i Lierne.