12 resultater
Undersøkelser er blitt utført på følgende kartblad i serie M 711 med hoved- vekt på området vest for Namsen: Namsskogan 18241, Storavatn 18242, Harran 18243, Kongsmoen 18244, Majaklumpen 18252 og Majavatn 19253 (1:50 000).
De radiometriske undersøkelsene ble utført fordi det tidligere var funnet radiometriske anomalier i Blåfjell-området. Både til bil- og fotomålinger ble det brukt et instrument fra Gewerkscharf Brunhilde (G 1300). Som håndinstru- ment ble brukt Knirps 1500 digital. De radiometriske fotmålinger sommeren 1975 og 1976 ble gjort i prekambriske bergarter. Eilmålingene dekker de prekambriske bergartene i Grongkulminasjonen og de kaledonske bergartene i kontakt med denne.
NGU er av utbyggingsavdelingen i Nord Trøndelag bedt om å bistå Verran kommune med geologisk hjelp i forbindelse med grusforekomsten i Ørsjødalen ved grensen til Sør Trøndelag. Kommunen ville ha en vurdering av forekomstens mengde og kvalitet med tanke på utnyttelse i relativt stor skala. Det ble anbefalt av NGU å foreta kvartærgeologisk kartlegging og seismiske målinger (NGU, oppdragsnr. 1396). Dette ble så gjort høsten 1976 av NGU. Ørsjødalsavsetningen innen Verran kommune, er ca.
Rapporten er uten tekst. Den inneholder 10 kartbilag på syreløselig Ag, Cr, Fe, Mu, Mo, Ni, Pb, V, Zn, på kartblad 1823 I Andorsjøen, og 1 kartbilag fra syreløselig Zu på kartblad 1824 II Skorovatn.
Forslag til gjennomføring av undersøkelsesboring i forbindelse med grunnvannsforsyning fra løsmasser.
Rapporten beskriver grunnlaget for regional gekjemisk kartlegging i Grong- feltet og gir en sammenstilling av data fra oppfølgende geokjemiske under- søkelser for Mo og Cu i Sandøla- Nesåvatna - området i den sydlige del av Grongfeltet.
I tilknytning til prosjektering av en sementfabrikk med sikte på utnyttelse av kalkforekomstene i Tromsdalen i Verdal fikk NGU i oppdrag å utrede de geoloogiske forhold langs en påtenkt transporttunnel mellom Tromsåsen og Borgsåsen, nær Levanger. Som et ledd i disse undersøkelsene skulle det gjøres seismiske refraksjonsmålinger på en rekke steder hvor en regnet med dårlig fjelloverdekning. De eksisterende løpetidsdiagrammer har ikke alltid gitt grunnlag for entydige tolkninger.
Målingene var en fortsettelse av oppdrag 1536 hvor det også var jordet i borhull 10051. Denne malmen på 187 m dyp i bh-10050 henger ikke sammen med sydmalmen, men er trolig en selvstendig linse som ligger over og vest for selve sydmalmen. Målingene i bh-10050 viste at denne linsen hadde utstrekning også til dette borhull som ligger 50 m vest for 10051. Dette resultat ble meddelt oppdragsgiver muntlig.
Beskrivelse i NGU Skrifter nr.31