11 resultater
Etter anmodning fra firmaet Nicolay Buch, Trondheim, ble det utført prøve- taking av kalkstein ved fabrikkområdet ved Hylla 1/4-1968. Kalksteinen hører med til den store kalkbenken som det har vært drift på i en årrekke. Prøvene er tatt vinkelrett på fallet, slik at de skulle gi et representativt bilde av heng- og liggsonen. Det ble tatt 5 prøver. Det er analysert på CaO, MgO, S, P2O5, Fe2O3 og uløst. Fra analyseresultatene framgår det at det opptrer en meget god kalkstein i liggsonen.
Prøvetakingen er utført etter anmodning av direktør Sandvik, Orkla Grube A/B. Hensikten med prøvetakingen var å foreta en orienterende undersøkelse om blåkvartsen kan anvendes til ferrosilisium. Ytterøya blåkvartsforekomster omfatter to forekomster; Øvre forekomst og Nedre forekomst. Det ble tatt i alt 8 prøver, 6 fra Øvre forekomst og 2 fra Nedre forekomst. En mineralogisk undersøkelse viser at prøvene inneholder kvarts og magnetitt som hoved- komponenter.
Rapporten inneholder: 1. Beskrivelse av resultatene fra 18 diamantborhull boret i området ved Ytterøen Kisgrube. 2. Geologiske borrapportskjemaer med geologisk logg og analyser. 3. Skiftrapportskjemaer fra boringer. 4. Kart med hullenes plassering og profiler gjennom borhullene. 5. Resultatet av elektromagnetiske målinger i borhullene 13, 17 og 18, jfr. GM Rapport nr. 747/Supplement.
Etter anmodning fra firmaet Nicolay Buch, Trondheim, ble det utført befaring av Hald kalkfelt på Inderøya, 2/4-1968. Hald kalkfelt utgjør en del av en større kalkbenk. Det undersøkte området opptrer i en mindre ås fra 100m til 350 m nord for Hald gård. Kalkbenken har et strøk på 220-230g og et fall på 10-30g mot nordvest. En forkastning antas å dele åsen i to halvdeler slik at kalksteinen opptrer i vestre halvdel,mens den østre består av foldet grønnskifer.
Etter anmodning fra firmaet Nicolay Buch, Trondheim, ble det utført befaring av Kvelstad kalkfelt i Vuku 20/2-1968. Kvelstad kalkfelt ligger omlag 300 m rett syd for Kvelstad gård, som igjen ligger omlag 1 km vest for Vuku senter. Kalkbenken som forekomsten er en del av danner en steil skrent på 25-35 meters høyde. Det undersøkte området ligger fra 100 m vest til 100 m øst for et prøvebrudd. Det ble tatt en rekke over- flateprøver loddrett strøkretningen.
Rapporten inneholder resultatene fra diamantboring av 8 borhull for supplerende undersøkelser ved Joma kismalm. Rapporten har følgende bilag: 1. Analyseresultater fra NGU kjemisk avdeling. 2. Geologiske borrapportskjemaer. 3. Skjemaer med data fra hullavviksmålingene. 4. Tekniske borrapportskjemaer. 5. Diverse profiler gjennom borhullene.
Etter oppdrag fra firmaet Nicolay Buch, Trondheim, ble det foretatt diamant- boringer i Tromsdalen kalkfelt, Verdal i Nord-Trøndelag i tidsrommet 30/11-11/12-1967. Hensikten med diamantboringene var en kvalitativ bedømmelse av kalken i om- rådet sydøst for bruddet. Det ble påsatt 6 loddhull, og det ble boret ned til et nivå som svarer til en horisontal forlengelse av sålen i bruddet. Samlet borlengde var 140.05m. Det er analysert på CaO, MgO, S, P og uløst.
NGU fikk i oppdrag å utføre seismiske refraksjonsmålinger langs et parti av avløpstunnelen for Bogna Kraftverk nær Snåsavatn. Formålet med målingene var å registrere eventuelle dyperegående svakhetssoner i området. Boringer hadde vist at det fantes to ganske dype kløfter i fjellet på tvers av tunnelaksen. Målingene ble utført etter vanlig seismisk refraksjonsmetode.
Målingene blle utført i årene 1964, 1965, 1966 og 1967. Det ble målt 52.269 km profillengde og et areal på ca 27.300 km2. Oppdraget inngår som del av den flymagnetiske kartplan for Norge. Det ble tildels også utført elektromagnetiske og radiometriske målinger.
Etter oppdrag fra firmaet Nicolay Buch, Trondheim, ble det foretatt diamant- boringer i Hald kalkfelt på Inderøya i Nord-Trøndelag i tidsrommet 13/5- 25/5-1968. Hensikten med diamantboringene var en kvalitativ og kvantitativ bestemmelse av kalksteinen i området like nord for Hald gård. Det ble påsatt 5 borhull. Det ble foretatt kjemiske analyser på borkjernematerialet.
Kjerneboring er foretatt nær igangværende skiferbrudd for å studere metodens anvendbarhet som undersøkelsesmiddel i kvartsittskiferforekomster. Følgende faktorer er avgjørende for en skiferforekomsts drivbarhet: Mengde, bergartsfordeling, foldninger, kvartsårer, grad av oppsprekning, spaltbarhet og platetykkelse. Av disse faktorer vil de tre første direkte kunne belyses ved boring. Kvartsårer og oppsprekning er vanskelig å belyse grunnet store lokale variasjoner, men visse indikasjoner oppnås.