5 resultater
Statens råstofflaboratorium foretok i 1961 geokjemiske undersøkelser i Sørli. Det ble funnet anomalier flere steder, bl.a. i tilknytning til en mineralisert kalkstensbenk ved Høgberget skjerp og ved Skåleseter skjerp som ligger ca. 2,5 km sørøst for Høgberget skjerp. Ertsmineralene i skjerpene er sinkblende, blyglans, kobberkis og svovelkis. Området er kartlagt geologisk av S. Foslie. H. Carstens har gjort en geologisk undersøkelse omkring skjerpene.
Formålet med boringene var å kartlegge årsaken til en geokjemisk anomali. Det ligger blymineralisert skjerp i området. Det ble boret i alt 5 hull med samlet borlengde 141,20 meter.
Under 2. verdenskrig foretok Gesellschaft fur praktiche Lagerstattenforschung, Berlin, elektromagnetiske målinger over Joma-forekomsten og dens aller nærmeste omgivelser. (Rapport i Bergarkivet). Feltet er kartlagt geologisk av statsgeolog S. Foslie og professor Chr. Oftedal (kfr. NGU-publikasjon nr.202). Joma-forekomsten er undersøkt ved en rekke borhull fra dagen og er påvist til et vertikalt dyp av ca. 300 meter. En grunnstoll inn til forekomsten ble ferdig i 1961.
Overdekkets mektighet skulle bestemmes langs flere profiler på industritomta på Fiborgtangen og i sjøen utenfor. Målingene ble utført etter vanlig seismisk refraksjonsmetode. Seismogrammene ble gode og det ble registrert løsmasse-mektigheter fra 1 til 25 meter.
Profilene på Verdalsøra ble målt med tanke på å få belyst bl.a. fundamenteringstekniske spørsmål, i det de store flatearealene her kan bli aktuell som industritomter. Målingene ved Leksdalsvannet ble gjort i forbindelse med en påtenkt vannoverføringstunnel til Verdal sentrum. Ved Leksdalsvann ble det målt dyp opp til 25 m. og på Verdalsøra opp til 150 m.