Innholdstype

Publikasjonstype

Publikasjonsserie

Nedlastbar

Publiseringsår

Fylke

683 resultater
Ut fra sonderboringer og enkle testpumpinger med prøvetaking, er det gitt en vurdering av mulighetene for grunnvannsuttak fra løsavsetninger. Utvelgelsen av de undersøkte avsetningene er gjort på bakgrunn av kartleg- gingen i forbindelse med programmet "Grunnvann i Norge" og i samråd med de enkelte kommuner. Resultatene viser at det er gode muligheter til å dekke det oppgitte behovet med grunnvann i Malm i Verran, Eidshaug og Dalan-Torstad i Nærøy, Jøa i Fosnes og Hestvika i Namsos.
Undersøkelsen er utført for firmaet Norcem A/S.
Rapporten gir en oversikt over alle geofysiske målinger pr. i dag utført av Geofysisk Malmleting og Geofysisk avdeling, NGU i Nord-Trøndelag og Fosen- kommunene i Sør-Trøndelagf fylke. Rapporten inneholder også detaljer om de forskjellige målemetoder som tidligere er anvendt i Nord-Trøndelag og en del synspunkter på dagens og framtidens måleutstyr og metoder.
Målingene er et ledd i uranprosjektets regionale undersøkelser og omfatter 17 1:50 000 kartblad i Nord-Trøndelag. Området består vesentlig av grunnfjellsbergarter, men i deler av området er det kambro-silurske bergarter. Det er totalt funnet 95 anomalier, men ingen anbefales nærmere undersøkt.
Som en oppfølging av prosjektet Grunnvann i Norge (GiN) er det foretatt grunnvannsundersøkelser i følgende lokaliteter: Sellæg og Gansmo i Overhalla kommune, Værem, Sem og Bergsmoen i Grong kommune samt Skistad/Brennmoen-området på grensen mellom de omtalte kommuner. For Overhalla kommune synes Gansmo-alternativet å peke seg ut som det mest positive og langtidsprøvepumping anbefales igangsatt i 1993.
Geofysiske målinger fra helikopter ble utført av Aerodat Ltd. i 1985 for Grong Gruber i Røyrvik kommune, Nord-Trøndelag. Hoveddelen av måleområdet ligger innenfor Grong Gruber sitt konsesjonsområde. Data ble presentert som kontur og profilkart i sort/hvitt. NGU ved Nord-Trøndelagsprogrammet har reprosessert og laget fargekart av helikopterdataene. Vedlagt rapporten foreligger fargekart av magntisk totalfelt, elektromagnet- iske data og VLF-EM data.
Rapporten oppsummerer hovedresultater etter måling av selvpotensialer i 12 borhull, og redokspotensialer, pH, ledningsevne og temperatur i 150 vannprøver hentet opp fra borhullene. Rapporten konkluderer med at det bør søkes om forskningsmidler til fortsatte målinger og en prosjektsøknad er vedlagt rapportene.
Det gis fylkesvis status over områder som er kvartærgeologisk kartlagt i M 1:20 000 og 1:50 000. Planer for nye foreløpige kart i 1986 er skissert.
Verran kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Mulighetene for å bruke grunnvann som vannforsyning til de prioriterte stedene er vurdert med følgende resultat: Follafoss; mulig i løsmasser, Malm; mulig i løsmasser, Verrabotn; mulig i løsmasser, Melan; mulig i både løsmasser og fjell, Vollset-Skjelstad; mulig i løsmasser, Vada; mulig i fjell. Det er størst behov for oppfølgende hydrogeologiske undersøkelser i Follafoss, Malm og Verrabotn.
Sommeren 1989 ble borarkivene til geokonsulentene i Trøndelag og vegkontoret i Nord-Trøndelag gjennomgått. Alle rapportreferanser tilknyttet Nord-Trøndelag og Fosen ble samlet i en database,som i tilllegg inneholder lokalisering av borpunkter (UTM-ref), opplysninger om metode (boring/geofysikk), type registrering og klassifisering i grupper. Ved utgangen av 1989 inneholder databasen ca. 1000 referanser.
Det var ønskelig å få skaffet opplysninger om grunnforholdene i Namsos Vestre havn, og NGU ble anmodet om å utføre seismiske målinger i området. Størsteparten av området besto av en langgrunn bukt som i stor utstrekning var tørrlagt ved lavvann. Det ble målt etter vanlig seismisk refraksjonsmetode. I alt 26 profiler ble målt. Det ble registrert overdekninger varierende fra 0 til ca. 75 meter mektighet.
Beskrivelse i NGU Skrifter 31
Rapporten inneholder kart over de høyeste anomalier på kobber, bly og sink i bekkesedimenter fra Grong-feltet.
Feltarbeidet ble utført i tiden 21. - 22. september 1977. Målingene var et ledd i kartleggingen av grusforekomstene i Skromoterassen. De to seismiske profilene viser at øverst har en et ca. 20 m tykt sjikt med tørre masser, trolig sand og grus. Under dette ligger grunnvannspeilet og trolig tettere masser. Lengst øst ligger grunnvannspeilet bare ca. 2 m under overflaten. Dypet til fjell varierer mellom 20 og 76 m.
"Det samlede geologiske undersøkelsesprogram for Nord-Trøndelag og Fosen" avsluttes i 1996. 10 år med geologiske undersøkelser har gitt en omfattende geologisk kunnskapsbase for Nord-Trøndelag og Fosen. Bruk av geologiske data kan ha store nytteverdier i kommunal sektor.
Undersøkelsene ble utført i forbindelse med pågående diamantboringer på forekomsten, jfr. GM Rapport nr. 300 A.
Formålet med boringene var å undersøke kalksteinsforekomsten. Det ble boret i alt 295,90 meter fordelt på 3 hull.
De utførte arbeidene er en videreføring av samarbeidsavtalen som ble inngått den 12.juni-95 mellom Norsk Mineral A/S og NGU. Avtalen om videreføring av samarbeidsprosjektet er datert 3.september 1996. Avtalen har som målsetting å finne kalksteinsforekomster som er interessante for Hustadmarmor A/S produksjon av foredlede kalkprodukter for papirindustrien. Med bakgrunn i tidligere undersøkelser utført av Norsk Mineral A/S og NGU ble undersøkelsene begrenset til utvalgte områderi Nord-Trøndelag.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har overført viktige deler av sin kunnskap om Lierne kommunes berggrunn,løsmasser og grunnvann fra papirform (analoge data) tl et elektronisk medium (digitale data) for bl.a.å øke anvendelsen av geologisk informasjon innen komunens areal-,ressurs- og miljøforvaltning. Den tematiske kartleggingen av naturgrunnlaget, som er basert på kartserier produsert med forskjellig detaljeringsgrad og målestokk, er sammenstilt til datasett for hver kommune.
Bekkemoser (232 stk.) med tetthet ca. 1 prøve pr 30 km2 er samlet inn i vestlige deler av Nord-Trøndelag, forasket og analysert på 29 elementer med HNO3/ICP. Resultatene presenteres i form av analyselister, korrelasjonsmatrise og symbolkart med frekvensfordelingskurve.
Rapporten beskriver grunnlaget for regional gekjemisk kartlegging i Grong- feltet og gir en sammenstilling av data fra oppfølgende geokjemiske under- søkelser for Mo og Cu i Sandøla- Nesåvatna - området i den sydlige del av Grongfeltet.
Rapporten meddeler resultater fra geofysiske målinger på bakken og i borhull ved Borvasselv skjerp sommeren 1983. Videre meddeles resultatene fra laboratoriemålinger av ledningsevne, egenvekt, susceptibilitetm samt resultater fra AMT- og gravimetriske modellberegninger. Hensikten med undersøkelsene var å prøve å kartlegge en kissones forløp i felten. Undersøkelsene har mislyktes i sitt egentlige formål, men det har fremkommet detlajer som fremdeles gjør feltet økonomisk interessant.
På oppdrag fra Geologiske Tjenester A/S har NGU utført geofysiske målinger over den vestlige forlengelsen av Godejord-forekomsten. Det ble utført IP, lednings- evne og magnetiske målinger, og hensikten var å kartlegge en eventuell vestlig fortsettelse av Godejord-forekomsten.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har overført viktige deler av sin kunnskap om Røyrvik kommunes berggrunn,løsmasser og grunnvann fra papirform (analoge data) tl et elektronisk medium (digitale data) for bl.a.å øke anvendelsen av geologisk informasjon innen komunens areal-,ressurs- og miljøforvaltning. Den tematiske kartleggingen av naturgrunnlaget, som er basert på kartserier produsert med forskjellig detaljeringsgrad og målestokk, er sammenstilt til datasett for hver kommune.
Rapporten består av to deler, en geologisk/mineralogisk/kjemisk del (Nissen) og et notat som behandler fallprøve- og abrasjonsresultater (Hugdahl). Alle undersøkelser viser at den myllonittiske granitten er av meget bra kvalitet, velegnet til veiformål. På grunn av bergartens lave blotningsgrad anbefales det å foreta røsking oppe på platået overfor bruddet. Fra et naturvernmessig synspunkt har pukkverket fått en meget gunstig plassering.
Norwegian Talk og NGU har i 1990 samarbeidet om å undersøke talk/magnesitt forekomstene ved Hundøyrån på Leka. Det ble kjerneboret 600 m, fordelt på 6 hull. Det er påvist to større flattliggende linser med mektigheter mellom 2.6 og 10.6 m. Øvre linse har en gjennomsnittlig mektighet på 6.6 m, og en sann- synlig tonnasje på 890.000 t. Talk-magnesitt bergarten er meget finkornig og består av talk, magnesitt, kloritt og erts.
Rapporten er utarbeidet for Leksvik kommune, teknisk etat, med formål å vurdere bergartene i Sæterbukta mht. pukk-produksjon. En lokalitet er undersøkt, og det er utført fallprøve, abrasjonstest og tynnslipsanalyse. Resultatene er lovende, men det anbefales utfyllende undersøkelser.
Rapporten meddeler resultatene fra CP-målinger i Jomafeltets østlige del i perioden 20. til 30. juli 1981. CP-kotekart er tegnet sammen med tilsvarende kart fra CP-målingene i feltets vestlige del sommeren 1978.
Statens råstofflaboratorium foretok i 1961 geokjemiske undersøkelser i Sørli. Det ble funnet anomalier flere steder, bl.a. i tilknytning til en mineralisert kalkstensbenk ved Høgberget skjerp og ved Skåleseter skjerp som ligger ca. 2,5 km sørøst for Høgberget skjerp. Ertsmineralene i skjerpene er sinkblende, blyglans, kobberkis og svovelkis. Området er kartlagt geologisk av S. Foslie. H. Carstens har gjort en geologisk undersøkelse omkring skjerpene.
Rapporten inneholder tabeller over gjennomsnittsverdier for jordkjemiske parametre i humusprøver fra skogsjord i Nord-Trøndelag fylke. Prøvene er innsamlet under Landsskogtakseringens markarbeid i periodene 1960 og 1984, og analysene er utført ved Landbrukets analysesenter, Ås. Tabellene viser gjennomsnittsverdier for følgende parametre: pH, kation- byttekapasitet, basemetning, basiske kationer, utbyttbart magnesium, utbyttbart kalium, utbyttbart natrium, utbyttbart H+ og glødetap.
Bekkesedimenter ble prøvetatt med en tetthet på 1 prøve per 25 km2 innenfor et område på 110,000 km2 i Trøndelag og på Østlandet (dvs. 4390 lokaliteter). Området dekker 159 kommuner. For hver kommune ble det laget en samleprøve av like volum fra alle underprøver innenfor kommunen.
Rapportene gir en oversikt over forfatterens tidligere arbeider i Grongfeltet. Den følger opp med undersøkelse av 360 prøver fra 1975. Det er tatt bekkesedi- ment- jordprøve- og moseprøver. En del Mo-anomalier påvises. Malmpotensialet diskuteres for Mo og kobber. Resultatene gis i form av kart og tabeller.
Seismiske refraksjonsmålinger skulle utføres for å belyse grunnforholdene for et påtenkt tunnelutslag i Ytre Bangsjø. Målingene synes å ha gitt grunnlag for tolkninger som i hovedtrekkene er entydige. Den registrerte lydhastigheten i fjell under vann var 4800 - 5000 m/sek. Vanligvis svarer disse verdier til godt fjell uten vesentlig oppsprekking. Koordinatangivelsen er litt usikker.
Integrated coastal zone planning and management (ICZPM) requires adequate knowledge on the marine coastal systems.
Rapporten viser en sammenstilling av data fra N-Trøndelag som finnes i Grusregisteret ved utgangen av 1984. Lokalisering, volum og arealbruksfordeling er angitt i tabellform for alle registrerte forekomster i hver kommune. I tillegg er det gitt en kort kommentar til byggeråstoffsituasjonen i den enkelte kommune. De totale sand- og grusreserver i Nord-Trøndelag er foreløpig beregnet til ca. 800 mill. m3.
Rapporten gir en kort oppsummering av fakta omkring Gullbergets to kobberkisforekomster. Malmen består av kobberkis og noe svovelkis i lagganger. Bergarten er kvartsglimmerskifer. Forekomstene omtales å være ubetydelig pga. avsides beliggenhet, fattig malm og liten utstrekning.
På oppdrag fra Nord-Trøndelag fylkeskommune er det etter befaring i Verdal pukkverk anslått en mulig videre driftsretning og tonnasje av forekomsten. To ulike bergartsprøver fra steinbruddet er knust ned og analysert i labora- torium. I tillegg er produksjonsknust materiale fra tidligere virksomhet testet. Analysene består av fallprøve og abrasjon. Analyseresultatene viser at materialet godtas som bære- og forsterkningslag, men det innfrir ikke krav til vegdekker med ÅDT> 5.000.
Ulykken i kjernekraftverket i Tsjernobyl den 26.april 1986 førte til radio- aktivt nedfall i Norge noen dager senere. Rapporten beskriver et nytt kart over nedfall av Cesium-137 (137Cs) etter Tsjernobylulykken i deler av kommunene Snåsa og Grong. Kartet er i målestokk 1:100.000 og er basert på helikopter- bårne gammaspektrometer-målinger utført av Norges geologiske undersøkelse i årene 1986 og 1990. Kartet er ett av fem i en serie av kart over cesium-ned- fall i Nord-Trøndelag fylke.
Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk planlegger kraftutbygging i Meråker, og som et ledd i prosjekteringen fikk NGU i oppdrag å utføre seismiske refraksjonsmålinger på en rekke lokaliteter. Det ble målt 24 profiler med en samlet lengde av ca 3500 m. Løsmassemektigheten var de fleste steder meget liten og nådde maksimalt ca. 20 m. Lydhastigheten i fjell var de fleste steder 4300 m/s eller høyere, hvilket tyder på godt fjell.
Undersøkelsen omfatter seismiske målinger langs 4 profiler ved Salsnes og 1 profil ved Otterøy, og var et ledd i NGUs generelle kvartærgeologiske kartlegging i området. Ved Salsnes tyder målingene på at det under et tynt topplag bestående av sand og grus er betydelige morene-mektigheter. Største mektighet er påvist over endemorenen i sørvestenden av Salsvatnet hvor mektigheten er minimum 180 m. Det ble her ikke registrert fjell.

Sider