Innholdstype

Publikasjonstype

Publikasjonsserie

Nedlastbar

Publiseringsår

Fylke

512 resultater
For å skaffe bakgrunnsmateriale for erstatningsfastsettelse i forbindelse med fredningen av Molnes naturreservat er Norges geologiske undersøkelse (NGU) bedt om å belyse en del relevante geologiske problemstillinger i henhold til mandat. Forekomstene av rullestein er kartlagt i felt og avgrenset på økonomisk kart i målestokk 1:6000. Georadar er benyttet for å bestemme mektighetene av forekomstene.
I forbindelse med NGU's deltagelse i "Prosjekt Vannforsyning" (PROVA) ble det i 1996 gjennomført grunnvannsundersøkelser i Bøfjorden/Sættemsøra i Surnadal kommune, Møre og Romsdal fylke. Vannforsynigen i området er i dag basert på 3 forskjellige elve/bekkeinntak. Råvannkvaliteten er tidvis dårlig med høye farge- og bakterietall. Dimensjonerende vannbehov for en eventuell ny vannkilde ble angitt til 4 l/s.
The field trip of the 3rd Slope Tectonics conference visits areas of past rock slope failures and present-day unstable rock slopes and aims to discuss the structural and geological conditions of these sites, the morphologies and tectonic fabrics induced by slope movements and the role of glaciers, isostatic uplift and major faults in the development of rock slope failures.
Formålet med boringene var å undersøke fjellets beskaffenhet i de områder hvor det skulle bygges dam og drives tunnel for Mardøla Kraftanlegg. Det ble boret 6 hull med samlet lengde 434,95 meter. Det vises til NGU Rapport nr. 557 A,B: Geologiske undersøkelser og diamantboringer Mardøla Kraftanlegg.
På oppdrag for Statkraft SF har NGU utført georadarmålinger i fem utvalgte områder ved elvene Surna, Bøvra og Toåa. Målingene er en del av hydrogeologisk undersøkelse for vurdering grunnvannsuttak for produksjon av settefisk i Surnadal kommune. Av de fem områdene som ble målt skiller områdene ved Røssåa og haukåa seg ut. Målingene i disse to områdene viser at avsetningene her har betydelige mektigheter med sand og grus. Begge områdene bør derfor ha stort potensial for uttak av grunnvann.
Tolking av magnetiske data indikerer flere forkastnings-/svakhetssoner som må krysses med den planlagte tunnelen ved E39 under Romsdalsfjorden. Magnetiske dislokasjoner representerer sannsynligvis store regionale svakhetssoner knyttet til Møre-Trøndelag forkastningssonen (MTFS). En av disse sonene som sannsynligvis består av 3-4 parallelle svakhetssoner ligger mellom Otrøya og Tautra og noen andre ligger vest for Fiksdalen.
NGU conducted an airborne magnetic and radiometric survey in Romsdalsfjorden in December 2014 and January 2015 on behalf of Statens Vegvesen. This report describes and documents the acquisition, processing and visualization of recorded datasets.The geophysical survey results reported herein are from 2750 line km, covering an area of 550km2. A Scintrex CS-3 magnetometer in a towed bird and a 1024 channels RSX-5 spectrometer installed under the helicopter belly was used for data acquisition. The s
Brev: 2885/70G Større avsetning av løsmasser i Rødsetområdet ble vurdert og anbefalt videre utredet ved grunnundersøkelser.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har foretatt forundersøkelser i forbindelse med plassering av borpunkter i fjell for Molværshamn vasslag. Forundersøkelsene har bestått av studier av flyfoto og geologiske kart samt befaring med utføring av VLF-målinger og sprekkekartlegging i felt. Vasslagets vannbehov er maksimum 150 m3/døgn (1.7 l/s). Ut fra forundersøkelsene er det plukket ut 3 borpunkter (Bh1-Bh3).
I en tilsendt prøve av borkaks, med mye fiber fra Gusdalsbruddet ble det ved bruk av røntgendiffraksjon (XRD) påvist opptreden av amfibolen antofyllitt. Dette er en Ca-fattig, Mg- og Fe-rik rombisk amfibol. For å teste XRD metodens brukbarhet ble det analysert 3 paralleller med økende mengde mineral. Kun et enkelt fiberkorn som var ca. 6mm x 0.2mm stort var imidlertid tilstrekkelig for en entydig bestemmelse av mineralet. Antofyllitt er et asbestiformt mineral som tidligere bl.a.
På oppdrag fra Nesset kommune har NGU utført georadarmålinger ved 4 lokaliteter langs Eikesdalsvatnet. Målingene var et ledd i undersøkelsen av muligheten for uttak av grunnvann i løsmasser. Hensikten med målingene var først og fremst å få oversikt over løsmassestrukturer og eventuelt dyp til marine avsetninger. Georadaropptakene fra de fire lokalitetene viser store løsmasemektigheter (20- 55m) over godt ledende marin leire.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har på oppdrag fra Statkraft avd. Trollheim kraftstasjon utført grunnvannsundersøkelser i løsmasser i området ved Sande i øvre Surnadal med formål å finne grunnvannsforekomster til plannlagt settefiskanlegg. Det aktuelle området ligger på elveavsetninger av sand og grus. Det mest aktuelle området for settefiskanlegg er i foten av elveterassen ved Sande.
Brev: 4525/70G Fjørtoft: Innfangingsgrøfter anbefales bygget på vrstsiden av øya i området ved skolens brønn, dessuten noe lenger øst. To fjellboringer ble anvist. Lepsøy: For liten tid hindret muligheten for å gi konkrete råd.
Rødven vassverk har en utilfredsrtillende vannkvalitet. NGU utførte i 1997 grunnvannsundersøkelser i løsmasser med negativt resultat (NGU Rapport 98.056). Den foreliggende rapporten tar for seg grunnvannsmulighetene fra fjellbrønner etter gjennomgang av bakgrunnsmateriale samt VLF-målinger og hydrogeologisk befaring i Rødven.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har utført en hydrogeologisk vurdering i Aure kommune. Dette innebefatter 14 boringer, korttidsprøvepumpinger og vannprøvetaking. I tillegg er kapasiteten forsøkt økt ved hjelp av sprengning. De fleste boringene i kommunen er satt an mot sprekksoner. Resultatet fra boringene er dårlig (mindre enn 500 l/time). Fette tyder på at de fleste sprekksonene er gjentettet av mineraler.
Kryssringmålingene for Orkla Grube- A/B sommeren 1949 (GM Rapport nr. 70) ble avbrutt vest for Solåsvatn. Oppdragsgiver ønsket å få fortsatt undersøkelsene i vestlig retning mot Surna, i det kissonene som var fulgt i 1949 skulle søkes fulgt videre ved kryssringmålinger. De videre målingene kom til å omfatte et 12-13 km langt og 0,3-1,3 km. bredt felt langs grensen mellom grønnstein/ skifer. Ved målingene ble de ledende drag fulgt videre fra Solåsvatnet til veien Surna-Halsa.
Undersøkelsesboringer i forbindelse med grunnvannsforsyning fra løsav- setninger.
Massene innenfor Nesplassen naturvernområde består av tynt morenedekke over berggrunnen. Enkelte steder finnes urmasser med stor stein og blokk. Den underliggende berggrunnen består av ulike typer gneiser fra grunnfjellet. Tynnslipanalyse fra steinbruddet viser at bergarten er en dioritt. Det er ikke tatt ut masser innenfor reservatgrensene tidligere, men det er tatt ut stein til elveforbygning og andre formål fra et uttak som grenser inn til reservatet i vest.
NGU har vurdert sjansane for grunnvatn som vassforsyning på Sandsøy, Kvamsøy og Voksa. Ein bora brønn på Sandsøy og Kvamsøy vil truleg gje mindre enn 500 l/time. Boringar mot sprekkesoner kan derimot gje vassmengder mellom 500-2000 l/time. På Sandsøya vert det i fyste omgang tilrådd å måle vassføringa i kjeldene ved Våge. I tillegg er det ønskjeleg å prøvepumpe ein fjellbrønn ved Sandbakk.
Brev: 240/71G Den seismiske undersøkelse som ble gjennomført av NGU primo desember 1970 viser egnet profil på løsmasser og fjelloverflate i forhold til Andestad- vatnet. Imidlertid opptrer uventet lave lydhastigheter langs to profiler fra Andestadvatnet inn i avsetningen. Bare boringer kan bringe på det rene hva de innebærer. Slike undersøkelser blir anbefalt utført.
I september2007 gjennomførte NGU et sporstofforsøk på Åkneset i Stranda kommune. Målet for forsøket var å kartlegge stømningsmønster og strømningshastighet for grunnvannet i sprekkesystemene i det ustabile fjellpartiet på Åkneset. Det ble valgt å benytte lokalt sjøvann fra Sunnylvsfjorden som sporstoff. 3000 l sjøvann ble injisert i baksprekken den13.09.07. Sensorer for overvåking av grunnvannstand, ledningsevne og temperatur ble installert i 3 grunnvannskilder.
NGU har etter forespørsel fra Volda kommune gjennomført hydrogeologiske undersøkelser ved Vassbotnen i sørenden av Rotevatnet. Hallingdal bergboring AS utførte i 1979 i regi av NGU tre grunnboringer i sørenden av Rotevatnet, og fant en egnet grunnvannslokalitet ved Vassenden. Oppfølgende undersøkelser i 2006 og 2007 har bestått i georadarundersøkelser med påfølgende grunnboring og nedsetting av undersøkelsesbrønner.
I forbindelse med Nesset kommunes planlegging av vannforsyning fra fjellbrønner har NGU utført VLF-målinger ved Meisalstranda, og VLF- og refraksjonsseismiske målinger ved Ranvik. Ved Meisalstranda ble det påvist to soner hvor topografien indikerer at anomaliårsaken trolig er sprekkesoner. Ved den vestligste sonen indikerer både topografi og måledata at overdekket kan være av betydelig mektighet.
Statens Vegvesen i Møre og Romsdal planlegger bygging av en undersjøisk tunnel, kalt Averøytunnelen, mellom Stavnes i Averøy kommune og Tjørnvikneset-Klubb- neset i Kristiansund kommune. I denne sammenheng har Norges geologiske under- søkelse foretatt en regionalgeologisk vurdering av forholdene i området for den undersjøiske tunnelen.
Brev 3938/72G Bergarten i området er en veksling av gneiser som for det meste virker dårlig oppsprukket og svært massiv. Det anses å være dårlige forhold for fjellbrønner, og det må påregnes å bore mange hull for å oppnå 4-5 m³/t for hele området. Kilder ovenfor skolen bør undersøkes nærmere. En rekke boreplasser ble anvist.
Brev: 3949/72G Avsetningen i brønn ved sporadisk testpumping under avslutningen av brønn- byggingen var betenkelig høy. Det er derfor om å gjøre å finne årsaken. Rapporten angir peilerør som bør nedsettes og observeres under hovedpump- ingen. (Det ble senere konkludert med at infiltrasjonen for Andestadvatnet var for lav. Grunnvannsbrønnen ble oppgitt).
Following a helicopter survey of the slopes along the Sunndalen valley and the surroundings in spring 2007, four sites have been selected for further field studies. Two sites, (Gikling and Ottem), were mapped during summer 2007. GPS points for yearly monitoring were emplaced at Gikling. The volume of the unstable slope may be as much as 100 Mm3. At Ottem, a slope instability of about 2 Mm3 was mapped in detail. Scree deposits comprising large blocks along the slope are also unstable.
Brev: 3771/70G Bergarten er over det hele gneis av mer eller mindre massiv karakter, og av varierende sammensetning. Vannforsyningen ble anbefalt løst ved fjellboring hos fire oppsittere langs vegen, og boringer ble anvist.
Brev:3834/70G Det anbefales å gjøre grunnundersøkelser i massivene SV for Andestadvatn, for å klargjøre mulighetene for naturlig eller kunstig infiltrasjon. Andestadvatn kan eventuelt brukes direkte som overflatevann, men forurensningsmessig vil det være en fordel om vannet tas som grunnvann i avsetningen. Vannbehovet anslås innen overskuelig framtid ikke å overstige 2m³/min.
Forkortet: The western coast of Norway is particularly vulnerable to active rockslide development due to the recent post-glacial uplift and the deep incision of the fjords created by glacial activity, leading to extremely steep fjord sides. The purpose of this work was to determine the influence of structural geology on the hazard analysis related to large rock avalanches in the Storfjorden area.
Brev: 3910/70G En er interessert i vannmengder på 0.5 m³/min. og mer for å bli satt i stand til å utsette en (kostbar) tilkopling til Ålesunds vannverk. Her ble anbefalt grunnundersøkelser på tre steder i løsmasser.
Brev: 77/70G Området har spredt bebyggelse med individuelle vannforsyninger basert på gravede brønner. Det gis en vurdering av de enkelte brønner og sjansen for at de er påvirket negativt av veganlegget. Vegvesenet får råd om hvordan de kan erstatte/kompensere mulige og sikre ødeleggelser de har forårsaket.
Brev: 1867/70G Seismiske profiler gir grunnlag for anvisning av borested for etablering av grunnvannsbrønn i fjell.
The report provides an evaluation of the hazard related to Skår/Baraldsnes area in accordance with a contract with Hydro Technology and Projects. Geological and historical data on rock-avalanche events demonstrate that the high-risk areas are concentrated to the inner part of deep fjords of western Norway. The studied locations, Baraldsneset, Oppstadhornet and Hellenakken, are situated outside the high-risk areas.
The report is a guidebook for a four day excursion in connection to the COPENA meeting held at NGU 18.-22.Aug.1997. The first day of the excursion will visit localities in the Caledonian Nappes at Oppdal, and then continue over Sogne- fjell to Sogndal with stops along the contacts to the Jotun Nappe and in the nappe itself. The second day the excursion will continue through the Western Gneiss Region to Måløy with several stops in the Proterozoic gneisses.
Brev: 2725/70G En vurdering av Raumas delta munner ut i anbefaling om grunnvannsundersøkelser for å kunne finne ut mulighetene for grunnvannsuttak fra løsmasser med sikte på å forsyne Åndalsnes. Vannforsyning til Isfjorden vurderes mulig å dekke med grunnvann fra løsmasser. Grunnundersøkelser er neste skritt før mer konkret vurdering gis. (Se også NGU Rapport 1171).
Forekomstens navn og koordinater: se sammendrag I forbindelse med grunnvannsundersøkelser i Aure er det utført geofysiske målinger over mulig grunnvannsførende sprekkesoner vedr: - Dromnes (UTM 4851 70291) - Lesund (UTM 4732 70231) - Vihals (UTM 4845 70243) - Vågos (UTM 4718 70049) Hensikten var å vurdere best mulig borpunkter. Ved alle de 4 områdene er det påvist geofysiske anomalier som indikerer oppsprekning, og i samtåd med geolog er det satt ut brønner.
På oppdrag av Nordang og Øye vassverk har Norges geologiske undersøkelse (NGU) gjennomført hydrogeologiske undersøkelser i nedre del av Nordangsdalen. I juli/august 1997 ble det utført 17 georadarprofileringer som dannet grunnlaget for utvelgelsen av fire områder for videre undersøkelser med boring og testpumping. Utfra en samlet vurdering anbefaler vi at det etableres en rørbrønn for grunnvannsuttak ved borebrønn 2.
Gikling ligger i Sunndalen i Møre og Romsdal. Dalen har VNV-ØSØ retning, bratte dalsider og U-form dannet av iserosjon. I Sunndalen har 11 historiske fjellskred forekommet og 5 nye potensielle fjellskred er identifisert (Figur 1, Saintot et al., 2008). Et av de nye potensielle fjellskredene er den ustabile gravitasjonsskråningen Gikling, som først ble kartlagt av Henderson & Saintot (2007) og senere mer detaljert kartlagt av Saintot et al. (2008, NGU rapport 2008.049).
I forbindelse med utbyggingsplanene for Trollheimen Kraftanlegg er det utført geologiske undersøkelser og diamantboring ved Sande dam, avslagskommer og kraftstasjon. Sande dam er senere omdøpt til Follsjø dam.

Sider