Innholdstype

Publikasjonstype

Publikasjonsserie

Nedlastbar

Publiseringsår

Fylke

434 resultater
Anorthositts løselighet i syre.
Grus- og Pukkregisteret gir en samlet oversikt over sand-, grus- og pukkforekomster i hele landet. Grus- og Pukkregisteret for Hordaland er nå etablert. Data fra registeret presenteres i form av kart, tabeller og en kort rapport for hver kommune. Masfjorden og Vaksdal er relativt godt forsynt med sand og grus av god kvalitet. I Lindås er det lite naturgrus igjen, men byggeråstoffbehovet blir i stor grad dekket ved stor pukkproduksjon. Osterøy har ingen løsmasseforekomster av betydning.
Det ble målt på i alt 20 1:50 000 kartblad. Av disse ble 14 ferdigmålt. På en lokalitet ble aktivitet over 600 i/s målt, og denne er beskrevet særskilt. Innenfor kartbladene ble det ikke registrert områder som bør undersøkes nærmere i detlj, men et større område rundt Lysefjorden foreslåes målt radiometrisk med helikopter.
Etter mislykket boring i fjell anbefales ny(e) boring(er) på nærmere anvist sted.
Sveio kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Grunnvannsmulighetene i om- rådene Ørevik-Valevåg, Tittelsnes, Kvalvåg-Fjon, Håvardsholm, Røykenes og Erre-Oa er vurdert på grunnlag av studier av eksisterende kartmateriale og rapporter, samt feltbefaring. Omrtådene er pekt ut av Sveio kommune, og vurderingene av grunnvannsmulighetene er gjort i forhold til oppgitte vann- behov fra kommunen. Vannbehovene er beregnet etter et vannforbruk på 350 liter/person/døgn.
Forekomstene i Jondal ble befart 11.12.2000 med sikte på å belyse egenhet for drift innen områder foreslått regulert til drift. En forutsetning som stadig blir tydeligere i området er at utnyttbar skifer må være av god muresteinskvalitet. Prøveuttak på toppen av åsen under Jonshorn (ST2 og ST4) har kastet mer lys over forekomstens beskaffenhet; muresteinskvaliteten er generelt ikke særlig bra, og brukbart hellefjell begrenser seg til 5,5. meters mektighet.
Muligheter for å skaffe grunnvann til 9 små forsyningsenheter (enkelthus, gardsbruk o.l.) er vurdert. Boreforslag i fjell er angitt.
Brev: 2069/71G Et borested ble anvist skrått 60o i retning N20 mot NNØ, for boring mot strøk- sprekk. Bergart: granittisk gneis og amfibolitt, vannbehov 200 l/t utjevnet.
Bergen kommune skal utføre en ROS-analyse der skredfarevurdering av bebygde og planlagt bebygde områder skal inngå. Norges geologiske undersøkelse har laget et forslag til hvordan denne delen av ROS-analysen bør gjennomføres. Forslaget består av et prosjekt delt i tre faser: Fase I: Grovkartlegging. Påvisning av områder med potensiell skredfare, Fase II: Detaljkartlegging og vurdering av farenivå i de områder som ble pekt ut i Fase I. Fase III: Forvalting av resultatene fra Fase II.
Omkring indre deler av Sognefjorden ligger store områder med anortosittiske bergarter tilhørende Jotundekket. I flere perioder fra 1915 og fram til våre dager har de reneste partiene med anortositt her vært vurdert som aluminiums-råstoff. Detaljerte undersøkelser har vært utført på flere lokaliteter, med prøvebryting i Kinsedal under krigen og omfattende undersøkelser i regi av I/S Anortal i området sør for Nærøydalen som de viktigste.
Tysnes kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet. Grunnvannsmulighetene i områdene Våge, Flatråker, Reksteren og Godøysund er vurdert på grunnlag av studier av eksisterende kartmateriale og rapporter, samt korte feltbefar- inger. Områdene er pekt ut av Tysnes kommune, og vurderingene av grunnvanns- mulighetene er gjort i forhold til oppgitte vannbehov fra kommunen. Grunn- laget for beregning av vannbehovene er et vannforbruk på 350 liter/person/ døgn.
Vannforsyning til glattkjøringsbane, antatt drikkevannsbehov på ca. 200 l/t. mot ujevningsmagasin. To fjellboringsalternativ er anvist.
Kvam kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Grunnvannsmulighetene i om- rådene Fykse, Mundheim, Ytre Ålvik, Tørvikbygd, Kvamskogen og Steinsdalen er vurdert på grunnlag av studier av eksisterende kartmateriale og rapporter, samt feltbefaring. Områdene er pekt ut av Kvam kommune, og vurderingene av grunnvannsmulighetene er gjort i forhold til oppgitte vannbehov fra kommunen. Grunnlaget for beregning av vannbehovene er et vannforbruk på 350 liter/ person/døgn.
NGU har utført grunnvassgeologiske undersøkingar ved Dalegarden i Vaksal kommune. Boringar, testpumping og vassanalysar viser eit veleigna område for plassering av brønnar for langs tid prøvepumping. Nydanning av grunnvatn til brønnane må baserast på indusert innstrøymning frå Daleelva. Avstand og topografi frå elva vert vurdert til å vera tilstrekkelig til å få fullgod rensing av elvevatnet.
Det var ønsket større vanntilførsel til 5 steder i kommunen. Det ble anbefalt å utbedre eksisterende anlegg og å grave nye brønner.
På oppdrag fra Statens vegvesen Hordaland er det utarbeidet en rapport om berggrunnsgeologien langs den planlagte Folgefonntunnelen Odda-Austrepollen. Rapporten bygger på feltarbeid utført i forbindelse med berggrunnsgeologisk kartlegging av kartblad Odda M 1:250 000. Tunnelen vil for det meste gå gjennom granittoide grunnfjellsbergarter tilhørende Kvinnheradbatolitten, men også gjennom omdannede andesittiske bergarter tilhørende Ullensvanggruppen i den østlige del av tunnelen.
Anvisning av borested for vannforsyning til skole.
Grunnvann til industriområde, - 600-900 l/min. er vurdert. Det anbefales forundersøkelser med tungt utstyr etter grunnvann i løsmasser for kartlegging av evt. grunnvannsressurser før utbygging igangsettes i fjellet.
Brev 2661/72G 3-6 boliger har behov for hølyst 500 l/t, som anbefales skaffet ved boring i fjell på anvist sted.
Brev: 3406/71G Frekhaug: 100 m3/døgn anbefales skaffet ved boring i fjell. Forholdene anses gode i mangeritt med vekslende oppsprekningsgrad. 7 boreplasser er anvist. Flatøy: Det anses mulig å hente 2500 l/t fra borehull i amfibolittisk gneis, som viser tegn til egnet oppsprekning. Fire boreplasser ble anvist for loddrett boring.
Brev: 380/72G Prekær drikkevannssituasjon for 300 personer anbefales forsøksvis løst ved boring i fjell. 5 boreplasser anvist. Forholdene er ikke spesielt gunstige.
Brev: 767/72G Slamholdig vann fra borebrønn i fjell inneholder leire og jern. Det anbefales enkle prøver med vannet for å bringe nærmere på det rene dets egenskaper, dessuten råd om videre framgangsmåte.
Brev: 3550/71G Høyst 4m3/døgn vann til spyling av biler og til drikkevann for arbeidsstokken anbefales tatt ut fra borehull i fjell, som ble anvist mot sprekkesone i uren feltspatporfyroblastisk kvartsitt, loddrett boring.
Brev: 1793/72G Boring i fjell frarådes. Vannbehovet anbefales dekket ved bruk av sisterne.
Brev: 1794/72G Skråboring 60o retning N80 mot Ø anbefales fra anvist sted for å dekke vannbehovet til noen boliger.
Rapporten inneholder resultatene fra geologiske undersøkelser utført i tilknytning til utbyggingsplanene for Rosendal Kraftanlegg ved Mauranger - Rosendalanleggene.
Fitjar kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet. Grunnvannsmulighetene i områdene Eide-Engevik, Osterneset, Agasøster og Øyane er vurdert på grunn- lag av studier av eksisterende kartmateriale og rapporter. Områdene er pekt ut av Fitjar kommune, og vurderingene av grunnvannsmulighetene er gjort i forhold til oppgitte vannbehov fra kommunen. Vannbehovene er beregnet etter et vannforbruk på 350/liter/person/døgn.
I 1978 foretok C.O. Mathiesen en befaring av Statens bergrettigheter på jern på Gymmeland og Seilfald, og i 1979 utførte T. Sørdal og H. Kalvøy magnetiske målinger over Gymmelandsforekomsten. Gymmeland er den største av disse to, men er bagatellmessig i økonomisk forstand. Seilfald, en liten linse, er nærmest utdrevet.
Gjelder vannforsyning til Bogøy-Holmefjord og Ådland. Det er tidligere gjort forsøk med boring i fjell, men resultatet negativt. Det er foreslått gjennomføring av undersøkelsen i Ådlandsdalen og Hope i forbindelse med uttak av grunnvann fra løsmateriale langs Ådlandselva og Hopselva.
Plass for et eventuelt borhull ble tatt ut.
På oppdrag fra Grøner A/S har NGU utført VLF og elektriske målinger over mulig vannførende sprekkesoner ved Stamnes, Vaksdal kommune. Hensikten var å finne fram til sannsynligvis best egnede lokaliteter for brønner. Det er målt i alt 9 profiler VLF og 3 profiler elektrisk motstandsmåling. Av disse viser 6 profiler interessante anomalier, og det anbefales boringer mot disse.

Sider