Innholdstype

Publikasjonstype

Publikasjonsserie

Nedlastbar

Publiseringsår

Fylke

434 resultater
Etter mislykket boring i fjell anbefales ny(e) boring(er) på nærmere anvist sted.
Undersøkelsens formål var å bestemme overdekkets mektighet samt lydhastighetene i overdekke og fjell på en rekke steder hvor forholdene har betydning for proskjektering av de såkalte Eidfjordanleggene. I denne del av rapporten (Del I) er skilt ut målingene ved Geitsjøen og Hølen. Oppgaven var å lokalisere egnete tettningsmasser av tilstrekkelig omfang. Et unntak danner et profil i Geitsjøen som gjelder tunnelutslag. Det ble målt etter vanlig seismisk refraksjonsmetode.
Omkring indre deler av Sognefjorden ligger store områder med anortosittiske bergarter tilhørende Jotundekket. I flere perioder fra 1915 og fram til våre dager har de reneste partiene med anortositt her vært vurdert som aluminiums-råstoff. Detaljerte undersøkelser har vært utført på flere lokaliteter, med prøvebryting i Kinsedal under krigen og omfattende undersøkelser i regi av I/S Anortal i området sør for Nærøydalen som de viktigste.
Brev: 3574/70G Bergarten er serisitt-kvartsitt med tynne glimmersoner. Boring anbefalt skrått 70o N135 mot SØ fra gravet brønn mot knusningssone. (Denne boringen ga mye vann, men det var blakket av svelleire-montmorillonit, og ubrukelig uten behandling).
Brev 3595/70G Tre boringer ble anvist i granittisk skivegneis for å dekke vannbehovet på omlag 500 l/t. Tidligere borebrønn fører noe klorid ved hard belastning. De anviste boringene er rangert, bl.a. med sjansen for inntrengning av sjøvann.
Brev: 4486/70G I knusningssone på tvers av strøkretningen i finlaminert vekslende mørk og lys grå gneis, ble det anvist loddrett boring for å dekke vannbehovet på 5m³/døgn.
Forekomstene i Jondal ble befart 11.12.2000 med sikte på å belyse egenhet for drift innen områder foreslått regulert til drift. En forutsetning som stadig blir tydeligere i området er at utnyttbar skifer må være av god muresteinskvalitet. Prøveuttak på toppen av åsen under Jonshorn (ST2 og ST4) har kastet mer lys over forekomstens beskaffenhet; muresteinskvaliteten er generelt ikke særlig bra, og brukbart hellefjell begrenser seg til 5,5. meters mektighet.
Bergen kommune skal utføre en ROS-analyse der skredfarevurdering av bebygde og planlagt bebygde områder skal inngå. Norges geologiske undersøkelse har laget et forslag til hvordan denne delen av ROS-analysen bør gjennomføres. Forslaget består av et prosjekt delt i tre faser: Fase I: Grovkartlegging. Påvisning av områder med potensiell skredfare, Fase II: Detaljkartlegging og vurdering av farenivå i de områder som ble pekt ut i Fase I. Fase III: Forvalting av resultatene fra Fase II.
Det er foretatt en kartlegging av områder som kan være egnet til uttak av fjell for produksjon av pukk til eksport. Den geografiske plasseringen av lokalitetene er på kyststrekningen mellom Vest-Agder og Hardangerfjorden. Til lokaliseringen er benyttet topografiske kart, berggrunnskart, kommuneplaner og tilgjengelige pukkrapporter for deler av leteområdet.
Det ble målt noen profiler over kjente soner med mineraliseringer. IP, SP- og ledningsevne ble målt. En har fått en rekke anomalier som viser klart at mineraliseringene gir anomalier for denne metoden. Ingen store malmer er påvist.
Det var stilt som oppgave å undersøke utstrekningen av de kjente malm- dannelser. Videre skulle det undersøkes om det i områdene omkring grubene skulle finnes hittil ukjente malmer. Feltet som ble undersøkt har en ut- strekning på 0,4 km2. Bergartene i feltet er grønnsten og fylitt. Grubene ligger like ved sjøen. Kobberkisen som i sin tid har vært utdrevet forekom i nyrer av størrelse 35 x 12 m med 8 m som maksimum. Det forekommer grafitt- skifer i feltet.
Målingene er et ledd i regional uranprospektering. Ved målingene ble brukt et tysk scintillometer fra Gewerkscaft Brunhild GB-H, serie 1300 G, krystallstørrelse 75 x 35 mm. På banestrekningen Oslo-Bergen ble det registrert 51 radioaktive anomalier, 20 anomalier bør undersøkes nærmere. I sept. 1980 ble et sammenhengende anomaliområde mellom Finse og Hallingskeid befart. Anomaliene er knyttet til en granitt med aktivitet 200-600 i/s; gjennomsnitt 10 ppm U og 59 ppm Th.
Tre steder for skiferuttak er spesielt undersøkt: Nordheim - Kyte, Vetlehagen og Møn. Det er utført mineralogiske undersøkelser som viser at glimmeret ikke alltid opptrer slik at vi får slette spalteflater. Det er videre gjort en vurdering av den totale sonemektigheten og kvaliteten av denne sammenstilt i tektono-stratigrafiske søyler. Skiferpotensialet i de forskjellige feltene er vurdert med tanke på drift/fortsatt drift.
Anvisning av boresteder for vannforsyning, 37 lokaliteter, Hordaland.
Vannforsyning 3 boliger, Li på Sotra.
Anorthositts løselighet i syre.
Brev: 2065/71G Bergarten er gneis og amfibolitt tilsynelatende svært tett. Boring antas å gi små sjanser for vann. Et borested anvist N300 mot V, 60o skrått.
Brev: 2069/71G Et borested ble anvist skrått 60o i retning N20 mot NNØ, for boring mot strøk- sprekk. Bergart: granittisk gneis og amfibolitt, vannbehov 200 l/t utjevnet.
Brev 2661/72G 3-6 boliger har behov for hølyst 500 l/t, som anbefales skaffet ved boring i fjell på anvist sted.
Brev: 3406/71G Frekhaug: 100 m3/døgn anbefales skaffet ved boring i fjell. Forholdene anses gode i mangeritt med vekslende oppsprekningsgrad. 7 boreplasser er anvist. Flatøy: Det anses mulig å hente 2500 l/t fra borehull i amfibolittisk gneis, som viser tegn til egnet oppsprekning. Fire boreplasser ble anvist for loddrett boring.
Brev: 380/72G Prekær drikkevannssituasjon for 300 personer anbefales forsøksvis løst ved boring i fjell. 5 boreplasser anvist. Forholdene er ikke spesielt gunstige.
Brev: 767/72G Slamholdig vann fra borebrønn i fjell inneholder leire og jern. Det anbefales enkle prøver med vannet for å bringe nærmere på det rene dets egenskaper, dessuten råd om videre framgangsmåte.
Brev: 3550/71G Høyst 4m3/døgn vann til spyling av biler og til drikkevann for arbeidsstokken anbefales tatt ut fra borehull i fjell, som ble anvist mot sprekkesone i uren feltspatporfyroblastisk kvartsitt, loddrett boring.
Brev: 1793/72G Boring i fjell frarådes. Vannbehovet anbefales dekket ved bruk av sisterne.
Brev: 1794/72G Skråboring 60o retning N80 mot Ø anbefales fra anvist sted for å dekke vannbehovet til noen boliger.
NGU conducted an airborne magnetic and radiometric survey in Kinsarvik area in July and August 2015. The primary purpose of the survey was to see if there is uranium bearing bedrock in and next to Kinsarvik where there are great problems related to high indoor radon concentrations. This report describes and documents the acquisition, processing and visualization of recorded datasets. The geophysical survey results reported herein are from 400 line km, covering an area of 80 km2.

Sider