Innholdstype

Publikasjonstype

Publikasjonsserie

Nedlastbar

Publiseringsår

Fylke

620 resultater
Gjennom et samarbeidsprosjekt mellom Buskerud fylkeskommune og Norges geologiske undersøkelse er det foretatt en vurdering av sand-, grus- og pukk- forekomstene for 13 kommuner i fylket. Formålet med prosjektet har vært å foreta en klassifisering av naturlige byggeråstoffer for å gi planleggerne et bedre bakgrunnsmateriale i arbeidet med forvaltningen av disse ressursene.
Rapporten inneholder tabeller over gjennomsnittsverdier for jordkjemiske parametre i humusprøver fra skogsjord i Oppland og Buskerud fylker. Prøvene er innsamlet under Landsskogtakseringens markarbeid i periodene 1962-72 og 1984, og analysene er utført ved Landbrukets analysesenter, Ås.
En 100 meter dyp borebrønn i fjell er forurenset av kloakk. Det blir gitt en vurdering av hvor forurensingen kommer fra, og forslag til ny vannkilde blir gitt.
Boreplass er tatt ut etter mislykket boring til 150 m. Ny boring anses sjansebetonet.
Det var ønsket en ny vannkilde til skolen. Bergarten er finkornet, massiv øyegneis. Boreplass ble tatt ut.
Mineraliseringen ved Berg gruve og Haugset gruve består hovedsakelig av kobber -kis og svovelkis og ved Åsgruva kobberkis, sinkblende og blyglans. Erts- mineralene opptrer i eller i forbindelse med kvartsganger. Det ble ved målingene ikke funnet noen sammenheng mellom sonene i de for- skjellige gruvene. Ved Berg gruve og Åsgruva ga gruvesonene svake/meget svake anomalier. Sonen ved Haugset gruve ga ingen anomalier.
I forbindelse med planlagt bakkeplanering på eiendommen Ø. Stoppen foretok NGU hammerseismiske målinger for å kartlegge dypet til fjell. Fjelldypet innenfor det målte profil var større enn 10 m.
Det gis fylkesvis status over områder som er kvartærgeologisk kartlagt i M 1:20 000 og 1:50 000. Planer for nye foreløpige kart i 1986 er skissert.
Resultatene av bekkesedimentprøvetaking i Finnemarka sør for Tyrifjorden ga en rekke anomalier på molybden, bly og sink. Her beskrives sinkanomaliene, ved Sjåstad og Sagelva. Det ble ikke funnet mineraliseringer ved noen av anomaliene. De store utslagene for sink antas å skyldes utfelling fra bekkevann ved forandring i pH når det renner fra sure intrusiver og over i karbonatrikt miljø.
Anvisning av borested for vannforsyning til bolig. Eksisterende borbrønn hadde sterk jernholdig vann.
I forbindelse med pukkundersøkelser som ble foretatt i 1988 i de sørlige deler av Buskerud fylke ble fem prøver tatt innenfor Hurumlandet. Resultatene er sammenstilt med andre analyser av tilsvarende bergart fra eksisterende pukkverk. Den finkornete Drammensgranitten faller inn under klasse 2 etter fallprøven, mens den grovkornete kommer inn under klasse 4. Det er ikke påvist noen forskjell i abrasjonsverdien for de to Drammensgranitt-variantene.
Vannforsyning til enebolig ønskes. En boring (126 m, skrå N 70/76 g) i rombeporfyr tørr (40l/t) - antagelig grunnet topografiske forhold med stor overhøyde til Tyrifjorden. Ny borplass N for huset - på naboeiendommen utføres som skråboring rett N/60 grader fall til 100-130 m's dyp - inn i markert sprekkesone.
Rapporten omfatter grunnvannsundersøkelser i Eggedal, med tanke på å forsyne Eggedal sentrum med grunnvann fra rørbrønn plassert i løsavsetningene ved Eggedøla.
Det var ønsket vann til 3 - 4 planlagte boliger. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Uttak av boreplasser i kambro - silur - bergarter ( mest skifer ) for vann- forsyning til planlagt boligfelt med 23 hus. Endel intrusivganger kan gi de beste mulighetene for vannforsyning.
En kombinasjon av steiltstående NNV-sprekker kombinert med foliasjon som faller V synes å føre forurensning fra brønneierens septiktank til borehullet. Ny boreplass er tatt ut.
Kapasitetsøkning for Foss vannverk kan søkes ved infiltrasjonsforsøk (Tidsbegrenset varighet). Forundersøkelser etter grunnvann for permanent vannforsyning anbefales.
Anvisning av borested for vannforsyning til hytte, Hurum.
Det var ønsket vann til den planlagte bebyggelsen. Forholdene var ikke gunstige for brønnboring i fjell. Det ble anbefalt å grave brønn.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til et gårdsbruk. Bergarten i området er kvartsrik gneis tildels kvartsitt. Boreplass ble tatt ut.
Omhandler tilleggsundersøkelser for vannavløp i løsavsetningene på Øymoen, Nes i Ådal.
Gården har en borebrønn i fjell. Den gir for lite vann. Det ble anbefalt å bore brønnen dypere.
Rapporten gir en geologisk oversikt over Eikerfeltet inkludert kisforekomstene Humlebekk, Haugset, Åsgruva og Bergsgruva. Eikerfeltet er en del av det østlige Kongsbergfeltet og består av relativt høymetamorfe prekambriske gneiser i forskjellige varianter, amfibolitter og metagabbroer. Skjærsonen har hatt vesentlig innvirkning på Bergsgruva - forekomsten, som er den viktigste av forekomstene. Hvorvidt denne forekomsten opprinnelig har vært stratabundet synes uklart.
I et samarbeid med Hol kommune er det utført georadarmålinger ved 5 lokali- teter i kommunen. Hensikten var dels å kartlegge mektighet av aquifer (Smestad) og dels dyp til fjell. Ved Smestad indikeres reduksjon i aquiferens mektighet når en beveger seg bort fra Holsfjorden. Ved lokalitetene Slåtta- gutu, Tuftelia og Øvre Hol indikeres variasjoner i løsmassens mektighet, men på grunn av uheldig frekvens på antenne og ugunstig geologi er tolkningene usikre og må etterprøves med sonderboringer.
Det var ønsket vann til en hytte. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Det var ønsket vann til 10 - 20 planlagte boliger, samtidig ønskes en vurdering av mulighetene for infiltrasjon av avløpsvannet. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut. Plan for videre undersøkelse av infiltrasjonsmulighetene ble lagt opp.
Anvisning av borested for vannforsyning til hytte.
Det er foretatt en oversiktsbefaring for å vurdere mulighetene for grunn- vannsforsyning til 3 planlagte boligfelt - hver på ca. 50 eneboliger - i Kongsberg kommune. Muligheter for avløpsinfiltrasjon er også vurdert. En må regne med fjellboring for grunnvannsforsyning, mens løsmassene har vert velegnet til avløpsinfiltrasjon.
Cp-målinger med jording i tre forskjellige ledende linser ble utført i tiden 6. juni - 15. juni 1977. Tolkningen gir en modell hvor det malmførende laget ligger i et foldesystem. Malmen synes å ligge i foldekneet i en isoklinal fold mens sjenklene er ledende på grunn av bl.a. magnetkisimpregnasjonen. En regner det for lite sannsynlig at malmmineraliseringen er av økonomisk interesse. I store trekk gir undersøkelsene godt samsvar med tidligere CP-målinger (NGU rapport nr.
Omhandler grunnundersøkelser i forbindelse med grunnvannsforsyning fra løs- avsetningene langs Numedalslågen på Veggli.
Bekkesedimenter ble prøvetatt med en tetthet på 1 prøve per 25 km2 innenfor et område på 110,000 km2 i Trøndelag og på Østlandet (dvs. 4390 lokaliteter). Området dekker 159 kommuner. For hver kommune ble det laget en samleprøve av like volum fra alle underprøver innenfor kommunen.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til en planlagt driftsbygning for fiskeoppdrett. Det ble tatt ut 2 alternative boreplasser.
Det er foretatt forsøkskartlegging av avfallsfyllinger og industritomter med deponert spesialavfall i Buskerud. Formålet har vært å utvikle en kartleggingsmetodikk som kan anbefales for denne typen kartlegginger. Hovedrapporten fra kartleggingen redegjør for gjennomføringen av prosjektet og oppsummerer de viktigste resultatene. Utbyttet av ulike informasjonskilder og registreringsmetoder blir drøftet.
Grunnvannsforsyning til Veggli tettsted fra løsmateriale langs Nørsteåi. Avsetningene har liten mektighet over underliggende leirblandet materiale, slik at grunnvannsutnyttelsen bør skje fra gravde brønner.
I september 1982 og mai 1983 utførte NGU refleksjonsseismiske målinger i Drammensfjorden. Det er utført kartlegging av mektigheter og hovedtyper av sjøbunnsavsetninger i fjordområdene Drammen-Svelvik og Svelvik-Rødtangen. Den marinegeologiske undersøkelsen ble utført som et supplement til NGU - NGIs kartlegging av kvartærgeologi og skredfare på land i Drammensområdet.
Frie emneord: Tørrmurstein ; Planarstruktur ; Skjærdeformasjon I forbindelse med samarbeidsprogrammet mellom fylkene Buskerud, Telemark og Vestfold og NGU ble et område nær Lønne gård syd for Sannidal detajert geologisk kartlagt høsten 2004 for å undersøke forekomst av bergarter egnet for tørrmurstein.
Uttak av borplasser i granittbergarter for grunnvann til jordbruksvanning.

Sider