Innholdstype

Publikasjonstype

Publikasjonsserie

Nedlastbar

Publiseringsår

Fylke

619 resultater
Rapporten gir en oversikt over tidligere og nåværende produksjonsområder for Drammengarnitt. I tillegg er potensielle nye forekomstområder beskrevet. De historiske bruddområdene ved Hyggen, Svelvik og ved Strømsgodset ligger i dag innenfor eller nært opptil bebygde områder slik at ny drift ikke er interessant. De gamle bruddområdene lå også der hvor oppsprekking ga lettest mulig håndterbar blokk, mens man i dag ønsker steinen så massiv og homogen som mulig.
During June, 1997, a helicopter geophysical survey was carried out over parts of Krokskogen, Nordmarka, and northward into Hadeland. The sources of many prominent anomalies from the helicopter survey were not immediately evident. Ground visual and geophysical follow-up was necessary in order to identify them. The methods employed were magnetic profiling and magnetic susceptibility measurements, DC resistivity sounding, borehole resistivity logging, VLF profiling, and radiometric profiling.
Gjennom et samarbeidsprosjekt mellom Buskerud fylkeskommune og Norges geologiske undersøkelse er det foretatt en vurdering av sand-, grus- og pukk- forekomstene for 13 kommuner i fylket. Formålet med prosjektet har vært å foreta en klassifisering av naturlige byggeråstoffer for å gi planleggerne et bedre bakgrunnsmateriale i arbeidet med forvaltningen av disse ressursene.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har i samarbeid med Statskog sammenstilt NGUs Grus- og Pukkdatabase med Statskog Digitale Eiendoms Kartverk langs stamvegnettet i Norge. Tidligere er lignende arbeid utført for kystsonen fra Østfold til Nordland (NGU Rapport 2002.104). Arbeidet har fremskaffet 116 forekomster med grus og pukk som ligger på statsgrunn i tilknytning til stamvegnettet.
Rapporten gir en evaluering av ressurspotensialet for industrimineraler og metaller i Buskerud, Telemark og Vestfold. Til sammen er 45 industrimineraler og 46 metaller og halvmetaller evaluert, sammen med utvalgte provinser som kjennetegnes ved stor tetthet av visse typer forekomster.
I samarbeid med fylkeskommunene i Buskerud, Telemark og Vestfold ble det i 2000 utført en rekke prosjekter innen byggeråstoffer, hovedsaklig rettet mot natur- stein. Prosjektene har omfattet prøvetaking, kartlegging og vurdering av økonomisk kvalitet.
Befaringen ble foretatt i oppdrag for herr Herbrand Haukeli, ved overretts- sakfører Rønhaug Kongsberg. Hellebergarten ved Haukeli i Flesberg har en gunstig beliggenhet for bryt- ning, men helletykkelsen er for stor til regulær drift. I kvartsskiferbrudd er det vanlig at man i noen utstrekning benytter heller av 4-5 cm tykkelse til murstein (til forblendingsmurer), men hellene i Flesberg synes også å være for tykke til dette formål.
Brev: 1432/72G Vannforsyningen anbefales forsøkt øst ved sandspiss.
Til hjelp for planlegging av vegtunnel under Kongsberg sentrum ønsket en å få målt overdekketykkelsen, grunnvannsspeilet og fjellhastigheter langs to profiler gjennom byen. Vanlig seismisk refraksjonsutstyr ble brukt. Resultatene av målingene blir gitt i opptegnede profiler.
(Forkortet) Rapporten er et resultat av et samarbeidsprosjekt mellom Ringerike kommune, BTV-regionen og Norges geologiske undersøkelse (NGU), hvor NGU har sammenstilt informasjon fra Grus- og Pukkdatabasen, laget kommunekart med klassifisering av forekomstenes betydning som råstoffkilde og utarbeidet ressursregnskap for sand, grus og pukk for 2004.
Hensikten med målingene var å undersøke de tidligere påviste ledernes ut- strekning og dyptgående. Den sterkeste EM-indikasjonen ut fra målingene i 1946 (GM rapport nr. 53) ble valgt som jordingspunkt. Målingene viser at det i norittens NØ-lige del er et ca. 50 000 m2 stort om- råde med vesentlig bedre ledningsevne enn i noritten forøvrig. Dette området er trolig sterkere mineralisert enn resten av noritten, og beregnet dyp på denne impregnasjonen er ca. 1 000 m.
Rapporten meddeler resultater fra et forprosjekt som gikk ut på å studere aktuelle geofysiske målemetoder i kartleggingen av vannførende sprekkesoner. Hensikten med prosjektet var å undersøke hvilke metoder som ga mest informasjon i forhold til kostnad, og undersøke om det kunne påvises noen korrelasjon mellom geofysiske anomalier og vanngivingskapasitet. Av de undersøkte metodene (VLF, ledningsevne, IP, SP, magnetometri og seismikk) fremstår VLF og ledningsevne som de mest anvendbare metodene.
Rapporten inneholder resultatene av geologiske og ingeniørgeologiske undersøkelser ved Drostøl, Halleelvi, Fivlingenseter, Busetvatn, Skykkjedelsvatn, Isdalsvatn, Sysenvatn, Styggegjuvet, Isdøla, Skåltjern, Veig og Viveli. Området på syd-siden av Hardangerjøkulen er geologisk kartlagt særlig med tanke på grunnfjellskontakten. Rapporten inneholder geologisk kart over området i målestokk 1:20 000.
Rapporten inneholder resultatene fra 1. Geologiske undersøkelser og diamantboring ved Veivatn. 2. Geolgiske undersøkelser ved damsted Omkjellvatn. 3. Moreneundersøkelser i Rjoandalen og Vassetelvområdet. Diamantboringene er utført av NGU under ledelse av Odd Gausdal.
Den kontakt-metasomatiske sinkblendemalm i Glomsrudkollen gruve forekommer i en grønn amfibol og amfibol-granat skarn på grensen mellom en tidlig dannet granat-pyroksen skarn og marmor. Skarn og malmdannelsen har vært kontrollert av et sett med strøk- og tverrforkasninger. I gruvefeltet opptrer tre kalksteinssoner med mektigheter mellom 5 og 30 m. Hovedmalmen er knyttet til den østlige kalksteinssone som stryker langs Glitrevann kalderaens ringgang.
Det er utført georadarmålinger langs ni profiler i to områder ved Norefjellstua Krødsherad komune, Buskerud. Målingene ble utført som en del av en vurdering av løsmassene egnethet for uttak av grunnvann. Hensikten med målingene var å finne lokaliteter for videre undersøkelser i form av graving/boring. Det vesentlige av undersøkelsen ble utført i et østlig område i nærheten av en eksisterende grunnvannsbrønn (seks georadarprofiler).
På oppdrag for Buskerud fylkeskommune har Norges geologiske undersøkelse (NGU) utført en vurdering av grusforekomsten Verket i Hurum kommune. Det er fram- skaffet grunnlagsinformasjon for å kunne bedømme framtidig utnyttelse av fore- komsten. Nye volumberegninger av forekomsten viser at det gjenstår ca. 17 mill. m3 (33 mill. tonn) sand og grus. Med uttakstall mellom 400.000-500.000 tonn årlig vil ressursen ha en levetid på ca. 60 år.
Ressursregnskapet for sand, grus og pukk i Buskerud, Telemark og Vestfold for 1999 viser at det ble tatt ut ca. 2.5 mill tonn sand og grus, og produsert 6.4 mill tonn pukk (knust fjell). Kommuner med store uttak av sand og grus var Hurum, Ringerike og Skien. Samlet stod disse tre kommunene for ca. 50% av det totale uttaket av sand og grus i fylkene. Andre kommuner med betydelige uttak var Lier, Modum, Notodden og Bø.
På jernbanestrekningen Drammen - Larvik - Skien - Tinnoset ble det registrert 12 anomalier med styrke 100-115 i/s. Bakgrunnsstrålingen ligger på 20-35 i/s. I Oslofeltet ble det registrert 5 anomalier i larvikittområder på kartbladene Sandefjord og Porsgrunn. De 7 øvrige anomalier ligger i grunnfjellsområdet på kartblad Nordagutu. Da anomaliene kan ha tilknytning til større anomaliområder (i larvikitt) eller til smale, sterkt aktive soner (ganger, pegmatitter, breksjer) bør de undersøkes nøyere.
Det var ønsket vann til en planlagt kafeteria og utleiehytter. Sted for boring i fjell ble tatt ut. Det ble også vurdert hva en skal gjøre med avløpsvannet.
Antall profilkilometer 14100. Profilavstand 1000 meter. Flyhøyde 1000 fot over terrenget. Oppdraget inngår som del av den flymagnetiske kartplan for Norge. Målingene utført 1974. Prosjektleder H. Håbrekke.
Som delvis oppfølging av NGUs rapport O.77001 er det utført 8 prøveboringer i fjell i områdene vest for Hvittingfoss (Reine-elv, Føske, Skoli). Rapporten gir opplysninger om dette arbeidet, borhullslogging og forslag til videre prøvepumpinger.
En rekke vannkilder for enkelthus/gårdsbruk er tørrlagt langs Lierelven jordvanningstunnel. Det søkes i rapporten å finne varige løsninger for erstatnings- grunnvannsforsyninger til de skadelidte, enten ved bruk av naturlige kilder, eller ved dypbrønnsboringer. Den sydlige del av tunnelen er enda ikke drevet. I rapporten gis en beskriv- else av problemer som kan ventes, både m.h.t. brønnskader og fjelltekniske problemer ved den videre tunneldrift.
I slutten av uke 15 1996 ble NGU Rapport 95.161 utgangspunkt for medieoppslag ang. radon i grunnvann. Medieforkuseringen toppet seg med innslag i både radio og tv fredag 12.april. Flere av medieoppslagene hadde en litt uheldig vinkling i og med at det ikke ble skilt mellom grunnvann i løsmasser og i fjell. NGU har tidligere anslått at ca 550 000 nordmenn, eller 13 prosent av befolkningen har grunnvann som drikkevannskilde.
Som ledd i prosjekteringen av et kraftverk i Vrenga - Gjuva-vassdraget ønsket oppdragsgiver å få fastlagt overdekkets mektighet på et antall steder innenfor triangelet Kjørkjevann - Våtvann - Maugerud. De nedenfor koordinatfestede punkter angir dette triangelet. Det ble utført målinger etter vanlig seismisk refraksjonsmetode.
Sammnedrag også på engelsk. 28 grunnvannsprøver fra borehull i fast fjell i tre norske berggrunnsprovinser er analysert for 222-radon, uran og thorium, samt en rekke hoved- og spor- elementer. Medianverdier var på 290 Bq/l, 7,6 ug/l og 0,02 ug/l for henholds- vis Rn, U og Th, med maksimumsverdier på 8500 Bq/l, 170 ug/l og 2,2 ug/l. Vanlig foreslåtte drikkevannsgrenser ligger i området 8-1000 Bq/l for radon, og 14-160 ug/l for uran.
Forsøksmålinger ble utført i feltet i desember 1939, kfr GM Rapport nr. 20 Ved disse målingene ble det observert indikasjoner som korresponderer med tidligere kjente ertsførende kvartsganger i det oppsprukne grano-dioritt massiv . På noen av sonene er det tidligere foretatt avdekninger som viser at sonene i varierende grad fører komplekse malmer. Mot øst går grunnfjellet inn under silurformasjonene. Feltet er geologisk kartlagt av dr. Arne Bugge. (NGU Publikasjon nr. 143).
Det ble gjort refraksjonsmålinger på Svelvikryggen og særlig i det grunne området av Drammensfjorden umiddelbart syd for ryggen. En tok sikte på å skaffe opplysninger om løsmassenes mektighet og sammensetning. Lydhastighetene kunne ha betydning for tolkning av refleksjonsmålinger som NGU hadde gjort i tilgrensende områder.
I forbindelse med pukkundersøkelser som ble foretatt i 1988 i de sørlige deler av Buskerud fylke ble fem prøver tatt innenfor Hurumlandet. Resultatene er sammenstilt med andre analyser av tilsvarende bergart fra eksisterende pukkverk. Den finkornete Drammensgranitten faller inn under klasse 2 etter fallprøven, mens den grovkornete kommer inn under klasse 4. Det er ikke påvist noen forskjell i abrasjonsverdien for de to Drammensgranitt-variantene.
Vannforsyning til enebolig ønskes. En boring (126 m, skrå N 70/76 g) i rombeporfyr tørr (40l/t) - antagelig grunnet topografiske forhold med stor overhøyde til Tyrifjorden. Ny borplass N for huset - på naboeiendommen utføres som skråboring rett N/60 grader fall til 100-130 m's dyp - inn i markert sprekkesone.
Rapporten omfatter grunnvannsundersøkelser i Eggedal, med tanke på å forsyne Eggedal sentrum med grunnvann fra rørbrønn plassert i løsavsetningene ved Eggedøla.
Kjemisk analyse av prøver fra Tyrimyra avfallsplass viser at tungmetall- innholdet generelt er lavt, men kvikksølvverdiene er relativt høye med konsentrasjoner opp til 0.108%. Kvikksølvinnholdet bør kontrolleres med flere prøver i deponiet. Prøvetaking av sigevannet bør utføres for å fastslå om spredning av kvikksølv finner sted. Avrenning av tungmetaller, fosfor, svovel, nitrogen, brom og klor, fra avfallsdeponiet er liten og antagelig stabil. En større tilgang på oksygen, ved f.eks.
Etablering av grunnvannsuttak på Kilemoen medfører opprettelse av restriksjonssoner, blant annet m.h.t. sand -og grusuttak. For å få et bedre grunnlag for vurdering av erstatningsspørsmål og forsvarlig omfang av sand -og grusuttak nær pumpebrønnen, ble det i mai / juni 1980 foretatt 5 boringer med prøvetaking (prøveintervall 3 m.) innenfor sone II A, hvor sand -og grusuttak i henhold til forslag skal underlegges søknadsplikt til SIFF.
Sommeren 1982 ble det utført detaljundersøkelser på Bergermoen/Samsmoen for Jevnaker kommune. Undersøkelsene ble utført for å kartlegge om løsmassene i området kunne anvendes til byggetekniske formål. Hovedkonklusjon for disse undersøkelser er at avsetningen for en stor del består av ensgradert sand. Detaljresultatene presenteres i NGU rapport nr. 1807/11. NGU utførte samtidig, på eget initiativ, seismiske målinger på Mosmoen, øst for Randselva.
Grusregisteret, et landsomfattende, EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi grunnlag for en helhetsvurdering av alle intresser knyttet til disse. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk i målestokk 1:5 000 eller 1:20 000. Ved visuelle metoder vurderes materialets egenskaper både til vei- og betongformål. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller. Hole kommune har små reserver av sand og grus.
Stuffprøver og prøver av batch-flotasjonsprodukt er undersøkt under mikroskop og med røntgenmikroanalysator, for å bestemme selenmineralogien. Undersøkelsen viser at hovedsulfidmineralene (pyritt,kobberkis og sinkblende) fører nesten alt selen i prøvene. Resterende selen er bundet i rikere selen- mineraler; blyglans-clauthalitt, altaitt og tetradymitt. Ved batchflotasjon er disse anriket i Zn-konsentratet, og sammen med selen i sinkblende gjør de dette konsentratet til det rikeste produkt.
Undersøkelsesboringer i løsavsetningene langs Snaringselva i forbindelse med grunnvannsforsyning til Sysle tettsted. Anbefalt utført anlegg.

Sider