Innholdstype

Publikasjonstype

Publikasjonsserie

Nedlastbar

Publiseringsår

Fylke

227 resultater
Oversiktsbefaring med sikte på fellesvannverk for ca. 400 pe. Prøvegraving. Foreslått gravet brønn inntil videre ( utbygging ikke startet på befaringstidspunkt ).
Rapporten omhandler berggrunnsgeologien langs eventuelle traseer for utbygging av E-18. Spesielle hensyn er tatt til forekomster av jernsulfider i bergartene og dannelse av rust. Registreringen forekommer på kart i målestokk 1:5 000 og 1:20 000.
Grusregisteret, et landsomfattende, EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til disse. Ved visuelle metoder vurderes materialets egenskaper både til vei- og betongformål. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller. Denne rapporten er en del av en større rapport (Grusregisteret i Aust-Agder fylke, NGU-rapport nr.
Et område i de vestligste deler av Kongsberg-Bamble-formasjonen er blitt kartlagt med henblikk på industrimineralforekomster. De eldste bergarter er båndgneis, rosa og grå gneiser, arkositt og amfi- bolitt. En gabbro har på et forholdsvis sent tidspunkt intrudert gneisene. De yngste bergarter er aplittiske og pegmatittiske ganger og masser av gra- nittisk sammensetning. Industrimineralforekomster som finnes i området er kvartsitter, pegmatitter, kvartsganger og kalkspatganger.
Hensikten med denne undersøkelsen er å befare og vurdere flest mulig av kjente kvartsfeltspatforekomster i Iveland - Evje. Av særlig interesse er det å få vurdert kvartsreservene i distriktet. I denne rapport er 36 forekomster beskrevet. Det er tegnet skisser av 18 brudd.
Tre pegmatitter i Hiåsen er beskrevet. De er her kalt Hiåsen I, II og III. Hiåsen I er i drift. Hiåsen II har vært i drift og Hiåsen III har ikke vært drevet. Forekomstene fører natronspat og kvarts. I Hiåsen I er feltspaten en albitt med An ca. 6%. Natronspaten har en kornstørrelse på 2-4 mm. Forekomsten produserer i dag bare natronspat, omlag 2 000 tonn i året. Hiåsen I og II har tidligere hovedsakelig produsert kvarts. I alle tre fore- komster står betydelige kvartsmengder igjen.
Diamantboringer i Li gruve viser at kvarts-feltspatsonen fortsetter i nordvestlig retning ut fra nåværende brytningsfront. For å kunne bestemme mengde og nøyaktig fallretning bør ytterligere oppboring i størrelsesorden 800-1000 m utføres. Ingen tilleggsmalm ble funnet ved boringer i dagbruddets sørøstlige del.
Undersøkelsen inngår i en serie forsøksmålinger(Råna, Feragen, Ertelien, Høgåsen og Skjækerdalen) med det formål å undersøke geofysiske metoders anvendbarhet for påvisning av nikkel- og kromforekomster. Høgåsen nikkelforekomst er et vel egnet objekt for forsøksmålinger. Malmen tør betegnes som en ordinær nikkel-magnetkisimpregnasjon. Malmkroppens form og utstrekning er fastlagt ved diamantboring og oppfaring. Da det ikke har foregått drift, gjenstår malmkroppen i sin helhet.
Undersøkelser for fellesvannverk med antatt behov 1500 l/min. Sondert og prøvetatt i dypsnitt en rekke steder i kommunen. Utnyttelsesmuligheter ved Lundevatn ( 4972 65314 ).
Oversiktsbefaring med sikte på fellesvannverk for ca. 500 pe. Anbefalt dypsnittundersøkelser ved NV - siden av vannet.
Grusregisteret, et landsomfattende, EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til disse. Ved visuelle metoder vurderes materialets egenskaper både til vei- og betongformål. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller. Denne rapporten er en del av en større rapport (Grusregisteret i Aust-Agder fylke, NGU-rapport nr.
Grusregisteret, et landsomfattende, EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for helhetsvurdering av alle interesser knyttet til disse. Ved visuelle metoder vurderes materialets egenskaper både til vei- og betongformål. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller. Denne rapporten er en del av en større rapport (Grusregisteret i Aust-Agder fylke, NGU-rapport nr.
Frie emneord: Ferrosilisium Ett kvartsittdrag ved Dokkedal er prøvetatt langs et profil tvers på strøket. Prøvene er analysert på hovedelementer, termisk stabilitet testet på dilatometer samt mikroskopiert. Resultatene er statistisk behandlet og korrelasjonsmatriser er laget ut fra kjemiske og termiske parametre. En pegmatittanvisning i samme området ble samtidig utført.
Grimstad kommune har prioritert fire områder hvor muligheter for grunnvanns- forsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/person/døgn. Grimstad kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. I rapporten klassifiseres mulighetene for de prioriterte områdene som god, mulig og dårlig.
Radiometriske bilmålinger er utført på 14 kartblad. Av disse er 9 kartblad ferdigmålt. Det ble registrert 255 anomalier, hvorav 8 anomalier sterkere enn 600 1/s. Alle disse anomalier ligger i pegmatitter. Ingen av disse har noen økonomisk interesse. Tettheten av radioaktive anomalier er meget større vest for Mandalselven enn øst for denne.
Risør kommune har prioritert tre områder hvor muligheter for grunnvannsfor- syning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/person/døgn. Risør kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. I Rapporten klassifiseres mulighetene for de prioriterte områdene som god, mulig og dårlig.
NGU conducted an airborne magnetic and radiometric survey at Drangedal in Telemark county between May-June 2014 as part of the MINS project (Mineral resources in South Norway). This report describes and documents the acquisition, processing and visualization of recorded datasets. The geophysical survey results reported herein are approximately 10350 line km, covering an area of approximately 2070 km2.
Seismiske refraksjonsmålinger ble utført langs 9 profiler på 4 lokaliteter i Reddalen. Samlet profillengde var ca. 2600 m. Hovedhensikten var å kartlegge nytbare forekomster av sand og grus. Mektigheten av det tørre topplaget varierte fra noen få meter til ca. 20 m, og totaldypet til fjell var opptil ca. 60 m.
Det er ønsket fra kommunen å få påvist den best egnete lokaliteten for vann- forsyning til et fremtidig utbyggingsområde for fritidseiendommer. Det ble boret opp 4 lokaliteter på grunnlag av georadarprofiler (NGU Rapport 95.148). To lokaliteter ble prøvetatt og den østligste lokaliteten lengst fra elven ved gamle tufter, synes best egnet. Det opplyses om drikkevannsforskriftene § 15 og kravet til beskyttelsestiltak av vannkilden, samt mulig finansiell støtte fra KAD.

Sider