Innholdstype

Publikasjonstype

Publikasjonsserie

Nedlastbar

Publiseringsår

Fylke

227 resultater
Grusregisteret, et landsomfattende, EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til disse. Ved visuelle metoder vurderes materialets egenskaper både til vei- og betongformål. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller. Denne rapporten er en del av en større rapport (Grusregisteret i Aust-Agder fylke, NGU-rapport nr.
Grusregisteret i Aust-Agder er etablert som en del av et landsomfattende EDB-basert register for å gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til sand- og grusressursene. Materialets egenskaper til vei- og betongformål er vurdert ved visuelle metoder. Data fra registeret presenteres i kart oog tabeller. Et overslag over fylkets sand - og grusressurser gir samlet 216 mill. m3 fordelt på 360 forekomster. Ressursene er ujevnt fordelt.
Inkludert produktark (4 s.): Detaljerte kvartærgeologiske kart i bratt terreng - Nomeland-Berg, Bjørgom og Helle (foreløpige kart), Valle kommune
Grusregisteret, et landsomfattende,EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle intresser knyttet til disse. Ved visuelle metoder vurderes materialets egenskaper både til vei- og betongformål. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller. Denne rapporten er en del av en større rapport (Grusregisteret i Aust-Agder fylke, NGU-rapport nr.
Mulighetene for grunnvannsforsyning er vurdert for i alt 43 forsyningssteder i 12 kommuner i Aust-Agder. Dette gjelder: A-kommunene: Birkenes, Iveland, Lillesand, Moland, Tvedestrand og Åmli. B-kommunene: Bykle, Froland, Gjerstad, Grimstad, Risør og Vegårdshei. I tillegg er generelle trekk ved mulighetene for grunnvannsforsyning påpekt. Resultatene er tidligere rapportert i egne GiN-rapporter til hver kommune.
Grusregisteret, et landsomfattende, EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til disse. Ved visuelle metoder vurderes materialets egenskaper både til vei- og betongformål. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller. Denne rapporten er en del av en større rapport (Grusregisteret i Aust-Agder fylke, NGU-rapport nr.
Åmli kommune har prioritert ett område hvor muligheter for grunnvannsforsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/person/døgn. Åmli kommune er en A-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på over- siktsbefaringer og gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. I rapporten klassifiseres mulighetene for de prioriterte områdene som god, mulig og dårlig Vurdering av grunnvannsmulighetene for det prioriterte området har gitt som resultat: Nelaug - mulig.
Grusregisteret, et landsomfattende, EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til disse. Ved visuelle metoder vurderes materialets egenskaper både til vei- og betongformål. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller. Denne rapporten er en del av en større rapport (Grusregisteret i Aust-Agder fylke, NGU-rapport nr.
Grusregisteret, et landsomfattende, EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til disse. Ved visuelle metoder vurderes materialets egenskaper både til vei- og betongformål. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller. Denne rapporten er en del av en større rapport (Grusregisteret i Aust-Agder fylke, NGU-rapport nr.
Grunnvannsforsyning til 10 eneboliger på Sandøya vurdert. Saltvannsfare ved kontinuerlig uttak av større vannmengder. Kombinert system med saltvann i toaletter etc., bruksvann/vanning fra skjellsandlag under leir og sisterner, og små drikkevannsuttak fra borebrønner over felles utjevnings- magasin foreslås, utjevningsbassenget bør også kunne benyttes som vannlager ved drikkevannslevering fra vannbåt.
Ved flymålinger utført av Geofysisk avdeling i årene 1965-69 ble det funnet flere radioaktive anomalier. Denne rapporten tar for seg radiometriske mål- inger og prøvetaking av disse, samt laboratoriearbeid med ineralseparasjon, autoradiografiske opptak, spektrografiske analyser og radiometriske be- stemmelser med gamma-spektrometer. det er også gjort mikroskopering av tynn- slip. Anomali 35, Dalane, Telemark, anbefales videre undersøkt idet det er påvist interessante gehalter av Ag, Cu, V og U.
Laser Ablation High Resolution Inductively Coupled Plasma Mass Spectrometry (LA-HR-ICP-MS) if qyartz is now fully operational at NGU and may be applied as an exploration method after new high-purity quartz deposits. The analytical method may also be important in characterising which parts of an already existing mining operation that contain the best qualities of quartz.
Ovarsiktsbefaring med sikte på fellesvannverk for 300 pe. Foreslått forundersøkelser ved Haugen ( 4184 65385 og på nordsiden av elva ). Akutt behov for vann til to gårder foreslås løst ved liggende rørbrønn ( masseskifte ) ved elva ( 4207 65392 ).
Forkortet Rapporten gir resultatene av kvartsundersøkelser i Sør-Norge i 2003. Det er i alt innsamlet 223 prøver av kvarts fra 95 separate pegmatittkropper, 25 forekomster av hydrotermal kvarts, 2 granitter og 10 enheter av kvartsitter. Prøvetakingslokalitetene er undersøkt geologisk og mineralogisk.
From Archaean to Proterozoic on Hardangervidda, south NorwayAnne Birkeland, Ellen M.O. Sigmond, Martin J.
Evje kommune var interessert i å lokalisere et område i nærheten av den sentrale bebyggelse som kunne egne seg for plassering av en vannverksbrønn. På en slette ved Otra ble det målt 3 seismiske profiler for å undersøke forholdene. Resultatet ble lite oppmuntrende.
Froland kommune har prioritert to områder hvor muligheter for grunnvanns- forsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/person/døgn. Froland kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. I rapporten klassifiseres mulighetene for de prioriterte områdene som god, mulig og dårlig. Vurdering av grunnvannsmulighetene for de prioriterte områdene har gitt som resultat: Frolands Verk - mulig, Hynnekleiv - mulig.
I forbindelse med NGUs samarbeidsprosjekt med Agdermineral A/S, ble en rekke kvartsitter befart og prøvetatt i Aust-Agder. To områder ble detaljkartlagt (målestokk 1:5000). Formålet med undersøkelsene har vært å finne kvartsitter med kvalitet god nok til FeSi- eller SiC-produksjon (eller evt. enda bedre). Undersøkelsene har foregått innenfor kommunene Grimstad, Froland, Kragerø, Øyestad, Birkenes, Risør, Tvedestrand og Vegårshei. Kvartsittprøvene er undersøkt v.hj.a.
Det ønskes vannforsyning til 500 p.e. eller ca. 250 l/min mot utjevnings- magasin. Forundersøkelsen antyder område 3 (se vedlegg) som akseptabelt for anlegg av prøvebrønn. Også i dette området opptrer grunnvann mot noe høyt jerninnhold i dypeste deler av profilet, anlegg av 6" prøvebrønn og prøve- pumping for kapasitet og kvalitetsutredning anbefales.
Forundersøkelser for fellesvannverk, antatt behov ca. 400 l/min. Foreslått vertikal rørbrønn.
Antall profilkilometer 5550. Profilavstand 500 meter. Oppdraget inngår som del av den flymagnetiske kartplan for Norge. Det ble også utført radiometriske målinger. Målingene utført 1969. Prosjektleder H. Håbrekke.
To planlagte skytefelt i Evjeregionen er konsekvensutredet med bakgrunn i utnyttelse av industrimineraler (pegmatitt), malm, naturstein og sjeldne mineraler. Det er gitt en oversikt over geologien samt eksisterende funn av malm og pegmatitter. Det konkluderes med at økonomisk interesse stort sett knyttes til pegmatitten og at utbyggingen bare vil få konsekvenser for tilgjengelighet til drivbare pegmatitter.
Rapporten presenterer resultater fra undersøkelser av pegmatitt og kvartsitt i Aust-Agder sommeren 1987. Undersøkelsen er ledd i et ressursinventerings- program som har kommet i stand på bakgrunn av et samarbeidsprosjekt mellom selskapet Agdermineral A/S og NGU. På bakgrunn av feltobservasjoner, tynnslipundersøkelser, kjemiske analyser og beregningsarbeid, er flg. forekomster/områder ansett som økonomisk mest interessante (fra sommerens arbeid); - Hommen; befart kvartsitt.
Inkludert produktark (4 s.): Detaljerte kvartærgeologiske kart i bratt terreng - Nomeland-Berg, Bjørgom og Helle (foreløpige kart), Valle kommune
Rutilforekomster og rutilholdige bergarter opptrer i form av (1) rutilførende eklogittiske bergarter i gneisregionen på Vestlandet mellom Nordhordland og Nord-Møre og (2) Proterozoiske metasedimenter og flere varianter av metasomat- isk omvandlede basiske bergarter i Bamble-Arendal regionen. Særlig eklogitt-forekomstene kan være store (flere hundre millioner tonn), men er gjennomgående lavgehaltige (1-3 % rutil). Deler av store forekomster kan inneholde 3-4 % rutil.
Seismiske refraksjonsmålinger skulle belyse grunnforholdene ved et planlagt boligfelt på Helle, spesielt med sikte på et påtenkt infiltrasjonsanlegg.
Prøvemateriale til denne kartleggingen består av aktive og uorganiske bekkesedimenter, innsamlet fra 1183 lokaliteter hovedsaklig på kartblad Arendal, og på deler av kartbladene Skien og Mandal (M=1:250 000). Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet (sone 32). Analyseresultatene presenteres som edb-tegnede kart (målestokk 1:250 000). Alle data er lagret på magnetbånd ved NGU.
I forbindelse med undersøkelser av Statens Bergrettigheter er det på bakgrunn av tidligere arbeider foretatt en vurdering av Langøy jernforekomster og Rekevik-Lindvigkollen titanforekomster. I tillegg er det sammenstillt en generell oversikt over malmforekomster i Kragerø-Risør distriktet. Jernforekomstene på Langøy og titanforekomstene ved Rekevik-Lindvigskollen blir vurdert å være uten økonomisk interesse.
Undersøkelser av kvartsitt i Aust-Agder i 1988 representerte siste ledd i et undersøkelsesprogram for Agdermineral A/S. Følgende har vært utført: - Detaljert kartlegging (1:10 000) av kvartsitt i Reddalsvatn-området. Det ble ikke funnet kvartsittpartier av tilstrekkelig renhet for økonomisk utnyttelse. - Detaljert kartlegging (1:5 000) av kvartsitt i området Vigelandsvatn-Buvatn. To soner med kvartsitt av brukbar kjemisk kvalitet ble påvist.
Grusregisteret, et landsomfattende, EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til disse. Ved visuelle metoder vurderes materialets egenskaper både til vei- og betongformål. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller. Denne rapporten er en del av en større rapport (Grusregisteret i Aust-Agder fylke, NGU-rapport nr.
Iveland kommune har prioritert fire områder hvor muligheter for grunnvanns- forsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/person/døgn. Iveland kommune er en A-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på oversiktsbefaringer og gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. I rapporten klassifiseres mulighetene for de prioriterte områdene som god, mulig og dårlig.

Sider