Innholdstype

Publikasjonstype

Publikasjonsserie

Nedlastbar

Publiseringsår

Fylke

162 resultater
Et område av ca. 65 km lengde fra Tvedestrand til Langesundsfjorden, fra kysten og ca 20 km inn i landet ble dekket med magnetiske målinger fra fly. Flyhøyden ble holdt på 500 fot og profilavstand var 500 meter. Resultatet er gjengitt som magnetiske kart i målestokk 1:25 000. Som topografisk grunnlag er benyttet en flyfotografisk mosaikk.
In june 2002, a helicpter geophysical survey was carried out over two areas at Valle, Setesdalen. The areas are named Rotemo and Rysstad-Straumfjord. The purpose of the surveys was to provide geophysical information for mineral exploration. The data were collected and processed by the Geological Survey of Norway (NGU).
I mai-juni 1992 utførte NGU et tokt med F/F Seisma i området mellom Homborsund og nordenden av Tromøya i Aust-Agder. Bentech Subsea A/S deltok under en del av toktet med sin høyoppløselige grunnseismikkutstyr (TOPAS) for avansert sedimentkarakterisering. Formålet med toktet var å ta kjerner til sedimentolog- iske, geotekniske og paleomagnetiske studier, og å samle inn seismikk ved hjelp av TOPAS. Disse dataene skal sammenholdes for å foreta en akustisk karakteri- sering av sedimenttyper.
I september 1992 utførte NGU et maringeolosk tokt i Aust-Agder for å kartlegge skjellsandforekomstene fra Tromøya i sør til fylkesgrensa i nord. Ut fra ca. 300 km med seismiske profiler og 60 sedimentprøver med grabb er det avgrenset 12 sikre eller mulige skjellsandområder mellom Tromøya og Gjernestangen (Tegning 93.024-02 og 93.024-04). I tillegg er det merket av en rekke mindre, mulige skjellsandområder (merket med S) som ikke er arealavgren- set.
Norges geologiske undersøkelse (NG) har på oppdrag fra Statens forurensnings- tilsyn (SFT) foretatt en kartlegging av deponert spesialavfall i avfalls- fyllinger og av områder med forurenset grunn. Kartleggingen er gjennomført fylkesvis med NGU som prosjektansvarlig. I Aust-Agder fylke er kartleggingen utført av Ing. Vidar Tveiten A/S, Seljord. De registrerte lokalitetene er klassifisert i fire rangeringsgrupper etter behov for videre undersøkelser og tiltak.
Etter oppdrag fra Statens vegvesen, Aust-agder vegkontor, har NGU foretatt en kvartærgeologisk kartlegging langs de planlagte traseer for nye E-18 i sørvestlige del av Aust-Agder, mellom Grimstad og Dyreparken. Veitraseene er kartlagt på de økonomiske kartbladene Eide og Vallesvær, M 1:20 000, og på kartblad Arendal, sørvestlige del. M 1:50 000. De kvartær- geologiske kartene foreligger som håndfarget manuskart.
Gjerstad kommune har prioritert tre områder hvor muligheter for grunnvanns- forsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/person/døgn Gjerstad kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. I rapporten klassifiseres mulighetene for de prioriterte områdene som god, mulig og dårlig.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har i samarbeid med Statskog sammenstilt NGUs Grus- og Pukkdatabase med Statskog Digitale Eiendoms Kartverk langs stamvegnettet i Norge. Tidligere er lignende arbeid utført for kystsonen fra Østfold til Nordland (NGU Rapport 2002.104). Arbeidet har fremskaffet 116 forekomster med grus og pukk som ligger på statsgrunn i tilknytning til stamvegnettet.
Det ble målt på i alt 20 1:50 000 kartblad. Av disse ble 14 ferdigmålt. På en lokalitet ble aktivitet over 600 i/s målt, og denne er beskrevet særskilt. Innenfor kartbladene ble det ikke registrert områder som bør undersøkes nærmere i detlj, men et større område rundt Lysefjorden foreslåes målt radiometrisk med helikopter.
I 1966 ble det av NGU boret 12 hull ved Lid feltspatgruve, NGU Rapport nr. 736. Under det foreliggende oppdrag ble de boret ytterligere 6 hull av samlet lengde 172,60 meter. Resultatene av boringene er meddelt i NGU Rapport nr. 754. Det ligger flere feltspatbrudd ved Lid. I ettertid har en ikke fastlagt nøyere hvor det ble boret.
På oppdrag fra Vegvesenet Sør har NGU utført geologiskkartlegging langs ny E18-trase fra Grimstad til Kristiansand. En sulfid-/sulfatførende gneis i området fører til forsuring av vann når denne blir eksponert for luft og vann.
Forundersøkelsr for fellesvannverk, antatt behov ca. 300 l/min. Foreslått vertikal rørbrønn.
Undersøkelser i forbindelse med grunnvannsforsyning fra løsavsetninger. Vannforsyningen skal dekke et boligfelt ved Lognavatn i Åreral kommune. Mulighetene virker gode.
Antall profilkilometer 13836. Profilavstand 500 m. Det ble også utført elektromagnestiske og radiometriske målinger. Målingene utført 1967. Prosjektleder H. Håbrekke.
Brønnboring på eiendom i strandkanten vil medføre fare for saltvannsinntreg- ning i brønnen. Skråboring med 40 grader fall mot innlandet er foreslått, men også den vil være risikofylt.
Forundersøkelser for fellesvannverk, antatt behov ca. 2400 l/min. Det ble sondert i 13 og prøvetatt i 5 punkter. Uttaksmuligheter relativt grunnt i avsetningene langs Songe - elva v/ idrettsplassen. Avrenningen i vassdraget er uvjevn, kan være tørr elv om sommeren. Utnyttelse krever kunstig infiltrasjon, - a ) ved oppdemming ved fjellterskel nedstrøms idrettsplassen, b ) oppumping av vann fra Nidelva til feltet.
Undersøkelser for fellesvannverk med antatt behov 100 l/min. ved Bakkemyra og ca. 50 l/min. ved Skaia. Sondert og prøvetatt i dypsnitt. Grunne avsetninger, må evt. utnyttes ved gravete brønner eller liggende rørbrønner.
På Nesodden i Bygland ble det utført seismiske refraksjonsmålinger langs 5 profiler for at en skulle få et bilde av grunnforholdene. Bakgrunnen var at forskjellige interesser kunne komme i konflikt med hverandre. Fra før fins det her en plastfabrikk og et sagbruk. Dessuten er det laget infiltra- sjonsanlegg for kloakk, og ikke langt unna dette er det en grunnvannsbrønn som bl.a. leverer vann til et motellanlegg.
Rapporten gir en beskrivelse av inntaksområdet for grunnvannsuttaket til Evje fra Røyrkilen. Videre er resultatene av pumpeforsøk og virkningsområde behandlet.
Undersøkelsene er gjennomført ved hjelp av seismiske undersøkelser for å bestemme mektigheten av løsmassene over fjell og grunnvannsnivå. Boringer er utført for å vurdere kornstørrelsen i de dypere lag av forekomsten. For prøvetaking og visuell vurdering av massene er det gravd prøvegroper med traktorgraver. Resultatene viser at innen et avgrenset område er det beregnet ca. 90.000 m3 overveiende sand over grunnvannsnivået.
På Sørlandsbanen ble det registrert 53 radioaktive anomalier, 25 av disse bør undersøkes nøyere. Fem anomalier er knyttet til breksjer og forkastninger, inkludert den store grunnfjells-breksjen. Undersøkelse av breksjer mellom Kongsberg og Kristiansand må vurderes. Et anomalieområde mellom Tyrivann og Langen (kartbl. 1613 I og 1613 II) bør undersøkes. I Hommegranittens nordgrense (kartbl. 1311 IV), ble det registrert flere anomalier. Hommegranitten vurderes målt med gammaspektrometer.
Den kavartærgeologiske kartleggingen av kartbladene Arendal 1611 IV og Tromøy 1611 I ble foretatt i 1994 og 1996 som en del av den systematiske kartleggingen i M 1:50 000 som ble gjort i NGUs regi i Vestfold og nedre Telemark. Beskrivelsen gir en kort oversikt over berggrunn, landformer, isbevegelser og landhevning/strandforskyvning før de enkelte løsmasser blir klassifisert og beskrevet.
På grunnlag av foreliggende materiale og en befaring i felt er det gjort en økonomisk vurdering av jernmalmforekomstene i Arendalsområdet. Jernmalmene i området er vurdert for små og uregelmessig til å gi noe grunnlag for utnyttelse. Det er videre klart at malmene ikke inneholder metallene Mn, Co, Ni eller V i så store mengder at det representerer noen verdi. Det anbefales derfor at Staten lar sine rettigheter i dette området på jern falle i det fri.
Forundersøkelser for fellesvannverk, antatt behov ca. 2400 l/min. Sonderingsresultater fra Hurveneset med sikte på å teste mulighet for en fjellterskel til vassdraget i området. Området avskrives som uegnet.
Undersøkelsesboringer i forbindelse med grunnvannsforsyning.
Tvedestrand kommune har prioritert seks områder hvor muligheter for grunn- vannsforsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/person/ døgn. Tvedestrand kommune er en A-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på oversiktsbefaringer og gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateri- ale. I rapporten klassifiseres mulighetene for de prioriterte områdene som god, mulig og dårlig.
Rapporten gir en kortfattet beskrivelse til kartblad Evje (M1:50 000). Berggrunnen i området består av flere gneistyper og en kompleks serie med basiske, intermediære og sure intrusiver. En del av intrusivbergartene er yngre enn gneisene og er dannet for 1350-900 millioner år siden, mens andre har en usikker kronologisk posisjon.
Forundersøkelser med sikte på fellesvannverk for ca. 300 pe. Foreslått gravet brønn og / eller fortsatte dypsnittundersøkelser.
Antall profilkilometer 8300. Profilavstand 500 meter. Det ble dessuten utført elektromagnetiske og radiometriske målinger. Målingene utført 1968. Prosjektleder H. Håbrekke.
Grusregisteret, et landsomfattende, EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til disse. Ved visuelle metoder vurderes materialets egenskaper både til vei- og betongformål. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller. Denne rapporten er en del av en større rapport (Grusregisteret i Aust-Agder fylke, NGU-rapport nr.
Sulfidførende gneiser som finnes langs planlagt ny trase fro E18 Grimstad-Lillesand-Dyreparken antas å kunne medføre forurensingsproblemer. Som grunnlag for videre vurdering har NGU utført gekjemiske og petrografiske analyser av bergarter fra området. Prøvematerialet er oversendt fra oppdragsgiver. Det er utført 5 XRF-analyser. Prøvene er analysert på pressede pulvertabletter, og det er brukt standardoppsett for analyse av sporelementer.
Bykle kommune har prioritert fire områder hvor muligheter for grunnvanns- forsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/person/ døgn. Bykle kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. I rapporten klassifiseres mulighetene for de prioriterte områdene som god, mulig og dårlig.
Rapporten gir en kortfattet beskrivelse av bergarter og Ni-Cu forekomster ved Iveland, og er basert på feltundersøkelser i forbindelse med en hovedfagsoppgave (speciale) i geologi ved København Universitet. Området karakteriseres ved forskjellige typer av gneiser, gabbroer, amfibolitter og ultramafiske bergarter, hvorav flere av de mafiske og ultramafiske bergartstyper fører Ni-Cu forekomster.
Undersøkelsen er en oppfølging av arbeider utført somrene 1962 og 1963. I rapporten er beskrevet hva som er gjort av drift i dagbruddet, gruva og tintheia. Etter arbeidet i 1964 blir det foreslått følgende videre under- søkelser: Det foreslås at Norsk Feltspatkompani får utført diamantboringer på fore- komsten. Ved å foreta en orienterende boring her på ca. 100 m, fordelt på 5 hull, skulle en få et begrep om pegmatittens opptreden under tintoverflaten.
Forundersøkelser med sikte på fellesvannverk for ca. 50 pe. pluss jordbruksvanning. Foreslått vertikal rørbrønn.
Grusregisteret, et landsomfattende, EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til disse. Ved visuelle metoder vurderes materialet egenskaper både til vei- og betongformål. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller. Denne rapporten er en del av en større rapport (Grusregisteret i Aust-Agder fylke, NGU-rapport nr.
På kartblad Arendal 1:250 000 ble 6 kartblad i målestokk 1:50 000 målt ferdig. På 4 lokaliteter ble det registrert radioaktivitet over 600 i/s, og disse anaomaliene er beskrevet særskilt. Granittene N.V. for den store grunnfjellsbreksjen (k.b. Gjøvdal, Nelaug og Gjerstad) er anomale med en aktivitet på 200-600 i/s. På den sydlige del av kartblad Tvedestrand er det relativt mange anomalier med aktivitet på 100-200 i/s. En rekke pegmatitter viste helt lokalt høy aktivitet.
Rapporten omhandler Arco Norway Minerals A/S's Bamble-prosjekt fra årene 1983-85, de enkelte bergartstypene og deres opprinnelse. Spesiell vekt er lagt på de ekshalitive bergarter og tilknyttet mineralisering, bl.a. gull. Forslag til videre prospektering finnes i eget kapittel. Som vedlegg finnes en kartsammenstilling i M 1:100 000. Den bygger på nedfotograferinger av sammenstillinger i M 1:50 000, basert hovedsaklig på publiserte data.
Det er tatt ut forslag til borplasser i gneisbergarter for grunnvanns- forsyning til en enebolig og 2 planlagte byggefelt med 5 - 10 hus.

Sider