Innholdstype

Publikasjonstype

Publikasjonsserie

Nedlastbar

Publiseringsår

Fylke

142 resultater
In june 2002, a helicpter geophysical survey was carried out over two areas at Valle, Setesdalen. The areas are named Rotemo and Rysstad-Straumfjord. The purpose of the surveys was to provide geophysical information for mineral exploration. The data were collected and processed by the Geological Survey of Norway (NGU).
I mai-juni 1992 utførte NGU et tokt med F/F Seisma i området mellom Homborsund og nordenden av Tromøya i Aust-Agder. Bentech Subsea A/S deltok under en del av toktet med sin høyoppløselige grunnseismikkutstyr (TOPAS) for avansert sedimentkarakterisering. Formålet med toktet var å ta kjerner til sedimentolog- iske, geotekniske og paleomagnetiske studier, og å samle inn seismikk ved hjelp av TOPAS. Disse dataene skal sammenholdes for å foreta en akustisk karakteri- sering av sedimenttyper.
I september 1992 utførte NGU et maringeolosk tokt i Aust-Agder for å kartlegge skjellsandforekomstene fra Tromøya i sør til fylkesgrensa i nord. Ut fra ca. 300 km med seismiske profiler og 60 sedimentprøver med grabb er det avgrenset 12 sikre eller mulige skjellsandområder mellom Tromøya og Gjernestangen (Tegning 93.024-02 og 93.024-04). I tillegg er det merket av en rekke mindre, mulige skjellsandområder (merket med S) som ikke er arealavgren- set.
Norges geologiske undersøkelse (NG) har på oppdrag fra Statens forurensnings- tilsyn (SFT) foretatt en kartlegging av deponert spesialavfall i avfalls- fyllinger og av områder med forurenset grunn. Kartleggingen er gjennomført fylkesvis med NGU som prosjektansvarlig. I Aust-Agder fylke er kartleggingen utført av Ing. Vidar Tveiten A/S, Seljord. De registrerte lokalitetene er klassifisert i fire rangeringsgrupper etter behov for videre undersøkelser og tiltak.
Etter oppdrag fra Statens vegvesen, Aust-agder vegkontor, har NGU foretatt en kvartærgeologisk kartlegging langs de planlagte traseer for nye E-18 i sørvestlige del av Aust-Agder, mellom Grimstad og Dyreparken. Veitraseene er kartlagt på de økonomiske kartbladene Eide og Vallesvær, M 1:20 000, og på kartblad Arendal, sørvestlige del. M 1:50 000. De kvartær- geologiske kartene foreligger som håndfarget manuskart.
Gjerstad kommune har prioritert tre områder hvor muligheter for grunnvanns- forsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/person/døgn Gjerstad kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. I rapporten klassifiseres mulighetene for de prioriterte områdene som god, mulig og dårlig.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har i samarbeid med Statskog sammenstilt NGUs Grus- og Pukkdatabase med Statskog Digitale Eiendoms Kartverk langs stamvegnettet i Norge. Tidligere er lignende arbeid utført for kystsonen fra Østfold til Nordland (NGU Rapport 2002.104). Arbeidet har fremskaffet 116 forekomster med grus og pukk som ligger på statsgrunn i tilknytning til stamvegnettet.
På oppdrag fra Vegvesenet Sør har NGU utført geologiskkartlegging langs ny E18-trase fra Grimstad til Kristiansand. En sulfid-/sulfatførende gneis i området fører til forsuring av vann når denne blir eksponert for luft og vann.
Forundersøkelsr for fellesvannverk, antatt behov ca. 300 l/min. Foreslått vertikal rørbrønn.
Brønnboring på eiendom i strandkanten vil medføre fare for saltvannsinntreg- ning i brønnen. Skråboring med 40 grader fall mot innlandet er foreslått, men også den vil være risikofylt.
Forundersøkelser for fellesvannverk, antatt behov ca. 2400 l/min. Det ble sondert i 13 og prøvetatt i 5 punkter. Uttaksmuligheter relativt grunnt i avsetningene langs Songe - elva v/ idrettsplassen. Avrenningen i vassdraget er uvjevn, kan være tørr elv om sommeren. Utnyttelse krever kunstig infiltrasjon, - a ) ved oppdemming ved fjellterskel nedstrøms idrettsplassen, b ) oppumping av vann fra Nidelva til feltet.
Undersøkelser for fellesvannverk med antatt behov 100 l/min. ved Bakkemyra og ca. 50 l/min. ved Skaia. Sondert og prøvetatt i dypsnitt. Grunne avsetninger, må evt. utnyttes ved gravete brønner eller liggende rørbrønner.
På Nesodden i Bygland ble det utført seismiske refraksjonsmålinger langs 5 profiler for at en skulle få et bilde av grunnforholdene. Bakgrunnen var at forskjellige interesser kunne komme i konflikt med hverandre. Fra før fins det her en plastfabrikk og et sagbruk. Dessuten er det laget infiltra- sjonsanlegg for kloakk, og ikke langt unna dette er det en grunnvannsbrønn som bl.a. leverer vann til et motellanlegg.
Rapporten gir en beskrivelse av inntaksområdet for grunnvannsuttaket til Evje fra Røyrkilen. Videre er resultatene av pumpeforsøk og virkningsområde behandlet.
Undersøkelsene er gjennomført ved hjelp av seismiske undersøkelser for å bestemme mektigheten av løsmassene over fjell og grunnvannsnivå. Boringer er utført for å vurdere kornstørrelsen i de dypere lag av forekomsten. For prøvetaking og visuell vurdering av massene er det gravd prøvegroper med traktorgraver. Resultatene viser at innen et avgrenset område er det beregnet ca. 90.000 m3 overveiende sand over grunnvannsnivået.
Den kavartærgeologiske kartleggingen av kartbladene Arendal 1611 IV og Tromøy 1611 I ble foretatt i 1994 og 1996 som en del av den systematiske kartleggingen i M 1:50 000 som ble gjort i NGUs regi i Vestfold og nedre Telemark. Beskrivelsen gir en kort oversikt over berggrunn, landformer, isbevegelser og landhevning/strandforskyvning før de enkelte løsmasser blir klassifisert og beskrevet.
Forundersøkelser for fellesvannverk, antatt behov ca. 2400 l/min. Sonderingsresultater fra Hurveneset med sikte på å teste mulighet for en fjellterskel til vassdraget i området. Området avskrives som uegnet.
Tvedestrand kommune har prioritert seks områder hvor muligheter for grunn- vannsforsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/person/ døgn. Tvedestrand kommune er en A-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på oversiktsbefaringer og gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateri- ale. I rapporten klassifiseres mulighetene for de prioriterte områdene som god, mulig og dårlig.
Forundersøkelser med sikte på fellesvannverk for ca. 300 pe. Foreslått gravet brønn og / eller fortsatte dypsnittundersøkelser.
Grusregisteret, et landsomfattende, EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til disse. Ved visuelle metoder vurderes materialets egenskaper både til vei- og betongformål. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller. Denne rapporten er en del av en større rapport (Grusregisteret i Aust-Agder fylke, NGU-rapport nr.
Sulfidførende gneiser som finnes langs planlagt ny trase fro E18 Grimstad-Lillesand-Dyreparken antas å kunne medføre forurensingsproblemer. Som grunnlag for videre vurdering har NGU utført gekjemiske og petrografiske analyser av bergarter fra området. Prøvematerialet er oversendt fra oppdragsgiver. Det er utført 5 XRF-analyser. Prøvene er analysert på pressede pulvertabletter, og det er brukt standardoppsett for analyse av sporelementer.
Bykle kommune har prioritert fire områder hvor muligheter for grunnvanns- forsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/person/ døgn. Bykle kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. I rapporten klassifiseres mulighetene for de prioriterte områdene som god, mulig og dårlig.
Forundersøkelser med sikte på fellesvannverk for ca. 50 pe. pluss jordbruksvanning. Foreslått vertikal rørbrønn.
Grusregisteret, et landsomfattende, EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til disse. Ved visuelle metoder vurderes materialet egenskaper både til vei- og betongformål. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller. Denne rapporten er en del av en større rapport (Grusregisteret i Aust-Agder fylke, NGU-rapport nr.
Rapporten omhandler Arco Norway Minerals A/S's Bamble-prosjekt fra årene 1983-85, de enkelte bergartstypene og deres opprinnelse. Spesiell vekt er lagt på de ekshalitive bergarter og tilknyttet mineralisering, bl.a. gull. Forslag til videre prospektering finnes i eget kapittel. Som vedlegg finnes en kartsammenstilling i M 1:100 000. Den bygger på nedfotograferinger av sammenstillinger i M 1:50 000, basert hovedsaklig på publiserte data.
Det er tatt ut forslag til borplasser i gneisbergarter for grunnvanns- forsyning til en enebolig og 2 planlagte byggefelt med 5 - 10 hus.
Forundersøkelser for fellesvannverk, antatt behov ca. 150 l/min. Foreslått vertikal rørbrønn.
Grusregisteret, et landsomfattende, EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til disse. Ved visuelle metoder vurderes materialets egenskaper både til vei- og betongformål. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller. Denne rapporten er en del av en større rapport (Grusregisteret i Aust-Agder fylke, NGU-rapport nr.
Grusregisteret, et landsomfattende, EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til disse. Ved visuelle metoder vurderes materialets egenskaper både til vei- og betongformål. Data fra registret presenteres i form av kart og tabeller Denne rapporten er en del av en større rapport (Grusregisteret i Aust-Agder, NGU-rapport nr.
Grusregisteret, et landsomfattende, EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand - og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til disse. Ved visuelle metoder vurderes materialets egenskaper både til vei- og betongformål. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller. Denne rapporten er en del av en større rapport (Grusregisteret i Aust-Agder fylke, NGU-rapport nr.
Ressursregnskapet viser at det totalt i 1985 er tatt ut 632 000 m3 masse. Bruken av disse massene fordeler seg med 30% til betong, 43% til vegformål og 27% til fyllmasse. I områdene Birkenes, Grimstad, Froland og Arendal der uttaket og forbruket er størst, er forekomstene klassifisert i 3 grupper etter hvor viktige de er som grusressurs. Registrerte bergarter for produksjon av pukk i de samme områdene er vist på kart.
Beskrivelsen finnes på kartet.
"Landsomfattende kartlegging av kjemisk kvalitet av grunnvann i fast fjell" er et samarbeid mellom Statens strålevern (NRPA) og Norges geologiske undersøkelse (NGU). Næringsmiddeltilsynene har stått for prøvetakingen i vannverk og hos private brønneiere og utfylling av prøvetakingsskjema. Der skjemaet har inneholdt tilstrekkelig opplysninger, er de prøvetatte brønnene stedfestet med koordinater i datasettet og deretter koplet til et digitalt berggrunnskart i målestokk 1:3 millioner.

Sider