Innholdstype

Publikasjonstype

Publikasjonsserie

Nedlastbar

Publiseringsår

Fylke

384 resultater
Det var ønsket grunnvannsforsyning til et gårdsbruk. En borebrønn på eien- dommen gir for lite vann. Ny boreplass ble tatt ut. Bergarten i området er hyperitt.
Vannverket forsynes med vann fra flere fjellbrønner, men det er behov for mer vann. Ny boreplass ble tatt ut. Bergarten i området er gabbro.
Det var ønsket vann til minst 5 hytter. Boreplass ble tatt ut i granitt.
Ved skolen har de en borebrønn som gir lite vann. Sted for ny boring i fjell ble tatt ut.
Undersøkelsesboringer og pumpeforsøk i forbindelse med alternativ grunnvanns- forsyning fra raet og randdannelsen ved Femsjø. Resultatene viser at skal avsetningen anvendes, må den infiltreres.
Forundersøkelser i forbindelse med grunnvannsutnyttelse fra av- setningene syd for Lysern. Forholdene lite egnet, med liten vannførende mektighet av sand - grus over leire og fjell.
Det var ønsket å få vurdert muligheten for grunnvannsforsyning til diverse eiendommer i kommunen. Steder for boring i fjell ble tatt ut.
Høyt innhold av kobber, bly, sink og kadmium er tidligere påvist i Opsund deponi. Undersøkelsen viser at disse tungmetaller i det vesentlige opptrer i kismineralene kobberkis, sinkblende og blyglans som sannsynligvis er rester av kisaske. Alle disse mineralene er lite løselige under de pH og redox-forhold som eksisterer i Opsund deponi. Faren for spredning av de nevnte tungmetaller til Glomma via grunnvann er derfor liten.
Utvalget "Mellomlagerløsning for brukt brensel og langlivet middelaktivt avfall" har utarbeidet en beskrivelse av kriterier for lokaliteter til vurdering som en mellomlagerløsning.
Rapporten presenterer status for grunnundersøkelsene ved Borregaard Ind. Ltd's kloralfabrikk og Opsund deponi pr. 1. januar 1989.
Sluttrapport som presenterer en samlet oversikt over resultatene fra grunnundersøkelsen.
Anvisning av boreplass i fjell for vannforsyning til bolig.
Grusregisteret, et landsomfattende EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til disse. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk i målestokk 1:10 000. Ved visuelle metoder vurderes materialets egenskaper både til vei- og betongformål. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller. Det er registrert 100 mill.
Det ble i 1960 boret to brønner, som måtte stoppes da pumping ga setninger på naboeiendom. Rapporten gir forslag til ny prøvepumping etter utforing av borehull, alternativt ny boring. Området er dekket av leire.
Grusregisteret, et landsomfattende EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til disse. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk i målestokk 1:10 000. Ved visuelle metoder vurderes materialets egenskaper både til vei- og betongformål. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller.
Som et ledd i Tune kommunes arbeid med å lage en disposisjonsplan for området omkring grustaket i Vistergropa fikk NGU i oppdrag å bl.a. måle ca 1600 m med refraksjonsseismikk, som fordelte seg på 6 profiler. Det ble registrert løsmassemektigheter på opptil ca 60 m.
Det var ønsket vann til en transformatorstasjon. Boreplass ble tatt ut. Bergarten i området er grovkornet granitt.
Det var ønsket vann til et gårdsbruk. Boreplass ble tatt ut. Bergarten i området er sliregneis.
Det var boret en brønn til 99 m, og hydraulisk trykking foretatt 2 ganger, uten å oppnå tilfredsstillende kapasitet. Nytt borested ble tatt ut.
Det var ønsket vann til en planlagt enebolig. Boreplass ble tatt ut. Berg- arten i området er gneis.
Sammendrag også på engelsk. Tre stk. 3" borehull ble boret til ca. 42 m i forholdsvis massivt fjell ved Reffsgård for å måle in-situ spenning med hydraulisk trykking. En NNØ hoved- spenningsledning ble konkludert. Hullene ga henholdsvis <0.1,19 og 0,7 l/t vann under korttidsprøvepumping, før trykking. For å undersøke effekten av borehullsorientering i spennings- feltet på vannytelse ble det boret 3 stk.
A 3" borehole was drilled to 42 m at Reffsgård, and was found to have a negligible yield (< 0.1 l/hr). In-sity stress measurement was then carried out, using hydraulic fracturing. Following this, the borehole was test-pumped and a short term yield of 156 l/hr (24 m drawdown) was recorded. This enhancement was believed to be due to hydraulic fracturing.
28 grunnvannsprøver er hentet fra borebrønner i fast fjell i Trøndelag, Hvaler og andre deler av Oslofjord. En klar sammenheng mellom mange kjemiske parametre og litologi/geografisk lokalisering er påvist. Parametre som Rn, U, Th, Si, Al, Fe, Na, Cd, Cu, Zn, Cr, V, F, Cl, SO4=, Y, Be, Mo, Bi, La, ledningsevne, Rl, Zr, Pb og B har høyeste konsentrasoner i Iddefjordgranitten ved Hvaler, mens Ca, Mg, Sr, Rb, Cs, pH og alkalitet har høyeste verdier i Trøndelag.
Resultatene fra en undersøkelse av sedimentkjerner fra Glomma, Visterflo og Hvalerbassenget blir presentert.
Det var boret 4 brønner i et område med underliggende saltholdig vann. Den siste brønnen ble boret dypest, og etter "trykking" økte kloridinnholdet med 70 % i en nærliggende borebrønn. Diskusjon om mulig årsakssammenheng.
Skiptvet kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. I Østfold har kommunene prioritert få områder. Basert på gjennomgang av NGUs løsmassekart og tidligere grunnvannsundersøkelser er defor potensielle grunnvannsforekomster i løs- masser befart og vurdert for hele fylket. For kommuner hvor vi kjenner slike forekomster, er de beskrevet i rapporten. Videre gis en generell vurdering av grunnvannsmulighetene fra fjell for de enkelte kommuner.
Grusregisteret, et landsomfattende EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til disse. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk i målestokk 1:10 000. Ved visuelle metoder vurderes materialets egenskaper både til vei- og betongformål. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller.
Gruregisteret, et landsomfattende EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle intresser knyttet til disse. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk i målestokk 1:10 000. Ved visuelle metoder vurderes materialetes egenskaper både til vei- og betongformål. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller.
Deponiene på Borregaard har vært gjenstand for omfattende arbeid fra NGUs side helt siden 1986. Dette har resultert i et større antall rapporter. I herværende rapport er det gitt en vurdering av Borregaards forslag til tiltaksplan som er krevet av SFT.
"Landsomfattende kartlegging av kjemisk kvalitet av grunnvann i fast fjell" er et samarbeid mellom Statens strålevern (NRPA) og Norges geologiske undersøkelse (NGU). Næringsmiddeltilsynene har stått for prøvetakingen i vannverk og hos private brønneiere og utfylling av prøvetakingsskjema. Der skjemaet har inneholdt tilstrekkelige opplysninger, er de prøvetatte brønnene stedfestet med koordinater i datasettet og deretter koplet til et digitalt berggrunnskart i målestokk 1:3 millioner.
Vister grustak er undersøkt med tanke på avstand til fjell og grunnvann samt kvaliteten av massene i nåværende uttaksområde. Dybden til fjell er minst nede i hovedmassetaket, og varierer ifølge seismikk og boringer fra 14-30 m. Fra toppen av Raryggen er løsmassemektigheten 40-50 m, men kan trolig enkelte steder være opp til 60 m. Avstanden til grunnvannsnivået er også minst i hovedmassetaket, og varierer fra 2-10 m.
Rapporten omhandler fase 1 i undersøkelsene etter grunnvannsressurser i Østfold. Arbeidet omfatter oversiktsbefaringer, registreringer, sonder- boringer og rapporteringer. I rapporten blir det gitt anbefalinger vedrørende hvilke avsetninger som bør bores opp og prøvepumpes under fase 2.
I alt 56 kvarts-feltspatforekomster i Rakkestad ble undersøkt. Ut fra de erfaringer vi fikk ble forekomstene klassifisert i fire grupper: Gruppe I. Forekomster i drift ( 4 forekomster). Gruppe II. Drivverdige forekomster ( 5 " ). Gruppe III. Usikre forekomster (24 " ). Grupper IV. Tvilsomme og negative forekomster (21 " ). For gruppe I ble det gitt råd om videre drift. For gruppe II ble det anbefalt at drift ble igangsatt.
Bekkesedimenter fra 1 850 lokaliteter i 60 kommuner i Sørøst-Norge er ana- lysert for 31 elementer. Resultatene er bearbeidet og korrelert med dødlig- hetstall for hjerte-karsykdommer i den enkelte kommune eller samling av nabo- kommuner. Signifikante negative korrelasjoner opptrer for dødlighet og Sr, Fe, Ti og Mg. Noe usikre negative korrelasjoner er påvist for dødlighet og Zn, Ni, P og F.
Anvisninger av borested for vannforsyning til 9 boliger, Sentvedt.
Det var ønsket grunnvann til endel hytter. Boreplass ble tatt ut. Bergarten er granitt.
Grusregisteret, et landsomfattende EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle intresser knyttet til disse. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk i målestokk 1:10 000. Ved visuelle metoder vurderes materialets egenskaper både til vei- og betongformål. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til en planlagt bolig. Boreplass ble tatt ut. Bergarter er sliregneis.
Muligheter for grunnvannsforsyning er vurdert for åtte prioriterte forsyningsteder i fem A-kommuner i Østfold. Dette gjelder: Halden, Hvaler, Skiptvet, Spydeberg og Våler. To A-kommuner, Eidsberg og Hobøl, og samtlige B-kommuner har ikke prioritert noen forsyningsteder. Basert på gjennomgang av bakgrunnsmateriale ble derfor potensielle grunnvannsforekomster i løsmasser befart i hele fylket.
Det var ønsket vann til vanning av gartneriet. Steder for brønnboringer i fjell ble tatt ut.

Sider