328 resultater
Undersøkelser av PCB i lokale kilder, bl.a. bygningsmasse (maling, betong) og kondensatorer, samt lokal overflatejord, ble startet på Svalbard i 2007 etter at Akvaplan-niva påviste forhøyede konsentrasjoner av miljøgifter i marine sedimenter utenfor enkelte bosetninger. Samtlige bosetninger er i løpet av 2007/2008 blitt prøvetatt, og PCB er bestemt i over 1100 enkeltprøver av jord, maling, betong og kondensatorer. Målet for PCB-undersøkelsene på Svalbard i 2009 var å tette kunnskapshull, bl.a.
Geologiske studier viser at skred har vært normale hendelser under ulike klimaforhold de siste 10 000 år.
Store mengder karbondioksid (CO2) kan lagres i porøse bergarter under havbunnen på Trøndelagsplattformen. Nye beregninger viser at lagret CO2 vil holde seg i bergartene under havbunnen i minst 5000 år, og trolig mye lenger.
Et skred som omfatter hele det ustabile fjellpartiet Åkneset i Møre og Romsdal kan generere en flodbølge som skyller hele 20-40 meter opp over Hellesylt og Geiranger. Bølgen vil ramme de to tettstedene fem og ti minutter etter at skredet har gått.
ÅKNESET: I løpet av 2007 er det ustabile fjellmassivet Åkneset i Møre og Romsdal satt under konstant operativ overvåking, fastslår Kjell Jogerud. Millionsatsingen på kartlegging og overvåking av det farlige fjellet i Stranda kommune gir resultater.
Vestnorsk fjordlandskap er innlemmet på listen over verdens natur- og kulturarv. - Geirangerfjorden og Nærøyfjorden er svært velutviklede eksempler på klassiske fjord- og fjellandskap, fastslår forsker Øystein Nordgulen.
I oppdrag for Jernbaneverket har NGU utført geofysisk kartlegging med 2D resistivitet langs tunnelløpet Holm-Holmestrand-Nykirke i Vestfold fylke. Det er totalt samlet inn ca. 14 km resistivitetsdata, som så er prosessert og tolket. Det er tatt hensyn til eksisterende geologiske data fra kartlegging i tolkningen av de geofysiske dataene. Hensikten med dette var å påvise og karakterisere svakhetssoner forut for tunneldrivingen.
Fagervika i Trondheim framstår som byens mest forurensede tomt, viser nye kjemiske analyser. Store mengder arsen, bly, kadmium, kobber og sink lekker hvert år ut i havnebassenget fra byens miljøversting.
EU krever at alt vann skal ha "god status" innen 2015. Norge har hittil karakterisert åtte av i alt 262 vassdragsområder. All kunnskap om norsk vann mates nå inn i forskjellige nasjonale databaser.
Bydelen Bjørvika i Oslo synker med mellom fem og ti millimeter i året. Det viser analyser av radardata målt fra satellitt over Østlandsområdet.
Skredforsker Kari Sletten ved NGU er med i Regjeringens utvalg som skal se på tekniske forhold knyttet til en eventuell sjøkabel i Hardangerfjorden fra Eidfjord til Kvam.
Det ustabile fjellmassivet Åkerneset i Møre og Romsdal granskes ved hjelp av detaljerte lasermålinger.
Nye skredkart for Rjukan avdekker at mye bebyggelse i det trange dalføret ligger i faresonene for jordskred, steinsprang og snøskred.
Her kan du studere en ukjent geologisk dagbok - side for side. Hvem står bak denne reisen i Skandinavia i 1837? Både eieren av dagboka og forskere ved NGU håper på et svar.
Forskere skal følge transporten av sedimenter fra den mektige Jostedalsbreen helt ut i Nordfjorden. Arbeidet i Sogn og Fjordane skal blant annet avdekke hvor raskt løsmasser fyller opp daler og innsjøer.
NGU skal på oppdrag for Statens forurensningstilsyn kartlegge innholdet av miljøgifter i tre utvalgte typer av rivningsavfall.
NGU-forskere utfordrer nå tidligere "sannheter" om åpningen av Norskehavet for ca. 50 millioner år siden. Flymagnetiske målinger (bildet) har avdekket et 500 kilometer langt vulkansk belte mellom Norge og Grønland.
I et samarbeidsprosjekt med Rogaland fylkeskommune har NGU ajourført og oppdatert forekomstene i Grus- og Pukkdatabasen i Forsand, Strand, Hjelmeland, Suldal, Sauda og Finnøy kommune. Det er også utført bergrunnskartlegging og prøvetaking for kvalitetsvurdering av ulike bergarters egenskaper for produksjon av pukk i den samme regionen. Resultatene er bearbeidet og tilrettelagt for bruk i arbeidet med regionalplanen for byggeråstoff i Ryfylke.
Våren 2010 starter Returkraft AS et avfallsforbrenningsanlegg i Langemyr, Kristiansand kommune. I den forbindelse har Returkraft AS ønsket å gjøre en kartlegging av konsentrasjonene av en rekke organiske miljøgifter og uorganiske elementer i overflatejord (0 -2 em) fra i alt 30 lokaliteter i et om lag 100 km2 stort område rundt anlegget.
Gråstein kan være gull verdt - også for reiselivet. Turisme basert på geologi er en næring i vekst. Nå skal det arrangeres en egen konferanse der bransjen kan utveksle tips om hvordan geologiske attraksjoner kan bli til klingende mynt i kassen.
Knapt noe land i hele verden er mer utsatt for leirskred enn Norge. Områder i Trøndelag og på Østlandet er spesielt utsatt - områder der det bor mye folk på leirgrunn som ikke er pålitelig.
LYNGEN: Sommeren 1810 krevde Pollfjellet i Lyngen 14 liv. Et nesten to kilometer bredt belte med steinmasser løsnet flere hundre meter oppe i fjellsida og raste i sjøen.
Vegaøyene i Nordland har vist livskraft i 1500 år. Landskapet er preget av en bred og sterkt utviklet strandflate, med til sammen 6500 øyer, holmer og skjær. Nå er øysamfunnet på Helgelandskysten ført opp på den prestisjetunge Verdensarvlisten.
De vakreste, mest spesielle og viktigste naturformasjonene i Norge skal nå få sin velfortjente heder. NGU, NGF og GeoPublishing jobber med en kåring av Norges geologiske nasjonalarv, og til det trenger vi hjelp.
Skredrisiko i kystsonen og forurenset byjord er utfordringer i Troms fylke. Det går fram av NGUs rapportering etter seks års geologiske undersøkelser i fylket.
Grenseverdien for farlig avfall for bly overskrides i mange bygg i Midtbyen i Trondheim. Blant annet har både Hornemannsgården og Stiftsgården for høyt blyinnhold i eksteriørmalingen.
Det kanadiske selskapet Blackstone Venture har startet leting etter nikkelmalm i norske fjell. De nye undersøkelsene er satt i gang etter vellykkede geofysiske målinger med helikopter i henholdsvis Espedalen og på Kvikne.
Et nytt nettsted på Internett gir nå informasjon om hvor det finnes seismiske linjer og sonarundersøkelser i norske kyst- og havområder.
Ørsmå planteplankton gir klimaforskerne nye svar: Det var etter alt å dømme mye større årtidsvariasjon under siste mellomistid i Nordvest-Russland enn det er i dag. Somrene var varmere og vintrene tøffere.
Sporelementer i fiskeskjell kan i framtida gjøre det mulig å spore vill-laks tilbake til sin barndoms elv, og rømt oppdrettsfisk tilbake til settefiskanlegget.
NIASSA, Mosambik: Det er lange avstander på landsbygda i Niassa-provinsen. Vegen er en stripe rustrød sand som bølger seg gjennom det slake landskapet.
NIASSA, Mosambik: Berggrunnen i det nordlige Mosambik er dominert av proterosoiske gneiser som ble dannet for 1100-900 millioner år siden.
Svenska Mineral AB og Statskog har i felleskap stiftet et driftsselskap for utvikling av karbonatforekomstene på Ljøshammeren i Skjerstad kommune i Nordland. Forekomstene ble lokalisert av NGU på 1970-tallet.
Gullforekomsten i Mofjellet i Nordland er lovende. Imidlertid er det altfor tidlig å si noe om funnene vil være økonomisk lønnsomme. Det sier forsker Terje Bjerkgård.
Får du ikke NGUs websider til å fungere optimalt? Da har du trolig blitt offer for problemer som våre websider har med eldre versjoner av nettlesere. NGU jobber med å løse problemene, slik at du selv får velge hvilken nettleser du ønsker å benytte.
En komplett marin kartlegging av Fosnes i Nord-Trøndelag er gjennomført. Saksbehandlingstiden for oppdrettsnæringen er redusert med inntil ett og et halvt år. Og den generelle kunnskapen om viktige deler av det marine miljøet har blitt bedre.
Svevestøvproblemene i forbindelse med piggdekkbruk stammer hovedsakelig fra steinmaterialet i asfaltdekket.
Vi har et prosjekt om Brasil i geografien, og vi har funnet disse underlige tepui-fjellene. Det finnes lite fakta om dem på Internett. Hva er deres opprinnelse?
Forsker Rolf Tore Ottesen har nylig orientert formannskapet i Tromsø om NGUs resultater etter forskning på forurenset jord i byen. Saken har vakt stor oppsikt i lokalmiljøet.
NGU skal overta Statens kartverks rolle innenfor skredkartlegging fra 2004. Med dette blir NGU det sentrale, koordineringsorgan for skredkartlegging i Norge.

Sider