128 resultater
Det er foretatt en samordenet geologisk, geofysisk og arkeologisk undersøkesle av Bubakk klebersteinsbrudd ved Gråhøa på Kvikne, som har vært Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeiders (NDRs) viktigste restaureringsbrudd gjennom en årrekke. Undersøkelsene har hatt som mål å utarbeide en plan for gjenopptakelse av steinuttak som samtidig ivaretar verneinteressene knyttet til sporene etter grytedrift fra før-romersk jernalder.
I et treårig samarbeidsprosjekt med Sør-Trøndelag Fylkeskommune er NGU i gang med en kommunevis ajourføring av Grus- og Pukkdatabasen i fylket.
I et treårig samarbeidsprosjekt mellom Sør-Trøndelag fylkeskommune foretar NGU en kommunevis oppdatering og ajourføring av Grus- og Pukkdatabasen i fylket. Samtidig vurderes de enkelte forekomstene etter hvor viktige de er som framtidige ressurser for byggetekniske formål. Dette for å gi planleggerne bedre grunnlag for å forvalte disse ressursene for framtida. I Holtålen kommune er det liten aktivitet i de uttakene som finnes.
Gjennom et samarbeidsprosjekt mellom Troms fylkeskommune og Norges geologiske undersøkelse er det forettat en oppdatering og ajourføring av Grus- og Pukkdatabasen samt en vurdering av sand, - grus- og pukkforekomstene for Storfjord og Kåfjord kommune. Forekomstene er blitt vurdert med hensyn til kvalitet og egenskaper for bruk som tilslag til veg- og betongformål. Det er også utarbeidet ressursregnskap som viser uttak og forbruk av byggeråstoffene sand, grus og pukk for 1997.
Statens vegvesen Hordaland planlegger en undersjøisk tunnel under Nordås-strømmen i Bergen i forbindelse med bygging av Ringveg Vest. Som en del av forundersøkelsene til tunnelen, har NGU gjort borehullsinspeksjon med optisk televiewer i 5 borehull. Hensikten var å kartlegge fjellets oppsprekking over tunneltraseen under sjøbotn. De innsamlede data var av varierende kvalitet grunnet dårlig sikt og slam i borehullene. Dette kan skyldes dårlig rengjøring av borehullene.
302 prøver av overflatejord fra de tettest befolkede områdene av Tromsø er samlet inn og analysert for tungmetaller og arsen. 18 prøver fra Tromsøya er analysert fro PAH og PCB. Undersøkelsen har kartlagt fordelingen av de ulike stoffene, og vil være med på å beskrive miljøbelastningen i de ulike bydelene. De ytre og yngre bydelene i Tromsø, som områdene Hamna, Sjømannsbyen, Norrøna, Sorgenfri, sentrale Kvaløya og sentralt på fastlandet, er lite forurenset.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har på forespørsel fra Meråker kommune foretatt undersøkelser av mulightene for grunnvannsuttak til Meråker kommunale vannverk. Avhengig av kapasitet og kvalitet vil påviste grunnvannsforekomster bli benyttet til reservevannkilde eller hovedvannkilde. Vannverket har et vannbehov på ca. 60m3/time (17l/s).
Områdene som beskrives i denne rapporten ligger innenfor kartbladene Vinje, Songavatnet og den østlige del av kartblad Sæsvatn. Områdene kan, geologisk sett, deles i to atskilte deler, ett område øst for Mandal-Ustaos-forkastningssonen og ett vest for denne. Mandal-Ustaos-forkastningssonen er en av Norges største forkastninger, med en utstrekning som navnet forteller. Den ble dannet for 1500 til 1100 millioner år siden. Denne forkastningen går tvers gjennom kartblad Vinje.
Georadarmålingene ved Eikefjord er utført som supplerende grunnundersøkelser i forbindelse med planlegging av ny parsell av riksveg 5 mellom Førde og Florø, dvs. parsellen Kvalvik-Grov, 3-10 kom vestfor Eikefjord sentrum. Hovedformålet med målingene var å få mer og bedre informasjon om variasjonen i løsmassetykkelsen langs vegtraséen. Statens vegvesen ville i denne sammenheng vurdere anvendelsen av georadar til dette formålet. Det er lagt hovedvekt på 2 lokaliteter langs vegtraséen, dvs.
To kilometer nord for Våvatnet i Snillfjord kommune har grunneier startet prøveuttak av skifer. Forekomsten er ei ur som har blitt dannet fra en skifrig kvartsittsandstein som opptrer på stedet. Skiferen er lys, med en del glimmer og synes å ha muligheter for en positiv mottakelse i markedet. Skiferen har partivis noe ujevne skifrighetsplan og vil derfor ha et fortrinn ved noe røffere anvendelser der "natur"-utseende ønskes.
The Bamble Sector (Arendal-Bamble region) of the Fennoscandian Shield in S. Norway is affected by metasomatic processes related to large-scale fluid migration during Sveconorwegian (Grenvillian) tectonothermal events. In some areas such as at Ødegårdens verk, pervasive fluid infiltration has transformed gabbroic amphibolites into a characteristic scapolite-hornblende rock (ødegårdite).
Med basis i eksisterende kvartærgeologiske kartdata i målestokk 1:20.000 , 1:50.000, 1:250.000 og 1:1 mill er det gjennomført en første beskrivelse av de kvartærgeologiske/geologiske forholdene i det utvalget av vassdrag som ble sendt NGU 02.02.02. Rapportbeskrivelsene er satt opp etter en felles mal (kriterier). denne legges til grunn for gjennomgåelsen av det enkelte vassdragsobjektet. Det foreliggende datagrunnlaget bygger på informasjonen som refereres til kart i ulike målestokker.
Med grunnlag i de registreringene som ble gjort i 1996-99, er det på anmodning av oppdragsgiver sammenstilt en kort beskrivelse av løsmassene innen nedbørsfeltet til Skorgeelva. Det konkluderes med at botnmorenene ved foten av Smørbottfjellet (trolig av Yngre Dryas alder) og de karakteristiske kildene med A1-utfellinger sammen med en uberørt natur og kulturlandskapet langs Ljøsåa, gir vassdraget verneverdi.
NGU har gjennom et samarbeidsprosjekt med NVE og Troms Fylkeskommune foretattgeologiske undersøkelser langs Målselvvassdraget for å skaffe til veie data somskal danne grunnlaget for oppfølgende geotekniske undersøkelser ogskredfarevurderinger. Basert på de geologiske undersøkelsene er det foreslåtten prioritering av områder for videre undersøkelser.
138 samples from wells, springs, hot springs and rivers, all used as drinking water, were collected from the Ethiopian part of the Rift Valley. In addition one sample was collected from each of the 8 Ethiopian Rift valley lakes. These lake waters are non-potable. At each site two samples were collected: one unfiltered and unacidified and one filtered and acidified. The decision to collect unfiltered samples was consciously taken to represent waters "as drunk".
I et samarbeidsprosjekt mellom Statskog og Norges geologiske undersøkelse (NGU) er Grus-og Pukk-databasen sammenstilt med Statskogs Digitale Eiendoms Kartverk i kystkommunene fra Østfold til Nordland. Dette for å få en oversikt over sand-, grus- og pukkressursene innenfor disse eiendommene, og ut fra de data som finnes, vurdere en framtidig utnyttelse av ressursene. Det meste av statsgrunn i Norge finnes i innlandskommunene.
During 2001 cooperation was established between NGU and Norsk Hydro Agri in order to locate combined resources of apatite, ilmenite and vanadium magnetite in the Bjerkreim-Sokndal layered Intrusion in the Rogaland Anorthosite Province of aouth Norway. It had previously been recognized that a potential existed for finding coexisting apatite, low-Mg= ilmenite and vanadium-rich magnetite in the northern part (the Bjerkreim-lobe) of the layered intrusion.
I et treårig samarbeidsprosjekt med Sør-Trøndelag fylkeskommune (1999-2002) foretar NGU en kommunevis ajourføring av Grus- og Pukkdatabasen i fylket. For å imøtekomme behovet for grunnlagsdata i planlegging og forvaltning, blir det samtidig foretatt en klassifisering av hvor viktige de enkelte grus- og pukkforekomstene er som framtidige forsyningskilder til byggetekniske formål.
Vasstulan i Nore og Uvdal kommune er et hytteområde i utvikling. Her er kommunal vannforsyning basert på dypbrønner i fjell som gir lite vann. De ønsker vurdert om det er mulig å skaffe mer grunnvann ved boring, eventuelt ved andre løsninger. Nørstebølia er et nytt hyttefelt under bygging. Det er boret tre private brønner med dårlig resultat. Ytterligere mulighet for grunnvannsforsyning ønskes utredet.
På oppdrag fra fylkesgeologen i 3-fylkessamarbeidet mellom Buskerud, Telemark og Vestfold fylkeskommuner og Ringerike kommune har NGU vurdert sand- og grusressursene innenfor området som berøres av reguleringsplanen for Eggemoen industriområde og flyplass. Hensikten har vært å gi en oversikt over volum og kvalitet på de masser som blir båndlagt ved en gjennomføring av planen. Innen planområdet på 1156 dekar er det mulig å ta ut 4-6 mill.
NGU har sammenstilt en oversikt over mineralproduksjonen i Norge for 2001 på basis av henvendelse til produsentene. Der det er mindre enn tre bedrifter har NGU avtalt og fått aksept av produsenten for hvordan tallene kan presenteres i figurer og tabeller. Det er først og fremst verdi levert fra produsent (fob) og tonnasje på mineralprodukt/malm det er innhentet informasjon om. I tillegg er det laget en oversikt over antall ansatte på produksjonssted.
The Norwegian mining and quarring industry had a turnover of approximately NOK 7 billion in 2001 and employed some 5200 workers. It is a major industry in some regions, and the most important counties are Nordland, Møre & Romsdal, Rogaland and Vestfold. The mining and quarring industry comprises companies engaged in extracting and processing minerals and rocks from bedrock or superficial deposits. Five categories of raw materials are distinguished: industrial minerals (e.g.
Med bakgrunn i opptreden av en kvartsittskiferenhet med vakker glimmerkløv i Snilldalen øst for Krokstadøra har NGU høsten 2001 gjennomført en forekomstkartlegging i Snillfjord kommune. Mulige skiferforekomster har vært prioritert og to lokaliteter har pekt seg ut. Den ene ligger like nord for Våvatnet, der en grunneier har satt i gang prøveuttak på ei ur av kvartsittskifer. Den andre er skiferen i Snilldalen, som kan være et framtidig supplement til Våvatn-skiferen.
Prosjektet har hatt som målsetting å fremskaffe data om brukt blåsesand i kraftverkene i Nidelvvassdraget, samt å komme med forslag til behandling av avfallet.
Gjennom et samarbeidsprosjekt med Statskog Møre og Trøndelag og Røros kommune har Norges geologiske undersøkelse (NGU) undersøkt fire utvalgte sand- og grusforekomster i Hådalen i Røros kommune. Formålet var å finne et sentralt område egnet for uttak av byggeråstoffer som kan forsyne kommunen med materialer til veg- og betongformål i framtiden. Med et årlig forbruk på 35 000m3 er det for en periode på 30år et behov for 1 mill.m3 sand og grus til slike formål i kommunen.
Plotteversjon 2006
Plotteversjon 2006
Plotteversjon 2006
Vedlegg 1 til rapport 2002.040
Vedlegg til NGU-rapport 2001.120
Vedlegg til NGU-.rapport 2001.120
Vedlegg til NGU-rapport 2001.120

Sider