121 resultater
Fortrolig til 01.01.2002 En forekomst av tonalittisk gneis ved Aukland på Ombo ble befart og vurdert. Hensikten var å belyse muligheter for produksjon av murestein på forekomsten og om kvaliteten på bergarten er egnet til dette. I forekomsten opptrer en sone som kan være egnet. Det er stor sannsynlighet for at både mektighet og utstrekning på denne sonen er mer enn tilstrekkelig for muresteinproduksjon.
I forbindelse med vurdering av nytt mikroslicadeponi ved Kvakland i Orkdal kommune har NGU utført georadarmålinger langs fire profiler. Det undersøkte området ligger på en breelvavsetning hvor det tidligere har vært grustak. Georadarmålingene har på alle profilene indikasjoner på reflektorer som kan skyldes fjelloverflata. Selv om flere av indikasjonene er meget usikre, støtter georadarmålingene tolkningen fra oppdragsgiver at det er en fjellrygg mellom grustaket og elva.
Thermal conductivity were measured on three limestone core samples. The measurements were carried out using a transient method. The measured thermal conductivity on oil-saturated samples are as follows: core I: 3.1 W/m.k core II: 3.1 W/m.K core III: 1.9 W/m.K
Information about talc and soapstone deposits registered in NGU's different databases and various available literature have been collected and described in the present report. Around 400 deposits/occurrences are known, but the detail of the available information varies widely. By reading old field-books as well as old manuscripts, maps, etc. dating as far back as A.D.1758, quite a lot of data has been found.
Etter henvendelse fra Melhus kommune har NGU utført undersøkelsesboringer med tanke på plassering av supplerende produksjonsbrønn ved Gåsbakken vannverk. Undersøkelsen har omfattet to sonderboringer, etablering av undersøkelses- brønner i begge borepunktene, kapasitetstester, kornfordelingsanalyser av masseprøver og prøvetaking og analyser av geunnvannsprøver. I tillegg er det utført en enkel vurdering av driftsdata fra vannverket i perioden mai-august 1999.
A map of all lineaments resolvable at 1:100,000 scale on a LANDSAT TM5 image utilizing bands 1,2, and 3 was constructed over the Møre Trøndelag region of central Norway. This onshore fracture lineament map was merged with an offshore lineamnet map constructed from 500 meter grid bathymetric data and with maps of potential field data. Analysis of the fracture lineament map resolved a high density region in the north of the study area and a low density region to the south.
(Forkortet) Etter oppdrag fra Hå kommune - Næringsetaten, utførte NGU i 1999 grunnvannsundersøkelser på planlagt industriområde på Kviamarka. Forundersøkelser gjennomført i mai indikerte positive forhold og fullskala brønn for langtidsprøvepumping ble etablert i september. Rapporten presenterer Som et ledd i hovedoppgave ved Universitetet i Geneve er det samlet inn 35 De foreliggende data dokumenterer et betydelig potensiale for grunnvannsuttak i den aktuelle lokaliteten på Kviamarka.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har på oppdrag fra Statkraft avd. Trollheim kraftstasjon utført grunnvannsundersøkelser i løsmasser i området ved Sande i øvre Surnadal med formål å finne grunnvannsforekomster til plannlagt settefiskanlegg. Det aktuelle området ligger på elveavsetninger av sand og grus. Det mest aktuelle området for settefiskanlegg er i foten av elveterassen ved Sande.
Georadarmålinger ved flere lokaliteter i Kåfjord kommune har bidratt til å bestemme løsmassetypen i de undersøkte områder. Resultatene vil brukes til kvartærgeologisk kartlegging. I tillegg er mulighetene til grunnvannsuttak undersøkt i deler av de undersøkte områdene. Like øst for Birtavarre sentrum (markert rygg) er det indikert morenemasser med innslag av sand/grusavsetninger.
I samarbeid med fylkeskommunene i Buskerud, Telemark og Vestfold ble det i 2000 utført en rekke prosjekter innen byggeråstoffer, hovedsaklig rettet mot natur- stein. Prosjektene har omfattet prøvetaking, kartlegging og vurdering av økonomisk kvalitet.
I forbindelse med en planlagt regulering av Brattreiteelva i Verran kommune, utførte NGU i juni 2000 en feltbefaring i områdene langs omtalte elv. Ved den planlagte reguleringen vil en stor del av avrenningen fra Brattreiteelvas nedslagsfelt bli overført gjennom tunnel til Follavatnet. Langs elva er det registrert 3 private vannverk samt ett planlagt kommunalt vannverk.
Forkortet sammendrag. I samarbeid med Våler kommune har NGU utført georadarmålinger i området rundt grunnvannsbrønnene for Braskereidfoss vannverk. Hovedområdet er begrenset til maksimum 500 m fra brønnene, men i tillegg er det målt et 1 km langt profil 750-1000 m nordafor. Målingene omfatter totalt 12 profiler med samlet lengde vel 4 km. Formålet var å kartlegge løsmassefordelingen og grunnvannsforholdene for å få et bredere grunnlag for vurdering av sikringssoner rundt brønnene.
Som et ledd i et samarbeidsprosjekt mellom NGU og fylkeskommunene i Vestfold. Telemark og Buskerud er det foretatt natursteinsundersøkelser av en porfyrgranitt i nordøstre del av Bamble kommune i Telemark. Forekomsten ligger rett sør for Rafnes og strekker seg over Tråkfjell. Porfyrgranitten er variabel. Vestlige deler av Tråkfjell består av mindre interessante blekrosa/grålige typer som synes uaktuelle som naturstein.
Etter henvendelse fra Melhus kommune har NGU utført undersøkelsesboringer ved planlagt infiltrasjonanlegg for avløpsvann på Gåsbakken. Anlegget er planlagt lagt til en breelvavsetning og boringene har hatt til hensikt å kartlegge avsetningens massefordeling mot dypet samt etablere prøvetakingsbrønner for overvåking av grunnvannskvaliteten før og etter bygging av infiltrasjons- anlegget. Undersøkelsen har omfattet fem sonderboringer og etablering av to prøvetakings- brønner.
Mikroskoperingen er utført i henhold til standardoppsettet for Pukkregisteret. 14 tynnslip er blitt mikroskopert. Tabell 1 viser fordelingen av de påviste mineralene.
Mikroskoperingen er utført i henhold til standardoppsettet for Pukkregisteret. 11 tynnslip fra Nærøy N-Trøndelag og ett tynnslip fra Nesodden Akershus er blitt mikroskopert. Tabell 1 viser fordelingen av de påviste mineralene.
Mange mineralforekomster er påvirket av sekundære, ofte uønskede, metamorfe prosesser. Ofte vil det være ønskelig å kartlegge utbredelsen av slike mineralogiske variasjoner i forekomsten, enten fordi disse kan ha stor innvirkning på bergartens/malmens oppredningsegenskaper og dermed påvirker utvinningsgraden, eller at det forårsaker kvalitetsvariasjoner i mineral- produktet. I slike tilfeller vil det være viktig for bedriften å ha god oversikt over de mineralogiske variasjoner i forekomsten.
(Forkortet) Det finnes tre ulike bergartsenheter langs den planlagte tunneltraseen: 1) granittisk gneiss, 2) noritt og 3) anortositt. Bergartene er homogene og kompetente, og antas å være svært gunstige for tunneldrift. Det er flere sett av sprekkesoner i området. De fleste er steile og de vanligste sprekkeretningene er ØNØ-VSV, NV-SØ og NØ-SV. Den dominerende sprekkeretninger ØNØ-VSV. Størrelsen på sonene varierer, og noen representeres ved markante søkk i terrenget.
Det er utviklet et apparat for måling av varmeledningsevnen til bergartsprøver. Målinger på bergartsprøver fra Akershus viser en variasjon i varmeledningsevnen mellom 2,1 og 3,7 W/ m.K. Sandsteiner, gneiser og basalter har god varme- ledningsevne, mens gangbergarter og porfyrer har dårlig varmeledningsevne. Målingene viser også at prøver med høyt kvartsinnhold eller bånding- og ligna- mentstruktur har god varmeledningsevne.
Frie emneord: Vegformål, Betongformål Gjennom et samarbeidsprosjekt mellom Troms fylkeskommune og Norges geologiske undersøkelse er det foretatt en oppdatering og ajourføring av Grus- og Pukk- databasen samt en vurdering av sand-, grus- og pukkforekomstene for kommunene Harstad, Kvæfjord og Bjarkøy. Forekomstene er blitt vurdert med hensyn til kvalitet og egenskaper for bruk som tilslag til veg- og betongformål.
Akershus fyulkeskommune planlegger nye sykehus på Lørenskog og på Ski. De vurderer å benytte grunnvarme. Den mest aktuelle grunnvarmeløsningen for begge de planlagte sykehusene er fjellanlegg med varmepumpe og med mange geunne brønner (ned til 300 m). Løsmasseoverdekningen i området rundt de planlagte sykehusene ble vurdert ut fra tilgjengelie data, og berggrunnen ble kartlagt ved feltbefaring. Varme- ledningsevnen ble målt på relevante bergartprøver.
Censored data are a well-known problem when dealing with regional geochemical data. Often many analytical results for some of the most interesting variables, for example gold (Au), are reported as below detection limits. With a high proportion of censored data, distribution estimators and many statistical tests will not perform. The regional structure of the data as displayed in a geochemical map may also get lost or be a poor approximation of reality.
(Forkortet) Gjennom et samarbeidsprosjekt mellom Voss kommune, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Norges geologiske undersøkelse (NGU) er det foretatt en kartlegging av grunnvarmepotensialet i løsmasser ved kommunesenteret Vossevangen med tilstøtende områder. Kartlegging av grunnvarmepotensialet i løsmassene er gjort på grunnlag av resultat fra georadarmålinger, undersøkelsesboringer, temperaturmålinger samt vann- og sedimentanalyser.
Fortrolig til 11.09.2003 Refraksjonsseismiske målinger er utført langs to profiler (P5 og P6) ved Finnøya, Hamarøy kommune, Nordland. Målingene er utført på oppdrag fra TideFish AS, og er en oppfølging av tidligere utførte målinger i området. Hensikten med målingene er å bestemme mektighet av vannmettede løsmasser i et område som kan være aktuelt for uttak av salt grunnvann til fiskeoppdrett. Samlet lengde på profilene er 880 m.
Bruk av varmepumper med energiuttak fra grunnen er en enkel og miljøvennlig metode for oppvarming av bygninger. Det er foretatt en grov kartlegging av potensialet for grunnvarme i henholdsvis fjell og løsmasser i Hedmark fylke. Formålet med en slik kartlegging er å skaffe bakgrunnsdata til blant annet offentlig energiplaner slik at denne energikilden blir vurdert på lik linje med andre energikilder ved utbygging og rehabilitering.
I et samarbeidsprosjekt mellom Alvdal kommune, Norges vassdrags- og energi- direktorat (NVE) og Norges geologiske undersøkelse (NGU) er det foretatt en kartlegging av grunnvarmepotensialet i løsmasser og berggrunn i Alvdal kom- mune, og da med hovedvekt på sentrumsnære områder i kommunen.
NGU ble i desember 1998 engasjert av Klæbu kommune for utredning av grunnvanns- magasinet på Fremo,med tanke på utnyttelse av dette som en fremtidig hoved- vannkilde for kommunen. Målsettingen for det gjennomførte prosjektet var å klarlegge grunnvannets kvantitet og kvalitet i den lokalitet som er valgt ut for etablering av nytt hovedvannverk for Klæbu kommune. De kvantitative/kvalitative forhold er kartlagt gjennom etablering av en full- skala produksjonsbrønn og langtidsprøvepumping av denne.
NGU har undersøkt mulighetene for uttak av grunnvann på Utgard i Hattfjelldal. Vannet skal nyttes til oppdrett av røye og vannbehovet er angitt til 5 000-20 000 l/min. (83-333 l/sek). Undersøkelsene har omfattet sonderboringer, etablering av prøvebrønner for kapasitetstester og uttak av vann- og masseprøver samt kjemiske analyser av grunnvannet og kornfordelingsanalyser av masseprøvene. Resultatet av undersøkelsen viser at løsmassene består av ca.
(Forkortet) I perioden 5. til 18. april 1999 utførte Havforskningsinstituttet og NGU et prøvtakingstokt (tokt 9901) med M/S Michael Sars i den nordlige delen av Norskerenna, på midt-norsk sokkel med skråningen utenfor, og på Vøringplatået. Formålet med toktet var å ta uforstyrrete kjerneprøver i sedimentasjonsbassenger med antatt resent sedimentasjon, for miljømessige sedimentologiske og geotekniske /sedimentfysiske studier.
Confidential until 19.05.2002. On behalf of Crew Development Corporation the Geologicak Survey of Norway have executed aMagnetic, VLF and Slingram survey over Storskarven area. Storskarven is located north of the lake Aursunden at Røros in Sør-Trøndelag county. The purpose of the survey was to follow up the Helicopter EM survey done over the same area in 1999.
(Forkort) Two training courses were held which aimed to increase the level of skills in ore geology and ore mineralogy among staff members at EIGS. The courses were intended to have relevance for on-going exploration and research activites within the ETHINOR program. Two separate 5 days courses were offered. In order to improve future courses in geology given by NGU within the ETHINOR programme, we have been asked to give an evaluation of the course.
I mars 2000 ble NGU forespurt av firmaene E.Tek AS og Statoil om å gjennomføre grunnvannsundersøkelser i Lena-området i Melhus sentrum. Bakgrunnen for under- søkelsene var planer om utnyttelse av grunnvarme i forbindelse med et bolig- felt som etableres i regi av Selmer Bolig AS. Prosjektets målsetting var å fremlegge dokumentasjon med hensyn til mulighetene for å ta ut grunnvann fra løsmassebrønn(er) innenfor det aktuelle området.
Norges geologiske undersøkelse har på forespørsel fra Bardu kommune gjort grunnvannsundersøkelser ved Finnkroken og Skoelva. Undersøkelsene ligger inn under det statlige Program for vannforsyning hvor NGU har ansvaret for for- undersøkelser av grunnvann til vannforsyning. Ved Finnkroken har tidligere undersøkelser i form av geofysiske målinger og en sonderboring vist gode muligheter for grunnvannsuttak.
NGU, NVE og Alvdal kommune har inngått et samarbeidsprosjekt som har til hensikt å kartlegge grunnvarmepotensialet i løsmasser i sentrumsnære områder ved Alvdal. NGU har utført georadarmålinger og etterfølgende sonderboringer innenfor de utvalgte lokalitetene. Formålet med undersøkelsene var å kartlegge mektighet og sammensetning av løsmasser i vannmettet sone, samt å teste materialenes vanngiverevne.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har undersøkt mulighetene for grunnvanns- uttak med Rotåas utløp i Stugusjøen. Formålet med undersøkelsene var å finne en grunnvannsforskomst med god kvalitet og tilstrekkelig kapasitet og som vil medføre mindre konflikt med andre brukerinteresser enn tidligere kartlagte grunnvannsforekomster. Det ble foretatt tre undersøkelsesboringer og georadarmålinger på sørsida av Rotåa og fire undersøkelsesboringer på nordsida.
Det er utført maringeologiske undersøkelser i Trondheimsleie og Trondheims- fjorden ved hjelp av multistråleekkolodd, grunnseismikk og prøvetaking. Hovedresultatene av undersøkelsen, som har vært kartlegging av skredfare mellom Tjeldbergodden i Møre og Romsdal og Skogn i Nord-Trøndelag, er rapportert tidligere (NGI 2000). I denne rapporten gir vi en sammenstilling og tolkning av bunnsedimentene og avsetningsmiljøet på denne strekningen.
Stream sediment samples were collected at 80 sites located in the vicinity of known rutile deposits in the Bamble Region, Southern Norway. This report only provides information on sampling methodology and field observations, such as coordinates and site documentation.

Sider