149 resultater
Grus- og Pukkregisteret er et landsomfattende EDB-basert register hvor alle sand- og grusforekomster og pukkverk er registrert. Statens kartverk Telemark hadde ansvaret for etableringen av Grusregisteret i fylket. Dette arbeidet ble avsluttet i 1983. NGU har ansvaret for vedlikehold av Grus- og Pukkregisteret og skal oppdatere opplysningene om forekomstene før digitalisering av kartene. Oppdateringen av registeret i Drangedal ble utført i 1994.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Høgskulen i Sogn og Fjordane (HSF) har etter oppdrag fra Staterns Vegvesen i Sogn og Fjordane utført skredkart- legging og skredfarevurderinger i Lærdal frå Lærdalsøyri til Borlaug. Undersøkingane har hatt som mål å greia ut skredfaren ved ulike vegstrekningar i samband med den nye stamveien mellom Oslo og Bergen.
Denne rapporten beskriver konstruksjon og bruk av ny-utviklet Curie-Balanse som skal brukes ved Termo-Magnetiske analyser (TMA). (TMA) er en diagnostisk metode til å identifisere magnetiske mineraler (Curie Temperatur) samt magneto- mineralogiske fase-overganger. TMA registrerer meningsmagnetisering (Js) som funksjon av temperatur (T), og TMA ved NGU skal utføres ved hjelp av Curie-Balansen som er beskrevet i denne rapporten.
Grus- og Pukkregisteret gir en oversikt over sand-, grus- og pukkforekomstene i hele landet. I Telemark ble registeret etablert i 1983 av Fylkeskartkontoret. Etter den tid har NGU fått ansvaret for å etablere et EDB-basert Grus- og Pukk- register for hele landet. I 1994 ble det startet oppdatering og sjourhold av registeret i Telemark. De aller fleste forekomstene fra første gangs registrering ble befart og informasjonen lagt inn i NGUs database.
Statens vegvesen i Møre og Romsdal planlegger bygging av en undersjøisk tunnel, kalt Eiksundsambandet, mellom Eiksund i Ulstein kommune og Berknes- halvøya med påhugg enten i Ørtsta eller Volda kommune. I denne sammenheng har Norges geologiske undersøkelse (NGU) foretatt en regionalgeologisk vurdering av området for den undersjøiske tunnelen.
Closely spaced samples (73 in number) of shallow water, red, stromatolitic dolomite and magnesite from the Palaeoproterozoic (1980 +-27 Ma as a minimum age) Tulomozerskaya Formation in a distal portion of the Onega palaeobasin, Russian Karelia, have been analysed for Q13Ccarb, Q18Ocarb, trace and major elements. The 800 m-thick terrigeneous-carbonate succession is interpreted to be formed in lacustrine evaporitic settings prograding to sabkha, and then to marine environment.
Ved to marmorforekomster like nord og nordvest for Ljøsenhammer Sæter, er det av firma Terje Holmen boret ialt 300 m. Loggingen i forbindelse med dette oppdraget er utført av NGU. En sammenstilling og tolkning av forekomstenes geologi er utført på bakgrunn av disse boringene og geologisk kart.
Detailed mapping of a syn-orogenic intrusion and the surrounding rocks provides supporting evidence in favour of a recent re-interpretation of the stratigraphy of the Trondheim Nappe Complex (Sturt et.al.1994) The Tron intrusion lies within rocks of the Hummelfjell group. The preservation of folds within recry- stallised hornfels close to the intrusion confirms the presence of an old tectono-metamorphic event in these rocks.
Rapporten oppsummerer undersøkelsene som er utført innenfor prosjektet "Samtolkning av geodata i Grongfeltet" i løpet av 1995, inkludert felt- arbeidet og med de foreløpige resultatene fra dette. Oppfølgende undersøkelser har i hovedsak bestått av geofysiske bakkemålinger (TFEM og Slingram), geologisk kartlegging og fastfjellsprøvetaking. Kjerne- boring ble utført i den nordlige delen av Grongfeltet,i Kirma-området, med to borehull (totalt ca.
This report has been modified from the 'NAS-94 Interpretation Report, Part II: Petrophysical data'. The revised report presents results from 428 magnetic susceptibility measurements on cores from the IKU shallow drilling programme in the Nordland IV, V, VI and VII areas in addition to susceptibility, remanence and density measurements on approximately 4100 bedrock samples from the coastal area of Nordland and North Trøndelag (crystalline basement).
Based on an agreement between Fjord Blokk and Conoco/DuPont a series of drill- holes have been done on the Engebøfjellet rutile-bearing eclogite on the northern side of Førdefjord. The purpose of the project is to investigate and evaluate the rutile resource at Engebøfjellet. The project has been supported by Prospekteringsfondet. This report, which summariezes the results of the first 1000 m of drilling, is preliminary, primarily for Prospekterings- fondet.
Ca 50 kg kleberstein fra Brennåsen har blitt undersøkt for om mulig framstille hvite talkprodukter. Prøvene ble knust og siktet og en kornstørrelse fra 0.09 til 0.35 mm har gjennomgått tester med magnetisk permroll separasjon. Undersøkelsene har gitt følgende resultater 1) Knusing sikting og lavintensitets magnetittseparasjon forandrer i liten grad hvithet. Permroll separasjon forbedrer hvitheten med 14.2 % (FMX) med et utbytte av umagnetisk prøve på 41 %. Maksimal oppnådd hvithet er 71.1 %.
Rapporten gir en oppsummering av resultatene fra grunnvannsundersøkelser i Sørbygda, Snåsa kommune. NGU utførte høsten 1995 grunnvannsundersøkelser for å finne ny vannkilde til Sørbygda Vassverk A/L som har et vannbehov på 3,1 l/s. Ut ifra kvartærgeologiske kart og feltbefaring ble tre områder øst for Belbu valgt ut for videre undersøkelser. Undersøkelsene består av sonderboringer med enkle testpumpinger for kapasitetsvurderinger og vannprøvetaking.
NGU har utført en kartlegging og prøvetaking av kvartsittsoner mellom Sauaksla og Umbukta. Det er funnet flere steiltstående kvartsittganger med mektighet opp mot 30 m, som alle ligger fra 2-4 km fra bilvei. Sonene er tett gjennomsatt av amfibolittganger, noe som vil forurense kvartsen ved bryting. Analyseverdiene ligger på kanten av hva som kan aksepteres av Rana Metall A/S.
Georadarmålingene ble utført for å få en oversikt over mektighet og utbredelse av breelvavsetningene ved østenden av Bråsteinvatnet. Målingene omfatter 8 profiler med samlet lengde ca. 1,3 km. Undersøkelsem inngår i et større måleprogram som ble gjennomført på Jæren høsten 1995 i forbindelse med kartlegging og hydrogeologisk vurdering av en rekke løsmasseavsetninger.
Sand-, grus- og pukkforekomstene i Sogn og Fjordane ble første gang registrert av Statens kartverk Sogn og Fjordane i 1979-1982. NGU har, fra 1990-1993, utført ajourhold av registeret og foretatt noen nyregistreringer. Alle forekomstene er digitalisert og plottet ut på 49 "Ressurskart sand, grus og pukk" i M 1:50 000. Grus- og Pukkregisteret er etablert for å gi en oversikt over sand-, grus- og pukkforekomstenes beliggenhet, størrelse, egenskaper og hvor det i dag tas ut masser.
I juni 1995 utførte NGU et maringeologisk tokt med sitt forskningsfartøy "Seisma" for å kartlegge skjellsandforekomstene i enkelte komuner i Hordaland, deriblant i Øygarden. I Øygarden ble det i løpet av toktperioden profilert ca 290 km med lett- seismisk utstyr, og det ble tatt 111 grabbprøver av bunnsedimentene. I denne rapporten er resultatene av skjellsandkartleggingen presentert i form av tabeller med prøvebeskrivelser og kart over sikre og mulige skjellsandområder.
Denne rapport er baseret på feltarbejde udført i sommeren 1995 indenfor "Samtolkning af geodata i Grongfeltet" under NGU og Nord-Trøndelag Fylkeskommune. Rapporten beskæftiger sig med feltforhold, petrografi af gabbroiske intrusioner og gangbjergarter i Grøndalsfjellområdet i Grong- feltet. Undersøgelserne har bestået af en kombination af kortlægning/ prøvetagning og mikroskopering af tyndslib fremstillet på basis af prøve- tagning i 1994.
Grus- og Pukkregisteret er et landsomfattende EDB-basert register hvor alle sand- og grusforekomster og pukkverk er registrert. Statens kartverk Telemark hadde ansvaret for etableringen av Grusregisteret i fylket. Dette arbeidet ble avsluttet i 1983. NGU har ansvaret for vedlikehold av Grus- og Pukkregisteret. I Notodden ble oppdateringen utført i 1994. Alle forekomstene fra første gangs registrering ble befart og oppdatert.
I juni 1995 utførte NGU et maringeologisk tokt med sitt forskningsfartøy "Seisma" for å kartlegge skjellsandforekomstene i enkelte kystkommuner i Hordaland, deriblant i Fedje. I Fedje ble det i løpet av toktperioden profilert ca 65 km med lettseismisk utstyr, og det ble tatt 18 grabbprøver av bunnsedimentene. I denne rapporten er resultatene av skjellsandkartleggingen presentert i form av tabeller med prøvebeskrivelser og kart over sikre og mulige skjellsandområder.
The Geological Survey of Norway is in the process of carrying out an inventory of hard rock aggregate deposits in coastal Norway. This report contains a catalogue of Norwegian coastal quarries at present in production and potential production areas along the coast of Southern Norway.
Oppdraget er en oppfølging av GiN programmet. Det er utført boringer i fjell og løsmasser. Boringene i fjell har vært vellykket og brønnene er tatt i bruk på Majavatn og Fiplingsdal, og skal tas i bruk på Brennhaugen. Løsmasseundersøkelser er utført i Svenningsdal, og viser gode muligheter for uttak av grunnvann fra løsmasser.
The 6th seminar on Hydrogeology and Environmental Geochemistry was arranged on nov. 11. and 12. 1996 at the Knut S.Heier Conference Centre. NGU, Trondheim. The first day was primarily used for discussions of hydrogeological topics, and the presentations was mostly made in Norwegian. The second day was set aside for topics in ecochemistry with the presentation made in English.
During the period 1992-1996, the Geological Survey of Norway (NGU) and Finland (GTK) and the Central Kola E¤xpedition (CKE) are carrying out a joint project on eco-geochemical mapping and monitoring within an area extending from longi- tudes at 24° to 35.5° E with the Barents Sea as the northern project boundary and southward to the Arctic Circle in Finland and to the boundary between the Murmansk and Karelia regions in Russia. As a part of this project.
Norges geologiske undersøkelse har på oppdrag fra Direktoratet for naturfor- valtning vurdert volum på sand- og grusressursene innen deler av det fore- slåtte Hauerseter naturminne. Vurderingene er basert på tidligere undersøkelser av dette området og generell kunnskap om avsetningens oppbygging på bakgrunn av tilknyttede områder. Det opprinnelige verneforslaget består av delområde 1 og 2 som tilsammen utgjør et areal på henholdsvis 330 daa og 165 daa tilsammen 495 daa.
Follow-up work has been conducted in three restricted areas of the 1200 km2 large Okstindan Area on the basis of earlier anomalies found during regional surveys. The three areas have been subjected to detailed geophysical mapping, mineralogical studies and sampling for whole-rock geochemistry. Mineralizations in the area consist of non-economic sulfide-impregnations with restricted thickness and extent.
Geological mapping in scale 1:5000 in the Sokndal Lobe of the Bjerkreim-Sokndal layered norite intrusion has confirmed that cyclic unit no.IV of the magmatic stratigraphy comprise a high density of Fe-Ti oxide rich layers. The area naturally divides in the Ørsland, Bakka-Krune and Einebakka areas which indi- vidually are shaped as mega-lenses connested to each other via more narrow zones. However, seen together they comprise an open synfom dipping 40o to the west.
Beskrivelsen finnes på kartet.
Middle and Late Pleistocene stratigraphy, chronology and glacial history in Finnmark, North Norway.Lars Olsen, Vagn Mejdahl, Synøve F.
Beskrivelsen finnes på kartet.
Beskrivelsen finnes på kartet.
Prosjektet var et samarbeids oppdrag mellom Kummeneje og NGU om grunnvanns- forsyning til Olderfjord og Smørfjord i Porsanger kommune. I Olderfjord er mulighetene for grunnvannsforsyning tilstede ved å anlegge en rørbrønn ved foten av en glasifluvial terrasse. I Smørfjord er forholdene mindre gode, men vannforsyningen kan løses ved overføringsledning fra Olderfjord eller ved fjellboringer.
Den gravimetriske undersøkelsen er avgrenset til de nedre 5-6 km av dalområdet, dvs byområdet fra Trondheimsfjorden og sørover til Sluppen. Målingene omfatter 270 observasjonspunkter, hvorav 223 er fordelt langs 6 profiler. Fem av profilene går på tvers av hovedbassenget langs Nidelva, mens ett profil krysser vestlige utløp av det mindre løsmassebassenget i Ladedalen nordøstligst i byen. Bougueranomalier er beregnet og framstilt som farge/kote-kart.
Georadarmålinger og refraksjonsseismiske målinger er utført ved Strendene i Svenningdal, Grane kommune i Nordland. Målingene ble gjort i forbindelse med hydrogeologiske undersøkelser som en oppfølging av NGU's GiN-prosjekt i Nordland. (GiN=Grunnvann i Norge). Formålet med de geofysiske målingene var å finne egnede lokaliteter for videre undersøkelser (boringer) med tanke på uttak av grunnvann fra løsmasser.
Norges geologiske undersøkelse gjennomførte i 1991 en langtidsprøvepumping av et grunnvannsmagasin ved Muan i Meldal kommune. Undersøkelsen (NGU Rapport 92.208) konkluderte med positive forhold for etablering av et kommunalt grunn- vannsverk. Det ble likevel behov for en oppfølgende prøvepumpingsperiode for å få en sikker dokumentasjon av grunnvannets bakteriologiske kvalitet. En ny prøvepumping ble igangsatt 14.12.94. Rapporten presenterer data og konklu- sjoner fra denne siste prøvepumpingen.
Skiferpotensialet er vurdert for to områder, henholdsvis Tythøkollen - Tjønngluptangen (felt II) samt Kvernbekken - Skardkollen - Sletthø (felt I). Områdene er nokså sterkt overdekket av morenematerialet/vitringsmateriale, men ut fra korttransportert løsblokk og blotninger, kan en være ganske sikker på at det innenfor begge feltene finnes skifer av god kvalitet. I dette området utgjør felt I og II ca.
Det er gjort TFEM bakkemålinger og CP, PP og ledningsevnemålinger i borhull ved Malså gruver i Verdal. Hensikten med TFEM-målingene var å undersøke om dype ledere kunne indikeres i tilknytning til dagnære kjente mineraliseringer. Tid- ligere utførte CP-målinger kunne tyde på en bedre leder mot dypet. TFEM-målingene indikerte to hovedledere som ga meget sterke anomalier langs hele måleområdet. Den ene hadde tilknytning til en kjent grunnsone med flere skjerp.
Beskrivelsen finnes på kartet.
Grus- og Pukkregisteret gir en oversikt over sand-, grus- og pukkforekomstene i hele landet. I Telemark ble registeret etablert i 1983 av Fylkeskartkontoret. Etter den tid har NGU fått ansvaret for å etablere et EDB-basert Grus- og Pukkregister for hele landet. I 1994 ble det startet oppdatering og ajourhold av registeret i Telemark. De aller fleste forekomstene fra første gangs registrering ble befart og informasjonen lagt inn i NGU's database.

Sider