149 resultater
I juni 1995 utførte NGU et maringeologisk tokt med sitt forskningsfartøy 'Seisma' for å kartlegge skjellsandforekomstene i enkelte kystkommuner i Hordaland, deriblant i Fjell. I Fjell ble det i løpet av toktperioden profilert ca. 205 km med lettseismisk utstyr, og det ble tatt 101 grabbprøver av bunnsedimentene. I denne rapporten er resultatene av skjellsandkartleggingen presentert i form av tabeller med prøvebeskrivelser og kart over sikre og mulige skjellsandområder.
For Asplan Viak AS er det utført georadarmålinger ved Ringnes Imsdals tapperi i Imsdalen, Stor-Elvdal kommune, Hedmark. Hensikten med målingene var å undersøke avsetningstype og dyp til fjell i området ved grunnvannsuttaket. Av spesiell interesse var det å få vurdert hvorvidt grunnvannsforekomsten får infiltrert vann fra elva Imsa som renner nær uttaksområdet og deretter foreslå områder for videre undersøkelser i form av boringer.
Detailed mapping of a syn-orogenic intrusion and the surrounding rocks provides supporting evidence in favour of a recent re-interpretation of the stratigraphy of the Trondheim Nappe Complex (Sturt et.al.1994) The Tron intrusion lies within rocks of the Hummelfjell group. The preservation of folds within recry- stallised hornfels close to the intrusion confirms the presence of an old tectono-metamorphic event in these rocks.
Innenfor Nordlandsprogrammet er det i Bleikvassliprosjektet gjort TFEM-målinger i et ca. 7 km² stort område sør for Grasvatnet i Hemnes kommune. Området ble prioritert innenfor prosjektet da de geologiske strukturene i området, som representerer kontakten mellom Kongsfjell og Lifjellgruppen, var vurdert til å kunne være malmførende. Det var og påvist Cu-mineralisering i tillegg til en sterk geokjemisk anomali og helikopter EM-anomalier innenfor måleområdet.
NGU har i flere år foretatt undersøkelser av rutilførende eklogittbergarter i det aktuelle området, men uten å gå noe særlig inn på de detaljerte geologiske relasjoner. Geologien er kompleks med en serie proterozoic felsiske og mafiske bergarter som har gjennomgått en omfattende kaledonsk deformasjon og metamorfose. Karakteristiske bergarter er granitoide gneiser og amfibolitter i forskjellige varianter, metagabbroer, kloritt-harzburgitter pyroksenitter og eklogitter.
The current report summarize the summer of 1995 field work in the Sokndal area of the South Rogaland igneous province. It also provides some preliminary results on petrography. The field work was focused on revisiting and sampling of known Fe-Ti mines and prospect and Fe-Ti carrying plutons in the province.
Det er gjort TFEM (Tids- og Frekvensdomenet ElektroMagnetiske målinger) i et 24 km² stort område i Bleikvassli. Målingene foregikk i Kongsfjellet, Hallvard- åsen - Stormyra og området sørvestover fra gruva mot sentrum. Hensikten med målingene var å påvise malm for å øke malmreservene til Bleikvassli Gruber. Pga. mange kraftlinjer ble en del av måledata beheftet med støy og tolkningen ble noe vanskelig.
Grus- og Pukkregisteret gir en oversikt over sand-, grus og pukkforekomstene i hele landet. I Telemark ble registeret etablert i 1983 av Fylkeskartkontoret i Telemark. Etter den tid har NGU fått ansvaret for å etablere et EDB-basert Grus- og Pukkregister for hele landet. I 1994 ble det startet oppdatering og ajourhold av registeret i Telemark. Alle forekomstene fra første gangs registrering ble befart og informasjonen lagt inn i NGU's database.
To elektromagnetiske anomalier som ble påvist ved regional helikoptergeofysikk ved Rognhaugen og Finnhuslia nord for Sandøladalen i Grongfeltet er nøyaktig likalisert ved EM bakkemålinger (Slingram). Anomaliårsakene er i begge områdene jernformasjoner som er blitt påvist i blotninger og tildels i eldre røske- grøfter. Jernformasjonene varierer fra massiv svovelkis (vasskis) til sulfid- disseminasjoner og magnetittførende kvartsitt (blåkvarts) og antas å represen- tere distale ekshalitter.
The Geological Survey of Norway participated in the exercise RESUME95 (Rapid Environmental Surveying Using Mobile Equipment 95) in Finland, during August 1995.
Grus- og Pukkregisteret er et landsomfattende EDB-basert register hvor alle sand- og grusforekomster og pukkverk er registrert. Statens kartverk Telemark hadde ansvaret for etableringen av Grusregisteret i fylket. Dette arbeidet ble avsluttet i 1983. NGU har ansvaret for vedlikehold av Grus- og Pukkregisteret og skal oppdatere opplysningene om forekomstene før digitalisering av kartene. Oppdateringen av registeret i Drangedal ble utført i 1994.
Georadarmålinger er utført i fem områder ved Lesja, Oppland. I fire områder var hensikten å undersøke mulighetene for uttak av grunnvann ved å anvise lokaliteter for videre undersøkelser i form av boringer. I ett av områdene (Budalen avfallsplass) var hensikten med målingene å forsøke å få kartlagt dyp til grunnvannsspeil, fjell og eventuelle ledehorisonter for sigevann fra avfallsplass for å vurdere avrenningsforløp. Forkortet.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har på oppdrag for FBT - Harstad gjennom- ført miljøtekniske grunnundersøkelser ved Skoddebergvatnet. Hensikten med undersøkelsen var å klarlegge kilden/årsaken til den påviste oljeforurens- ningen, samt anslå mengden av olje som eventuelt lekker ut til Skoddebergvatnet På grunnlag av dette er behovet for aktive tiltak vurdert opp mot risikoen med å la oljeforurensningen ligge.
Grunnvannsundersøkelser i Eide-området i Hemne kommune utført av NGU har vist gunstige forhold med tanke på grunnvannsforsyning. Det ble påvist tilstrekke- lige grunnvannsressurser til å dekke vannbehovet på 30 l/s, og kommunen vurderer å bygge et grunnvannsanlegg i området. En klausulering av området må derfor vurderes. I denne hensikt ble grunnvannstrømningsmodellen MODFLOW brukt til å simulere grunnvannsstrømningen i akviferen.
Det er gjort geologiske, geofysiske og hydrologiske undersøkelser av en løsmasseavsetning ved Melan, ca. 500 m øst for Årnes i Åfjord komune. Formålet med undersøkelsene var å vurdere om den kartlagte grunnvanns- forekomsten ut fra kapasitet og kvalitet er egnet for produksjon av mineralvann. PÅ grunnlag av innledende undersøkelser ble det satt ned to produksjonsbrønner i terrasseskråningen ca. 6 m over elvenivået. Brønnene ble prøvepumpet i tids- rommet november 1994 - februar 1996.
Frie emneord: Tunnel, Foliasjon, Stressfelt, Tektoniske modeller. Rapporten omhandler en analyse av bruddsoner i berggrunnen på Frøya og nordlige Hitra, med den hensikt å diskutere mulige problematiske strukturer for en tunnel under Frøyfjorden. På Frøya er den steile, NØ-SV orienterte lagningen/foliasjonen i kaledonske orthogneiser kuttet av nær vertikale, NV-SØ og N-S orienterte bruddsoner.
Det ble gjort malmgeologiske undersøkelser i det østlige Meråkerfelt for å karakterisere kjente forekomster og forklare geofysiske anomalier, for derigjennom å identifisere objekter av mulig økonomisk interesse. Det ble ikke funnet slike objekter. Sulfidmineraliseringene i det østlige Meråkerfelt er beskrevet med hensyn til vertsbergarter, sidestenomvandling, mineralogi, tekstur, morfologi og Pb- isotopsammensetning.
Det er utført refleksjonsseismiske målinger og georadarmålinger ved utløpet av Altaelva i Finnmark. Formålet med undersøkelsen er å få innblikk i geometri (mektighet og form) for Altaelvas delta, som igjen inngår i et prosjekt som har som formål å konstruere en geologisk modell for nordnorske fjorddeltaer. Resultater fra de refleksjonsseismiske målingene indikerer et dyp til bunnen av deltaavsetningene på 80-125 m.
Ved overføring av data mellom Arc/Info og Intergraph brukes Generate-formatet og et egendefinert kommaseparert format. Objekter som overføres er av type linje, punkt eller symbol. Metoden er ikke ment å være et fullgodt alternativ tl overføring via SOSIformatet, men metoden er i mange tilfeller betydelig raskere enn konvertering via SOSI.
Detailed mapping of a syn-orogenic mafic intrusion and the surrounding rocks provides supporting evidence for a recent re-interpretation of regional stratigraphy (Sturt et al. 1991). The Øyungen intrusion is a monotonous sheeted body of uralitised gabbro sitting in the Åsli formation of the Gula Group (Nilsen & Wolff 1989).
Norges geologsike undersøkels (NGU) har foretatt grunnvannsundersøkelser i form av georadarmålinger og sonderboringer med enkle testpumpinger i Haltdalen og Ålen for å kartlegge grunnvannsforekomster til vannforsyning. Forundersøkelsene på Bjørnli og Mosletta i Ålen viste forsholdsvis gunstige masser med tanke på grunnvannsuttak, og området er aktuelt for videre undersøkelser. I områdene Langland og Litj-Rena er det ikke påvist muligheter for større grunnvannsuttak.
Current research on ilmenite in the Egersund anorthositic Province is summarised in the present report. The first step in the prospecting for new ilmenite deposits is considered to be finished. This step contains pri- marily collection of raw data, such as airborne geophysical measurements, petrophysical studies, recognisance mapping, XRF-field-measurements, thin section studies and microprobe analyses.
Det er i dette arbeidet utført gravimetrisk modellering langs 4 profiler i Grongfeltet. Profil 1 starter i sør på grunnfjell, krysser Tunnsjøen og Limingen langs det geologiske strøket og ender på grunnfjell nord for Limingen. Profilene 2,3 og 4 krysser profil 1. De starter i vest på Helge- landsdekkets glimmerskifre, krysser over Grongfeltet og ender på fyllitter ved svenskegrensa. Dypet til basement er beregnet langs de 4 profilene. Største dyp er sør for Tunnsjøen, ca. 5 km.
A dolerite dyke cutting very low-grade metasandstones of the Løkvikfjellet group near Hamningsberg, NE Varanger Peninsula, has yielded a U-Pb zircon age (upper intercept) of 554+20/-14 Ma; and a lower intercept of c.375 Ma. This dyke is one of several in this area that have previously given K-Ar dates of c.360 Ma.
The dinoflagellate cysts in eight samples from a 50 cm long core, four surface samples from the northwestern Skagerrak, and one surface sample located in the northwestern part of the Skagerrak, have been investigated. The dinoflagel- late cyst assemblages in most of the samples are heavily dominated by the cosmopolitan species Operculodinium centrocarpum, and reflect a typical neritic (coastal), north temperate climate similar to that of the present time.
Rapporten gir en oppsummering av resultatene fra grunnvannsundersøkelser i Gudå i perioden 1994-1995. Ved en tidligere prøvepumping fikk grunnvannet alt for høye konsentrasoner av jern og mangan. Formålet med disse undersøkelsene var derfor å finne en brønnplassering der grunnvannet har lavere innhold av jern og mangan. Det ble innledningsvis foretatt fire sonderboringer med enkle terstpumpinger for kapasitetsvurderinger og vannprøvetaking.
Som et samarbeidsprosjekt mellom NGU og Høgskulen i Sogn og Fjordane er det utført georadarmålinger ved Bjorli og Lesjaskogsvatnet, Lesja kommune, Oppland. Målingene ble utført i forbindelse med generell kvartærgeologisk og hydrogeo- logisk kartlegging. Både ved Bjorli og Lesjaskogsvatnet ble det oppnådd data av god kvalitet. Opptakene viser stedvis detaljerte strukturer i elve- og breelvavsetninger.
Grus- og Pukkregisteret gir en oversikt over sand-, grus- og pukkforekomstene i hele landet. I Telemark ble registeret etablert i 1983 av Fylkeskartkontoret. Etter den tid har NGU fått ansvaret for å etablere et EDB-basert Grus- og Pukkregister for hele landet. I 1994 ble det startet oppdatering og ajourhold av registeret i Telemark. I Nome kommune ble feltarbeidet med ajourhold og oppdateringen utført i 1994.
Grus- og Pukkregisteret gir en oversikt over sand-, grus- og pukkforekomstene i hele landet. I Telemark ble registeret etablert i 1983 av Fylkeskartkontoret. Etter den tid har NGU fått ansvaret for å etablere et EDB-basert Grus- og Pukkregister for hele landet. I 1994 ble det startet oppdatering og ajourhold av registeret i Telemark. De aller fleste forekomstene fra første gangs registrering ble befart og informasjonen lagt inn i NGU's database.
I alt 41 forskjellige kalkspatmarmorlokaliteter / områder er befart. Av disse er 13 lokaliteter vurdert til å være så interessanteat prøvemateriale er sendt til Hustadmarmor A/S i Einesvågen for testing.
Rapporten gir en oppsummering av resultatene fra grunnvannsundersøkelser i Hessdalen i perioden mai-desember 1995. Som en oppfølging av GiN-prosjektet er det foretatt grunnvannsundersøkelser for vurdering av ny vannkilde for Hessdalen i Holtålen kommune. Grunnvannsmulighetene er vurdert ut fra åtte løsmasseboringer med enkle testpumpinger i området, samt georadarundersøkelser.
Georadar og refraksjonsseismiske målinger er utført i Korgen, Hemnes kommune, Nordland. Målinger ble utført ved 8 lokaliteter for å vurdere mulighetene for uttak av salt grunnvann til bruk i eventuelt framtidig fiskeoppdrettsanlegg på land. Målingene er utført som en del av et samarbeidsprosjekt mellom NGU og Universitetet i Bergen (UiB).
I forbindelse med et samarbeidsprosjekt mellom Norges geologiske undersøkeslse (NGU) og Universitetet i Tromsø (UiT) er det utført sonderboringer ved utløpet av Altaelva i Finnmark. Prosjektet har som hovedformål å konstruere en geolog- isk modell for nordnorske fjorddeltaer. Plassereingen av boringene er delvis basert på tidligere utførte geofysiske målinger i området. Det ble utført til sammen 9 sonderboringer i en samlet lengde av ca.470 m. og det ble prøvetatt fra 5 av disse.
I 1994 utførte NGU i samarbeid med Universitetet i Bergen prøvetakingstokt med M/S Håkon Mosby i den norske delen av Skagerrak. Under toktet ble det tatt prøver av bunnsedimenter ved hjelp av en multicorer i et systematisk prøvenett. Sedimentkjernene ble kuttet i skiver og dypfryst om bord. Ved NGU ble de opp- kuttede prøvene frysetørket og vektene før og etter frysetørking ble registrert Ett gram frysetørket prøve ble sluttet opp med 20 mL 7N HNO3 i Duran glass i autoklav ved 120 grader.
I slutten av uke 15 1996 ble NGU Rapport 95.161 utgangspunkt for medieoppslag ang. radon i grunnvann. Medieforkuseringen toppet seg med innslag i både radio og tv fredag 12.april. Flere av medieoppslagene hadde en litt uheldig vinkling i og med at det ikke ble skilt mellom grunnvann i løsmasser og i fjell. NGU har tidligere anslått at ca 550 000 nordmenn, eller 13 prosent av befolkningen har grunnvann som drikkevannskilde.
Grus- og Pukkregisteret gir en oversikt over sand-, grus- og pukkforekomstene i hele landet. I Telemark ble registeret etablert i 1983 av Fylkeskartkontoret i Telemark. Etter den tid har NGU fått ansvaret for å etablere et EDB-basert Grus- og Pukkregister for hele landet. I 1994 ble det startet oppdatering og ajourhold av registeret i Telemark. De aller fleste forekomstene fra første gangs registrering er befart og informasjonen lagt inn i NGU's database.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Høgskulen i Sogn og Fjordane (HSF) har etter oppdrag fra Staterns Vegvesen i Sogn og Fjordane utført skredkart- legging og skredfarevurderinger i Lærdal frå Lærdalsøyri til Borlaug. Undersøkingane har hatt som mål å greia ut skredfaren ved ulike vegstrekningar i samband med den nye stamveien mellom Oslo og Bergen.
NGU har i samarbeid med UiB høsten 1995 utført georadarmålinger en rekke utvalgte steder på Jæren i forbindelse med kartlegging og hydrogeologisk vurdering av løsmasseavsetninger. Det er totalt målt ca. 22 profilkilometer med georadar, og denne rapporten omfatter resultater fra alle målingene i Hå og Klepp samt en del av målingene i Sandnes og Time, dvs. totalt rundt 18 km.

Sider