149 resultater
Rapporten beskriver miljøtekniske grunnundersøkelser ved et brannøvingafelt ved Værnes flystasjon, Stjørdal kommune i Nord-Trøndelag. Øvingsfeltet ble opprettet i 1982 og har tidvis også blitt benyttet for lagring av oljefat og grovavfall. Som øvingsveske benyttes vesentlig parafin og diesel. Målsettingen for undersøkelsen er å gi svar på om forurensing fra lokalitetene fører til/kan føre til skader på naturmiljøet samt hvorvidt tiltak eller en utvidet undersøkelse er påkrevet.
Rapporten omhandler geologisk logg og malmanalyser fra kjerneboringer på Godejordforekomsten i 1994. Tre nye borhull, 307 til 357 meter lange, ble plassert med tanke på å undersøke forekomstens utbredelse mot dypet. Geologisk logging viser at Godejord malmsone ligger inne i en mer enn 300 meter tykk tuffittdominert sekvens.
Sammensetning av 5 svovelholdige mineralprodukter brukt av Kvithamarforskning- senter som svovelkilde ved frilandsforsøk er rapportert. Prøvematerialet består av svovelkis konsentrat fra Hjerkinn og Fosdalen gruver, Jernsulfat monohydrat fra Kronos-Titan, kommersielt tilgjengelig jernsulfat heptahydrat, Gips fra NORCEM og GYPROC og kommersielt tilgjengelig kiseritt. Prøvematerialet ble analysert for hoved og sporelementer med XRF og syreløs- lige bestandeler ved ICP.
Det ble med tanke på grunnvannsforsyning utført 16 sonderboringer på 3 steder; Ålmo, Omli og Skråmo, alle i Øverbygda. Borplassene ble valgt på grunnlag av georadaropptak og feltbefaringer. Etter forundersøkelsene der kapasitet og vannkvalitet ble vurdert, ble det bestemt å gå videre med langtids prøvepumping på Skråmo, ved Storåselva. Det ble pumpet fra 2 stk 50 mm brønner i perioden oktober -94 til mai -95. Kapasiteten har variert mellom 10 og 15 l/s.
Rapporten gir generell informasjon om naturlig radioaktiv stråling og hvordan dette måles. Videre gir rapporten en forenklet informasjon om radon i bomiljø. Det praktiske opplegget for NGU's målinger av naturlig gammastråling langs vei og ute i terrenget er beskrevet og til hvilken tid målingene i kommunen er gjort. Tolkningskartet over naturlig stråling fra berggrunnen innenfor kommunen bygger påmåleresultatene og berggrunnsgeologiske kart.
Innen Nordlandsprogrammet er det en viktig målsetting å få økt kunnskap og bedre utnyttelse av de mineralske ressursene i fylket, herunder også vann. Med bakgrunn i økt oppmerksomhet om betydningen av godt og sunt drikkevann ble prosjektet startet for å undersøke vannkvaliteten i et utvalg kilder i Nordland Det gjennomførte analyseprogrammet viser gjennomgående god vannkvalitet ved samtlige undersøkte kilder.
NGU ved Nord-Trøndelagsprogrammet urførte geofysiske målinger fra helikopter i et område mellomHelgådal og Ogndal i 1992. Data skulle benyttes til samtolk- ing med geologi og geokjemi for å identifisere områder som var gunstige for objektrettet malmleting. Helikoptermålingene viste at det innenfor det undersøkte området var en mengde ledende soner. Et anomalidrag i den vestlige delen, hvor de fleste anomaliene faller sammen med et grønnsteinsbelte, ble prioritert for oppfølging på bakken.
Refrakjsonsseismiske målinger er utført langs to profiler nær et moloanlegg ved Hemnes Marina, Hemnesberget i Nordland. Målingene ble utført på oppdrag fra Nordland Teknikk A/S, Sandnessjøen. Undersøkelsene ble foretatt i et område der materiale fra moloen hadde rast ut. Hensikten med målingene var å få et grunnlag for vurdering av risikoen for nye ras. Profil P1 er målt langs rasretningen, og viser stort sett løsmassetykkelser i området 0,5-1,5 m.
Som en del av et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Trømsø og NGU, er det utført georadar- og refleksjonsseismiske målinger ved 5 lokaliteter i Tanadalen i Finnmark. Det er også utført sonderboringer (6 borhull). Ved Høgholmen viser boringer og geofysiske målinger deltaavsetninger ned til 65-80 m dyp der glasimarine avsetninger påtreffes. Dyp til fjell er i området 90-235 m. Ved Birkestrand sees skrålag under et tynt topplag. Tykkelsen av topplaget øker til 7-11 m ved Fagernes.
På forespørsel av Malvik kommune er det gjennomført hydrogeologiske undersøk- elser i Mostadmarka. Under befaringen ble det valgt ut fire områder for videre undersøkelser. Undersøkelsene har gått ut på å vurdere mulighetene for uttak av grunnvann fra løsmasser; fjell er ikke vurdert. Vannbehovet er satt til 1,5 l/sek. Denne rapporten beskriver resultatene fra undersøkelsen av de to områdene som ligger nærmest dagens vannkilde: Inner Damtjern.
I juni 1994 utførte NGU i samarbeide med Universitetet i Bergen og Havforsk- ningsinstituttet et prøvetakingstokt med M/S Håkon Mosby i et område av Skagerrak begrenset til rektangelet Lillesand-Lindesnes-midtlinjen mot Danmark.
Det er gjort TEFM-målinger (Tids- og Frekvensdomenet ElektroMagnetiske målinger) i et 8 km² stort område over Gjersvikklumpen. Hensikten var å undersøke om dype massive sulfidmalmer kunne indikeres. Geologiske undersøkelser i området har vist en geologi hvor muligheten for dannelse av sulfidmalmer er tilstede. TFEM-målingene, som kan detektere ledere på flere hundre meters dyp, indikerte en utholdende dårlig leder i nærheten av en kjent forkastning.
I perioden juni-september 1994 ble det gjennomført langtidsprøvepumping av et grunnvannsmagasin i Eresfjord i Nesset kommune. Ut fra prøvepumpingsresultatene er samlet produksjonskapasitet for de to etablerte brønnene beregnet til 50-60 l/s. Total produksjonskapasitet for magasinet som helhet anslås til minimum 100-150 l/s. Grunnvannet har meget lavt ioneinnhold, lav alkalitet og relativ lav pH.
Frie emneord: Opplæring Personalutvikling Laboratoriearbeid Rapporten gir en orientering om plan for teorikurs for kandidater på NGU som vil avlegge fagprøve etter fagopplæringsloven paragraf 20 i laboratoriefaget. I dette arbeidet har en hatt kontakt med laboratorier som har noe erfaring med tilsvarende fagundervisning.
Grus- og Pukkregisteret gir en samlet oversikt over sand-, grus- og pukkfore- komster i hele landet. Grus- og Pukkregisteret i Sogn og Fjordane ble etablert i 1982. Opplysningene om sand-, grus- og pukkforekomstene i Balestrand ble oppdatert sommeren 1991, og resultatene presenteres i form av digitale kart, utskrifter og en kort rapport. Balestrand kommune har noe under middels mengder med sand og grus av god kvalitet i fylkesmålestokk.
Ved marmorforekomsten ved Ljøsenhammeren syd er foretatt prøvedrift og kjerneboringer. Siste borhull ved forekomsten ble gjort i oktober 1995, og logget i forbindelse med dette oppdraget. En sammenstilling og tolkning av forekomstens geologi er utført på bakgrunn av disse undersøkelsene og tidligere loggerapporter og geologiske kart.
A regional heavy-metal survey of the Trondheim (1:500 000) map sheet was carried out using seaweed as a sample medium. No values elevated above that explainable as regional background were observed for ash, Mo,Pb,Hg or As. Analyses were also performed for Ca,Na,and F but are not reported here.
Det er foretatt en petrografiske beskrivelse av 5 prøver fra Brennåsen klebersteinsforekomst ved Tynset. Samtlige prøver er meget talkrike klebersteiner med forholdsvis mye erts mineraler og karbonat. Det er ikke påvist noen nevneverdig mengde av serpentin eller andre asbest- lignende mineraler. Talkinnholdet i bergarten varierer fra 58 % til 77 %.
NGU har gjort CP bakke- og borhullsmålinger i tre nye borhull ved Godejord- forekomsten. Hensikten var å se om påtruffet mineralisering på stort dyp (300 m) representerte den tidligere kjente malmsonen fra utgående og grunne boringer. CP bakkemålinger over Godejordsforekomsten indikerer mineraliseringens utgå- ende og viser at sonen fortsetter østover fra skjerpet med en dragning i felt mot øst-nordøst. Mineraliseringen er tydelig avgrenset mot vest.
I perioden 20.8-26.08 1994 utførte NGU et maringeologisk tokt for å kartlegge skjellsandforekomstene i Sømna kommune i Nordland. Det ble i løpet av toktperioden profilert 172 km med lettseismisk utstyr, det ble tatt 43 grabbprøver av bunnsedimentene og tatt fem sedimentkjerner. I denne rapporten er resultatene av skjellsandkartleggingen presentert i form av kart over sikre og mulige skjellsandområder.
I perioden 26.5-5.7 1994 utførte NGU et maringeologisk tokt for å kartlegge skjellsandforekomstene i enkelte kystkommuner i Hordaland, deriblant Austevoll. I Austevoll ble det i løpet av toktperioden profilert i overkant av 340 km med lettseismisk utstyr, og det ble tatt 137 grabbprøver av bunnsedimentene. I denne rapporten er resultatene av skjellsandkartleggingen presentert i form av kart over sikre og mulige skjellsandområder.
NGU har på oppdrag fra advokat Berg lagd ressursregnskap for sand, grus og pukk i Orkdal kommune. Hensikten har vært å se på utviklingen siden tilsvarende regnskap ble gjennomført for årene 1988 og 1989. Innhenting av informasjon har skjedd via telefon til produsenter og forbrukere av disse byggeråstoffene. Det har siden 1988-89 vært en dramatisk reduksjon av uttak og forbruk i kom- munen.
I forbindelse med kvartærgeologiske undersøkelser er det utført georadar- og refraksjonsseismiske målinger i to områder i Rendalen, Hedmark. Ved Fiskvik er det ved graving påvist moreneavsetninger over lagdelte avset- ninger. Georadarmålingene har vist at moreneavsetningene kan være 4-5 m mektig. Under disse sees tydelig skrålag i masser avsatt før siste isavsmeltning. Disse massene er dominert av grus.
Georadarmålinger er utført i Englandsskogen i Alta, Alta kommune, Finnmark. Målingene ble utført i forbindelse med sikring av grunnvannsforekomsten ved Englandsskogen. Formålet var å kartlegge forløpet av en leirhorisont mellom et brønnområde for uttak av grunnvann og riksveien like nord for brønnområdet. Det var av spesiell interesse å få vurdert hvorvidt leirhorisonten hindrer innstrømming av forurensning fra veitrase mot brønnområdet ved eventuelle uhell/ulykker.
Det er gjort TFEM-målinger (Tids- og Frekvensdomenet ElektroMagnetiske målinger) i et 4 km² stort område fra Bjørkvatnet mot Annlifjell og Tjierma. Hensikten var å undersøke om kjente tilførselssone-type mineraliseringer i dagen (stringersoner) kunne ha kontakt med større massive sulfidmalmer på dypet. TFEM-målingene, som kan detektere ledere på flere hundre meters dyp, ga ingen nye anomalier, verken grunne eller dype, som kan sies å ha interesse for videre oppfølgende undersøkelser.
I perioden 26.5-5.7 1994 utførte NGU et maringeologisk tokt for å kartlegge skjellsandforekomstene i enkelte kystkommuner i Hordaland, deriblant Bømlo. I Bømlo ble det i løpet av toktperioden profilert i underkant av 400 km med lettseismisk utstyr, og det ble tatt 129 grabbprøver av bunnsedimentene. I denne rapporten er resultatene av skjellsandkartleggingen presentert i form av kart over sikre og mulige skjellsandområder.
Ulykken i kjernekraftverket i Tsjernobyl den 26.april 1986 førte til radio- aktivt nedfall i Norge noen dager senere. Rapporten beskriver et nytt kart over nedfall av Cesium-137 (137Cs) etter Tsjernobylulykken i deler av kommunene Røyrvik, Lierne og Namsskogan. Kartet er i målestokk 1:100.000 og er basert på helikopterbårne gammaspektrometer-målinger utført av Norges geologiske under- søkelse i årene 1986 og 1993.
Norges geologiske undersøkelse har boret to grunnvannsbrønner i fjell for Grostad Vannverk. Kapasiteten ved korttidspumping ble målt til 2.800 l/t for Bh 1 og 240 l/t for Bh 2.
Neotectonics in the Ranafjorden area, northern NorwayOdleiv Olesen, Svein Gjelle, Herbert Henkel, Tor Arne Karlsen, Lars Olsen, Terje SkogsethPage(s): 5-8
Subduction-related volcanism in the Gula Nappe, southeastern Trondheim Nappe Complex, Central NorwayElizabeth A.
Dette prosjektet har vist at det er mulig å påvise helse- og prospekterings- messig interessante sporelementer i borebrønner i fjell på relativt enkelt vis. De store geografiske variasjonene i elementinnhold følger i hovedsak bergartene og deres kjemiske og mineralogiske sammensetning. Et klart eksempel på forholdet mellom geologi og grunnvann finner vi nord for Svelvik (vedlegg 4).
Frie emneord: Sulfidmalmforekomst Fluorrike biotitter The Bleikvassli massive sulphide deposit is closely associated with a microcline gneiss interpreted as the metamorphosed equivalent of an alkaline magmatic rock of syenitic composition which yield a concordant U/Pb zircon age of 481 +- Ma. A 30 metres wide zone along the margin of the microcline gneiss suffered intensive alkali-depletion and addition of iron and magnesium, when it was metamorphosed together with the massive sulphides.
Grus- og Pukkregisteret gir en oversikt over sand-, grus- og pukkforekomstene i hele landet. I Telemark ble registeret etablert i 1983 av Fylkeskartkontoret i Telemark. Etter den tid har NGU fått ansvaret for å etablere et EDB-basert Grus- og Pukkregister for hele landet. I 1994 ble det startet oppdatering av registeret i Telemark. Alle forekomstene fra første gangs registering ble befart og informasjon lagt inn i NGUs database.
Som en del av et fjernanalyseprosjekt innenfor det samarbeidsprogrammet mellom Norges geologiske undersøkelse og det tidligere sovjetiske (nå russiske) vitenskapsakademiet ble det ervervet digitale radardataer (SAR - Synthetic Aperture Radar) fra Varangerhalvøya, Finnmark, generert av en sensor ombord i den europeiske fjernanalysesatelitten ERS-1.
The objective of research initiated in Central Timans in August 1995 was to extend and continue the work carried out in the Varanger-Rybachi-Sredni-Kildin area during the years 1990-93. The studies embraced stratigraphy, sedimentation deformation and metamorphism of Neoproterozoic successions which accumulated in different parts of the same NW-SE-oriented extensional basin.
Som en videreføring av GiN-prosjektet er det foretatt oppfølgende grunnvanns- undersøkelser til fire forskjellige forsyningssteder i Rissa kommune. Ved Selnes er det boret to fjellbrønner med for lav kapasitet. Kvaliteten var god i den ene, mens den andre ga for saltholdig vann. I tillegg er det under- søkt en mindre løsavsetning, men kapasiteten på en testbrønn var for lav.
Zircon fractions extracted from a metatrondhjemite sheet interbanded with mafic volcanites on the island of Ytterøy in the Støren Nappe, Trondheims- fjorden, have yielded a U-Pb age of 495.3 +- 2.5 Ma. This is interpreted as the crystallisation age of this subvolcanic felsic intrusion. Field relationships indicate that the trondhjemite and greenstone volcanites are more or less coeval; both rock-types have participated in all the Scandian deformation phases recorded on the island.
Det er gjort TFEM-målinger (Tids- og Frekvensdomenet ElektroMagnetiske målinger i et 2 km² stort område ved Tunnsjøflyin. Hensikten var å undersøkes utbredel- sen av en tidligere kjent sulfidmineralisering og om målingene kunne gi indikasjon på om det fantes noen større massiv sulfidmalm i tilknytning til den tidligere kjente sonen mot dypet eller i strøkretning.
Årsrapporten gir en oversikt over virksomheten på Landsomfattende grunnvannsnett (LGN), samt de viktigste vannstands- og vannkjemiske data.
Et område fra Linajavri i sør til Mannfjord i nord inn mot svenskegrensa er målt med helikoptermålinger, magnetisk radiometrisk og med VLF. En rekke anomalier framkom. De radiometriske anomaliene over de mest differentiserte granittiske fasene er fulgt opp på bakken. Resultatet viser at det granittiske grunnfjellet består av flere granittiske faser og dels suprakrustaler som ikke er kartlagt innenfor grunnfjellsområdene.

Sider