149 resultater
Grus- og Pukkregisteret gir en samlet oversikt over sand-, grus- og pukkfore- komster i hele landet. Grus- og Pukkregisteret i Telemark ble etablert i 1978- 1981. Opplysningene om sand-, grus- og pukkforekomstene i Bamble ble oppda- tert sommeren 1994, og resultatene presenteres i form av digitale kart, tabel- ler og en kort rapport. Bamble kommune har svært små ressurser av sand og grus. Ingen forekomster anses som viktige for uttak da de er svært sandrike og har liten mektighet.
Statusrapport og årsmelding gir en oversikt over utført arbeid med Grus- og Pukkregisteret og Ressursregnskap i 1994. Tidligere produserte kart og rapporter, inntil 1. mai 1995, er også tatt med. En oversikt over personell og økonomi er presentert fra 1984 til og med 1994. Grus- og Pukkregisteret er nå landsdekkende. Sogn og Fjordane, Telemark og Vestfold vil bli registrert på nytt og ajourført fra 1992/96. Ressursregnskap med oversikt over uttak og materialstrømmer er utført i 12 fylker.
Grus- og Pukkregisteret gir en oversikt over sand-, grus- og pukkforekomstene i hele landet. I Telemark ble registeret etablert i 1983 av Fylkeskartkontoret i Telemark. Etter den tid har NGU fått ansvaret for å etablere et EDB-basert Grus- og Pukkregister for hele landet. I 1994 ble det startet oppdatering av registeret i Telemark. Alle forekomstene fra første gangs registrering ble befart og informasjon er lagt inn i NGUs database.
Rapporten gir en petrrografisk beskrivelse av noen prøver fra Bårstad og Nyseter klebersteinsforekomster. Samtlige prøver er talk- og magnesittrike klebersteiner. Talkinnholdet varierer fra 65 til 70% og magnesittinnholdet fra 14 til 28%. Ingen av prøvene inneholder nevneverdig mengde av serpentin eller andre asbestlignende mineraler. Prøvene er analysert med XRF og Leco CO2 analysator.
Følgende rapport består af en renskreven feltdagbog og en oversigt over samtlige besøgte lokaliteter under feltarbejde udført for Grongprosjektet under Nord-Trøndelagsprogrammet i 1994. Prøvenumre og bjergartstype er angivet ved de prøvetagede lokaliteter. En generel beskrivelse af områdets intrusiv- bjergarter og en foreløpig stratigrafi over intrusionsfaser er givet i NGU rapport nr.95.063.
Larvikittforekomster mellom Farrisvann og Langangen ble kartlagt for å vurdere hvilke konsekvenser tunneltrase gjennom området vil ha for fremtidig bruddrift i larvikitt.
Frie emneord: Varmepumpe Prøvebrønn I forbindelse med varmeutvinning til Rana sykehus ble det utført tre prøve- boringer sommeren 1995 mellom Rana sykehus og Ranaelva. Et av hullene indik- erte gode muligheter og det er anbefalt boret en rørbrønn med antatt kapasi- tet 18 l/sek.
På oppdrag fra Forsvarets Bygningstjeneste, Harstad, er det utført georadarmålinger langs fem profiler ved Thomaselv, vadsø kommune, Finnmark. Hensikten med målingene var å undersøke mulighetene for uttak av grunnvann fra løsmasser for vannforsyning til Forsvarets Forskningsstasjon som ligger like sør for måleområdet.
Det er gjort målinger av naturlig radioaktivitet (gammastråling) i Hornnes tomteområde. På hvert målepunkt er det målt med totalstråleinstrument (Saphymo SRAT) og gammaspektrometer (Exploration GR-256 Gamma Ray Spectrometer) Undersøkelsen viser at radioaktiviteten varierer noe i de forskjellige bergartene i området, men generelt er den lav. Ingen steder er det målt verdier, eller gjort andre observasjoner, som skulle tilsi radonproblemer i framtidig bebyggelse.
Grus- og Pukkregisteret gir en samlet oversikt over sand-, grus- og pukk- forekomstene i hele landet. Grus- og pukkregisteret i Sogn og Fjordane ble etablert i 1982. Opplysningene om sand-, grus- og pukkforekomstene i Vik ble oppdatert sommeren 1993, og resultatene presenteres i form av digitale kart, utskrifter og en kort rapport. Med et anslått volum på 18,7 mill. m3 er Vik en middels stor kommune i Sogn og Fjordane når det gjelder volum av sand og grus.
Det er tidligere påvist at multippel sklerose (MS) forekommer relativt sjeldent langs kysten av Norge og mer hyppig i innlandet. Dette har ført til tanker om hvorvidt en eller annen faktor knyttet til nedbør eller klima motvirker utvik- ling av MS i kystnære strøk.
Frie emneord: Infrastruktur. The report describes the Norwegian mineral extractive industry, and its principal products especially those for export. Opportunities for future development are outlined. The natural and infrastructural advantages of Norway are shown to be considerable, and the need for detailed prospecting for a variety of mineral resources is focused.
Grus- og Pukkregisteret gir en samlet oversikt over sand-, grus- og pukk- forekomstene i hele landet. Grus- og Pukkregisteret i Sogn og Fjordane ble etablert i 1982. Opplysningene om sand-, grus- og pukkforekomstene i Gulen ble oppdatert sommeren 1993, og resultatene presenteres i form av digitale kart, utskrifter og en kort rapport. Gulen komune har mange sand- og grusforekomster, men de fleste er relativt små. Kommunens totale volum av sand og grus er anslått til 12,2 mill. m3.
Basert på prøvepumpingsresultater, hydrauliske beregninger og geologiske betraktninger sammen med feltbefaring, er sikringssonene fra 0 - 3 anbefalt og angitt i rapporten.
A palaeomagnetic investigation of the Early-Ordovician (middle to late Arenig) sheeted dyke complexes of Meldal has revealed a complex multicomponent magneti- zation history. Three components of remanent magnetization were identified on their differing dysbilities, 'L' (low stability), 'I' (intermediate) and 'H' (high stability). The 'L' component is condidered to be a recent overprint.
Med utgangspunkt i en befaring foretatt i mai 1994 (NGU Rapport 94.051) er det utført detaljundersøkelser av tre potensielle grunnvannsforekomster (område 1, 2 og 3) langs Fiskumelva i Grong komune. Undersøkelsene konkluderer med at det innenfor område 1 ikke er påvist løs- masser som er egnet for større grunnvannsuttak. Område 3 kan være egnet for større grunnvannsuttak fra løsmassebrønner, forutsatt av grunnvannstanden ikke viser for stor senkning i tørre perioder.
Grus- og Pukkregisteret gir en samlet oversikt over sand-, grus- og pukkfore- komster i hele landet. Grus- og Pukkregisteret i Sogn og Fjordane ble etablert i 1982. Opplysningene om sand-, og grus- og pukkforekomstene i Førde ble opp- datert sommeren 1993, og resultatene presenteres i form av digitale kart, tabeller og en kort rapport. Førde kommune har store ressurser av sand og grus , og er selvforsynt til alle byggetekniske formål. Forekomstene er volumanslått til nærmere 26 mill. m3.
In contrast to the volcanic hosted massive sulfide deposits, the presence of recoverable gold is not a common feature of sedex type Pb-Zn deposits. However, the available data suggest that the gold content in the Bleikvassli deposit could be higher than previously assumed. This report comprise the results of field work on the Bleikvassli Pb-Zn deposit, Nordland, Norway.
Ulykken i kjernekraftverket i Tsjernobyl den 26.april 1986 førte til radio- aktivt nedfall i Norge noen dager senere. Rapporten beskriver et nytt kart over nedfall av Cesium-137 (137Cs) etter Tsjernobylulykken i deler av kommunene Snåsa og Grong. Kartet er i målestokk 1:100.000 og er basert på helikopter- bårne gammaspektrometer-målinger utført av Norges geologiske undersøkelse i årene 1986 og 1990. Kartet er ett av fem i en serie av kart over cesium-ned- fall i Nord-Trøndelag fylke.
Analyser av levende og døde bentiske foraminiferer i overflateprøver fra Skagerrak har vist at innholdet av organisk detrius (>63u) er betydelig høyere i de grunne områdene på norsk og dansk side av Norskerenna enn i selve Skagerrakbassenget. Hyppigheten av levende bentiske foraminiferer viser lavere verdier i Skagerrakbassenget, og det ser ut til at det foregår aktiv karbonatoppløsning.
Rapporten beskriver eksisterende og fremtidige muligheter for norsk mineralbasert industri, spesielt mulighetene for eksport.
Etter initiativ fra grunneier Bård Sandven ble en serpentinittforekomst i Mødalen på Kvamskogen befart. I området er det flere forekomster, men kun den klart største ble nærmere undersøkt. Den har et dagareal på omkring 500 x 300 m og består av en mørk grønn serpentinitt. Bergarten inneholder foruten serpentin, mye olivin og en god del magnetitt. Kromitt er også tilsede. Forekomsten er svært oppsprukket i overflaten, men synes å være relativt moderat appsprukket inne i serpentinitten.
Rapporten gir en kort oppsummering med konklusjoner på de arbeider som er utført i prosjektet i perioden 1972 - 95. I perioden 1972 til 1981 ble feltet evaluert av NGU. Fra 1981 til 1989 ble feltet evaluert som et samarbeids- prosjekt mellom NGU og Vefsn Utbyggingsselskp A/S, Mosjøen Råstoff: - dolomittmarmor - brucitt-førende dolomittmarmor - avgang fra fremstilt brucittkonsent (dolomitt/kalkspat) Geologiske kart: Hele feltet er kartlagt i målestokk 1:50 000 (ca. 1300 mål).
Rapporten er ment å være en oversikt over anvendelsen av georadar, delvis basert på de erfaringer en til nå har gjort med metoden. Rapporten beskriver bl.a.
Rapporten inneholder databilag til NGU Rapport 95.009A.
Basert på stereoskopiske flyfotografier, økonomisk kartverk og geologiske kart er en rekke mulige lokaliteter tatt ut med tanke på brønnboring i fjell for seks forskjellige forsyningssteder i Rødøy kommune. Grunnvann fra løsmasser er også vurdert. For Sleipnes og Storseløy antas det å være gode muligheter for å etablere grunnvannsanlegg basert på borebrønner i fjell. For Tjongelva kan et grunn- vannsanlegg muligens baseres på en rørbrønn i løsmasser.
The 5th seminar on Hydrogeology and Environmental geochemistry "B.Bølviken Seminar -95" was arranged on Nov.9.and 10.1995 in Trondheim. The lectures dealt with the three main topics: Groundwater as a resource, Hydrogeochemistry and Environmental Geochemistry. Participants came from Denmark, Finland, Lithuania, Norway, Russia and Sweden. Abstracts are sorted alphabetically according to the surname of the first author, and include both oral presentation and posters.
På oppdrag fra "Stein- og mineralgruppa" i Bø kommune er området rundt Kobbvågen undersøkt med tanke på en utvidet drift i tillegg til Statens vegvesens uttak. Analyseresultatene viser at produksjonsknust materiale gir dårligere verdier enn maskinkult som er knust ned i laboratorium. Gabbroforekomsten har tilfred- stillende kvalitet, men stedvis med noe kloritt i oppsprukne partier i bruddet. Reservene i Kobbvågen Nord er tilstrekkelig for relativt store uttak i mange år framover.
Grus- og Pukkregisteret gir en samlet oversikt over sand-, grus- og pukkfore- komster i hele landet. Grus- og Pukkregisteret i Telemark ble etablert i 1978- 1981. Opplysningene om sand-, grus- og pukkforekomstene i Kragerø ble oppdatert sommeren 1994, og resultatene presenteres i form av digitale kart, tabeller og en kort rapport. Kragerø kommune har svært små ressurser av sand og grus, hvor det meste av arealene er båndlagt av jordbruk og bebyggelse.
Grus- og Pukkregisteret gir en samlet oversikt over sand-, grus- og pukkfore- komster i hele landet. Grus- og Pukkregisteret i Telemark ble etablert i 1980. Opplysningene om sand-, grus- og pukkforekomstene i Siljan ble oppdatert sommeren 1994, og resultatene presenteres i form av digitale kart, tabeller og en kort rapport. Siljan kommune har svært små ressurser av sand og grus. Det foregår sporadisk uttaksvirksomhet av sand og grus fra flere forekomster.
Analyser av levende foraminiferfaunaer i 4 korte sedimentkjerner fra NV Skagerrak har vist at en kalkskallart lever og reproduserer helt ned til 18-20 cm sedimentdyp med individkonsentrasjoner som overskrider den totale faunakonsentrasjonen i overflatesedimentene. Hvis man ser bort fra denne arten, forekommer 70-83 % av alle levende indi- vider (summert over de fargede kjerneintervaller) i de øvre 0-1 cm.
Narvikprosjektet var et samarabeidsprosjekt mellom NGU og Narvik kommune som ble gjennomført i årene 1992-1995. NGU laget et kombinert berggrunnsgeologisk og kvartærgeologisk kart i M 1:100 000 med beskrivelse inkl. en fyldig tur- guide på tre språk, der mange geologiske "godbiter" innen kommunen er present- ert. I den anledning skrev professor Ragnar Dahl teksten som finnes i denne rapporten.
Rapporten beskriver de produserende mineralbedrifter, produksjon, produkter, geologi, ressurser o.l i tillegg til potensialet for andre mineraler som ikke er i produksjon. Rapporten er skrevet på oppdrag fra Nærings og energideparte- mentet for "Lovutvalget for ny minerallov". Bergindustrien består av ca 400 bedrifter som sysselsetter omkring 5000 personer. Brutto produksjonsverdi utgjør omkring 5,9 milliarder kr pr år.
Grus- og Pukkregisteret gir en samlet oversikt over sand-, grus- og pukkfore- komster i hele landet. Grus- og Pukkregisteret i Sogn og Fjordane ble etablert i 1982. Opplysningene om sand-, og grus- og pukkforekomstene i Lærdal ble opp- datert sommeren 1993, og resultatene presenteres i form av digitale kart, tabeller og en kort rapport. Lærdal kommune har rikelig med ressurser av sand og grus av god kvalitet og dekker eget behov. Totalt har kommunen reserver på ca. 28 mill.
The Gjedde Lake gold occurrence was found in the Pasvik Valley during field work in the summer of 1993. The area is poorly exposed and this hampered the investigation. The gold mineralisation is related to the upper section of the Early Proterozoic Petsamo Supergroup. The host rocks are represented by cherty quartzites, considered as chemical sediments related to submarine exhalations.
Grus- og Pukkregisteret gir en samlet oversikt over sand-, grus- og pukkfore- komster i hele landet. Grus- og Pukkregisteret i Telemark ble etablert i 1978-1981. Opplysningene om sand-, grus- og pukkforekomstene i Skien ble oppdatert sommeren 1994, og resultatene presenteres i form av digitale kart, tabeller og en kort rapport. Skien kommune har store ressurser av sand og grus, først og fremst på grunn av forekomsten Geiteryggen, som for øvrig er Norges femte største med hensyn på volum.
Ulykken i kjernekraftverket i Tsjernobyl den 26.april 1986 førte til radio- aktivt nedfall i Norge noen dager senere. Rapporten beskriver et nytt kart over nedfall av Cesium-137 (137Cs) etter Tsjernobylulykken i deler av kommunene Leksvik, Mosvik, Verran, Inderøy og Levanger. Kartet er i målestokk 1:100.000 og er basert på helikopterbårne gammaspektrometer-målinger utført av Norges geologiske undersøkelse i årene 1986, 1991 og 1992.
Marmorsonene melom Sørfold og Saltfjellet har vært utnyttet i natursteins- sammenheng i mer enn 100 år, og flere ulike marmortyper finnes i området. Rapporten gir en beskrivelse av de viktigste marmortyper og hvor de opptrer, og en vurdering av hvilket natursteinpotensiale som eksisterer for ulike marmortyper. Det antas at området har størst uutnyttet potensiale for hvit-grå og grå kalkspatmarmor.
I perioden 26.5-5.7 1994 utførte NGU et maringeologisk tokt for å kartlegge skjellsandforekomstene i enkelte kystkommuner i Hordaland, deriblant Radøy. I Radøy ble det i løpet av toktperioden profilert ca. 100 km med lettseismisk utstyr, og det ble tatt 46 grabbprøver av bunnsedimentene. I denne rapporten er resultatene av skjellsandkartleggingen presentert i form av kart over sikre og mulige skjellsandområder.
Etter oppdrag fra grunneier Morten Samskott ble en anortosittforekomst på hans eiendom nær Stalheimi, Voss kommune undersøkt med tanke på en eventuell utnyt- telse som naturstein. Den vestlige skyvegrensa for det store anortosittmassivet mellom Gudvangen og Mjølfjell krysser over eiendommen og anortositten inn mot grensa er omvandlet til en matt hvit marmorlignende variant.

Sider