380 resultater
I sommer ble det kjerneboret ved forekomsten ved Urda i Namskogan. To hull ble boret, ett ned til 25 meter og ett ned til 15 meter. Bergarten det ble boret i var en kvartsdioritt med tynne lag av mylonittisk granitt. Hensikten var å vurdere om bergarten egnet seg til pukk
Det er ialt registrert 26 sand- og grusforekomster i Lebesby kommune. Det totale volumet er anslått til 79 mill. m3 innen 12 forekomster. Steinmaterial- et i kommunens viktigste grusforekomster har et relativt gunstig bergarts- og mineralsammensetning i grus- og sandfraksjonene. Forekomstene i Storfjord- dalen (fnr.12 og 21) er kommunens største og viktigste grusforekomster. Materialet har også en gunstig bergarts- og mineralsammensetning.
Det er ialt registrert 17 sand- og grusforekomster i Gamvik kommune. Det totale volumet er anslått til 4.7 mill. m3 innen 15 forekomster. Forekomstene ved Mehamn (fnr.1), Sandfjorden (fnr.4), Hopseidet (fnr.15) og Ivarsfjordbotn (fnr.8) er viktige i grusforsyningen. Steinmaterialet i kommunens viktigste grusforekomst har en relativt gunstig sammensetning i grusfraksjonen.
Bamble kommune er en A-kommune i GIN-prosjektet. I Bamble kommune er det lite med løsmasser, og grunnvannsforsyning er derfor mest bare aktuelt fra berggrunnen. Grunnfjellsbergartene i området gir 0.1 - 0.3 l/s. Langs kysten er det fare for saltvannsinntrenging, og det er små nedbørsfelt slik at magasinet lett blir for lite. Dette gjelder alle de tre prioriterte områdene Valle, Sandvika-Buvollen og Kjønnøya.
Fjaler kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Det er gjort en vurdering av grunnvannsmulighetene på Haugland, Flekke, Hellevik, Våge, Folkestad og Straumsnes. Områdene er prioritert av Fjaler kommune, og vurderingene er gjort på grunnlag av skrivebordstudier av eksisterende materiale (kart, flyfoto, rapporter) og feltbefaring.
Brukbarhet av overflatevann som forsyningskilde for drikkevann, fiskeoppdrett og sportsfiske er vurdert for 1060 prøver av overflatevann i Nordland og Troms. SFTs kvalitetsnormer for overflatevann er lagt til grunn. Vann- som drikkevann er jevnt over tilfredsstillende både i Nordland og Troms. Best kvalitet finner en i Troms og minst god på begge sider av Vestfjorden og på Hinnøy. Ingen prøver er underkjent på grunn av dårlig kvalitet.
Process images of aeromagnetic, gravimetrid and topographical data and geological maps combined with EM helicopter measurements and VLF ground measurements have been interpreted in mapping the main fault structures within the Kautokeino Greenstone Belt, KGB.
Folldal kommune har prioritert 3 områder hvor muligheter for grunnvanns- forsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/person/døgn. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig, og dårlig. Folldal kommune er en A- kommune. Det vil si at vurderingene er basert på oversiktsbefaringer og gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale.
Namsos kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Mulighetene for å bruke grunnvann som vannforsyning til de prioriterte stedene er vurdert med følgende rresultat: Otterøya-Vindset/- Vindsetmo - Nordsiden vasslag, -Sørsiden vasslag og Bangsundbotn; mulig i fjell, Botnan-Hestvika; mulig i løsmasser. Det er foreslått områder for fjellboring i de prioriterte stedene på Otterøya og i Bangsundbotn, mens det er anbefales boring i randåsen ved Hestvika.
Denne rapporten er et resultat mellomg Nordland Fylkeskommune og NGU om oppfølgende sand- og grusundersøkelser i Fonndalen, Meløy kommune i Nordland fylke. Rapporten ble utarbeidet i forbindelse med Meløy kommunes planarbeid til ny kommuneplan. Det var da viktig for Nordland Betongindustri å kunne presentere nye resultater overfor Meløy kommune. Målsettingen har vært å kartlegge forekomstens oppbygging, volum og kvalitet.
Meldal kommune er ein B-kommune i GiN-prosjektet. Dei vurderingane som er gjort byggjer på studie av kart og tidlegare arbeid.
Agdenes kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Vurderingene bygger på befaring av de ulike områdene, samt en boring på Ytre Agdenes. For de prioriterte stedene er det funnet: Ytre Agdenes - mulig i fjell, Ingdal - god i løsmasser, Lensvik - mulig i fjell, Øyangen - mulig i fjell, Åremma/Størdalen - mulig i fjell.
Skaun kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet. For de prioriterte stedene er det funnet: Viggja (mulig i fjell), Skaun- Morken-Melby (mulig i løsmasser), Åsbygda (mulig i løsmasser og fjell).
I Sør-Trøndelag ble det i 1988 registrert uttak av 1.02 mill m3 sand og grus, og 1,48 mill m3 pukk. Tilsvarende tall for 1989; 1,04 mill m3 sand og grus, og 1,02 mill m3 pukk. Materialstrømmene ut og inn av fylket er små. Forbrukstallene for fylket ligger derfor nært opp til uttakstallene. Veiformål er det dominerende bruks- området med en andel på ca. 40% av sanden og grusen, og ca. 65% av pukken. Trondheim kommune har det største forbruket av sand, grus og pukk med et totalforbruk på ca.
Selje kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet. Det er gjort en vurdering av grunnvannsmulighetene i Selje, på Faltraket og på Kjøde. Områdene er prioritert av Selje kommune, og vurderingene er gjort på grunnlag av skrivebordstudier av eksisterende materiale (kart, flyfoto, rapporter). I forhold til de vannbehov som Selje kommune har oppgitt, blir mulighetene for bruk av grunnvann til vannforsyning karakterisert slik: Selje og Flatraken: dårlig (grunnvann i fjell og løsmasser).
Rapporten beskriver resultatene og geologiske og geofysiske undersøkelser i området Grønnsjøen-Nordre Holsjø, Eidsvoll. Hensikten med undersøkelsen var å påvise eventuelle nye gullholdige sulfidmineraliseringer i området. IP-gradientmålingene har resultert i defineringen av et relativt lite antall av svake til meget svake anomalier (3-6 5 IP-effekt) som sjelden har en ut- strekning på mer enn 50 m.
To hydrogeologiske testhull er etablert på NGUs tomt i Trondheim, i en grønn- stein akvifer. Hull 1 ble boret til 80 m med et fall på 64o. Den ga ca. 460l/t vann under korttids-testing med en senkning på 14,8 m (skrått)/13,3 m (verti- kalt). Tilsynelatende transmissivitet og gjennomsnittlig hydraulisk konduk- tivitet beregnes til henholdsvis 1,1*10-5 m2/s og 1,9*10-7 m/s. Hull 2 ble boret til 81 m med 87o fall, og ga 28 l/t med senkning på 12,1m.
Vågsøy kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Grunnvannsmulighetene i Holevik, Bryggja, Kvalheim, Torskangerpollen, Revvik og Ulvesund/Åsmundvåg i Vågsøy kommune er vurdert på grunnlag av feltbefaring. Områdene er pekt ut av Vågsøy kommune, og vurderingene av grunnvannsmulig- hetene er gjort i forhold til oppgitte vannbehov fra kommunen.
Det er utført grunnvannsundersøkelser ved Dirdalselvas utløp. På Bruholmen ble det boret ved punkt 1 hvor det var sand og grus ned til 24 m dyp. Det ble tatt både vann- og masseprøver. Vannmengden er anslått til 3.500 l/min. Det anbefales å sette ned en rørbrønn med diameter 355 mm i punkt 1. I tillegg bør observasjonsbrønner bores for bl.a. å registrere grunnvannstand og grunn- vanntemperatur.
Som ledd i kvartærgeologisk kartlegging ble det gjort seismiske refraksjons- målinger både nord og syd for Elverum. Profilene hadde en samlet lengde av over 8 km, og de største beregnede løsmassemektigheter var over 100 m.
Two project meetings have been arranged in the period September 1990 - June 1991 with participation from up to 10 countries. Plans for publication of the results of the Pilot Project have been worked out. A research project is initiated on the within site and between site variability in the composition of overbank sediments from 9 countries. An initial phase of the Main Project has been started in the Benelux and adjoining areas of Germany as well as in the Harz Mountains of Germany.
Modum kommune har prioritert 1 område hvor muligheter for grunnvannsforsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/person/døgn. Modum kommune er en A-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på oversiktsbefaringer og gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene som god, mulig og dårlig. Vurdering av det prioriterte området har gitt som resultat: Vikersund - Mulig.
Lærdal kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet. Mulighetene for bruk av grunnvann er vurdert for områdene Erdal, Tønjum, Nedre Ljøsne, Øvre Ljøsne og Steinklepp. Områdene er prioritert i Lærdal kommune, og vurderingene er gjort på grunnlag av eksisterende kartmateriale og rapporter.
700 prøver fra Sør-Norge, fra 6 ulike sjikt, ble brukt i dette arbeidet. pH i vann og saltoppslemming (0.01M CaC12), kationbyttekapasitet (CEC) basemetningsgrad (Bmg) og utbyttbar aciditet (H) ble bestemt etter ekstrak- sjon med 1N NH4NO3. Aciditeten ble bestemt ved titrering av saltekstraktet med 0.05M NaOH. De samme prøvene ble slemmet opp i destillert vann og tre fortynninger av svovelsyre med pH henholdsvis 5, 4 og 3.
Stjørdal kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Mulighetene for å bruke grunnvann som vannforsyning til de prioriterte stedene er vurdert med følgende resultat: Vassbygda; mulig i fjell, Flornes, Moen i Forradal, Hegramo-Reppe og Sona; mulig i løsmasser, Øvre Elvran; god i løs- masser, Stjørdal; dårlig i løsmasser. Det anbefales oppfølgende hydrogeologiske undersøkelser i Øvre Elvran, Flornes og Moen i Forradal.
Analyse av sedimenter i den øverste meteren på et 122 dekar stort område på deltaet viser at 12 av 49 prøver har konsentrasjoner av PAH-forbindelser høyere enn antatt bakgrunnsverdi. Høyeste anrikningsfaktor er 30 ganger bak- grunn. Det er beregnet at total mengde PAH i det undersøkte området er ca. 970 kg, derav ca. 620 kg naturlig mens 350 kg er antropogent tilført.
Førde kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet. Mulighetene for bruk av grunnvann til vannforsyning er vurdert for områdene Førde, Sunde/Farsund, Ulltang og Husetuft. Områdene er prioritert av Førde kommune, og vurderingene er gjort på grunnlag av flyfotostudier og eksister- ende kartmateriale- og rapporter. Bruk av grunnvann til vannforsyning anses som mulig for Førde (løsmasser), Sunde-Farsund (løsmasser), Ulltang (fjell) og Husetuft (fjell og løsmasse).
Som et ledd i kvartærgeologisk kartlegging ble det gjort seismiske målinger på 3 lokaliteter. Det ble målt langs 6 profiler med samlet lengde av 5700 m. Det største beregnede dyp av løsmasse var ca. 80 meter.
En 4-km lang undersjøisk veitunnel er nylig drevet i Hvaler kommune. Under driften ble det oppdaget at de geofysiske og topografisk mest fremstående sprekkesoner som ble krysset av tunnelen var av veldig lav transmissivitet. Dette på grunn av deres svært høye innhold av smektitt med ekstreme svelle- egenskaper i kontakt med vann. De få større vanninnslag til tunnelen kom gjennom enkelte sprekker eller sprekkegrupper i forholdsvis massivt fjell.
Formålet med undersøkelsen var kvartærgeologisk kartlegging og bestemmelse av dyp til fjell. Ved Muotkenjarga er 3 lag kartlagt ved refraksjonsseismikk. Det øverste laget har en mektighet i området 5-7 m og representerer grus og løs morene (i følge gravinger). Laget under kan erkjennes sentralt i profilen der løsmassemektigheten er størst (10-20 m) og representerer trolig kompakt morene. Ved Gamehisjohka kan 3 lag tolkes ut fra refraksjonseismiske data.
Krødsherad kommune har prioritert 1 område hvor muligheter for grunnvanns- forsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/person/døgn. Krødsherad kommune er en A-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på oversiktsbefaringer og gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de priori- terte områdene som god, mulig og dårlig. Vurdering av det prioriterte området har gitt som resultat: Norefjell - mulig.
I et samarbeid med JORDFORSK har NGU utført ca. 2.5 km profilering med geo- radar på Kvesetenga ved Flisa. Hensikten med dette var å se om metoden kunne gi informasjon om løsmassenes oppbygging i området. Maksimal penetrasjon ved målingene var opp mot ca. 18 meter. På en nedre terrasse nede ved Glomma var penetrasjonen meget lav. De fleste påviste reflektorer er nær horisontale. Profilering over et myrområde har gitt en skarp avtegning av myrbunn fra 0 til ca. 5,5 meters dyp.
Det er gjort detaljerte strukturgeologiske studier i et område hvor det er funnet beryll i pegmatitt- og aplittganger. Tilsammen 450 ganger, både pegma- titter, aplitter og kvartsganger er registrert og hvis mulig retningsbestemt. Beryll er funnet i 36 pegmatittganger og en aplittgang. Pegmatitt-gangenes berylliumpotensiale vurderes som uinteressant i økonomisk sammenheng.
I forbindelse med brønnboring hvor man fikk salt vann i hullet, ble det registrert salt smak i annen borebrønn 100 m unna. Det antas å være andre grunner til saltsmaken enn den nye borebrønnen, men for sikkerhets skyld anbefales den nye brønnen å tettes med bentonitt.
Rapporten gir en generell informasjon om naturlig radioaktiv stråling og hvordan denne måles. Videre gir rapporten en forenklet informasjon om radon i bomiljø, og det praktiske opplegget for NGUs målinger av naturlig gammastråling langs vei og til hvilken tid målingene i kommunen er gjort. Tolkningskart over naturlig stråling innenfor kommunen bygger på målingene og berggrunnsgeologisk kart. En vurdering av eventulle tiltak er gjort.
Etter initiativ fra Finnmark fylkeskommune v/fylkesgeologen har NGU undersøkt dolomitten ved Børselvnes med tanke på knusing til betongformål. Denne rapporten sammenfatter både resultatene fra NGYs egne undersøkelser og fra deltagelsen i et NTNF-støttet delprosjekt om knust tilslag til betong. Knust dolomitt (0-32 mm) synes godt egnet som eget tilslag til vanlig kon- struksjonsbetong med tilsiktet fasthet C25 - C35.
Gaular kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Mulighetene for bruk av grunnvann til vannforsyning er vurdert for områdene Skilbrei, Viksdalen, Hjelmeland-Bringeland, Løvfall-Åbergsbotnen (reserve for Sande vassverk), Lunde-Myrmel og Osen-Korsvoll. Områdene er prioritert av Gaular kommune, og vurderingene er gjort på grunnlag av feltbefaring og studier av foreliggende kartmateriale og rapporter.
Sogndal kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet. Grunnvannsmulighetene i områdene Sogndalsdalen, Nornes, Fardal, Kaupanger og Årøy er vurdert på grunnlag av studier av flyfoto, eksisterende kartmateriale og litteratur. Områdene er prioritert av Sogndal kommune. Mulighetene for grunnvannsuttak er til stede på Nornes (fjell), Fardal (løsmasser og fjell) og Årøy (løsmasser).
Det er påvist en rekke elveavsetninger som kan utnyttes til tekniske formål. De viktigste forekomstene ligger på elvestrekningen fra Ulekleiv - Dovre sentrum. Det er særlig de mange og store øyene på denne elvestrekningen som er viktige ressurser. På elvestrekningen fra Ilkas utløp til Brennhaug er det også nyttbar sand, grus og stein i elveslettene og i øyene i elva. Andre grusforekomster er viktige som alternativ til elvegrusen. Elvevifta ved Ilka (fnr.7) peker seg ut.
Formålet med prosjektet har vært å framstille et temakart som viser bygge- råstoffsituasjonen i Steinkjer kommune. 6 løsmasseforekomster og 40 fjellforekomster er på bakgrunn av informasjon fra Grus- og Pukkregisteret, topografiske-, kvartærgeologiske- og berggrunns- geologiske kart, valgt ut for nærmere oppfølgende undersøkelser. Forekomstene er vurdert med hensyn til utnyttbar mengde og kvalitet for bruksområdene veg- og betongformål.

Sider