380 resultater
I forbindelse med kvartærgeologisk kartlegging ble det målt to seismiske profiler på Nordseter og ett profil syd for Gausa. Samlet lengde av profilene var 1850 m, og løsmassenes mektighet varierte fra noen få meter opp til ca. 30 m.
I tilknytning til kvartærgeologisk kartlegging ble det gjort seismiske refraksjonsmålinger langs 6 profiler med samlet lengde av 3420 meter. Den maksimale løsmassemektighet ble beregnet til ca. 80 m. Det var i profil 1 ved Alstadhaug, hvor det så ut til å være 4 lag i overdekket.
Det er ikke utarbeidet rapport over målingene, men det er tegnet oversiktskart og grunnprofiler som viser hvor det ble målt og hvilke løsmassemektigheter som forekommer. Grunnprofilene er påført registrerte lydhastigheter. Målingene ble utført etter vanlig seismisk refraksjonsmetode og var et ledd i kvartærgeologisk kartlegging. Det ble målt profiler av samlet lengde 1852 meter. Målingene ble utført i 1980. Kartbilag: 2
I samarbeid med vegkontoret i Hedmark utførte NGU i 1990 undersøkelse av mulige pukkforekomster i området mellom Hamar og Elverum.
Det er gjort måling av naturlig radioaktivitet (gammastråling) i Ytre Hafstad boligfelt. På hvert målepunkt er det målt med totalstråleinstrument (Saphymo SRAT) og gammaspektrometer (Geometrics GRS 410). Radioaktive mineraler er funnet i veiskjæring langs Bøgardsveien. De radio- aktive mineralene er orthitt og thorianitt som begge vanigvis er thoriumdomin- ert, noe som også analyser av lokaliteten viser.
Nore og Uvdal kommune har prioritert fire områder hvor muligheter for grunn- vannsforsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/ person/døgn. Nore og Uvdal kommune er en A-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på oversiktsbefaringer og gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. Det er gode muligheter for grunnvann som vannforsyning for Solli boligfelt, Tunhovd, Hvammen vannverk, Uvdal vannverk og Stormogen, mens det er dårlige muligheter på Dagalifjellet.
Denne rapporten inneholder resultater fra geofysiske helikoptermålinger over kartblad Andorsjøen utført september 1990. Totalt ble det målt 1700 profilkm med en profilavstand på 200 meter. Flyhøyde for slike målinger er 60 meter. Data er prosessert ved NGUs data-anlegg og resultatet er fremstilt i kartform. Vedlagt i rapporten er en beskrivelse av målesystemet og prosesseringen av data.
Grue kommune har prioritert 1 område hvor muligheter for grunnvanns- forsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/person/døgn. Grue kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingen er basert på gjennom- gang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene som god, mulig og dårlig. Vurdering av grunnvannsmuligheter for det vurderte området har gitt som resultat: Grue - mulig.
Som et ledd i kvartærgeologisk kartlegging ble det gjort seismiske målinger på Kobbelveidet, som ligger nær utløpet av Kobbelva i Leirfjorden. Området var for det meste dyrket mark, som i noen grad var tilplantet med ung gran- skog. Det ble målt 3 profiler med samlet lengde av ca. 1100 meter. Det ble beregnet løsmassemektighet på over 60 m.
I tilknytning til kvartærgeologisk kartlegging ble det gjort seismiske mål- inger langs 3 profiler nær oset av Sørfjordelva innerst i Leirfjorden. Profilene ble lagt på steder hvor man håpet å kunne påvise nyttbare fore- komster av sand og grus. Den maksimale mektighet av tørr sand og grus kan være ca. 30 m. Det ble gjort seismiske målinger i et nærliggende område også i 1979. Konferer NGU Rapport 1763C.
Verdal kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Mulighetene for å bruke grunnvann som vannforsyning til de prioriterte stedene er vurdert med følgende resultat: Garnes; mulig i løsmasser, Ulvilla- Bjørstadhøgda; mulig i både fjell og løsmasser, Gjermstad; mulig i både fjell og løsmasser. Det finnes i tillegg breelv- og elveavsetninger langs Verdalselva, Helgåa, Inna og øst for Leksdalsvatnet med muligheter for grunnvannsuttak.
Rapporten beskriver grunnvannsforholdene i løsavsetningene på Segalstad, utfra prøvepumping av forekomsten.
Etter avtale med teknisk etat ved Nesset kommune har NGU utført geofyiske målinger ved tre lokaliteter innen kommunen. Formålet med undersøkelsene var å klarlegge mulighetene for uttak av grunnvann fra løsmasser ved de tre lokalitetene. Ved Teigset er det kartlagt vannmettede breelvavsetninger i en mektighet på 6-10 m. Denne beskjedne mektigheten, samt begrenset tilfør- sel av vann fra bekker og elver gjør dette området lite egnet for uttak av grunnvann i stor skala.
Hjartdal kommune er en B-kommune i GIN-prosjektet. I Hjartdal kommune er de beste grunnvannsforekomster i løsmasser i dalføret Sauland-Hjartdal. Boringer i bergartene vil gi en kapasitet rundt 0.2 - 0.3 1/s. Alle de tre prioriterte områdene kan få grunnvannsforsyning fra løsmasser. De prioriterte områdene er Sauland (reservebrønn), Nordbygda i Hjartdal og Bjårvatn i Tuddal. Mulighetene er best kjent ved Bjårvatn, og er høyst usikre i Sauland og Nordbygda.
Vang kommune har prioritert fem områder hvor muligheter for grunnvannsforsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/pers/døgn. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene som mulig, god og dårlig. Ved forsyningsstedene Bjørgedalen, Bergsetbakken, Sagsveen/Urstad og Ilseng er det mulig med grunnvannsforsyning fra fjell og løsmasser. Ved Skjeset er det mulig fra løsmasser.
Denne rapporten beskriver rutiner for bruk av database for helikoptermålinger. Det er muligheter for å: - søke etter data - legge inn nye oppdrag - slette oppdrag fra databasen Databasen gir alle tekniske opplysninger om helikoptermålinger fra 1972 til dato. Oversikter over utførte oppdrag frem til 1990 er vedlagt.
I tilknytning til kvartærgeologisk kartlegging ble det gjort seismiske målinger på 3 steder nær Harstad. Profilene ble lagt på steder hvor kvartærgeologen hadde håp om at det kunne påvises nyttbare forekomster av sand og grus. Det ble målt 8 profiler med en samlet lengde av 2900 m. Maksimalt dyp til fjell ble beregnet til ca. 50 meter.
I samarbeid med Bardu kommune utførte NGU i 1990 undersøkelser av 2 områder med amfibolittiske bergarter for å dokumentere om disse bergartene tilfred- stiller de gitte krav til vegmaterialer. Fire lokaliteter er prøvetatt og analysert (tynnslip, sprøhet, flisighet og abrasjon) for bedømmelse av de mekaniske egenskapene. En av lokalitetene, Lunneberg, gir klart bedre resul- tater enn prøvene fra Tverrelvdalen.
I tilknytning til kvartærgeologisk kartlegging ble det gjort seismiske mål- inger i 4 områder i Målselvdalen. Profilene ble lagt på steder hvor man håpet å kunne påvise nyttbare forekomster av sand og grus. Det ble målt 7 profiler med en samlet lengde av 6750 meter. Maksimalt beregnet dyp til fjell var ca. 75 meter.
Levanger kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Mulighetene for å bruke grunnvann som vannforsyning til de prioriterte stedene er vurdert med følgende resultat: Okkenhaug; god i løsmasser, Munkeby; mulig i løsmasser, Øvre Skogn; mulig i løsmasser, Halsen-Torsbustad; god i løs- masser. Det anbefales oppfølgende hydrogeologiske undersøkelser i alle prioriterte områder.
Leka kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Mulighetene for å bruk grunnvann som vannforsyning til de prioriterte stedene er vurdert med følgende resultat: Nord-Gutvik; mulig i løsmasser, Solsem; mulig i fjell og god i løsmasser. Det foreslås oppfølgende undersøkelser i form av boring/graving i strand- avsetningen nord for Nord- Gutvikvatnet. De gode mulighetene for grunnvannsuttak fra løsmasser ved Solsem er knyttet til en utbygging av eksisterende grunnvannsanlegg ved Haug.
Snåsa kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Mulighetene for å bruke grunnvann som vannforsyning til de prioriterte stedene er vurdert med følgende resultat: Snåsa sentrum; mulig i både fjell og løsmasser, Sørbygda; mulig i løsmasser, Øverbygda; god i løsmasser. Det anbefales oppfølgende hydrogeologiske undersøkelser ved bre- elvavsetningen ved Ålmo (Øverbygda) og på elvedeltaet ved Sandnes (Snåsa sentrum). Mulighetene for grunnvannsforsyning fra kildeutslagene ved Ålmo bør spesielt utredes.
Holtålen kommune er ein A-kommune i GiN-prosjektet. Vurderingane byggjer på synfaring i dei ulike områda. For dei prioriterte stadane er konklusjonen: Haltdalen - mogeleg i lausmassar, Langlete - mogeleg i lausmassar, Hessdalen - mogeleg i lausmassar, Aunegrenda - mogeleg i lausmassar, Ålen - mogelelg i lausmassar, Vongraven/Nesvold - mogeleg i lausmassar. Ingen av avsetningane er undersøkt, derfor må boringar utførast for å få stadfesta/avkrefta konklusjonane.
Hensikten med Grus- og Pukkregisteret er å gi en oversikt over sand-, grus- og pukkforekomkstene i området. Materialenes egenskaper til veg- og betongformål er vurdert. Data fra registeret presenteres i form av kart, tabeller og en kort rapport fra hver kommune. I Sørreisa kommune er det registrert 9 sand- og grusforekomster. Alle forekomstene er små og har for det meste dårlig kvalitet. En fjellforekomst er registrert som mulig uttakssted for pukk.
I samarbeid med Rogaland fylkeskommune utførte NGU i 1990 en undersøkelse av mulige pukkforekomster i kommunene Soknedal, Eigersund, Gjesdal, Forsand, Strand, Rennesøy, Finnøy, Hjelmeland, Suldal, Vindafjord, Tysvær, Bokn og Haugesund. Målet var å finne egnede uttaksområder for pukk med henblikk på transport av massene med båt. Totalt 34 forekomster hvorav 9 pukkverk er prøvetatt og analysert (tynnslip, sprøhet, flisighet og abrasjon) for bedømmelse av de mekaniske egenskapene.
Rapporten beskriver en del utvalgte forekomster som er vurdert med hensyn til bruk som naturstein. Følgende forekomster er kartlagt 1) Suulbrannan (nr.1723) trondhjemittfelt, Verdal kommune. 2) Trongsundet øyegneis (nr.522), Mosvik kommune. 3) Nesåa granodioritt (nr.520), Grong kommune. 4) Derråsbrenna marmorfelt (616), Verran kommune. For forekomstene 1, 3 og 4 må videre under- søkelser omfatte røsking og prøveblokk uttak. For forekomstene 2 og 5 er det ikke nødvendig med videre undersøkelser.
Stor-Elvdal kommune har prioritert 4 områder hvor muligheter for grunn- vannsforsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/ person/døgn. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig. Stor-Elvdal kommune er en A-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på oversiktsbefaringer og gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale.
Rendalen kommune har prioritert 5 områder hvor muligheter for grunnvanns- forsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/person/døgn. Rendalen kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjen om Rendalen kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på I rapporten klassefiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene som god, mulig og dårlig. Vurdering av grunnvannsmuligheter i de prioriterte områdene har gitt som
Hemsedal kommune har prioritert fem områder hvor muligheter for grunnvanns- forsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/person/døgn. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de priori- terte områdene i god, mulig og dårlig. Hemsedal kommune er en A-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på oversiktsbefaringer og gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale.
Aurdal kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet. Mulighetene for bruk av grunnvann er vurdert for områdene Undredal, Vassbygdi og Gudvangen. Områdene er prioritert av Aurland kokmmune, og vurderingen er gjort på grunnlag av eksisterende kartmateriale og rapporter. Bruk av grunn- vann fra løsmasser og fjell anses som mulig i alle de prioriterte områdene. Feltundersøkelser er nødvendig for å bekrefte/avkrefte dette.
Midtre Gauldal kommune er ein A-kommune i GiN-prosjektet. Vurderingane byggjer på tidlegare undersøkingar og synfaring i dei ulike områda. For dei prioriterte stadane er konklkusjonen: Soknedal - mogeleg i lausmassar, Forsetmo - mogeleg i lausmassar, Enodd - mogeleg i lausmassar. I Soknedal pågår det undersøkingar, for tida ser det ut til å vera mogeleg å løysa vassforsyninga ved hjelp av kunstig infiltrasjon.
I Førdefjordområdet opptrer en rekke forekomster av relativt rutilrike eklogittbergarter. I 1990 ble det utført ny prøvetaking av to av disse forekomstenee, Furuviknipa i Førde kommune og Engebøfjellet i Naustdal kommune. Begge forekomstene inneholder relativt store partier med i størrelsesorden 3 % rutil. Med utgangspunkt i at det kreves en rutilgehalt på omtrent 5 % over en forekomststørrelse på 10-15 mill.
Resultatene fra en undersøkelse av sedimentkjerner fra Glomma, Visterflo og Hvalerbassenget blir presentert.
Klæbu kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet. Vurderingene bygger på studier av kartmateriale og eksisterende rapporter. For de prioriterte stedene er det funnet: Hyttfossen - mulig i løsmasser, Ståggån - mulig i fjell, Vassfjellet skisenter - mulig i fjell, Målsjøen - mulig i løsmasser, Bjørkli - mulig i løsmasser. Det er nødvendig å utføre boringer for å få sikre konklusjoner.
Vinje kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. I Vinje kommune er det flere breelv- og elveavsetninger med muligheter for grunnvannsforsyning. I prioriterte områder Arabygdi og Raulandsgrend er det gode muligheter for vannforsyning fra løsmasser, men reguleringshøyden av Totak må tas med i vurderingene. I Libru anbefales en prøveboring. Bergartene er for det meste granitt/gneis med gode muligheter for vann ved boring. I sør er det noe dårligere muligheter.
To områder nær tettstedet Jevnaker skulle undersøkes ved hjelp av boringer og seismiske målinger for å skaffe et bilde av potensialet for nyttbar sand og grus. Mektigheten av løsmasser var flere steder betydelig - med ca.70 m som maksimum. Denne rapporten dreier seg bare om de seismiske målingene.
Undersøkelsen var et ledd i kvartærgeologisk kartlegging, og det knyttet seg forhåpninger til at det her kunne være en nyttbar forekomst av sand og grus. Profilet var 250 m og gikk over en flat slette og en bratt skråning uten vegetasjon, hvor finsanden lå i friksjonsvinkel.
I Måsøy kommune er det påvist kun 9 grusforekomster og 1 forekomst med ur/ skredmasser. De største og lett tilgjengelige forekomstene ligger ved Revs- botn langt sør i kommunen. Steinmaterialet i kommunens grusforekomster har en gunstig sammensetning i både grus- og sandfraksjonen. Et unntak må dog tas for forekomstene ved Kobbfjorden. Her består kildebergartene i dalområdet sør for fjordbunnen delvis av glimmerskifer og skifer.
To sand/grus-forekomster i Gausdal kommune er undersøkt for å kartlegge ut- nyttbare masser. Georadar og refraksjonsseismikk er anvendt som målemetoder. Ved Lie er det kartlagt løsmassemektigheter i størrelsesorden 10-20 m, der løsmassene består av breelvavsatt sand/grus med en morenerygg sentralt i om- rådet. I det breelvavsatte materialet sees fra georadaropptak skrålagning som heller svakt mot sør. Grunnvannsspeilets posisjon kan ikke påvises ved de anvendte metoder.

Sider