380 resultater
Fyresdal kommune er en B-kommune i GIN-prosjektet. I Fyresdal kommune er det trolig muligheter for grunnvannsuttak i breelv- og elveavsetninger rundt Fyresvatnet. Bergartene i kommunen vil trolig gi 0.2 - 0.8 l/s i borhull. Vannforsyning til prioritert område Veum kan ordnes fra tre mulige avsetninger, men dette må kartlegges bedre i felt.
Nissedal kommune er en B-kommune i GIN-prosjektet. I Nissedal kommune er det flere store løsavsetninger som kan nyttes til grunnvannsforsyning både langs Nissen og sør i kommunen. Bergartene i kommunen kan trolig gi opptil 0.8 l/s i borhull. I prioritert område Gaute- fallheia kan det være mulig å dekke vannbehovet ved fjellboringer, men dette må vurderes nærmere i felt.
Kragerø kommune er en B-kommune i GIN-prosjektet. I Kragerø kommune er det mest med løsmasser ved Sannidal og Jomfruland. I prioritert område Jomfruland er magasinet lite, slik at grunnvannet som renner av må samles opp. Prioritert område Krokheia er vanskelig å vurdere uten befaring. For de fire prioriterte områdene Stabbestad, Borteid, Portør og Skåtøy er det gode muligheter for grunnvann fra fjell. Vanngiverevnen til bergartene i kommunen er ofte god, men varierer en del.
The 1991 fieldwork in this project was a continuation of investigations commenced in 1990. The Norwegian and Russian workers agreed that: (1) The Trollfjorden-Komagelva Fault Zone continues from the Varanger Peninsula to the isthmus between the Sredni and Rybachi Peninsulas; and (2) there is an overall similarity between the Sredni rocks and those of the Tanafjorden - Varangerfjorden Region, and between the Barents Sea Region and the Rybachi rocks.
Skien kommune er en A-kommune i GIN-prosjektet. I Skien kommune er de fleste grunnvannsforekomstene i løsmasser båndlagt av bebyggelse. Geiteryggen er en stor breelvavsetning der det er mulig å ta ut store mengder grunnvann ved infiltrasjon av overvann. Bergartene i store deler av kommunen er granitt og gneis, som gir 0.3 - 0.8 l/s, men kan ha en del kvalitetsproblem. Denne bergarten opptrer i de prioriterte områdene Valebø og Stavdal.
Grus- og Pukkregisteret gir en samlet oversikt over sand-, grus- og pukk- forkomster i hele landet. Grus- og Pukkregisteret for Rogaland er nå etablert. Data fra registeret presenteres i form av kart, tabeller og en kort rapport for hver kommune. I Finnøy og Kvitsøy kommuner er det ikke registrert forekomster av sand og grus. I Bokn kommune er det registrert en liten moreneforekomst og i Rennesøy kommune en forekomst av strandgrus og en moreneforekomst.
Malvik kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet. Vurderingene bygger på studier av kartmateriale. For de prioriterte stedene er det funnet: Mostadmark - mulig i løsmasser, Bakken/Fossen - mulig i løsmasser, Herjuan/ Hønstad/Hestsjøen - mulig i løsmasser. Det er nødvendig å utføre boringer for å få sikre konklusjoner.
Orkdal kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet. For de prioriterte stedene er det funnet: Svorkmo (mulig i løsmasser), Vormstad (dårlig).
Undersøkelse av Løkkrååsen kalksteinsforekomst på Kongsmoen.
Osen kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Vuderingene bygger på befaring i de ulike områdene, samt en boring. For de prioriterte stedene er det funnet: Steinsdalen - mulig i løsmasser, Vingsand - mulig i fjell, Sætervik - mulig i fjell.
Rapporten gir de foreløpige resultatene fra løsmasseboring og oppfølgende malmgeologiske undersøkelser innen en tidligere registrert gullanomali ved Storliseter. Anbefaling til videre undersøkelse er gitt.
For Rana Kraftverk kan det bli aktuelt å bore et ca. 150 m langt ventilasjonshull ved Gubbeltåga på Saltfjellet. Løsmasseforholdene ved borplassen skulle belyses ved et seismisk profil. Dypene til fjell varierte mellom 5,5 og 15 meter, og løsmassene er antagelig morene - med lydhastighet mellom 1380 og 1600 m/s. Fjellet gir inntrykk av å være endel oppsprukket.
Samlet fremstilling av Lierbladets kvartærgeologi med bakgrunn i NGUs for- skjellige arbeider i området (1985-90). Rapporten gir en kort omtale av traktens grus- og pukkforekomster og klassifisere disse med tanke på råstoff. Kartbilag: Kvartærgeologisk kart Lier 1814 IV (fargetrykt) Sand- og grusressurskart Lier 1814 IV (fargetrykt)
Trondheim kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet. For de prioriterte stedene er det funnet: Elset (drålig), Knutstadhagen (dårlig), Trolla (dårlig), Skjøla (mulig i løsmasser), Røstad (dårlig), Digernesmyra (dårlig). Den negative vurderingen har først og fremst årsak i at det følger svært store vannbehov med den anvendelsen kommunen har tenkt seg for grunnvanns- uttakene.
Rapporten beskriver vannstandsforholdene ved Vinstra vannverk. Vannverket har fire rørbrønner som er anlagt i Vinstraelvens delta mot hoveddalen. Rapporten gir grunnlag for sikringssonene for anlegget.
Formålet med prosjektet var å finne leire innenfor Trøndelagsfylkene som kunne brukes til produksjon av keramikk. 25 lokaliteter ble prøvetatt. Det er tatt kornfordelingsanalyse av 36 prøver og dreieforsøk og prøvebrenning av 9. Resultatet av undersøkelsen ble at bare prøve nr.1 fra Flatås, Ørsjødal, ble funnet brukbar til fremstilling av keramikk.
Rapporten gir en kort oversikt over kvartærgeologen i Verdal. Isavsmelting, marin grense, landheving og landskapsutvikling gjennom de siste 10.000 år blir omtalt. Forholdene rundt Verdalsraset fra 1893 beskrives mer detaljert, bl.a. ved hjelp av eldre litteratur.
Kilden Hannoai vi i Karlebotn er en stor grunnvannskilde. Vannmengden er anslått til 20 l/s. Vannprøver er tatt, og prøvene viser en god vannkvalitet - omtrent samme kvalitet som Farris Norwater i Imsdalen. Vannprøver for bakteriologiske analyser bør tas, i tillegg til at behov for beskyttelse av kilden bør vurderes før kilden bygges ut for mineralvannproduksjon.
Åfjord kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Vurderingene bygger på erfaring i de ulike områdene, samt boringer ved Åfjord sentrum og i Stordalen. For de prioriterte stedene er det funnet: Åfjord sentrum - mulig i løsmasser, Grøttingen - mulig i fjell og løsmasser, Sørdalen - mulig i fjell og løsmasser, Stordalen - mulig i løsmasser.
Som en del av Nord-Trøndelagprogrammets malmundersøkelser, er det foretatt oppfølgende bakkegeofysikk i form av VLF-, magnetometri- og slingrammålinger over utvalgte elektromagnetiske helikopteranomalier på kartbladene Steinkjer og Grong (1:50.000). De geofysiske anomaliene ble senere gjenstand for en geologisk vurdering etter boring (Rørvatn) og prøvetaking. Det ble ikke funnet mineralisering av økonomisk verdi på noen av områdene.
I tilknytning til planlegging av et vannverk basert på grunnvann ble det utført seismiske refraksjonsmålinger på land langs 2 profiler ved Drammenselva nær Kolbrek. Hensikten var å finne dypet til grunnvannsspeil og til fjell. Sonen med vannmettet sand og grus ser ut til å kunne ha en maksimal mektighet på ca, 20 m.
Flå kommune har prioritert fem områder hvor muligheter for grunnvanns- forsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/person/døgn. Flå kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennom- gang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. Det er muligheter for grunnvann som vannforsyning ved Seterstøkroken, Sørbygda, Reiersgard, Austvoll og Skardsdalen.
Som ledd i kvartærgeologisk kartlegging ble det gjort seismiske refraksjonsmålinger både nord og syd for Elverum. Profilene hadde en samlet lengde av over 8 km, og de største beregnede løsmassemektigheter var over 100 m.
Som et ledd i undersøkelsene av forurenset grunn ved Trandum har NGU utført målinger med georadar. Hensikten med dette var å se om det kunne påvises lagdeling i den tørre del av avsetningen som kunne være lederhorisont/barriere ved eventuell spredning av forurensning. I store deler av området er det kartlagt en nær horisontal reflektor på 5-10 meters dyp, og under denne er det stedvis påvist skråsjikting. Dette indikerer en klassisk deltautbygning med "topset" og "foreset".
Som ledd i kvartærgeologisk kartlegging ble det målt 2 seismiske profiler på Jørstadmoen nord for Lillehammer. Dessuten ble det målt et profil litt syd for tettstedet Øyer. Samlet lengde av profilene var ca. 4000 m. Maksimalt dyp til fjell var på Jørstadmoen ca. 100 m og på Øyer ca. 40 m.
Røros kommune er ein B-kommune i GiN-prosjektet. Dei vurderingane som er gjort byggjer på studie av kart og tidlegare arbeid. For dei prioriterte stadane er konklusjonen: Galåen - mogeleg i lausmassar, Langs Håelva - mogeleg i lausmassar, Orvas/ Glåmos - mogeleg i lausmassar. Det er truleg ein del finkorna sediment i området, det er derfor nødvendig med boringar for å få sikre konklusjonar.
Melhus kommune er ein A-kommune i GiN-prosjektet. Vurderingange byggjer på tidlegare undersøkingar samt synfaring i dei ulike områda. For dei prioriterte stadane er konklusjonen: Gåsbakken - god i lausmassar, Fremo - god i lausmassar, Jåren - mogeleg i lausmassar. Avsetninga på Jåren er den eineste som ikkje er undersøkt. Ei boring her kan stadfesta/avkrefta konklusjonen. Grunnvassforekokmsten på Fremo kan forsyne heile kommunen med vatn.
Rennebu kommune er ein B-kommune i GiN-prosjektet. Dei vurderingane som er gjort byggjar på studie av kart og tidlegare arbeid. For dei prioriterte stadane er konklusjonen: Ramlo/kjønnan - mogeleg i lausmassar, Nerskogen - mogeleg i lausmassar, Innset - mogeleg i fjell, Nordskogen - mogeleg i lausmassar. Vurderinga av Nordskogen er den mest usikre av desse.
Rapporten beskriver vannstandsforholdene ved Forset vannverk. Det er boret to rørbrønner på elvesletta ved Jøra. Rapporten gir grunnlag for sikrings- sonene for anlegget.
Rapporten omfatter resultatene fra geofysiske bakkemålinger innenfor et ca. 2 km2 stort område i området Tomasjordtind-Laksvatn i Balsfjord.
This report contains the results from helicopter geophysical measurements over 2 areas flown near Kautokeino in 1991 for Outokumpu Finnmines Oy. The areas are named Cabardasjåkka and Reidnjajavri, with 1649 line kilometers flown in the first area and 801 line kilometers flown in the second. Aircraft altitude was approximately 200 feet and the line spacing was set at a nominal 50 meters. Field operations and data processing were completed by NGU.
NGU har i samarbeid med Statoil utført refleksjonsseismiske undersøkelser og prøvetaking i bukta ost for Fånestangen, Trondheimsfjorden. Undersøkelsen gir Statoil nødvendig geologisk informasjon til etablering av testområde. Innsamlede data benyttes av NGU i egne regionale sammenstillinger.
En sand- og grusforekomst er detaljert undersøkt for Nord-Troms Herredsrett i forbindelse med ny E6-trasÅ over deler av forekomsten. Det er utført kartlegging og prøvetaking i samarbeid med Statens Vegvesen. Hele forekomsten inneholder ca. 660.000 m3 sand og grus. Materialet i for- komsten består av sorterte masser med stor variasjon i kornstørrelse.
Det er foretatt prøveboring etter grunnvann ved Depleflya med tanke på ny forbruksvannkilde til Dalen vannverk. Forundersøkelsene er positive mht. kapasitet og kvalitet, og det anbefales nedsatt to brønner for prøvepumping, som senere kan fungere som produksjonsbrønner.
På oppdrag fra Våler kommune har Norges geologiske undersøkelse gjennomført en prøvepumping av Braskereidfoss Vannverk. Under pumpeforsøket er det regi- strert en tilnærmet lik avsenkning i peilerørene som ligger innen en radius på 110 m fra pumpebrønnene. I peilerørene som ligger utenfor er det ikke registrert noen avsenkning. En gjennomsnittlig radius for 60 døgns oppholds- tid er beregnet til 160 m.
Det er ialt registrert 23 sand- og grusforekomster i Båtsfjord kommune. I tillegg er det registrert ett uttakssted for fast fjell. Areal og volum er beregnet innen 20 grusforekomster. Det totale volumet er anslått til 16 mill kubikkmeter. Bare enkelte forekomster har betydning for grusforsyningen til kommunen. I området ved tettstedet Båtsfjord vil NGU særlig få peke på fore- komsten ved Hamneselva (fnr.1) I Syltefjorddalen er Strupen (fnr.8) kommunens største grusforekomst.
En ny borebrønn er skrådd mot, og forbi en eksisterende borebrønn. Etter hydraulisk trykking av den nye brønnen kom slam til overflaten ved den gamle. Trykkingen antas å ha ført til redusert vannføring og forringet vannkvalitet i den eksisterende borebrønnen.
På forespørsel fra Meldal kommune angående muligheter for grunnvannsuttak ved utløpet av elva Sya og på Torbergsøya i Orkla i Meldal kommune, utførte Norges geologiske undersøkelse (NGU) i månedsskiftet mai/juni 19990 en serie boringer med prøvepumping. Undersøkelsen konkluderer med at forholdene på Torbergsøya i Orkla virker gunstige med tanke på mulig grunnvannsforsyning.
43 prøver avgangsmateriale fra Bjørkåsen gruber viser et gullinnhold mindre enn 0.005 gram pr. tonn avgang. Gjennomsnittlig kobberinnhold 623 gram pr. tonn, og sinkinnhold 1326 pr. tonn. Resultatene tyder på at det ikke er grunnlag for økonomisk utnyttelse av avgangsmaterialet.
Som et ledd i kvartærgeologisk kartlegging ble det gjort seismiske refraksjonsmålinger langs 8 profiler med samlet lengde av 6340 m. Det ble beregnet betydelige løsmassemektigheter på alle fire lokaliteter, opp til 100 m på Rognsmoen. Opp til 40 m av dette kan være tørr sand og grus.

Sider