380 resultater
Skånland er en A-kommune i programmet "Grunnvann i Norge". Dette innebærer at det er foretatt feltundersøkelser i kommunen. Rapporten konkluderer med at mulighetene for å dekke vannbehovet bed boring i fjell innen de prioriterte områder synes gode. Bergartene er for det meste kalkstein og glimmerskifre.
Storfjord er en A-kommune i programmet "Grunnvann i Norge". Dette innebærer at det er foretatt feltundersøkelser i kommunen. Rapporten konkluderer med at mulighetene for grunnvannsuttak i løsmasser innen de prioriterte områdene er generelt gode. Meget gode forekomster er påvist i Skibotn og Oteren.
De fleste befarte skjerp og mineraliseringer i området viser anrikninger av edelmetaller (gull og sølv). Den polymetalliske Fines gruve inneholder 0.7 ppm Au (en enkeltprøve viser 6.9 ppm) og 35 ppm Ag ujevnt fordelt i en kobber- kismalm i tilknytning til pressede suprakrustale bergarter. Molybden er anriket i Ørsjødalsforekomstene og i Skaudalen. Skaudalen inneholder 06. ppm Au og 3.3% Cu (snitt) i tillegg til flere uvanlige mineraler (thulitt, scheelitt, gedigen kobber og sink (?).
GiN-programmet i Sogn og Fjordane ble gjennomført i 1990. Kommunene i fylket hadde prioritert i alt 100 steder der de ønsket en vurdering av mulighetene for grunnvannsforsyning. I A-kommunene ble grunnvannsmulighetene vurdert på grunnlag av eksisterende materiale i form av kart, rapporter o.l., samt felt- befaring i de aktuelle områdene. I B-kommunene er vurderingsgrunnlaget kontor- studier av flybilder, kartmateriale og eksisterende rapporter.
Hemne kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet. For de prioriterte stedene er det funnet: Hollaelva (mulig i fjell), Svanem-Å (mulig i løsmasse, god i fjell), Hofset (mulig i fjell).
Leikanger kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet. Grunnvannsmulighetene i Feios og Fresvik er vurdert på grunnlag av studier av flyfoto, eksisterende kartmateriale og litteratur.
I Nelvika på Smøla ble det utført seismiske refraksjonsmålinger langs 6 profiler med samlet lengde av ca. 600 m. Målingene var et ledd i kvartærgeologisk kartlegging, og det knyttet seg visse forhåpninger til at man her kanskje kunne påvise drivverdige grusforekomster.
Som ledd i kvartærgeologisk kartlegging ble det gjort seismiske refraksjonsmålinger både nord og syd for Elverum. Profilene hadde en samlet lengde av over 8 km, og de største beregnede løsmassemektigheter var over 100 m.
Hovedmålet med sprekkekartleggingen har vært å identifisere stressmønsteret som forårsaket sprekkesystemet på Hvaler. To motsigende hypoteser har blitt foreslått. i) En forholdsvis enkel, subjektiv tolkning av sprekkesoneretninger fra flyfotografier over den nord-vestlige halvdelen på Kirkeøy tilsier en NNØ orientert ó1. Denne modellen er ikke inkonsistent med mer nøyaktig analyser av sprekker fra kart, flyfotografier og feltmålinger.
Det er ikke skrevet rapport over målingene som var ledd i kvartærgeologisk kartlegging. Målingene foregikk 2 steder. Resultatene er vist i grunnprofiler som samlet har en lengde av 8060 meter. Målingene ble utført i 1979. Kartbilag: 3
I tilknytning til kvartærgeologisk kartlegging ble det utført seismiske målinger på Raipas og Nerskogen i Alta kommune. Ved valget av profiler hadde kvartærgeologen sannsynligvis tenkt på muligheten for å registrere nyttbare forekomster av sand og grus. Det ble målt 6 profiler med en samlet lengde av 4030 meter. På Raipas var det indikasjoner på at løsmassemektigheten tildels var over 100 meter.
Det er utført 140 km med refleksjonsseismiske målinger, dessuten er det tatt 31 grabbprøver og to kjerneprøver av bunnsedimentene. Grandevika domineres av store iseroderte trau med mellomliggende gruntvanns- områder. Disse trauene er helt eller delvis fylt med lagdelte, finkornige sedimenter med en mektighet på opptil 180 m. På grundtvannsområdene finner vi glasimarine (steinholdige) leirer eller morenemateriale med vekslende mektig- het.
Rapporten beskriver resultatene fra kombinerte elektriske mRapporten beskriver resultatene fra kombinerte elektriske målinger (indusert polarisasjon, ledningsevne og SP) over Svenningsdalen gruvefelt. Hensikten med undersøkelsen var å se om en ved denne type målinger kunne kart- legge de tidligere kjente gangene i feltet og eventuelt påvise nye. IP-målingene påviste de tidligere kjente gangene hvor flere viste seg å ha lengre utstrekning enn tidligere antatt.
Skien kommune er en A-kommune i GIN-prosjektet. I Skien kommune er de fleste grunnvannsforekomstene i løsmasser båndlagt av bebyggelse. Geiteryggen er en stor breelvavsetning der det er mulig å ta ut store mengder grunnvann ved infiltrasjon av overvann. Bergartene i store deler av kommunen er granitt og gneis, som gir 0.3 - 0.8 l/s, men kan ha en del kvalitetsproblem. Denne bergarten opptrer i de prioriterte områdene Valebø og Stavdal.
Det ble målt 7 profiler med samlet lengde av 3800 m øst for elva Tysla for å prøve å finne ut om det her kunne ligge de steinmasser som man mener ble spylt ut fra Jutulhogget i sin tid. Det ble beregnet tildels store løsmasse- mektigheter - flere steder over 100 m. Målingene ga ikke klare svar på hvor dyp ura er. Det er endel holdepunkter for å si at morenemassene ser ut for å være betydelig større enn urmassene.
Tolga kommune har prioritert fire områder hvor muligheter for grunnvanns- forsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/person/døgn. Tolga kommune er en A-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på oversiktsbefaringer og gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig.
Trondheim kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet. For de prioriterte stedene er det funnet: Elset (drålig), Knutstadhagen (dårlig), Trolla (dårlig), Skjøla (mulig i løsmasser), Røstad (dårlig), Digernesmyra (dårlig). Den negative vurderingen har først og fremst årsak i at det følger svært store vannbehov med den anvendelsen kommunen har tenkt seg for grunnvanns- uttakene.
Hemsedal kommune har prioritert fem områder hvor muligheter for grunnvanns- forsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/person/døgn. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de priori- terte områdene i god, mulig og dårlig. Hemsedal kommune er en A-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på oversiktsbefaringer og gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale.
Aurdal kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet. Mulighetene for bruk av grunnvann er vurdert for områdene Undredal, Vassbygdi og Gudvangen. Områdene er prioritert av Aurland kokmmune, og vurderingen er gjort på grunnlag av eksisterende kartmateriale og rapporter. Bruk av grunn- vann fra løsmasser og fjell anses som mulig i alle de prioriterte områdene. Feltundersøkelser er nødvendig for å bekrefte/avkrefte dette.
Midtre Gauldal kommune er ein A-kommune i GiN-prosjektet. Vurderingane byggjer på tidlegare undersøkingar og synfaring i dei ulike områda. For dei prioriterte stadane er konklkusjonen: Soknedal - mogeleg i lausmassar, Forsetmo - mogeleg i lausmassar, Enodd - mogeleg i lausmassar. I Soknedal pågår det undersøkingar, for tida ser det ut til å vera mogeleg å løysa vassforsyninga ved hjelp av kunstig infiltrasjon.
I samarbeid med Bardu kommune utførte NGU i 1990 undersøkelser av 2 områder med amfibolittiske bergarter for å dokumentere om disse bergartene tilfred- stiller de gitte krav til vegmaterialer. Fire lokaliteter er prøvetatt og analysert (tynnslip, sprøhet, flisighet og abrasjon) for bedømmelse av de mekaniske egenskapene. En av lokalitetene, Lunneberg, gir klart bedre resul- tater enn prøvene fra Tverrelvdalen.
I tilknytning til kvartærgeologisk kartlegging ble det gjort seismiske mål- inger i 4 områder i Målselvdalen. Profilene ble lagt på steder hvor man håpet å kunne påvise nyttbare forekomster av sand og grus. Det ble målt 7 profiler med en samlet lengde av 6750 meter. Maksimalt beregnet dyp til fjell var ca. 75 meter.
Kilden Hannoai vi i Karlebotn er en stor grunnvannskilde. Vannmengden er anslått til 20 l/s. Vannprøver er tatt, og prøvene viser en god vannkvalitet - omtrent samme kvalitet som Farris Norwater i Imsdalen. Vannprøver for bakteriologiske analyser bør tas, i tillegg til at behov for beskyttelse av kilden bør vurderes før kilden bygges ut for mineralvannproduksjon.
I forbindelse med malmleting skulle det utføres diamantboringer i Råna. Før en bestemte seg for hvor borhullene skulle påsettes, ville det være fordelaktig å vite mest mulig om løsmassene i området. For å bidra til dette skulle NGU utføre seismiske refraksjonsmålinger langs 7 profiler med samlet lengde ca. 3700 meter. Dypene til fjell var stort sett ganske beskjedne. Det største beregnede dyp var ca. 30 m.
I samarbeid med vegkontoret i Hedmark utførte NGU i 1990 undersøkelse av mulige pukkforekomster i området mellom Hamar og Elverum.
Det er gjort måling av naturlig radioaktivitet (gammastråling) i Ytre Hafstad boligfelt. På hvert målepunkt er det målt med totalstråleinstrument (Saphymo SRAT) og gammaspektrometer (Geometrics GRS 410). Radioaktive mineraler er funnet i veiskjæring langs Bøgardsveien. De radio- aktive mineralene er orthitt og thorianitt som begge vanigvis er thoriumdomin- ert, noe som også analyser av lokaliteten viser.
The 1991 fieldwork in this project was a continuation of investigations commenced in 1990. The Norwegian and Russian workers agreed that: (1) The Trollfjorden-Komagelva Fault Zone continues from the Varanger Peninsula to the isthmus between the Sredni and Rybachi Peninsulas; and (2) there is an overall similarity between the Sredni rocks and those of the Tanafjorden - Varangerfjorden Region, and between the Barents Sea Region and the Rybachi rocks.
Luster kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Det er gjort en vurdering av grunnvannsmulighetene på Gjerde, Elvekrok og Indre Hafslo. Områdene er prioritert av Luster kommune, og vurderingene er gjort på grunnlag av skrivebordstudier av eksisterende materiale (kart, flyfoto, rapporter) og feltbefaring.
Sauherad kommune er en A-kommune i GIN-prosjektet. I Sauherad kommune er det flere store løsavsetninger med muligheter for grunnvannsforsyning. I prioritert område Nordagutu er det muligheter for grunnvannsuttak etter infiltrasjon av overflate vann. I prioritert område Akkerhaugen viser boringer gode muligheter, men arealbruken gir problemer. Viktige bergarter er gneis, granitt og kvartsitt som gir gode muligheter ved boring. Men det kan være kvalitetsproblem med grunnvann fra gneisgranitt.
Fyresdal kommune er en B-kommune i GIN-prosjektet. I Fyresdal kommune er det trolig muligheter for grunnvannsuttak i breelv- og elveavsetninger rundt Fyresvatnet. Bergartene i kommunen vil trolig gi 0.2 - 0.8 l/s i borhull. Vannforsyning til prioritert område Veum kan ordnes fra tre mulige avsetninger, men dette må kartlegges bedre i felt.
Nissedal kommune er en B-kommune i GIN-prosjektet. I Nissedal kommune er det flere store løsavsetninger som kan nyttes til grunnvannsforsyning både langs Nissen og sør i kommunen. Bergartene i kommunen kan trolig gi opptil 0.8 l/s i borhull. I prioritert område Gaute- fallheia kan det være mulig å dekke vannbehovet ved fjellboringer, men dette må vurderes nærmere i felt.
Kragerø kommune er en B-kommune i GIN-prosjektet. I Kragerø kommune er det mest med løsmasser ved Sannidal og Jomfruland. I prioritert område Jomfruland er magasinet lite, slik at grunnvannet som renner av må samles opp. Prioritert område Krokheia er vanskelig å vurdere uten befaring. For de fire prioriterte områdene Stabbestad, Borteid, Portør og Skåtøy er det gode muligheter for grunnvann fra fjell. Vanngiverevnen til bergartene i kommunen er ofte god, men varierer en del.
Hjartdal kommune er en B-kommune i GIN-prosjektet. I Hjartdal kommune er de beste grunnvannsforekomster i løsmasser i dalføret Sauland-Hjartdal. Boringer i bergartene vil gi en kapasitet rundt 0.2 - 0.3 1/s. Alle de tre prioriterte områdene kan få grunnvannsforsyning fra løsmasser. De prioriterte områdene er Sauland (reservebrønn), Nordbygda i Hjartdal og Bjårvatn i Tuddal. Mulighetene er best kjent ved Bjårvatn, og er høyst usikre i Sauland og Nordbygda.
Denne rapporten beskriver rutiner for bruk av database for helikoptermålinger. Det er muligheter for å: - søke etter data - legge inn nye oppdrag - slette oppdrag fra databasen Databasen gir alle tekniske opplysninger om helikoptermålinger fra 1972 til dato. Oversikter over utførte oppdrag frem til 1990 er vedlagt.
Rapporten gir generell informasjon om naturlig radioaktiv strålling og hvordan denne måles. Videre gir rapporten en forenklet informasjon om radon i bomiljø, og det praktiske opplegget for NGUs målinger av naturlig gamma- stråling langs vei og til hvilken tid målingene i kommunen er gjort. Tolkningskart over naturlig stråling innenfor kommunen bygger på målingene langs vei, fra helikopter og i forbindelse med geologiske undersøkelser og berggrunnsgeologiske kart.
Brønnboring i fjell er forbundet med stor usikkerhet med hensyn til vann- mengde, vannkvalitet og brønnens influensområde. Også internasjonalt er kunnskapsnivået relativt lavt. Derfor er det gode muligheter til å nå et høyt nivå (relativt sett) i løpet av kort tid. En halvøy i Hvaler kommune er valgt som forsøksfelt. Feltet består av homogen granitt med et regelmessig sprekkemønster.
To eklogitter ved Transdalen i Hyllestad, Sogn og Fjordane er kartlagt i målestokk 1:50 000. Prøvemateriale er innsamlet for test av pukkegenskaper. Saging og polering av små blokker er utført med tanke på mulig anvendelse som naturstein. Som pukk tilfredstiller bergarten klasse 2 etter fallprøven og slitasjemotstanden tillater materialet brukt i asfaltdekker på mindre trafikkerte veier. Som blokkstein er det neppe mulig å ta ut større blokk enn omkring 0.5 x 0.5 x 1 m pga. sterk oppsprekking.
Resultatene fra en undersøkelse av sedimentkjerner fra Glomma, Visterflo og Hvalerbassenget blir presentert.

Sider