380 resultater
New Arctic aeromagnetic data from Spitsbergen, Svalbard Archipelago, have been interpreted. The depths to the top of the magnetic source rocks have been interpreted using profile data, and the interpretation shows that the magnetic basement is deeper than 3 km below sea level over large areas. A picture of basement horsts and grabens emerges from this map. A deep N-S trending trough, more than 8 km deep, exists beneath Isfjorden.
I tilknytning til kvartæegeologisk kartlegging ble det gjort seismiske mål- inger på 2 steder på Senja. Profilene ble lagt på steder hvor kvartærgeologen håpet at det kunne påvises nyttbare forekomster av sand og grus. Det ble målt 5 profiler med en samlet lengde av 1700 meter. Det største beregnede dyp til fjell var ca. 40 meter.
I tilknytning til kvartærgeologisk kartlegging ble det gjort seismiske målinger ved Ellenelva nær Lakselvbukt. De 2 profilene ble lagt i kors på et sted hvor kvartærgeologen håpet at det kunne påvises nyttbare forekom- ster av sand og grus. Beregningene tydet på at det kunne være 10-20 m. tørr sand og grus i området.
Mellom Sandbukt og Oksfjordvatnet ligger en rygg som ser lovende ut med hen- blikk på nyttbar sand og grus. Tvers over denne ryggen ble det målt et seismisk profil for å bidra til å avklare forholdene. Målingene tyder på at det kan være 20-30 m tørr sand og grus i ryggen. Det største beregnede dyp til fjell er ca. 150 meter.
Over Seiland og Lofoten er tyngden henholdsvis 75 og 125 mgal over normal- verdi for nære kystområder. De store anomaliene skyldes overskuddsmasser på 1,3 og 3,5 atta gram. (atta = 10 Overskuddsmassen i Seiland området består sannsynligvis av gabbro med ut- strekning ned til et dyp på 4 km. Man kan anta at havbunnskorpen i området har en tykkelse på 9 km.
Undersøkelsen omfatter kartlegging av sand- og grusforekomster og registrering av uttaksmengder langs Verdalselva. Blottlagt leire, områder med aktiv erosjon og beliggenhet av forbygninger er kartlagt. Fra 1950 til idag er det tatt ut ca. 1,3 mill m3 sand og grus fra 25 uttaks- steder i elva. Uttakene har foregått over en strekning på 26 km fra elve- munningen til Framnes. Over 70% av elvestrekningen er forbygd, noe som har redusert erosjonen og transporten av grus.
Årsmeldingen gir en oversikt over utført arbeid med Grus- og Pukkregisteret i 1990. Tidligere produserte kart og rapporter er også tatt med. En oversikt over personell og økonomi er presentert fra 1984 til 1990. Ressursregnskap med oversikt over uttak og materialstrømmer er utført i 8 fylker. Eksempel på hvordan en kan bruke NGUs informasjonssystem er vist med tabeller og kart fra Grus- og Pukkregisteret.
Rapporten beskriver resultatene fra geofysiske- og geologiske undersøkelser av Persgardshalla Cu-Au mineralisering ved Binde i Steinkjer kommune. Undersøkelsene har vist at mineraliseringene ved Persgardhalla er helt lokale kobber-gull-anrikninger uten noen økonomisk interesse. Det er ingen antydning til andre gullanrikninger i området. IP-målingene tyder ikke på noen ut- bredelse av sulfidmineraliseringer av betydning langs N-S strukturer.
Ved å ta i bruk GBAS søker seksjon for berggrunnskartlegging å standardisere massen med innsamlede feltobservasjoner. Dette vil lette tilgjengeligheten av data på kort og lang sikt, samtidig som den enkelte geolog får et verktøy for effektiv utnytting av sine feltdata umiddelbart etter feltarbeidets av- slutning. Systemet er utviklet ved hjelp av dBASE IV (Ashton-Tate). Det er laget i hen- hold til krav som er kommet fram gjennom diskusjoner om EDB-basert lagring og analyse ved seksjonen.
Gloppen kommune er en A-kommine i GiN-prosjektet. Grunnvannsmulighetene i Byrkjelo, Reed, Hunskor-Dale-Kåle, Hennebygda, Solheim og Eimhjellen i Gloppen kommune er vurdert på grunnlag av felt- befaring. I områdene Reed og Byrkjelo er det i tillegg utført sandspiss- undersøkelser/sonderboringer. Områdene er pekt ut av Gloppen kommune, og vurderingene av grunnvannsmulighetene er gjort i forhold til oppgitte vannbehov fra kommunen.
Engerdal kommune har prioritert 3 områder hvor muligheter for grunnvanns- forsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/personer/ døgn. Engerdal kommune er en A-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på oversiktsbefaringer og gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene som god, mulig og dårlig.
Hurum kommune har prioritert 4 områder hvor muligheter for grunnvanns- forsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/person/døgn. Hurum kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennom Hurum kommune er en B-kommune. Det vil vi at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene som god, mulig og dårlig.
Kongsberg kommune har prioritert seks områder hvor muligheter for grunnvanns- forsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/person/døgn. Kongsberg kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. I rapporten klassifiseres mulighetene for de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig.
Stange kommune har prioritert to områder hvor muligheter for grunnvanns- forsyning ønskes vurdert. Videre ønskes en generell vurdering av to områder. Vannbehovet er beregnet etter 350 l/person/døgn. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de to prioriterte områdene i god, mulig og dårlig. Stange er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale.
Sør-Odal kommune har prioritert fem området hvor muligheter for grunnvanns- forsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/person/døgn. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de priori- terte områdene i god, mulig og dårlig. Sør-Odal er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale.
Rapporten gir en enkel egnethetsvurdering av sand- og grusforekomster i kommunen med hensyn på grunnvannsuttak, byggråstoff og plassering av kommunal fyllplass. Vruderingene er hovedsaklig gjort ut fra kvartærgeologisk kommunekart, M 1:100.000, grunnvannsundersøkelser i forbindelse med NGU-programmet Grunnvann i Norge (GiN), J.E. Klefstads hovedoppgave i ingeniørgeologi ved NTH og NGUs Grusregister.
Nye forekomster av kalifeltspatrik gneis er kartlagt. Radiometriske bakke- målinger (Scintillometer) har vært gjort som hjelp til kartleggingsarbeidet. En av de nye forekomstene, "Ramnflågura Øst", er en forlengelse i østlig retning av "Ramnflågura-forekomsten" som ble kartlagt av Åmli (1977) og har en lignende sammensetning med 10-11 % K2O og opptil ca. 85% mikroklin.
En forekomst av skifrig serpentinitt med 15 % brucitt i store partier er undersøkt. Serpentinitten er 4,5 km lang, 2 km bred og har en mektighet opptil et par hundre meter. Brucitt er utviklet i skyvefronten ved den progressive tektoniske bevegelse i forbindelse med innskyvningen av dekkene her. Brucittdannelsen medfører en kraftig volumøkning av serpentinitten. Vi har her sannsynligvis å gjøre med en tectonic low-Al alpine-type ultramafitt av ofiolittisk opprinnelse.
Det foreligger ingen rapport over målingene, men det er tegnet oversiktskart og grunnprofiler som viser hvor det ble målt og hvilke løsmassetykkelser som ble funnet. Grunnprofilene er påført registrerte lydhastigheter. Målingene var ledd i den kværtærgeologiske kartlegging. Det ble målt i alt 3090 meter fordelt på 7 profiler. Profilet ved Granli ble målt på tvers av profil 7 som ble målt i 1981, jfr. oppdrag nr. 1871. Målingene ble utført i 1982. Kartbilag: 4
Tyngdemodellering er gjort langs en profil på tvers av Trondheimsfeltets dekkeenheter. Modelleringen viser at tykkelsen av Trondheimsdekket langs en profil fra vestranden til svenskegrensa er 3 til 4 km i de vestlige deler under Størendekket ved Byneset. Dypet er jevnt østover et stykke før dekkene blir tykkere i de sentrale deler av Trondheimsfeltet. I de sentrale deler (Stjørdal til Flora) er det to modeller som begge gir god tilpasning. 1. En "dyp" modell, dypere enn 12 km. 2.
Gratangen er en A-kommune i programmet "Grunnvann i Norge". Dette innebærer at det er foretatt feltundersøkelser i kommunen. Rapporten konkluderer med at mulighetene for å dekke vannbehovet innenfor de prioriterte områdene ved boring i fjell eller løsmasser synes gode. Bergartene i områdene er en veksling mellom kalkstein, granittere og glimmerskifre. Prøveboring i deltaet ved Gratangselva viser gode muligheter for uttak av grunnvann ved plassering av rørbrønner.
Tydal kommune er en B-kommune i GIN-prosjektet. Vurderingene bygger på studier av kart og tidligere arbeider. For de prioriterte stedene er det funnet: Tydal sentrum - mulig løsmasser, Stugudal - mulig i løsmasser, Græsli/Hilmo - mulig i fjell, Løvøya - mulig i løsmasser. Det er nødvendig å utføre boringer for å få sikre konklusjoner.
Rapporten er en redigert og oppdatert versjon av NGU-rapporten 1807/5, "Grusregisteret i Oppland fylke" fra 1982.
I tilknytning til kvartærgeologisk kartlegging ble det gjort seismiske målinger i 4 områder nær Mosjøen. Profilene var valgt med den forhåpning å kunne påvise nyttbare forekomster av sand og grus. Det ble målt 6 profiler med en samlet lengde av 3510 m. De største beregnede dyp til fjell var ca. 60 m.
Kviteseid kommune er en A-kommune i GIN-prosjektet. I Kviteseid kommune er det flere større og mindre breelv- og elveavsetninger som kan utnyttes til grunnvannsforsyning. I de prioriterte områdene Kviteseid sentrum, Fjågesund, Morgedal og Vrådal er det alle steder muligheter for vann- forsyning fra løsmasser, men med lokale begrensninger. Bergartene nord for Bandak gir ventelig 0.2 - 0.3 l/s, bergartene sør for Bandak noe mer. Grunn- vann fra begge bergartsområdene kan gi kvalitetsproblem.
I tilknytning til kvartærgeologisk kartlegging ble det gjort seismiske mål- inger på 3 steder i Alta kommune. Profilene ble lagt på steder hvor kvartær- geologen håpet at det kunne påvises nyttbare forekomster av sand og grus. Det ble målt 8 profiler med en samlet lengde av 2940 meter. Det største angitte dyp til fjell er ca. 70 meter.
Som et ledd i gjennomføringen av det 5-årige ressursprogram for Nordland fylke har NGU utført en rekognoserende geologisk/økonomisk vurdering av utvalgte kalksteinsfelter på strekningen Tosenfjorden-Tjøtta på Sør-Helgeland. De ulike kalksteinskvalitetene i dette området kan deles inn i tre hovedtyper: 1. Fin- til middelskornet, massiv med skifrig utvikling i begrensede nivåer. Oftest hvit med diffuse gråe flammestrukturer. Stedvis utpreget båndet med alternerende blek gråe- og gråe bånd.
Norges geologiske undersøkelse fikk i oktober 1990 i oppdrag fra FBT/HR å undersøke løsmasser og grunnvann ved Trandum militærleir for mulige forurens- ninger. De hydrogeologiske undersøkelsene viser store variasjoner i hydrau- lisk konduktivitet. Den gjennomsnittlige nettohastigheten i området mellom Trandum fyllplass og Forsvarets brønnområde er beregnet til 1,58 m/døgn.
Bardu er en A-kommune i programmet "Grunnvann i Norge". Det innebærer at det er foretatt feltundersøkelser i kommunen. Rapporten konkluderer med gode muligheter for større grunnvannsuttak ved Ala og Finnkroken. Særlig randdannelse ved Finnkroken virker gunstig og representerer et alternativ for interkommunal vannforsyning til Bardu og Målselv.
Det er i alt registrert 50 sand- og grusforekomster i Karasjok kommune. I tillegg er det registrert ett uttakssted for fast fjell. Det totale volumet er anslått til 8 mill kvm. innen 9 viktige forekomster. Særlig er forekomstene ved Ajunnjarga (fnr.15), Jergul (fnr.22) og Harreguolbe (fnr.19) viktige grusforsyninger. Prøvetaking viser at innholdet av sterke bergartskorn i grusfraksjonen er høyt innen de viktigste forekomstene.
Årdal kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet. Det er gjort en vurdering av grunnvannsmulighetene i Fardalen, Seimsdalen, Indre Ofredal og Utladalen. Områdene er prioritert av Årdal kommune, og vurderingene er gjort på grunnlag av skrivebordstudier av eksisterende materiale (kart, flyfoto, rapporter).
Alvdal kommune har prioritert ett område hvor muligheter for grunnvanns- forsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/person/døgn. Alvdal kommune er en A-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på oversiktsbefaringer og gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til det prioriterte området i god, mulig og dårlig.
I forbindelse med kvartærgeologisk kartlegging ble det målt seismikk langs 6 profiler med samlet lengde på 1150 m. Den største registrerte løsmassemektigheten ble beregnet til ca. 50 m, hvorav mesteparten trolig består av morene.
Sigdal kommune har prioritert ett område hvor muligheter for grunnvanns- forsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/person/døgn. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de priori- terte områdene i god, mulig og dårlig. Sigdal kommune er en A-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på oversiktsbefaringer og gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. Det er muligheter for grunnvann som vannforsyning i Nerstad.
I tilknytning til kvartærgeologisk kartlegging ble det utført seismiske målinger langs 10 profiler med samlet lengde av 3300 m. Profilene skulle bidra til å kartlegge grusressurser. Den største mektighet av tørre masser ser ut til å være ca. 60 m, mens totalt dyp til fjell kan være ca. 80 m.
Eid kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet. Mulighetene for bruk av grunnvann er vurdert for områdene Reinane, Moen og Harpefossen. Områdene er prioritert av Eid kommune, og vurderingene er gjort på grunnlag av eksisterende kartmateriale og rapporter. Det er muligheter for uttak av grunnvann fra løsmasser i alle de prioriterte områdene. Grunnvannsuttak fra fjell er mulig på Reinane og Harpefossen. Feltundersøkelser er nødvenidg for å bekrefte/avkrefte vurderingene.
For å forsyne Kvalsvik er det nødvendig med 4000l/time, mens det til Nerlands- øy vassverk trengs 8500l/time. Tidligere boringer i området har kapasiteter mellom 600 og 2400l/time, og på dette grunnlaget er det satt an flere borhull i Kvalsvik og Nerlandsøy. Det er antatt at disse boringene vil gi omtrent samme vannmengder som de tidligere boringene.
Hensikten med Grus- og Pukkregisteret er å gi en oversikt over sand-, grus- og pukkforekomstene i området. Materialenes egenskaper til veg- og betongformål er vurdert. Data fra registeret presenteres i form av kart, tabeller og en kort rapport fra hver kommune. I Storfjord kommune er det registrert 43 sand- og grusforekomkster med et samlet anslått volum på 69 mill m3. Massene er stort sett av god kvalitet. Det er registrert en pukkforekomst hvor det sporadisk er et lite uttak av sprengt stein.
Snillfjord kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Vurderingene bygger på en befaring i de ulike områdene. For de prioriterte stedene er det funnet: Vennastrand - mulig i fjell, Vågan skole - mulig i løsmasser og fjell, Fenes skole - mulig i fjell, Tannvik barnehage - mulig i løsmasser og fjell, Vingvågem - mulig i fjell.
Lier kommune har prioritert 2 områder hvor muligheter for grunnvanns- forsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/person/døgn. Lier kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene som god, mulig og dårlig. Vurdering av de prioriterte stedene har gitt som resultat: Øverskogen - Mulig; Meren-Sørsdal - Mulig.

Sider