38 resultater
Rapporten omhandler resultatene fra grunnvannsundersøkelser på elleve lokaliteter mellom Flå og Mærk bru. Undersøkelsesboringene viser muligheter for grunnvannsuttak de fleste stedene. Men forurensning fra dyrket mark gjør seg gjeldende flere steder. Tre av lokalitetene synes gode. Dette gjelder områdene Agnfætten, Tynnas delta og Reberg.
Som endel av de oppfølgende mineralressurs undersøkelsene i Nord-Trøndelags- programmet er det blitt utført undersøkelser av kyanittførende bergarter i Åfjord-Roan området. Kyanitt mineraliseringene er knyttet til 2 typer berg- arter. 1- Kyanittførende mafiske gabbroer i Kråkfjorden og Brandsfjorden. Disse bergartene høytrykks granulitter med mineralogi som domineres av klinopyroxen, kyanitt, granat og rutil. For gabbroide bergarter er dette en meget uvanlig sammensetning.
Sammenhenger mellom geokjemiske anomalier i bekkesedimenter (umagnetisk tung- mineralfraksjon) i Nord-Trøndelag og Fosen og mineralogi er studert og beskrev et ved hjelp av mikroskopering og mikrosondeanalyser av pulverslip. I 9 utvalgte områder sees med få unntak klare sammenhenger.
Rapporten behandler temaene byggeråstoff (sand og grus, pukk, blokkstein og gulv- og veggfliser), grunnvann i løsmassene, løsmassenes egenskaper som resipient, verneverdige forekomster og berggrunnen og løsmassenes bufferegen- skaper overfor sur nedbør. Resultatene er presentert i tekst og temakart. Byggeråstoffsituasjonen i kommunen er god, og flere sand- og grusforekomster nær forbruksområdene har gode egenskaper for veg- og betongformål.
Tyngdemodellering er gjort langs en profil på tvers av Trondheimsfeltets dekkeenheter. Modelleringen viser at tykkelsen av Trondheimsdekket langs en profil fra vestranden til svenskegrensa er 3 til 4 km i de vestlige deler under Størendekket ved Byneset. Dypet er jevnt østover et stykke før dekkene blir tykkere i de sentrale deler av Trondheimsfeltet. I de sentrale deler (Stjørdal til Flora) er det to modeller som begge gir god tilpasning. 1. En "dyp" modell, dypere enn 12 km. 2.
Tydal kommune er en B-kommune i GIN-prosjektet. Vurderingene bygger på studier av kart og tidligere arbeider. For de prioriterte stedene er det funnet: Tydal sentrum - mulig løsmasser, Stugudal - mulig i løsmasser, Græsli/Hilmo - mulig i fjell, Løvøya - mulig i løsmasser. Det er nødvendig å utføre boringer for å få sikre konklusjoner.
Snillfjord kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Vurderingene bygger på en befaring i de ulike områdene. For de prioriterte stedene er det funnet: Vennastrand - mulig i fjell, Vågan skole - mulig i løsmasser og fjell, Fenes skole - mulig i fjell, Tannvik barnehage - mulig i løsmasser og fjell, Vingvågem - mulig i fjell.
Hemne kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet. For de prioriterte stedene er det funnet: Hollaelva (mulig i fjell), Svanem-Å (mulig i løsmasse, god i fjell), Hofset (mulig i fjell).
Midt-Nordenekskursjonen 1991, kvartærgeologisk del, har til nå vært avholdt hvert år med deltakere fra de geologiske undersøkelsene i Finland, Sverige og Norge. Geologer fra andre institusjoner i de tre land deltar også. Ekskursjonen i år starter på Røros, går videre til Hitra og Frøya, til Fosen- halvøya og avsluttes i indre Trondheimsfjordsområdet. Det vil bli demonstrert lokaliteter og diskutert både publiserte og upubliserte data, og rapporten tar for seg hovedtrekkene av dette.
De fleste befarte skjerp og mineraliseringer i området viser anrikninger av edelmetaller (gull og sølv). Den polymetalliske Fines gruve inneholder 0.7 ppm Au (en enkeltprøve viser 6.9 ppm) og 35 ppm Ag ujevnt fordelt i en kobber- kismalm i tilknytning til pressede suprakrustale bergarter. Molybden er anriket i Ørsjødalsforekomstene og i Skaudalen. Skaudalen inneholder 06. ppm Au og 3.3% Cu (snitt) i tillegg til flere uvanlige mineraler (thulitt, scheelitt, gedigen kobber og sink (?).
Tectonostratigraphy in the Velfjord-Tosen region, southwestern part of the Helgeland Nappe Complex, Central Norwegian Caledonides.Terje Thorsnes, Helge LøsethSide(r): 1-18
Rapporten gir generell informasjon om naturlig radioaktiv strålling og hvordan denne måles. Videre gir rapporten en forenklet informasjon om radon i bomiljø, og det praktiske opplegget for NGUs målinger av naturlig gamma- stråling langs vei og til hvilken tid målingene i kommunen er gjort. Tolkningskart over naturlig stråling innenfor kommunen bygger på målingene langs vei, fra helikopter og i forbindelse med geologiske undersøkelser og berggrunnsgeologiske kart.
Det er utført 140 km med refleksjonsseismiske målinger, dessuten er det tatt 31 grabbprøver og to kjerneprøver av bunnsedimentene. Grandevika domineres av store iseroderte trau med mellomliggende gruntvanns- områder. Disse trauene er helt eller delvis fylt med lagdelte, finkornige sedimenter med en mektighet på opptil 180 m. På grundtvannsområdene finner vi glasimarine (steinholdige) leirer eller morenemateriale med vekslende mektig- het.
Malvik kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet. Vurderingene bygger på studier av kartmateriale. For de prioriterte stedene er det funnet: Mostadmark - mulig i løsmasser, Bakken/Fossen - mulig i løsmasser, Herjuan/ Hønstad/Hestsjøen - mulig i løsmasser. Det er nødvendig å utføre boringer for å få sikre konklusjoner.
Orkdal kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet. For de prioriterte stedene er det funnet: Svorkmo (mulig i løsmasser), Vormstad (dårlig).
Osen kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Vuderingene bygger på befaring i de ulike områdene, samt en boring. For de prioriterte stedene er det funnet: Steinsdalen - mulig i løsmasser, Vingsand - mulig i fjell, Sætervik - mulig i fjell.
Trondheim kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet. For de prioriterte stedene er det funnet: Elset (drålig), Knutstadhagen (dårlig), Trolla (dårlig), Skjøla (mulig i løsmasser), Røstad (dårlig), Digernesmyra (dårlig). Den negative vurderingen har først og fremst årsak i at det følger svært store vannbehov med den anvendelsen kommunen har tenkt seg for grunnvanns- uttakene.
Formålet med prosjektet var å finne leire innenfor Trøndelagsfylkene som kunne brukes til produksjon av keramikk. 25 lokaliteter ble prøvetatt. Det er tatt kornfordelingsanalyse av 36 prøver og dreieforsøk og prøvebrenning av 9. Resultatet av undersøkelsen ble at bare prøve nr.1 fra Flatås, Ørsjødal, ble funnet brukbar til fremstilling av keramikk.
Åfjord kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Vurderingene bygger på erfaring i de ulike områdene, samt boringer ved Åfjord sentrum og i Stordalen. For de prioriterte stedene er det funnet: Åfjord sentrum - mulig i løsmasser, Grøttingen - mulig i fjell og løsmasser, Sørdalen - mulig i fjell og løsmasser, Stordalen - mulig i løsmasser.
Røros kommune er ein B-kommune i GiN-prosjektet. Dei vurderingane som er gjort byggjer på studie av kart og tidlegare arbeid. For dei prioriterte stadane er konklusjonen: Galåen - mogeleg i lausmassar, Langs Håelva - mogeleg i lausmassar, Orvas/ Glåmos - mogeleg i lausmassar. Det er truleg ein del finkorna sediment i området, det er derfor nødvendig med boringar for å få sikre konklusjonar.
Melhus kommune er ein A-kommune i GiN-prosjektet. Vurderingange byggjer på tidlegare undersøkingar samt synfaring i dei ulike områda. For dei prioriterte stadane er konklusjonen: Gåsbakken - god i lausmassar, Fremo - god i lausmassar, Jåren - mogeleg i lausmassar. Avsetninga på Jåren er den eineste som ikkje er undersøkt. Ei boring her kan stadfesta/avkrefta konklusjonen. Grunnvassforekokmsten på Fremo kan forsyne heile kommunen med vatn.
Rennebu kommune er ein B-kommune i GiN-prosjektet. Dei vurderingane som er gjort byggjar på studie av kart og tidlegare arbeid. For dei prioriterte stadane er konklusjonen: Ramlo/kjønnan - mogeleg i lausmassar, Nerskogen - mogeleg i lausmassar, Innset - mogeleg i fjell, Nordskogen - mogeleg i lausmassar. Vurderinga av Nordskogen er den mest usikre av desse.
NGU har i samarbeid med Statoil utført refleksjonsseismiske undersøkelser og prøvetaking i bukta ost for Fånestangen, Trondheimsfjorden. Undersøkelsen gir Statoil nødvendig geologisk informasjon til etablering av testområde. Innsamlede data benyttes av NGU i egne regionale sammenstillinger.
På forespørsel fra Meldal kommune angående muligheter for grunnvannsuttak ved utløpet av elva Sya og på Torbergsøya i Orkla i Meldal kommune, utførte Norges geologiske undersøkelse (NGU) i månedsskiftet mai/juni 19990 en serie boringer med prøvepumping. Undersøkelsen konkluderer med at forholdene på Torbergsøya i Orkla virker gunstige med tanke på mulig grunnvannsforsyning.
Holtålen kommune er ein A-kommune i GiN-prosjektet. Vurderingane byggjer på synfaring i dei ulike områda. For dei prioriterte stadane er konklusjonen: Haltdalen - mogeleg i lausmassar, Langlete - mogeleg i lausmassar, Hessdalen - mogeleg i lausmassar, Aunegrenda - mogeleg i lausmassar, Ålen - mogelelg i lausmassar, Vongraven/Nesvold - mogeleg i lausmassar. Ingen av avsetningane er undersøkt, derfor må boringar utførast for å få stadfesta/avkrefta konklusjonane.
Midtre Gauldal kommune er ein A-kommune i GiN-prosjektet. Vurderingane byggjer på tidlegare undersøkingar og synfaring i dei ulike områda. For dei prioriterte stadane er konklkusjonen: Soknedal - mogeleg i lausmassar, Forsetmo - mogeleg i lausmassar, Enodd - mogeleg i lausmassar. I Soknedal pågår det undersøkingar, for tida ser det ut til å vera mogeleg å løysa vassforsyninga ved hjelp av kunstig infiltrasjon.
Klæbu kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet. Vurderingene bygger på studier av kartmateriale og eksisterende rapporter. For de prioriterte stedene er det funnet: Hyttfossen - mulig i løsmasser, Ståggån - mulig i fjell, Vassfjellet skisenter - mulig i fjell, Målsjøen - mulig i løsmasser, Bjørkli - mulig i løsmasser. Det er nødvendig å utføre boringer for å få sikre konklusjoner.
Meldal kommune er ein B-kommune i GiN-prosjektet. Dei vurderingane som er gjort byggjer på studie av kart og tidlegare arbeid.
Agdenes kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Vurderingene bygger på befaring av de ulike områdene, samt en boring på Ytre Agdenes. For de prioriterte stedene er det funnet: Ytre Agdenes - mulig i fjell, Ingdal - god i løsmasser, Lensvik - mulig i fjell, Øyangen - mulig i fjell, Åremma/Størdalen - mulig i fjell.
Skaun kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet. For de prioriterte stedene er det funnet: Viggja (mulig i fjell), Skaun- Morken-Melby (mulig i løsmasser), Åsbygda (mulig i løsmasser og fjell).
I Sør-Trøndelag ble det i 1988 registrert uttak av 1.02 mill m3 sand og grus, og 1,48 mill m3 pukk. Tilsvarende tall for 1989; 1,04 mill m3 sand og grus, og 1,02 mill m3 pukk. Materialstrømmene ut og inn av fylket er små. Forbrukstallene for fylket ligger derfor nært opp til uttakstallene. Veiformål er det dominerende bruks- området med en andel på ca. 40% av sanden og grusen, og ca. 65% av pukken. Trondheim kommune har det største forbruket av sand, grus og pukk med et totalforbruk på ca.
To hydrogeologiske testhull er etablert på NGUs tomt i Trondheim, i en grønn- stein akvifer. Hull 1 ble boret til 80 m med et fall på 64o. Den ga ca. 460l/t vann under korttids-testing med en senkning på 14,8 m (skrått)/13,3 m (verti- kalt). Tilsynelatende transmissivitet og gjennomsnittlig hydraulisk konduk- tivitet beregnes til henholdsvis 1,1*10-5 m2/s og 1,9*10-7 m/s. Hull 2 ble boret til 81 m med 87o fall, og ga 28 l/t med senkning på 12,1m.
Seismiske målinger har tidligere påvist store løsmassemektigheter i Gauldalen. Tyngdemålingene i Gaulosen-området er utført for å se på tyngdeeffekten av de mektige avsetningene. Målingene omfatter 39 observasjonspunkter hvorav 24 er plassert på løsmasser langs et profil på tvers av dalføret, mens de øvrige er plassert på fjell nord og sør for dalen. Målingene indikerer at løsmassene forårsaker en negativ tyngdeanomali på opptil 10.5 mgal.
Oppdal kommune er ein A-kommune i GiN-prosjektet. Vurderingane byggjer på tidlegare undersøkingar samt synfaring i dei ulike områda. For dei prioriterte stadane er konklusjonen: Fagerhaug - mogeleg i lausmassar, Lønset - mogeleg i lausmassar, Svorunda/ Vognild - mogeleg i lausmassar, Driva/Tronda - mogeleg i lausmassar. For området Fagerhaug og Svorunda/Vognild er det truleg mogeleg med utnytting av kjelder, men desse må testast før endeleg konklusjon er klar.
Rapporten gir en oversikt over samtlige forekomster av Industrimineraler i Nord-Trøndelag og Fosen. Rapporten gir navn, forekomstnr. UTM koordinater samt en kortfattet beskrivelse av alle forekomstene. Rapporter fra NGUs arkiv og bergarkivet er også knyttet til forekomstene. Sammen med rapporten følger en diskett med et database program for PC der søk og utlisting av forekomstene kan gjøres.
En skjellsandforekomst på Lysøya i Bjugn kommune er undersøkt. Overflata på forekomsten når opptil 13 moh. Mektigheten av skjellsanda er minst 7 m. 14C- dateringer viser at forekomsten er dannet i løpet av 1600 år, fra om lag 8100 til 6500 år før nåtid. Dannelsen av skjellforekomsten skjedde på mellom 20 m og 35 m vanndyp. Skjellene antas å ha blitt vasket inn av bølger og strøm og avsatt i le av fjellkollene på utsida av Lysøya.
Selbu kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet. Vurderingene bygger på kartmateriale, For de prioriterte stedene er det funnet: Selbustrand - mulig i løsmasser, Innbygda - mulig i løsmasser, Flora - mulig i løsmasser, Vikvarvet - mulig i løsmasser, Øverbygda - mulig i løsmasser, Dragsten - mulig i løsmasser. Det er nødvendig å utføre boringer for å få sikre konklusjoner.
Rissa kommune er ein A-kommune i GiN-prosjektet. For dei prioriterte stadane er konklusjonen: Rissa - mogeleg i lausmassar, Råkvåg/Sørfjord - mogeleg i fjell, Selnes - mogeleg i fjell, Bergmyran - mogeleg i lausmassar. I Rissaområdet krevst det mykje undersøkingar for å få klarlagt om det er mogeleg med grunnvassforsyning. Foreløbige undersøkingar viser at enkelte avsetningar kan vera eigna, men dei er ikkje heilt sikre.