305 resultater
Skapolitt har lavt smeltepunkt og smelten har lav viskositet. Et mineral med disse egenskper kan være egnet utgangsmateriale for framstilling av syntetiske fibre. Våren 1989 ble det derfor igangsatt et prøveprosjekt med følgende målsetting: 1. Finne en homogen, grovkornet bergart som har skapolitt som hovedmineral. 2. Framstille skapolittprodukt ved enkle separasjonsmetoder. 3. Undersøke om materialet er egnet for produksjon av syntetiske fibre. Denne produktutvikling skal skje utenfor NGU.
Hensikten med undersøkelsen har vært å fastslå kvalitet og volum samt mulige bruksområder for løsmassene på deltaet i Gaulosen. Det er utført 14 boringer, derav 11 på deltaet. Det er tatt 12 overflate- prøver og 23 kjerneprøver mellom 0 og 27 m's dyp. Den mulig utnyttbare delen av deltaet er inndelt i tre områder; A, B og C (Tegning 90.021-04). Område A og B ligger innenfor Øie felleseie og område C eies av Skogstad.
Rapporten gir korrelasjoner mellom forekomst av kreft og innhold av grunn- stoffer i kommuner eller kommuneaggregater. De geokjemiske dataene er basert på kjemisk analyse av 690 flomsedimentprøver fra hele Norge, syreløselig del av 25 elementer og totalinnhold av 38 elementer. Sykdomsdataene er gitt som sykelighet av kreft i tidsrommet 1970-79, stilt til disposisjon av Kreftregisteret.
Grunnvannsforekomstene i Loppa kommune er registrert som en del av NGUs Finnmarksprogram. Det er få løsmasseforekomster i kommunen som er egnet for uttak av grunnvann til drikkevann. Salt grunnvann til fiskeoppdrett kan derimot væremulig i Trolldalen ved Langfjorden. Berggrunnen i kommunen består stort sett av gneis og gabbro. Boringer i disse bergartene vil sjelden gi mer enn 0.2 l/sek.
690 flomsedimentprøver fra hele Norge er analysert kjemisk på totalinnholdet av 31 og den syreløselige delen av 30 grunnstoffer. Denne rapporten gir tabeller over gjennomsnittlige analysetall for kommuner og kommuneaggregater. Det er brukt både aritmetisk og geometrisk middel. Kommuneaggregatene er satt sammen av nabokommuner og har minst 10000 innbygger pr. aggregat. Filene, som er dokumentert i denne rapporten, er permanent lagret på magnetband ved NGUs sentrale dataanlegg.
Hydrogeologiske problemstillinger skulle søkes belyst ved hjelp av seismiske refraksjonsmålinger i Lakselv, Karlebotn og Kokelv i Finnmark. Det ble målt 7 profiler med samlet lengde 2300 m. På de fleste stedene ble det påvist betydelige løsmassemektigheter.
Grus- og pukkregisteret er et landsomfattende EDB-basert register, etablert for å gi en oversikt over tilgjengelige ressurser, og dermed gi grunnlag for en helhetlig vurdering av alle interesser knyttet til sand- og grusfore- komstene. Feltregistreringene er utført på øknonmisk kartverk i målestokk 1:20 000. Resultatene presenteres i form av tekst, kart og tabeller. Det foreligger 7 sand- og grusressurskart i målestokk 1:50 000 (M711) i Tynset kommune.
Rapporten omtaler måling av gammastrålingsaktiviteten på bakkenivå to steder i Trondheimsområdet. Målingene, som ble påbegynt i mai 1986 straks etter Tsjernobylulykken, viser at gammastrålingsnivået på bakkenivå i Trondheims- området har falt fra 20 x bakgrunnen til 2-3 x bakgrunnen i tidsrommet fra mai 1986 til mai 1989.
Rapporten beskriver resultatene fra kombinerte elektriske målinger (Indusert polarisasjon og ledningsevne) over et mindre område ved Røysivangen i Eidsvoll kommune. Hensikten med undersøkelsen var å påvise eventuelle nye gullholdige minerali- seringer i området. IP-målingene påviste flere soner hvor anomaliårsaken trolig er svake sulfid- impregnasjoner. Den største er knyttet til Røysivangen skjerp og har en strøk- utstrekning på minimum 300 m.
I forbindelse med grunnvannsundersøkelser på Høvringen er det utført en rekke geofysiske målinger på bakken og i brønner. Målingene var et ledd i NGUs kompetanseoppbygging på grunnvann i fjell. VLF- og refraksjonsseismisk profilering ga ikke anomalier som kunne tilskrives noen oppsprekking. Elektriske målinger (profilering og sondering) viste imidlertid anomalier som kunne tilskrives en generell oppsprekking av berg- grunnen. Bakkemålingene ble bekreftet av elektriske målinger i brønner.
Gravity studies have previously indicated a deep root zone (16 kmthick) below the outcropping pyroxene-granulites of the Jotun Nappe Complex in Norway. Combined interpretation of gravity and aeromagnetic data give re- sults that contradict these earlier gravity interpretations. The Jotun Nappe Complex is inferred to be less than 6 km thick at the deepests part, and the thickness changes abruptly across the Lærdal-Gjende fault which is clearly reflected in the magnetic and gravity maps.
Ved Bakkemyr på Gossa i Aukra kommune er mulighetene for grunnvannsuttak fra løsamssene undersøkt. Det er foretatt 2 sonderboringer og drevet ned 1 prøvebrønn for prøvepumping. Undersøkelsene viser at massene har stor mektighet og består av ensgradert sand over silt og leire. Prøvepumping i 3 nivå ga ubetydelige vannmengder.
Dette er en veiledning i bruk av dataprogrammet i tilknytning til databasen for geologiske enheter i Norge. Programmet er utviklet for HP3000. Følgende operasjoner kan utføres.
Som et ledd i kvartærgeologisk kartlegging på kartblad 1534 III Tromsø, ble det utført refraksjonsseismisk profilering og vertikal elektrisk sondering ved Ramfjordmoen og Hanslarsanes. På Ramfjordmoen ble det målt i to områder, kalt Ramfjordmoen og Ramfjordmoen V. På Ramfjordmoen ble vannmettet sone funnet å være sammen- fallende med et finstofflag under 9-16 m med tørr sand/grus. Under finstoff- laget er det indikert et 26-38 m mektig lag med grovere materiale.
For å kartlegge komplekset av tunge mafiske og ultramafiske bergarter på Leka ble det gjort gravimetri på Leka, Austra og deler av Vikna. Gravimetrisk Bougueranomalikart med farger og koter ble laget for hele området. Kartet viser at Leka massivet er årsak til en kraftig positiv anomali, ca.30 mGal over bakgrunnsnivået. Petrofysiske målinger ble utført på steinprøver fra Leka og området utenfor.
Beskrivelsen finnes på kartet.
Som et ledd i Ørsta kommunes undersøkelser for ny vannforsyning til Håvoll ble NGU engasjert for å utføre VLF-målinger. Hensikten var å eksakt lokali- sere mulig vannførende sprekkesoner i fjell i Liadalen. Det ble totalt målt 6 profiler hvorav bare 2 gave meget svake anomalier som kunne tilskrives svake oppsprekninger.
I forbindelse med Herøy kommunes undersøkelser av muligheten for grunnvanns- forsyning til Nerlandsøy og Runde fikk NGU i oppdrag å foreta geofysiske målinger. Målingene var ment å skulle gi eksakt lokalisering av mulig vann- førende sprekkesoner i fjell. Tilsammen ble det målt 18 VLF-profiler fordelt på 5 lokaliteter. Undersøkelsene på Koparstad, Kvalsvikeidet og Øvre Kvalsvik ga entydige indikasjoner på oppsprukne soner. Ved Kvalsund og Rund er sonenes forløp noe uklart.
Grus- og Pukkregisteret gir en oversikt over sand-, grus- og pukkforekomstene i området. Materialenes egenskaper til veg- og betongformål er vurdert. Data fra registeret presenteres i form av kart, tabeller og en kort rapport for hver kommune. I Tromsø kommune er det registrert 71 forekomster, hvorav 19 er fjell- lokaliteter og 52 løsmasseforekomster. Volumet av sand og grus i kommunen er anslått til vel 55 mill. m3. Massene er tildels av god kvalitet.
Rapporten sammenlikner to ulike metoder for beregning av korrelasjoner mellom forekomst av kreft og innhold av grunnstoffer i flomsedimenter i norske kommuneaggregater. Metode 1 er basert på analyse av ulike aggregatutvalg oppdelt etter klima, geografi mm. Metode 2 går ut på å sammenlikne naboaggregater. Sammenlikningen viser forholdsvis stor forskjell i resultatene fra de to metodene, selv om enkelte høye korrelasjoner kan finnes i begge metodene. Dette er rapport nr.
Refleksjonsseismiske undersøkelser er foretatt i Karmsundet og ytre Bokn- fjorden i et område som inkluderer indre del av Tras+++eealternativ (c) for fjorden i et område som inkluderer indre del av Trasealternativ (c) for Sleipner kondensatrørledning. Formålet med undersøkelsene har vært å forbedre grunnlaget for videre trasekartlegging samt å avklare eventuell usikkerhet vedrørende sedimentstabilitet i sjøbunsskråninger.
Seismiske og elektriske målinger ble uført som et ledd i generell kartlegging av løsmassestratirafi og fjelltopografi. Hovedvekten ble lagt på refleksjons- seismikk. Det ble indikert løsmassemektigheter på opptil 145 m. På bakgrunn av geologiske observasjoner og VES-tolkning antas at de øverste 20-21 m repre- senterer vesentlig morene og sanduravsetninger (Godøy-formasjonen). Avset- ningene forøvrig kan inndeles i 4 sekvenser i de refleksjonsseismiske tids- seksjoner.
Rapporten gir et sammendrag av en sammenstilling av hovedelement analysedata og annen geologisk og geografisk informasjon om eklogittbergarter på Vest- landet. Hele materialet foreligger på diskett i form av 3 Lotus (wk 1) tabeller.
Det ble utført seismiske refraksjonsmålinger på 8 lokaliteter nær Steinkjer. Hensikten var å skaffe opplysninger om mektigheten av nyttbare grusfore- komster. De største beregnede dyp til fjell va 60-70 m.
Beskrivelse i NGU Skrifter nr.96
Naturens tålegrenser ble et kjent begrep i 1989. Miljøverndepartementet fikk startet et prosjekt for å fastsette tålegrenser for fysiske og biologiske elementer i forskjellige økosystemer. NIVA har deltatt fra starten av i dette prosjektet. I 1990 ble NGU trukket inn i et samarbeid med NIVA hvor NGUs data for kjemisk analyse av overflatevann ble overlatt til NIVA for å inngå i data- settet som skulle benyttes til å beregne tålegrenser i overflatevann.

Sider