305 resultater
Rapporten inneholder resultater fra geofysiske målinger fra helikopter over kartblad GRONG og sydlige halvpart av kartblad HARRAN, Nord-Trøndelag fylke. Oppdraget var finansiert av NGU/Nord-Trøndelagsprogrammet og det ble fløyet 4000 profilkilometer. Flyhøyde og profilavstand var henholdsvis 200 fot og 250 meter. Datainnsamlingen foregikk med flyplassen, Namsos som base, og data ble prosessert ved NGUs dataanlegg.
Grunnvannsforekomstene i Hasvik kommune er registrert som en del av NGUs Finnmarksprogram. Det er få løsmasseforekomster i kommunen som er egnet til uttak av grunnvann. Sand- og grusforekomster på nordsida av Sørøya er ikke befart, og derfor ikke vurdert. De fleste boringer i fjell på Sørøya vil gi vannmengder under 0.2 l/sek. Det finnes derimot enkelte partier hvor bergartene er noe oppsprukket og boringer kan gi vannmengder omkring 0.5 l/sek.
The project has documented the existence of several previously unknown platinum group element (PGE) mineralizations in Norwegian ophiolites, of a type previously not well-documented anywhere, i.e. stratiform platinum- palladium-gold mineralization in ultramafic cumulates in ophiolites. PGE- bearing podiform chromitite and high level Ni-Cu sulphide mineralizations have also been studied.
Kartblandnr. og -navn (M.1:50 000) forts.: 2335 I-IV, 2435 I-IV, 2436 III-IV, 2536 IV. The Varanger Peninsula is underlain by weakly metamorphosed sedimentary rocks of Late Precambrian to Early Cambrian age.
Stratigraphic sections and key localities were examined on both sides of the national border during this first season of the international collaboration. During fieldwork on Varanger Peninsula the Russian workers concentrated on conglomerates, diagenetic concretions and palaeoclimatic indicators as tools useful for correlation.
Geological setting of the Pb-Zn-Cu mineralization in the Mjønesfjell area Nordland, northern NorwayKent Grimm, Henrik StendalPage(s): 1-11
For å kartlegge komplekset av tunge mafiske og ultramafiske bergarter på Leka ble det gjort gravimetri på Leka, Austra og deler av Vikna. Gravimetrisk Bougueranomalikart med farger og koter ble laget for hele området. Kartet viser at Leka massivet er årsak til en kraftig positiv anomali, ca.30 mGal over bakgrunnsnivået. Petrofysiske målinger ble utført på steinprøver fra Leka og området utenfor.
Borebrønn over marin grense gir salt vann. Saltet kan skyldes nærliggende blyverk. Det anbefales å tette igjen nedre del av hullet med bentonitt. Går ikke dette, må det bores nytt hull. Boreplass er tatt ut.
Rapporten sammenlikner to ulike metoder for beregning av korrelasjoner mellom forekomst av kreft og innhold av grunnstoffer i flomsedimenter i norske kommuneaggregater. Metode 1 er basert på analyse av ulike aggregatutvalg oppdelt etter klima, geografi mm. Metode 2 går ut på å sammenlikne naboaggregater. Sammenlikningen viser forholdsvis stor forskjell i resultatene fra de to metodene, selv om enkelte høye korrelasjoner kan finnes i begge metodene. Dette er rapport nr.
Rapporten inneholder en oversikt over pukkundersøkelser utført av NGU i tidsrommet 1985-1989. Det er utført mekaniske analyser på 40 bergartsprøver fra pukkverk og aktuelle pukkforekomster. Bergartsprøvene viser store vari- asjoner både i sammensetning og mekaniske egenskaper. Etter avtale med Vegkontoret i Buskerud ble det i 1989 undersøkt mulige pukkforekomster i Lier vest, Røyken øst, Hønefoss øst og på strekningen Flå - Geilo.
I Telemark er det totalt kartlagt 102 lokaliteter, og det er påvist eller misstanke om spesialavfall på 84 av dem. Det er registrert 8 lokaliteter i Gruppe 1 (behov for tiltak), 43 lokali- teter i Gruppe 2 (behov for undersøkelse), og 33 lokaliteter i gruppe 3 (behov for undersøkelser ved endret arealbruk). For 7 av lokalitetene i Gruppe 2 er det uavhengig av denne kartleggingen allerede foretatt under- søkelser, og resultatet av disse undersøkelsene er til vurdering av SFT.
Kommune: Alle kommunene i Møre og Romsdal. Rapporten viser at flere kommuner i Møre og Romsdal fylke benytter grunnvann i vannforsyningen. Mange kommuner har problemer med overflatevannets kvalitet, og flere av disse vurderer/har vurdert grunnvannsutnyttelse. Rapporten omtaler områder som kan romme muligheter for grunnvannsuttak i løsmasser. Fjellgrunnen er mer generelt behandlet.
Proøvepumping av borebrønn til boligfelt tømte en privat borebrønn. Den private brønnet tok seg raskt opp etter pumpestopp. Det anbefales videre prøvepumping med vesentlig rredusert uttak, som likevel er tilstrekkelig for boligfeltets vannbehov. Alternativ boreplass er tatt ut i tilfelle prøve- pumpingen er mislykket.
I forbindelse med Herøy kommunes undersøkelser av muligheten for grunnvanns- forsyning til Nerlandsøy og Runde fikk NGU i oppdrag å foreta geofysiske målinger. Målingene var ment å skulle gi eksakt lokalisering av mulig vann- førende sprekkesoner i fjell. Tilsammen ble det målt 18 VLF-profiler fordelt på 5 lokaliteter. Undersøkelsene på Koparstad, Kvalsvikeidet og Øvre Kvalsvik ga entydige indikasjoner på oppsprukne soner. Ved Kvalsund og Rund er sonenes forløp noe uklart.
Grus- og Pukkregisteret gir en oversikt over sand-, grus- og pukkforekomstene i området. Materialenes egenskaper til veg- og betongformål er vurdert. Data fra registeret presenteres i form av kart, tabeller og en kort rapport for hver kommune. I Tromsø kommune er det registrert 71 forekomster, hvorav 19 er fjell- lokaliteter og 52 løsmasseforekomster. Volumet av sand og grus i kommunen er anslått til vel 55 mill. m3. Massene er tildels av god kvalitet.
I forbindelse med regional prøvetaking av granitter i Tysfjordområdet ble det i juli/august -89 også prøvetatt en del forskjellige sulfid-mineraliseringer. De kjente skarn-mineraliseringene i området ved Storjord ble prøvetatt og analysene viste til dels høye edelmetallgehalter (gull og sølv). Sju prøver fra tippen ved Lillebotn gruve inneholdt i gjennomsnitt 3.3% Cu (0.5 - 7%), 485 ppm Ag (66-1200 ppm) og 1.2 ppm Au (0.33-3.56 ppm).
Åmot kommune har prioritert fire områder hvor muligheter for grunnvanns- forsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/person/døgn. Åmot kommune er en A-kommune. Det vil si at vurderingene er baesert på over- siktsbefaringer og gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig.
Grunnvannstemperaturen i Finnmark er målt i løsmasse- og fjellbrønner. Det viser seg at grunnvannstemperaturen ved 10 - 15 m dyp i løsmassebrønner og ved 30 m dyp i fjellbrønner er den samme uansett når på året det blir målt. På Finnmarksvidda og i Øst-Finnmark har grunnvannet en temperatur rundt + 2 gr.C., i Porsangerområdet rundt + 3 gr.C. og litt over + 4 gr.C. vest for Alta. Grunnvannstemperaturen er vanligvis høyere enn luftas månedstemperatur i september-mai.
Det ble utført seismiske refraksjonsmålinger på 3 lokaliteter i området Ringebu-Fåvang. Målsettingen var å påvise nyttbare forekomster av sand og grus. Det ble målt 10 profiler - foreslått av Peer-Richard Neeb - på tilsammen 3300 m. Store mektigheter av sand og grus ble påvist ved Myre grustak. Koordinater Frya: 32V 5560 68258 Koordinater Kolstad: 32V 5607 68243
Flere boliger på Bærum-siden av Sollihøgda har utilfredsstillende vann- kvalitet i sine brønner/borebrønner. Dette skyldes antagelig mangelen på felles avløp i området. Det anbefales å etablere felles grunnvannsforsyning for området, basert på to borebrønner i rombeporfyren øst for husene.
Som en del av Nord-Trøndelagprogrammets undersøkelser i 1989, ble det foretatt geokjemiske undersøkelser i tilknytning til gullforekomsten ved Sibirien i Grong kommune. I et 3 x 9 km stort område rundt forekomsten ble det samlet inn bekkesedie- menter som er analysert på gull og 29 andre grunnstoffer. Resultatene må sees i sammenheng med de samtidig gjennomførte geologiske og geofysiske under- søkelser i området.
The WEGS Working Group on Regional Geochemical Mapping held a meeting in Athens, Greece 15-18 October 1990. Plans for publicaiton of Pilot Project results as well as comments made by the WEGS directors to the Project Proposal were discussed. It was decided to initiate a between site and within site variability project and to make a limited start of the Main Project in Benelux, Germany and Scandinavia.
Rapporten inneholder resultater fra geofysiske målinger fra helikopter over deler av kartblad Siebe, Finnmark fylke. Oppdraget ble utført for A/S Bidjovagge Gruber og det ble fløyet 2017 profilkilometer. Flyhøyde og profil-avstand var henholdsvis 60 m og 50/100 meter. Datainnsamlingen foregikk i september 1989 og data ble prosessert i NGUs dataanlegg. Resultatene er presentert som profil- og kotekart tegnet ut på Calcomp fargeplotter. Målestokkene er 1:25 000 og 1:10 000.
Rapporten omhandler kvikksølvinnhold i sedimentkjerner fra Hvalerbassenget og nedre Glomma,
Det ble utført seismiske refraksjonsmålinger på 8 lokaliteter nær Steinkjer. Hensikten var å skaffe opplysninger om mektigheten av nyttbare grusfore- komster. De største beregnede dyp til fjell va 60-70 m.
Høyt innhold av kobber, bly, sink og kadmium er tidligere påvist i Opsund deponi. Undersøkelsen viser at disse tungmetaller i det vesentlige opptrer i kismineralene kobberkis, sinkblende og blyglans som sannsynligvis er rester av kisaske. Alle disse mineralene er lite løselige under de pH og redox-forhold som eksisterer i Opsund deponi. Faren for spredning av de nevnte tungmetaller til Glomma via grunnvann er derfor liten.
På oppdrag fra Grøner A/S har NGU utført VLF og elektriske målinger over mulig vannførende sprekkesoner ved Stamnes, Vaksdal kommune. Hensikten var å finne fram til sannsynligvis best egnede lokaliteter for brønner. Det er målt i alt 9 profiler VLF og 3 profiler elektrisk motstandsmåling. Av disse viser 6 profiler interessante anomalier, og det anbefales boringer mot disse.
Prinsipal komponentanalyse er anvendt for å undersøke mulig samvariasjon mellom forekomst av kreft og innhold av grunnstoffer i flomsedimenter. De geokjemiske dataene er basert på kjemisk analyse av 690 flomsediment- prøver fra hele Norge, syreløselig del av 22 elementer og totalinnhold av 28 elementer. Sykdomsdataene er gitt som sykelighet av 50 kreftformer i tidsrommet 1970-79, stilt til disposisjon av Kreftregisteret.
I forbindelse med ny vannforsyning til Valle sentrum, har NGU gjennomført endel boringer på begge sider av Otra ved Valle. Undersøkelsene viser at mulighetene for grunnvannsforsyning er tilstede.
Rapporten omhandler utprøving av metode for vann- analyser på elementene bly, kadmium, kobber, krom, sink og nikkel ved hjelp av vår apparatur for atom- absrobsjon-spektrofotometri, grafittovnteknikk: Perkin-Elmer modell 5000 med grafittovn HGA-500 og prøveveksler SA-40. Det var satt fram ønske om å oppnå følgende deteksjonsgrenser for de fem elementene: Bly ønsket deteksjonsgrense: 0.5 ppb, Kadmium 0.01 ppb, Kobber 1 ppb, Krom 0,5 Sink 6 ppb, Nikkel <1 ppb.
The Geological Survey of Norway (NGU), in co-operation with Geco, conducted aeromagnetic measurements over the northern Barents Sea on behalf of the five oil companies Statoil, Norsk Hydro, Esso Norge, Elf Aquitaine Norge and Norsk Agip. The survey area, situated between 74 gr 30' and 77 gr.N, and 15 gr and 32 gr E, covered some 135 000 km2 with 34000 km of aeromagnetic profiles.
Rapporten dokumenterer kommunevise data for Si, Al, Fe, Mg, Ca, Na, Mn, Cu, Zn, Ba, Sr, K, F, Cl, Br, NO3, SO4, pH, elektrisk ledningsevne, TOC og farge- tall i drikkevann i 97 norske kommuner. Dataene er egnet for bruk i epidemi- ologiske studier, spesielt der sykdomsdata foreligger på kommunenivå. I hver av de 97 kommunene har minst 60% av befolkningen vært forsynt fra prøvetatte vannverk i hele perioden 1965 til 1982, og vannkilder og -behandling har vært uendret i det samme tidsrommet.
Rapporten gir korrelasjoner mellom forekomst av kreft og innhold av grunn- stoffer i norske kommuneaggregater. Beregningene er utført ved å sammenlikne naboaggregater. De geokjemiske dataene er basert på kjemisk analyse av 690 flomsedimentprøver fra hele Norge, syreløselig del av 25 elementer og totalinnhold av 30 elementer. Sykdomsdataene er gitt som sykelighet av kreft i tidsrommet 1970-79, stilt til disposisjon av Kreftregisteret.
Totalt er det registrert 123 sand- og grusforekomster i kommunen. 13 fore- komster langs eksisterende vegnett er beregnet til å inneholde 43 mill. m3 sand og grus. Kvaliteten på grusressursene med hensyn på bergarts- og mineralinnholdet er med noen unntak god. Dette henger sammen med berggrunnsfordelingen innen kommunen. Inord dominerer relativt svake bergarter, mens de øvrige områder har bergarter med god styrke.
Grus- og Pukkregisteret gir en oversikt over sand-, grus- og pukkforekomstene i området. Materialenes egenskaper til veg- eller betongformål er vurdert. Data fra registeret presenteres i form av kart, tabeller og en kort rapport for hver kommune. Kommunene Tranøy, Torsken, Berg og Lenvik har alle lite sortert sand og grus. I de 4 kommunene er det i alt registrert 34 løsmasseforekomster og 5 fast- fjellslokaliteter. De fleste løsmasseforekomstene består av sortert sand og grus.
Totalt er det registrert 78 sand- og grusforekomster og 3 pukk-forekomster i kommunen. 40 viktige grusforekomster er areal- og volumberegnet. Samlet er volumet innen disse forekomstene anslått til 90 mill. m3. Forekomsten ved Lismajåkk (fnr.40) ligger sentralt i kommunen og utgjør vel halvparten av dette volumet. Det er også registrert ett kvartsittbrudd og et par mindre forekomster med samme bergart. Kvaliteten på grusressursene er noe variabel.
Det er gjort prøvetaking av granitter i området Efjord, Tysfjord og Hamarøy. Det er ialt samlet prøver fra 208 lokaliteter. Flere faser av granittiske bergarter er funnet. Ganger av basiske bergarter (som i området Tjeldøya, Høgtuva og Sjona) er observert i liten grad. Kobber-mineralisering i mulig suprakrustal-rest er også funnet ved Sørkil. Mineraliseringen har bornitt og kobberkis i en sandsteinslignende bergart.
Kartlegging på Frøya og Froøyane har vist at berggrunnen for det meste er samansatt av kaledonske intrusivar som i nokre område innheld xenolittar av metasedimentere bergarter med ukjend alder. På Frøya og i ein del område i Froan er bergartene sterkt folierte og har ein gneissliknande tekstur. Elles ser ein primære magmatiske teksturar i bergartane.
Hensikten med Grus- og Pukkregisteret er å gi en oversikt over sand-, grus- og pukkforekomstene i området. Materialenes egenskaper til veg- og betongformål er vurdert. Data fra registeret presenteres i form av kart, tabeller og en kort rapport fra hver kommune. I Bardu kommune er det registrert 40 løsmasseforekomster og 2 fjellokaliteter. Sand- og grusforekomstene er anslått til 91 mill m3. Materialene er for det meste av dårlig kvalitet.
Formålet med de refleksjonsseismiske målingene var først og fremst å kart- legge fjelltopografi og løsmassestratigrafi. Refleksjonsseismikk ved kvartærgeologisk kartlegging på land er ikke anvendt ved NGU tidligere. Derfor var det også av interesse å få undersøkt anvendbarhet av metoden.

Sider