20 resultater
Rapporten gir et sammendrag av en sammenstilling av hovedelement analysedata og annen geologisk og geografisk informasjon om eklogittbergarter på Vest- landet. Hele materialet foreligger på diskett i form av 3 Lotus (wk 1) tabeller.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har på oppdrag fra Statens Forurensnings- tilsyn (SFT) foretatt en kartlegging av deponert spesialavfall i avfalls- fyllinger og av områder med forurenset grunn. Kartleggingen er gjennomført fylkesvis med NGU som prosjektansvarlig. I Møre og Romsdal fylke er kart- leggingen utført av Østlandskonsult A/S. De registrerte lokalitetene er klassifisert i fire rangeringsgrupper etter behov for videre undersøkelser og tiltak.
Dei hydrogeologiske undersøkingane vart uført på oppddrag frå Akvaforsk. I det undersøkte området ligg det 3-5 m med grove massar oppå opptil 20m med sandavsetningar. Under desse avsetningane ligg finsand over hardpakka fin- stoff. Grensa ned til hardpakka finstoff er kartlagd ved refleksjonsseismiske undersøkingar. Under prøvepumping har salinitet og temperatur i grunnvatnet gått ned. Dette skuldast infiltrasjon av ferskt grunnvatn.
Ved Bakkemyr på Gossa i Aukra kommune er mulighetene for grunnvannsuttak fra løsamssene undersøkt. Det er foretatt 2 sonderboringer og drevet ned 1 prøvebrønn for prøvepumping. Undersøkelsene viser at massene har stor mektighet og består av ensgradert sand over silt og leire. Prøvepumping i 3 nivå ga ubetydelige vannmengder.
Undersøkelsen er utført for å vurdere kvalitet og volum av sandforekomstene innenfor reservatgrensen, samt å undersøke markedssituasjonen og priser på sand og grus innen regionen. Sandforekomstene innen naturreservatet finnes i den sør-østre delen av reservatet. Forekomsten består av ensgradert og finkornig sand. Massene er ikke brukbare til veg- og betongformål, og har også sine begrensninger for bruk til fyllmasse. Det er imidlertid tatt ut masser til dette formål tidligere.
Som et ledd i Ørsta kommunes undersøkelser for ny vannforsyning til Håvoll ble NGU engasjert for å utføre VLF-målinger. Hensikten var å eksakt lokali- sere mulig vannførende sprekkesoner i fjell i Liadalen. Det ble totalt målt 6 profiler hvorav bare 2 gave meget svake anomalier som kunne tilskrives svake oppsprekninger.
Undersøkelsen er utført for å vurdere kvalitet og volum av sand- og grus- forekomsten innenfor reservatgrensene og de omkringliggende områder, samt å undersøke markedssituasjonen og prisen på sand og grus innen regionen. Innen reservatgrensene finnes det sand og grus innen et område. Volumet er anslått til ca. 15.000 m3 totalt, mens kansje 10.000 m3 kan tas ut. Kvaliteten på massene er dårlig og lite egnet til veg- eller betongformål. Det er tidligere tatt ut masser fra forekomsten.
Etter henvendelse fra Nesset kommune ble det i 1989 inngått en samarbeids- avtale om kartlegging av potensialet for industrimineraler og naturstein i Nesset. Et 3-årig program er planlagt, og denne rapport viser resultatene fra undersøkelsene i -89, der hovedvekt ble lagt på de nordlige deler der berg- grunnskart er tilgjengelig.
Kommune: Alle kommunene i Møre og Romsdal. Rapporten viser at flere kommuner i Møre og Romsdal fylke benytter grunnvann i vannforsyningen. Mange kommuner har problemer med overflatevannets kvalitet, og flere av disse vurderer/har vurdert grunnvannsutnyttelse. Rapporten omtaler områder som kan romme muligheter for grunnvannsuttak i løsmasser. Fjellgrunnen er mer generelt behandlet.
I forbindelse med Herøy kommunes undersøkelser av muligheten for grunnvanns- forsyning til Nerlandsøy og Runde fikk NGU i oppdrag å foreta geofysiske målinger. Målingene var ment å skulle gi eksakt lokalisering av mulig vann- førende sprekkesoner i fjell. Tilsammen ble det målt 18 VLF-profiler fordelt på 5 lokaliteter. Undersøkelsene på Koparstad, Kvalsvikeidet og Øvre Kvalsvik ga entydige indikasjoner på oppsprukne soner. Ved Kvalsund og Rund er sonenes forløp noe uklart.
Utenfor Midt-Norge ligger det sedimentære bassenger like inntil fastlandet som kan inneholde olje/gass forekomster. Hovedstrukturelementer på land i Møre-Trøndelagområdet kan følges ut på kontinentalsokkelen. En slik strukturell sammenheng i overgangen land/sjø kan bare tolkes ved hjelp av geofysiske metoder. Petrofysiske data er avgjørende npr man ønsker å gjøre nøyaktige tolkninger av geologi fra aeromagnetiske og gravimetriske data.
Undersøkelsene er utført for å vurdere kvalitet og volum av sand- og grus- forekomstene innen Surna Naturreservat. Det undersøkte området består av ei tidevannsflate ved munningen av Surna i Surnadalsfjorden. Arealet innen reservatet er berenet til 526.550 m2, og er vurdert å inneholde 900.000 m3 utnyttbare mengder sand og grus. Massene kan brukes som betongtilslag og fyllmasse. For vegformål er massene for finkornige.
Det er utført en befaring ved Knardal og Årskog Vassverk, Rovde i Vanylven kommune. Vannverket har ca. 60 abonnenter og tar vann direkte fra Årskogelva. Det anbefales plassering av to grunnvannsbrønner i fjell like ved det eksisterende vannverket. Som et alternativ anbefales en gravd brønn i løsmasser ved Årskogelvas vifte.
I forbindelse med prosjektet "Grunnvann i Norge" er det utført undersøkelser med tanke på grunnvannsuttak i løsmasser ved følgende lokaliteter i Surndal kommune: Honstad (UTM 4919,69847), Øye (UTM 4853,69832), Sagatrøa (UTM 4960, 69844), Holten (UTM 4841, 69912) og Bøverfjord (UTM 4797, 69887). Geofysiske undersøkelser antyder stor løsmassemektighet ved alle lokaliteter bortsett fra ved Sagatrøa.
I forbindelse med prosjektet "Grunnvann i Norge" er det utført undersøkelser med tanke på grunnvannsuttak ved følgende lokaliteter i Stordal kommune: Nedstegarden (UTM 4007, 69171), Moflaten (UTM 4003, 69175), Holtøyane (UTM 3987, 69184), Kvammen (UTM 3976, 69183) og Dyrkorn (UTM VLF 3953, 69235). Ved Kvammen er det ved undersøkelsesboringer påvist grovkornige løsmasser med muligheter for grunnvannsuttak. En produksjonsbrønn her forventes å kunne gi en vannmengde på 5-6 1/sek.
I forbindelse med prosjektet "Grunnvann i Norge" er det utført undersøkelser med tanke på grunnvannsuttak ved Myklebostad og Ranvik i Nesset kommune. Ved Myklebostad er detr påvist kildeutslag i dalsiden. Oppsamling av dette vannet i en drensgrøft kan trolig gi nok vann til Myklebostad. Vannkvaliteten er god, med unntak av noe lav pH. Ved Ranvik er det lokalisert en sprekksone i fjell vest for Åramselva. Boringer kan avgjøre om sonen er vannførende.
Seismiske og elektriske målinger ble uført som et ledd i generell kartlegging av løsmassestratirafi og fjelltopografi. Hovedvekten ble lagt på refleksjons- seismikk. Det ble indikert løsmassemektigheter på opptil 145 m. På bakgrunn av geologiske observasjoner og VES-tolkning antas at de øverste 20-21 m repre- senterer vesentlig morene og sanduravsetninger (Godøy-formasjonen). Avset- ningene forøvrig kan inndeles i 4 sekvenser i de refleksjonsseismiske tids- seksjoner.